En nabo hadde i alle fall for mye udrenerende masse mot Leca grunnmur. Frosten tok tak i muren ca 1/2 m under overflaten og løftet hele hjørnet på huset.
Alt i alt er det totalt irrelevant da temperaturen stortsett ligger runt 4C som nevnt over, samme hvilken masse det er.
Så se enkelt på det - det ligger ett kjøleelement på 4 grader C rundt hele grunnmuren, og under forsåvidt.
Sånn er det bare...
Varm kjellerluft (varmere enn 4 grader) treffer murveggen, blir nedkjølt, og det dannes kondens. Varm luft (feks utenfra) med relativ lav luftfuktighet, får relativt høy luftfuktighet når den avkjøles.
I tilleg har en gjerne fuktvandring fra utsiden til innsiden (når der ikke er grunnmursplast etc.)
Løsningnen er drenering og helst isolering (på utsiden). Spesielt om en skal ha høyere temperatur inne i kjelleren. Med høyere temperatur menes da høyere i forhold til ute/jordtemperatur...
En plastpose av den størrelsen som her nevnes vil ikke bevise noe, det er ikke sikkert at området hvor den er limt opp er representativt for veggen generelt. Om dette skal gjøres må hele veggen dekkes med plast og teipes godt. Ideen er da bedre, men jeg har mine tvil. Der er mange faktorer som spiller inn. De enkleste er: Hvordan er muren på utsiden, hvor høyt er det fylt opp med masse. Er denne massen drenerende. Hvilken temperatur er det ute og hvilken temperatur er det inne. Hvilken luftfuktighet er det ute/inne. Hvor godt ventilert er kjelleren... og gudene vet hva... I forhold til dette vil plasten være tør/våt på fremside/bakside, totalt "random" - men da i forhold til alle disse fysiske faktorene.
Er det kondens på plastpose testen er en sikker på at det ikke kan gjøres noe før veggen utbeders. Det er fortsatt usikjerhet hvis den er tørr men den har ikke bekreftet et negativt resultat. Brukes klar plast (tykk) så vil en se kondens komme uten å ta den av. Ikke så viktig å treffe riktig tid med dette.
Javel. Jeg synes det er litt tøysete da, siden det ikke beviser noe som helst av fornuft med tanke på hvordan en bør gå fram videre med kjellerplanene/dreneringsplanene.
Jeg vil heller si at: 1. Er der kondens på hele veggen dekket med plast, så kan en ikke gjøre noe. 2. Er der ikke kondens så kommer det kondens en eller annen gang i løpet av året, opp til flere ganger i året. Da gjerne i tider av året hvor en har høy temperatur om dagen, gjerne kombinert med vinduer og oppvarming av inneluft med tilsig av uteluft, slik at varmluft med relativt lav luftfuktighet magasineres. Så går solen ned, og over tid faller temperaturen (denne veggen er gjerne på baksiden av huset også slik at den står i skyggen mesteparten av dagen og har derfor tid til avkjøling, den blir sansynligvis ikke varm heller men det er da gjerne uteluften generelt her i eksempelet. Videre ligger nok muren delvis under bakken med konstant lav temperatur). Det blir stor temperaturforskjell (vegg-inneluft) i løpet av ettermiddag, natt, morgen, og det kondenserer mot plasten.
Og ett serdeles viktig punkt er: Vannmolekyler er vanskelig å se! Nå behøver det ikke kondensere mer enn at en knapp kan se det/da faktisk ikke se det, og knapt kjenne det med fingrene, men over tid er dette nok til at støv, partikler og sporer får ett ypperlig grobunnlag.
Så derfor hadde jeg spart plasten og brukt den til noe annet, for ikke å snakke om tiden.
Men forsåvidt det er jo ett kjekt eksperiment, men jeg vill da gjort det over laaang tid, og notert meg utetemperaturer innetemperaturer, luftfuktigheter etc, etc. Da ville en kanskje observert ett mønster. Om en er interessert kan en da begynne å tenke på å lage sitt eget Mollier diagram: http://www.ivt.ntnu.no/ept/fag/tep4125/pensum/fuluft.pdf Her vil vel trykket bli en utfordring, og jeg aner rett og slett ikke hvor mye dette vil spille inn for ett selvlaget diagram av denne typen!
En kan ta en 6mm rehab gips plate og sette på den mest fuktige plassen. Sette den mot den fuktigste muren, og vente til det blir varmt ute. Noen tørre aviser på kjellergulvet kan også brukes. Og så la det bli noen varme sommerdagen. Innen 3 måneder bør testen være ferdig.
En kan ta en 6mm rehab gips plate og sette på den mest fuktige plassen. Sette den mot den fuktigste muren, og vente til det blir varmt ute. Noen tørre aviser på kjellergulvet kan også brukes. Og så la det bli noen varme sommerdagen. Innen 3 måneder bør testen være ferdig.
Hvor kommer denne metoden fra? Er det noen industriell eller teknisk forskning som ligger bak? Hva skulle målet være med denne testen? Og hva skiller den fra plast-testen nevnt ovenfor, annet enn at et er ett morsomt selvstudie (vil jeg tro), som (etter min mening da) ikke holder mål i forhold til hva man skal gjøre videre med kjeller/drenering/isolasjon?
Prøver bare på en enkel (billig) måte å få trådstarter til å teste ut om det er fuktig i kjeller. Selvfølgelig er det fuktig i en kjeller en varm sommerdag. Har til og med vært borti at folk har innredet kjellere på nytt etter fukt/kondens skader uten å utbedre den egentlige grunnen til skade. Fordi alt virker så tørt, når en bærer ut alt det fuktige materialene og det bare er betong og leca igjen i kjeller. Se gjerne artikkel: http://byggmesteren.as/2012/10/15/folk-flest-vil-isolerer-kjelleren-feil/ Spesielt tørt er det i kjeller når det er frost ute. Gips plater 6mm slår bøy på seg, så fort den bæres inn i en kjeller om sommeren. Det er nesten nok å holde opp et bilde av en fuktig kjeller, når en er foran en pallen med 6mm rehab gips. Ofte vil den øverste gisp platen bøye seg så fort den ser bildet. Noen m2 med plast er og en smart måte å visualisere at fuktighet er til stede om sommeren.
Litt mer fakta for å underbygge, slik at Huseier Kenneth ikke (i verste fall) blir forledet her i tråden: Konduktiviteten på tørr til noe fuktig leire er fra 0,2 til 1,5+, en mer vannmettet leire ligger gjerne fra 0,5 til 2,5. Tørr jord / grus fra 0,5 til 0,7. Glassull har en gjennomsnittlig konduktivitet på 0,04.
Leire i Norge er sjeldent veldig tørr (min adekvate påstand i denne sammenhengen)! Med denne påstanden følger min konklusjon at leire ikke er bedre enn jord og grus, sannsynligvis tvert i mot.
Men så er det ganske konstant temperatur uansett og moderjord er ett ganske solid kjøleelement i denne sammenhengen.
Så det blir uansett å kjempe mot vindmøller med leire eller jord.
Isolasjon og drenering på en fagmessig måte på utsiden gjelder...
Tipper at gulvet i huset fra 1947, er et 5 cm pusset gulv på sand. Ofte vart yttervegger støpt først, og hus satt opp. Til slutt vart gulv pusset, etter at rørlegger var ferdig. Hele konstruksjonen gir mye fukt opp gjennom grunnen. I dag er det vanlig med 10-20 cm isopor under støp. Utsendemessing se det likt ut på overflaten. Forskjellen er store under støp.
En nabo hadde i alle fall for mye udrenerende masse mot Leca grunnmur. Frosten tok tak i muren ca 1/2 m under overflaten og løftet hele hjørnet på huset.
Sånn er det bare...
Varm kjellerluft (varmere enn 4 grader) treffer murveggen, blir nedkjølt, og det dannes kondens. Varm luft (feks utenfra) med relativ lav luftfuktighet, får relativt høy luftfuktighet når den avkjøles.
I tilleg har en gjerne fuktvandring fra utsiden til innsiden (når der ikke er grunnmursplast etc.)
Løsningnen er drenering og helst isolering (på utsiden). Spesielt om en skal ha høyere temperatur inne i kjelleren. Med høyere temperatur menes da høyere i forhold til ute/jordtemperatur...
En plastpose av den størrelsen som her nevnes vil ikke bevise noe, det er ikke sikkert at området hvor den er limt opp er representativt for veggen generelt. Om dette skal gjøres må hele veggen dekkes med plast og teipes godt. Ideen er da bedre, men jeg har mine tvil. Der er mange faktorer som spiller inn. De enkleste er: Hvordan er muren på utsiden, hvor høyt er det fylt opp med masse. Er denne massen drenerende. Hvilken temperatur er det ute og hvilken temperatur er det inne. Hvilken luftfuktighet er det ute/inne. Hvor godt ventilert er kjelleren... og gudene vet hva... I forhold til dette vil plasten være tør/våt på fremside/bakside, totalt "random" - men da i forhold til alle disse fysiske faktorene.
Jeg vil heller si at:
1. Er der kondens på hele veggen dekket med plast, så kan en ikke gjøre noe.
2. Er der ikke kondens så kommer det kondens en eller annen gang i løpet av året, opp til flere ganger i året. Da gjerne i tider av året hvor en har høy temperatur om dagen, gjerne kombinert med vinduer og oppvarming av inneluft med tilsig av uteluft, slik at varmluft med relativt lav luftfuktighet magasineres. Så går solen ned, og over tid faller temperaturen (denne veggen er gjerne på baksiden av huset også slik at den står i skyggen mesteparten av dagen og har derfor tid til avkjøling, den blir sansynligvis ikke varm heller men det er da gjerne uteluften generelt her i eksempelet. Videre ligger nok muren delvis under bakken med konstant lav temperatur). Det blir stor temperaturforskjell (vegg-inneluft) i løpet av ettermiddag, natt, morgen, og det kondenserer mot plasten.
Og ett serdeles viktig punkt er: Vannmolekyler er vanskelig å se! Nå behøver det ikke kondensere mer enn at en knapp kan se det/da faktisk ikke se det, og knapt kjenne det med fingrene, men over tid er dette nok til at støv, partikler og sporer får ett ypperlig grobunnlag.
Så derfor hadde jeg spart plasten og brukt den til noe annet, for ikke å snakke om tiden.
Men forsåvidt det er jo ett kjekt eksperiment, men jeg vill da gjort det over laaang tid, og notert meg utetemperaturer innetemperaturer, luftfuktigheter etc, etc. Da ville en kanskje observert ett mønster. Om en er interessert kan en da begynne å tenke på å lage sitt eget Mollier diagram: http://www.ivt.ntnu.no/ept/fag/tep4125/pensum/fuluft.pdf
Her vil vel trykket bli en utfordring, og jeg aner rett og slett ikke hvor mye dette vil spille inn for ett selvlaget diagram av denne typen!
Hvor kommer denne metoden fra? Er det noen industriell eller teknisk forskning som ligger bak? Hva skulle målet være med denne testen? Og hva skiller den fra plast-testen nevnt ovenfor, annet enn at et er ett morsomt selvstudie (vil jeg tro), som (etter min mening da) ikke holder mål i forhold til hva man skal gjøre videre med kjeller/drenering/isolasjon?
Såvidt jeg vet ja, husk at det er snakk om skikkelig dårlig vs dårlig da, ingen av løsningene gir noe man kan kalle god u-verdi
Spesielt tørt er det i kjeller når det er frost ute. Gips plater 6mm slår bøy på seg, så fort den bæres inn i en kjeller om sommeren. Det er nesten nok å holde opp et bilde av en fuktig kjeller, når en er foran en pallen med 6mm rehab gips. Ofte vil den øverste gisp platen bøye seg så fort den ser bildet.
Noen m2 med plast er og en smart måte å visualisere at fuktighet er til stede om sommeren.
Konduktiviteten på tørr til noe fuktig leire er fra 0,2 til 1,5+, en mer vannmettet leire ligger gjerne fra 0,5 til 2,5. Tørr jord / grus fra 0,5 til 0,7.
Glassull har en gjennomsnittlig konduktivitet på 0,04.
Leire i Norge er sjeldent veldig tørr (min adekvate påstand i denne sammenhengen)! Med denne påstanden følger min konklusjon at leire ikke er bedre enn jord og grus, sannsynligvis tvert i mot.
Men så er det ganske konstant temperatur uansett og moderjord er ett ganske solid kjøleelement i denne sammenhengen.
Så det blir uansett å kjempe mot vindmøller med leire eller jord.
Isolasjon og drenering på en fagmessig måte på utsiden gjelder...