Det er snakk om 5øre pr kW snitteffekt over en klokketime. Dvs hvis effekten (her tar jeg ikke med terskler) fra 16-17 er 1kW, blir det 5øre. 17-18 @3kW snitt= 5øre *3 = 15øre.
Fra 16-17 er 1 time. Om du i snitt forbruker en effekt på 1 kW, da er energien 1 kW * 1 t = 1 kWt og prisen er 5 øre/kWt *1 kWt = 5 øre.
Fra 17-18 er 1 time. Om du i snitt forbruker en effekt på 3 kW, da er energien 3 kW * 1 t = 3 kWt og prisen er 5 øre/kWt *3 kWt = 15 øre.
Fra 18-21 er 3 timer. Om du i snitt forbruker en effekt på 3 kW, da er energien 3 kW * 3 t = 9 kWt og prisen er 5 øre/kWt *9 kWt = 45 øre.
Enheter multipliseres og divideres på samme måte som tallverdier. Vi kunne gjerne skreve det som hhv. 5 øre/kWt * 1 kW * 1 t = 5 øre 5 øre/kWt * 3 kW * 1 t = 15 øre 5 øre/kWt * 3 kW * 3 t = 45 øre
Men uansett er de 5 øre prisen pr kWt. Ikke pr. kW, og da heller ikker pr kW * t / t.
Jeg skal innrømme at jeg kun så på uttrykket kWh/h isolert, ikke i sammenhengen. Mine kommentarer gjelder derfor kun at kWh/h er en adekvat benevnevning for energiuttak midlet over en time.
keal bruker den jo selv her: «12 kWt forbrukt på en klokketime hvordan vil du skrive dette utsagnet når kun disse symbolene/størrelsene er tilgjengelige: t, W, k, h?
Ellers, om du i min oppgave svarte med noe annet en MW/min, ville du fått rød strek. Jeg er enig i at en ofte ser kW/h i betydningen kWh, men da snakker vi om noe helt annet Som min kone, læreren, siterte de små: Frøken, frøken!! Skal vi gange eller dele??!
«12 kWt forbrukt på en klokketime hvordan vil du skrive dette utsagnet når kun disse symbolene/størrelsene er tilgjengelige: t, W, k, h?
Alt avhenger av hva jeg vil si noe om. Er tids-aspektet viktig - hvordan forbruket fordeler seg over en viss periode?
"I vinterferien på hytta brukte vi 1200 kWt på en uke!" Det viktige for hytteregnskapet er 1200 kWt, ikke 1200 kWt/168 t = 7,143 kWt/t. I en slik sammenheng ville jeg ikke finne på å burke kWt/t.
Hvis jeg ville jakte på hvor et snittforbruk på 7143 W ble av, ville jeg heller ikke legge samme forbruket til en panelovn som bruker 600 Wt/t, en VV-bereder som bruker 2 kWt/t, og så videre. Jeg viille legge sammen 600 W + 2000 W + .... Wattimer pr time gir ingen ekstra info utover Watt.
Hvis/når vi får timebaserte priser (jeg har det allerede fra energileverandøren min) er det et tids-aspekt der, men det er i hovedsak implisitt: De tall min strømmåler rapporterer til Elhub for hver time er hvor mye energi, målt i kWt, jeg har brukt fra 15:00 til 16:00, fra 16:00 til 17:00 osv. Det interessante er at jeg har brukt hhv 3,7 kWt og 4,6 kWt - i denne konteksten er det selvsagt at det er for én time. Å først dividere med time og så multiplisere med én time - 3,7 kWt/t * 1 t - er mildt sag overflødig. Vi bruker kWt direkte som enhet.
Men hvis tidsaspektet faktisk er vesentlig, da kan det bli noe annet. På hytta med solpaneler, et 200 Ah 12V batteri, 2,4 kWt, hvis det er halvt oppladet og bør ikke utlades under 10%, og jeg har en fryser som i snitt trekker 100 W, 0,1 kWt pr time. Hvor lenge kan batteriet holde fryseren i gang?
For alle slags reservoarer har du slike problemstillinger: Et høydebasseng på x kbm, y m høydeforskjell til generatoren, da vet ut hvor mange kWt energi det inneholder. Hvis strømbrukerene konsumerer z kWt/t i snitt, hvor mange timer holder da høydebassenget til, uten nytt tilsig av vann?
Så: Om tidsaspektet er "signifiant", er enheter som kWt/t ganske meningsfylte. Er tidsaspektet enten totalt uten interesse eller entydig bestemt av kontekst (særlig hvis det gjelder én enhet tid) er det langt mindre viktig å multiplisere med t for deretter å dividere med 1 t.
Om jeg vil bruke t eller h? Som du skrev tidligere: hora er latin. Når jeg ibant refererer til (en)times-kvinnfolk, skjønner de fleste det like godt som om jeg bruker den latinske betegnelsen. Det er få latin-kyndige i min omgangskrets; det er ikke derfor de foretrekket h framfor t - det er i mye større grad beslektet med at de snakker om interface istedetfor grensesnitt, management istedetfor ledelse, og den slags. Og hour i stedetfor time (busy hour istedetfor travel time, som var brukt i Telenett-kompendiet da jeg gikk på NTH).
Jeg liker norsk språk! Og jeg liker konsistens, at det er sammenheng mellom f.eks. skriftbilde og uttale/betydning. k leses som kilo, W som Watt og h som ... time? (Det blir litt English is tough stuff over det ...). Jeg liker å snakke/skrive slik at "mannen i gata" forstår hva det er snakk om. Slippe å forklare at "h er fra latinsk hora, eller kanskje like mye fra engelsk hour, som jo betyr time, og derfor leser vi kWh som kilowatt-time"...
Vi har ett vesentlig, gjenstående problem: Jeg har knapt sett én eneste 12V-akkumulator der kapasiteten er angitt i At. Massevis av mennesker vet bare at Ah er et mål på størrelsen, og tro at det finnes en kapasitets-enhet kalt Ah (på lignende måte som mol og Bq), uten å ane at det er snakk om et produkt av to enheter: ampere-timer. At du kan se hvor mange kWt batteriet kan lagre ved å multiplisere med spenningen kommer som en uventet åpenbaring!
Så selv om jeg foretrekker å bruke t for time, kommer jeg ikke bort fra h når det gjelder batterier. Det har jo den fordelen at når jeg snakker med folk uten teknisk bakgrunn kan jeg bruke det som et godt påskudd for å dytte på dem litt bedre forståelse av både energi og effekt og det ene med det andre. Men da knytter jeg h-en opp mot engelsk hour framfor den latinske hora.
Enig i at vi bør forsøke å snakke norsk på norsk og engelsk på engelsk, men det er ikke alltid så enkelt. Ad kWh, så har jeg til gode å se en kWt-teller som det ikke står kWh på. Samme med strømregningen.
Ad effekttariff, så ser jeg for meg et stort plunder der folk deler på strømregningen. Blir vanskelig med timespris og effektpris. Plutselig kommer effektpriser basert på travel-time også. Kort sagt, når støvet har lagt seg tror jeg mange vil lukke øynene og la det stå til, så blir regningen en trekning i Lotto.
Ad effekttariff, så ser jeg for meg et stort plunder der folk deler på strømregningen. Blir vanskelig med timespris og effektpris. Plutselig kommer effektpriser basert på travel-time også.
Det er vel neppe en situasjon som blir gitt spesiell oppmerksomhet i vurderinger av alternativer - jeg ville bli forbauset om andelen kunder det gjelder er mer enn 1%. Men sevlvsagt kan det være et problem hvis noen insisterer på pinlig finregning.
"Muntert" minne fra studiedagene: Et gjeng i kullet mitt var nesten hver helg på tur til en av NTH-koiene. Da vi andre en mandag hørte dem krangle om fordeling av utgiftene: Men jeg spiste nesten ingenting av leverposteien! - da visste vi at koie-gjenget snart ville gå i oppløsning.
Jeg ble smått imponert etter at jeg fikk timesavregning og satte inn i et regneark tallene for time-for-time markedspris fra NordPool sammen med mitt avleste time-for-time forbruk, for en hel måned, og sammenlignet med strømregningen min. Et avvik på tretten øre er absolutt innenfor feilmarginer, avrunding og slikt noe.
Hadde jeg hatt flere å dele regningen på ville det vært kurant å utvide regnearket med to kolonner for hver betaler: Samlet forbruk fordeles (x kWt for hver avlesing) med en viss prosentsats på hver av de betalende, i en egen prosent-kolonne, slik at summen av prosenter alltid er 100. For hver times-linje med NordPool-pris og forbruk har hver betaler en prosentsats for den timen. Den andre kolonnen er satt opp som et beløp gitt av Nordpool-prisen * forbruk * prosentandel, alt for den timen. Summen for denne kolonnen gir beløpet vedkommende skal betale (når fastledd etc. er lagt til). Hvis beboer i f.eks. en av fire hybler er på ferie en uke, reduseres hans vanlige 25% andel for 7*24 avlesinger til 10%, og de tre som ikke er på ferie går opp fra 25% til 30% hver. (Selv han som er på ferie har alltid noe forbruk han må dele på! I det minste fastavgiften.)
Jeg må medgi at selv om det er kurant å sette opp et regneark for å super-finregne ned til den siste øre i fordeling av utgiftene, vil jeg neppe betegne det som noen "raus" holdning. Det er på nivå med å krangle om hvem som spiste hvor mye av innholdet i leverpostei-boksen.
Så langt jeg kan se er deres vanligste metode at alle målere kan funksjonere som reléstasjoner i et maskenett for å overbringe målerstadene til en konsentrator som så bruker mobilnettet eller direkte til et datanett over ethernet.
Så leser jeg på nrk.no (og forsåvidt en rekke andre nettaviser) at titusenvis av abonnenter ikke får rapportert avlesingene sine automatisk fordi det er for dårlig mobildekning. Greit nok for én og annen, men hvis det nå var slik at det vanlige var at alle målerne kommuniserte i et maskenett med sine naboer, burde det være nok at én eneste av disse samarbeidende naboene hadde akseptabel mobildekning.
Med den mobildekningen vi har har i Norge virker det nærmest utrolig at BKK skulle ha 8200 kunder som bor slik til at verken de selv eller naboen oppe på haugen, eller den andre naboen ute på neset, eller ... At ingen av dem skulle ha tilstrekkelig mobildekning, bare i BKKs kundeområde. Hvis faktisk maskenett er i aktiv bruk, ville jeg tro at det var flerdobbelt så mange som ble "reddet" av naboenes hjelp til å være relestasjoner. Jeg ville gjette minst det tredobelte, som får rapportert via naboer, selv uten mobildekning. Er virkelig 8200 + 24.600, av en total på 210.000, utenfor tilstrekkelig mobildekning?
Det kan jo hende at BKK ikke bruker maskenett, selv om Hafslund gjør det. Men også Hafslund har 1500 kunder som selv ikke via naboer som har bedre mobildekning klarer å få rapportert avlesingene, på grunn av for dårlig mobilnett.
Jeg er overrasket over hvor høye disse tallene er, selv uten bruk av maskenett. Hvis det stemmer at det normale er at man bruker maskenett, men likevel er mange titusener uten dekning, det virker helt utrolig. Det er ikke slik jeg opplever det når jeg ferdes rundt i landet, selv i utkantstrøk: Det er god mobildekning overalt. Naturligvis står mange sikringsskap nede i kjelleren, og jeg har ikke sjekket forholdene i så mange kjellere - men marginene på bakkenivå er som regel så gode at jeg nærmest forventer at en håndholdt mobil midt i kjellertrappa stadig har forbindelse.
Vi får vente på 5G, på 2,6 og 3,5 GHz. De vil nok lettere trenge gjennom betongveggene enn GSMens 900 MHz
Det er forskjellige målerfabrikat i bruk så Hafslund har annen måler enn den jeg ser de har i Trondheimsområdet. Annet fabrikat, annen oppbygging/funksjonalitet
Tekniske termer i norsk språkform er både berikende og lærerikt å følge. Når det så gjelder opprinnelig hovedtema som var prisen på strøm på vei opp vil jeg si følgende:
Strømpris har med svak norsk valuta å gjøre. Den hadde ikke det før. Kjøp/salg over landegrenser med oppgjør i valuta åpner det norske markedet for nord-europeisk prisnivå. Siden prisen der er høyere enn den var her, vil det norske prisnivået gå opp. Elementær økonomi, jf skottene med ulikt vassnivå i badekaret som blir fjernet.
Strømpris har med klimahysteri å gjøre. Slikt hysteri hadde man heller ikke før. Uavhengig av internasjonal strømutveksling har politisk styring, først og fremst gjennom subsidier, skatteregler og Enova, blåst vindmøller, på banen. Vindmøller som aldri ville vært påfunnet om sunn markedsøkonomi fikk styre satsningen.
Strømpris har ikke direkte noe med den foreslåtte nettleie-endringen å gjøre. Forslaget gjelder en forbruksavhengig (i det aller vesentligste) nettleie som foreslås avløst av en fast-pris nettleie pr husstand. «Ja, men da mister jo husholdningene motivasjonen for energieffektivisering skriker klima-hysterikerne og Glava AS. Delvis rett, men økende strømpris skal nok holde forbruket på matta likevel. Men det er et politisk paradoks om NVE-forslaget blir vedtatt, ingen tvil om det. Enhver burde sett at da energiloven i 1991 delte opp og skilte ut produksjon og transport i marked med foretak, måtte det gi ulik nettleie rundt om i det lange land. Etterpå har politikerne uffet seg over denne ulikskapen og ønsket «en likere nettleie" rund baut. Går forslaget fra NVE gjennom, får de udugelige omsider oppfylt sitt ønske.
Forsyningssikkerhet: Dette har indirekte med pris å gjøre via noe som kalles risiko. Risikoen for å gå vasstom i fjellbassengene er større nå enn før ved en gitt nasjonalt etterspørsel. Eksport er årsak. At konsekvensen av å gå tom kan bøtes på ved import, er riktig. Til en internasjonal høyere pris.
I innlegg #1 ble det påstått: "Så lenge du kjøper norsk straum så går i allefall aukinga tilbake til Norge, sjølv om dei havnar i ei slunken kommunekasse eller i Statkraft" Det kan vere problem å få øye på denne pengestrømmen til kommuner eller stat: https://www.document.no/2019/11/25/ikke-en-krone-til-norge-inntektene-fra-vindpark-sendes-til-utenlandske-eiere-via-skatteparadis-i-karibien/ Er det ikke tyske kapitalinteresser mon, som posisjonerer seg på eiersiden i det norske klima-eksperiment på norsk jord etter at det har gått på dunken med energiwende heime? Eg berre spyr..
Slutligen - AMS-målere har blitt tvunget på befolkningen uten faglig begrunnelse. Det tekniske er jeg i denne sammenheng likeglad til, med unntak av det strålingsmessige og det overvåkningsmessige, som er to skandaler i seg selv. Linken til strømpris er tema: har du først etablert et regime der momentant forbruk kan måles, kan det også prises. Da er det fritt fram for økt pris. Sammenlign gjerne med boligbeskatningen og arealmålingen vi ble pålagt for noen år siden. Lav sats i starten for å «varme opp regimet, skru opp etter hvert. "Det er mange tall mellom null og hundre prosent" (Ole Gjems Onstad, dr juris).
Strømpris har med svak norsk valuta å gjøre. Den hadde ikke det før. Kjøp/salg over landegrenser med oppgjør i valuta åpner det norske markedet for nord-europeisk prisnivå. Siden prisen der er høyere enn den var her, vil det norske prisnivået gå opp. Elementær økonomi, jf skottene med ulikt vassnivå i badekaret som blir fjernet.
Skal du gjøre en grundig analyse her er det ikke tilstrekkelig å vise til "elementær økonomi".
Når prisen norske kunder betaler til norske kraftprodusenter går opp, er det ikke gitt at Norge taper på det. Tvert om: Norge som helhet beholder vediene innenfor landet. Det påvirker omfordelingen av penger, og da må du kartlegge hvor den økede pengestrømmen fra strømforbrukerne ender opp: Hvem mottar pengene? Hvor mange prosent ender opp hos private investorer? Hvor mange prosent ender opp hos offetlige eiere - kommuner etc? Ender pengene i stor grad opp i luksusbiler eller i kommunale barnehager? Å bruke uttrykk som "kraftmafia" og "kraftpamper" slik du ofte ser i debatter rundt strømpriser, er ikke uttrykk for en grundig, saklig analyse.
Europeiske strømpriser har reell betydning kun ved kjøp og salg av strøm over landegrensene. Hvis Norge kun selger, da er vi tjent med så høye priser som mulig. Det er som med oljen: Jo høyere råoljeprisen er, jo bedre for norsk økonomi. For produktgrupper der vi er totalt avhengig av import, som med kaffe, appelsiner og bananer, er norsk økonomi tjent med så lave priser som mulig på det internasjonale markedet.
Hvordan er det med elkraft - er vi importører eller eksportører? Vil vi ha høy eller lav pris? Vi både kjøper og selger. Du kan lett finne tall for volumet, og de siste årene har vi (om jeg husker rett) stort sett vært netto eksportører - vi selger mer enn vi kjøper. Så vi er tjent med høyest mulig pris, jfr. oljen.
Men siden strøm er mer flyktig enn parfymeduft, varierer prisen fra time til time. Det økonomiske regnskapet blir sterkt avhengig av hvilken pris vi får, eller må betale, på det tidspunkt - i den timen - salget skjer. Den ene dagen kan vi selge 1 TWt, neste dag kjøpe 1 TWt, så netto har vi ikke hatt noen utenrikshandel, målt i volum. Men hvis prisen var ulik den ene og den andre dagen kan vi økonomisk sett ha vunnet eller tapt.
Er det slik at vi selger dyrt og kjøper billig, og tjener penger - eller er det omvendt: Vi selger billig og kjøper dyrt, og taper penger? Vil du analysere det må du for hver time finne norsk netto-handel, multiplisere det med den europeiske markedsprisen i den timen, og summere det for alle årets 8760 timer. Jeg er ikke sikker på om du finner alle data du trenger på NordPool sine nettsider, men det meste er der.
Ihvertfall: Hvis "europeiske strømpiser" er "høye strømpriser", da er sjelden situasjonen at vi selger billig. Vi har en enorm fordel: Vannkraft kan reguleres opp og ned mye raskere enn de aller fleste alternativer. Det gir oss muligheten for å kjøpe billig: Når markedsprisen er lav, kan vi strupe tapping fra høydebassengene, og istedet kjøpe "nesten gratis" kraft fra Europa. Europas kraftbehov er ekstremt tett knyttet til dag-aktivitet: Etter 17:00, fram til 08:00 er det redusert til en brøkdel, sammenlignet med midt på dagen. Hva gjør de med kraften fra vindmøller og varmekraftverk? De kan ikke strupe ventilene, slik vi kan. Så den kraften kan vi kjøpe "for en slikk og ingentng".
På dagtid har Europa et udekket spiss-behov. Det er da de trenger strøm. Da er de europeiske prisene høye. Ja, vi har også et behov på dagen, men vårt største behov er utover ettermiddagen og kvelden (og spesielt 12.24). På vanlige arbeidsdager har vi både produksjons- og overføringskapasitet som langt overstiger behovet. Så vi har mulighet for å selge overskudd på dagtid. Ja, vi tapper ned magasinene noe mer - men hvis vi strupet ventilene fra 17:00 til 08:00 og da heller kjøpte vind- og kull-strøm til 1 øre/kWt, så sparte det antagelig mer vann i bassengene - særlig fordi det norske forbruket disse timene (delvis) har et maksimum de timer europeisk strøm er på sitt aller billigste.
Jeg har ikke konkrete tall, men all sunn logikk og forretningsmessig vurdering tilsier at Norge har utmerkede muligheter for å selge strøm dyrt, på dagtid, og kjøpe strøm billig, på kveldstid. Få andre land har like gode muligheter som Norge til å profittere på de sterkt vekslende strømprisene i Europa, og kynisk utnytte gibort-priser når de er der, til å kjøpe store volumer og beholdet vannet urørt i høydebassengene, og like kynisk utnytte superhøye priser ved å på dagtid selge til en mye høyere pris enn vi betaler når vi kjøper tilbake samme volum på kveldstid.
Strømpris har med klimahysteri å gjøre. Slikt hysteri hadde man heller ikke før. Uavhengig av internasjonal strømutveksling har politisk styring, først og fremst gjennom subsidier, skatteregler og Enova, blåst vindmøller, på banen. Vindmøller som aldri ville vært påfunnet om sunn markedsøkonomi fikk styre satsningen.
Vindmøller har mange hundre års tradisjon nedover i Europa
Riktignok har ikke disse vindmøllene drevet en generator som i sin tur har drevet en motor for å trekke møllesteinen rundt. Bladene har gjennom mekaniske stag drevet møllesteinen direkte. Det endrer likevel ikke på prinsippet. Om vi i dag sender energien gjennom en generator for å transformere den over i en annen form har ingen prinsipiell betydning: Vindmøller et den tradisjonelle måten å skaffe energi til møller, pumper og diverse annet.
I store deler av Europa er det ingen mulighet for å dekke kraftbehovet med vannkraft - Danmark er et karikatur-eksempel. Hvis du selv, eller noen du kjenner, har ei fjellhytte fjernt fra enhver kraftlinje, sier du også der at det er "klimahysteri" å sette opp ett solpanel for å gi strøm til radioen og kjøleskapet?
Spør en danske: Hvorfor bruker dere ikke høydebassenger, slik vi gjør?
Strømpris har ikke direkte noe med den foreslåtte nettleie-endringen å gjøre. Forslaget gjelder en forbruksavhengig (i det aller vesentligste) nettleie som foreslås avløst av en fast-pris nettleie pr husstand. «Ja, men da mister jo husholdningene motivasjonen for energieffektivisering skriker klima-hysterikerne og Glava AS. Delvis rett, men økende strømpris skal nok holde forbruket på matta likevel.
Sett fra nettselskapens synspunk er (nær) fastpris på nettleie et reelt uttrykk for deres reelle kostnader. Så lenge du ikke "sprenger sikringen" (i utvidet forstand, for nettet som helhet) betyr det minimalt for kabelen om du tapper 1 eller 30 kW ut av den. Investering og vedlikehold er uansett det samme. Ut fra den synsvinkelen er fastpris på nettleia ganske rimelig. På kort sikt, ihvertfall...
Men... Nettselskapene er også bekymret for ribbetimen, om vi "sprenger sikringen" da. De er slitt mellom på den ene side å la priser gjenspeile reelle kostnader, og på den andre side få oss til å vise måtehold i ribbetimen. En ren, flat nettleie som signalerer "Bruk alt du lyster av effekt - ribbetime eller ikke!" er ikke spesielt positiv for å dempe behovet for å handtere ekstreme spisslaster.
Får de flertallet av forbrukere til å både redusere basis-lasten (til oppvarming av huset etc.) og spiss-behovet i ribbetimen, da kan de dimensjonere for langt lavere topper. En fastpris på nettleie stimulerer absolutt ikke til det!
Etter dagens tariffer utgjør nettleia omlag halvparten av totalregningen. Fast nettleie halverer marginalkostnaden ved å bruke "masse" strøm. Det halverer prisen på å bruke "masse" strøm også i ribbetimen. For nettselskapene er ribbetimen i seg selv det største problemet: Halvert marginalkost gir dramatisk redusert insentiv for å dempe toppene.
Krafselskapene har en mer langsiktig vinkling: Hvis forbrukerne gjennom hele vinteren får strøm til halve marginalkosten(fordi det ikke er energi-ledd på linjeleia), stimulerer det tilvesentlig øket forbruk, og høydebassengene tømmes vesentlig fortere. Kanskje bra for lommeboka på kort sikt, men det kan føre til at vi må kjøpe kraft fra Europa også på dagtid når prisen er høy. "Men dette var jo ikke meningen" (som Bjørnson sa).
Forsyningssikkerhet: Dette har indirekte med pris å gjøre via noe som kalles risiko. Risikoen for å gå vasstom i fjellbassengene er større nå enn før ved en gitt nasjonalt etterspørsel. Eksport er årsak. At konsekvensen av å gå tom kan bøtes på ved import, er riktig. Til en internasjonal høyere pris.
I teorien kan du ha rett. Gjelder det også i praksis? Er det reelt slik at vi på dagtid selger et større volum strøm til høypris enn det vi på kveldstid kjøper tilbake til gibort-pris? Jeg har ikke de konkrete tallene - men uten å framskaffe dem kan man ikke trekke endelige konklusjoner. Selv om det for en begrenset tidperiode kan påvises at vi måtte kjøpe dyr strøm fordi magasinene var tomme, kan en grundigere analyse vise at årsaken til at de var tome var at vi to måneder tidligere hadde tjent en langt større formue på å selge strøm til Europa da salgsprisen var superhøy...
Å vise til "sunn markedsøkonomi" som motargument mot disse mekanismene er litt vanskelig å forstpå.
AMS-målere har blitt tvunget på befolkningen uten faglig begrunnelse.
Slike målere installeres over hele den vestlige verden. Norge er verken ført eller sist, men sånn passe midt i hurven.
Hvs det mangler noen "faglig begrunnelse", da mangler den i samtlige vestlige land som har eller er i ferd med å introdusere slik teknologi - ikke bare i Norge. Hvis det finnes en faglig begrunnelse, gyldig spesielt i Norge men fortrinnsvis hele resten av den vestlige verden, for å ikke automatisere måleravlesing, da er jeg interessert i å se denne faglige mot-begrunnelsen.
det strålingsmessige og det overvåkningsmessige, som er to skandaler i seg selv.
Jeg har tidligere tilbudt BB-lesere tilgang til mine time-for-time avlesinger av strømforbruket, og invitert til å avsløre detaljer om mitt privativ, mine private gjøremål, basert på tallene. Tilbudet står fortsatt ved lag:
Den som vil ha mine 168 tall for siste uke skal få dem, på den betingelse at mottakeren gir konkret tilbakemelding om hvilke slutninger som er trukket. Jeg vil publisere hvilken signatur som ba om dataene, og publisere svarene - inkludert om spørreren ikke kommer med noe svar overhodet.
Hint: Jeg selv, som vet hva jeg har bedrevet siste uke, har store problemer med å se noen korrealasjon mellom forbruk pr time og aktivitetene. En som har null info om hva jeg har bedrevet, har nær null mulighet for å følge meg.
Kort sagt: AMS er null problem i overvåkings-sammenheng.
Fra 16-17 er 1 time. Om du i snitt forbruker en effekt på 1 kW, da er energien 1 kW * 1 t = 1 kWt og prisen er 5 øre/kWt *1 kWt = 5 øre.
Fra 17-18 er 1 time. Om du i snitt forbruker en effekt på 3 kW, da er energien 3 kW * 1 t = 3 kWt og prisen er 5 øre/kWt *3 kWt = 15 øre.
Fra 18-21 er 3 timer. Om du i snitt forbruker en effekt på 3 kW, da er energien 3 kW * 3 t = 9 kWt og prisen er 5 øre/kWt *9 kWt = 45 øre.
Enheter multipliseres og divideres på samme måte som tallverdier. Vi kunne gjerne skreve det som hhv.
5 øre/kWt * 1 kW * 1 t = 5 øre
5 øre/kWt * 3 kW * 1 t = 15 øre
5 øre/kWt * 3 kW * 3 t = 45 øre
Men uansett er de 5 øre prisen pr kWt. Ikke pr. kW, og da heller ikker pr kW * t / t.
keal bruker den jo selv her: «12 kWt forbrukt på en klokketime hvordan vil du skrive dette utsagnet når kun disse symbolene/størrelsene er tilgjengelige: t, W, k, h?
Ellers, om du i min oppgave svarte med noe annet en MW/min, ville du fått rød strek. Jeg er enig i at en ofte ser kW/h i betydningen kWh, men da snakker vi om noe helt annet
Som min kone, læreren, siterte de små: Frøken, frøken!! Skal vi gange eller dele??!
Alt avhenger av hva jeg vil si noe om. Er tids-aspektet viktig - hvordan forbruket fordeler seg over en viss periode?
"I vinterferien på hytta brukte vi 1200 kWt på en uke!" Det viktige for hytteregnskapet er 1200 kWt, ikke 1200 kWt/168 t = 7,143 kWt/t. I en slik sammenheng ville jeg ikke finne på å burke kWt/t.
Hvis jeg ville jakte på hvor et snittforbruk på 7143 W ble av, ville jeg heller ikke legge samme forbruket til en panelovn som bruker 600 Wt/t, en VV-bereder som bruker 2 kWt/t, og så videre. Jeg viille legge sammen 600 W + 2000 W + .... Wattimer pr time gir ingen ekstra info utover Watt.
Hvis/når vi får timebaserte priser (jeg har det allerede fra energileverandøren min) er det et tids-aspekt der, men det er i hovedsak implisitt: De tall min strømmåler rapporterer til Elhub for hver time er hvor mye energi, målt i kWt, jeg har brukt fra 15:00 til 16:00, fra 16:00 til 17:00 osv. Det interessante er at jeg har brukt hhv 3,7 kWt og 4,6 kWt - i denne konteksten er det selvsagt at det er for én time. Å først dividere med time og så multiplisere med én time - 3,7 kWt/t * 1 t - er mildt sag overflødig. Vi bruker kWt direkte som enhet.
Men hvis tidsaspektet faktisk er vesentlig, da kan det bli noe annet. På hytta med solpaneler, et 200 Ah 12V batteri, 2,4 kWt, hvis det er halvt oppladet og bør ikke utlades under 10%, og jeg har en fryser som i snitt trekker 100 W, 0,1 kWt pr time. Hvor lenge kan batteriet holde fryseren i gang?
For alle slags reservoarer har du slike problemstillinger: Et høydebasseng på x kbm, y m høydeforskjell til generatoren, da vet ut hvor mange kWt energi det inneholder. Hvis strømbrukerene konsumerer z kWt/t i snitt, hvor mange timer holder da høydebassenget til, uten nytt tilsig av vann?
Så: Om tidsaspektet er "signifiant", er enheter som kWt/t ganske meningsfylte. Er tidsaspektet enten totalt uten interesse eller entydig bestemt av kontekst (særlig hvis det gjelder én enhet tid) er det langt mindre viktig å multiplisere med t for deretter å dividere med 1 t.
Om jeg vil bruke t eller h? Som du skrev tidligere: hora er latin. Når jeg ibant refererer til (en)times-kvinnfolk, skjønner de fleste det like godt som om jeg bruker den latinske betegnelsen. Det er få latin-kyndige i min omgangskrets; det er ikke derfor de foretrekket h framfor t - det er i mye større grad beslektet med at de snakker om interface istedetfor grensesnitt, management istedetfor ledelse, og den slags. Og hour i stedetfor time (busy hour istedetfor travel time, som var brukt i Telenett-kompendiet da jeg gikk på NTH).
Jeg liker norsk språk! Og jeg liker konsistens, at det er sammenheng mellom f.eks. skriftbilde og uttale/betydning. k leses som kilo, W som Watt og h som ... time? (Det blir litt English is tough stuff over det ...). Jeg liker å snakke/skrive slik at "mannen i gata" forstår hva det er snakk om. Slippe å forklare at "h er fra latinsk hora, eller kanskje like mye fra engelsk hour, som jo betyr time, og derfor leser vi kWh som kilowatt-time"...
Vi har ett vesentlig, gjenstående problem: Jeg har knapt sett én eneste 12V-akkumulator der kapasiteten er angitt i At. Massevis av mennesker vet bare at Ah er et mål på størrelsen, og tro at det finnes en kapasitets-enhet kalt Ah (på lignende måte som mol og Bq), uten å ane at det er snakk om et produkt av to enheter: ampere-timer. At du kan se hvor mange kWt batteriet kan lagre ved å multiplisere med spenningen kommer som en uventet åpenbaring!
Så selv om jeg foretrekker å bruke t for time, kommer jeg ikke bort fra h når det gjelder batterier. Det har jo den fordelen at når jeg snakker med folk uten teknisk bakgrunn kan jeg bruke det som et godt påskudd for å dytte på dem litt bedre forståelse av både energi og effekt og det ene med det andre. Men da knytter jeg h-en opp mot engelsk hour framfor den latinske hora.
Ad kWh, så har jeg til gode å se en kWt-teller som det ikke står kWh på. Samme med strømregningen.
Ad effekttariff, så ser jeg for meg et stort plunder der folk deler på strømregningen. Blir vanskelig med timespris og effektpris. Plutselig kommer effektpriser basert på travel-time også. Kort sagt, når støvet har lagt seg tror jeg mange vil lukke øynene og la det stå til, så blir regningen en trekning i Lotto.
Det er vel neppe en situasjon som blir gitt spesiell oppmerksomhet i vurderinger av alternativer - jeg ville bli forbauset om andelen kunder det gjelder er mer enn 1%. Men sevlvsagt kan det være et problem hvis noen insisterer på pinlig finregning.
"Muntert" minne fra studiedagene: Et gjeng i kullet mitt var nesten hver helg på tur til en av NTH-koiene. Da vi andre en mandag hørte dem krangle om fordeling av utgiftene: Men jeg spiste nesten ingenting av leverposteien! - da visste vi at koie-gjenget snart ville gå i oppløsning.
Jeg ble smått imponert etter at jeg fikk timesavregning og satte inn i et regneark tallene for time-for-time markedspris fra NordPool sammen med mitt avleste time-for-time forbruk, for en hel måned, og sammenlignet med strømregningen min. Et avvik på tretten øre er absolutt innenfor feilmarginer, avrunding og slikt noe.
Hadde jeg hatt flere å dele regningen på ville det vært kurant å utvide regnearket med to kolonner for hver betaler: Samlet forbruk fordeles (x kWt for hver avlesing) med en viss prosentsats på hver av de betalende, i en egen prosent-kolonne, slik at summen av prosenter alltid er 100. For hver times-linje med NordPool-pris og forbruk har hver betaler en prosentsats for den timen. Den andre kolonnen er satt opp som et beløp gitt av Nordpool-prisen * forbruk * prosentandel, alt for den timen. Summen for denne kolonnen gir beløpet vedkommende skal betale (når fastledd etc. er lagt til). Hvis beboer i f.eks. en av fire hybler er på ferie en uke, reduseres hans vanlige 25% andel for 7*24 avlesinger til 10%, og de tre som ikke er på ferie går opp fra 25% til 30% hver. (Selv han som er på ferie har alltid noe forbruk han må dele på! I det minste fastavgiften.)
Jeg må medgi at selv om det er kurant å sette opp et regneark for å super-finregne ned til den siste øre i fordeling av utgiftene, vil jeg neppe betegne det som noen "raus" holdning. Det er på nivå med å krangle om hvem som spiste hvor mye av innholdet i leverpostei-boksen.
Så leser jeg på nrk.no (og forsåvidt en rekke andre nettaviser) at titusenvis av abonnenter ikke får rapportert avlesingene sine automatisk fordi det er for dårlig mobildekning. Greit nok for én og annen, men hvis det nå var slik at det vanlige var at alle målerne kommuniserte i et maskenett med sine naboer, burde det være nok at én eneste av disse samarbeidende naboene hadde akseptabel mobildekning.
Med den mobildekningen vi har har i Norge virker det nærmest utrolig at BKK skulle ha 8200 kunder som bor slik til at verken de selv eller naboen oppe på haugen, eller den andre naboen ute på neset, eller ... At ingen av dem skulle ha tilstrekkelig mobildekning, bare i BKKs kundeområde. Hvis faktisk maskenett er i aktiv bruk, ville jeg tro at det var flerdobbelt så mange som ble "reddet" av naboenes hjelp til å være relestasjoner. Jeg ville gjette minst det tredobelte, som får rapportert via naboer, selv uten mobildekning. Er virkelig 8200 + 24.600, av en total på 210.000, utenfor tilstrekkelig mobildekning?
Det kan jo hende at BKK ikke bruker maskenett, selv om Hafslund gjør det. Men også Hafslund har 1500 kunder som selv ikke via naboer som har bedre mobildekning klarer å få rapportert avlesingene, på grunn av for dårlig mobilnett.
Jeg er overrasket over hvor høye disse tallene er, selv uten bruk av maskenett. Hvis det stemmer at det normale er at man bruker maskenett, men likevel er mange titusener uten dekning, det virker helt utrolig. Det er ikke slik jeg opplever det når jeg ferdes rundt i landet, selv i utkantstrøk: Det er god mobildekning overalt. Naturligvis står mange sikringsskap nede i kjelleren, og jeg har ikke sjekket forholdene i så mange kjellere - men marginene på bakkenivå er som regel så gode at jeg nærmest forventer at en håndholdt mobil midt i kjellertrappa stadig har forbindelse.
Vi får vente på 5G, på 2,6 og 3,5 GHz. De vil nok lettere trenge gjennom betongveggene enn GSMens 900 MHz
Strømpris har med svak norsk valuta å gjøre. Den hadde ikke det før. Kjøp/salg over landegrenser med oppgjør i valuta åpner det norske markedet for nord-europeisk prisnivå. Siden prisen der er høyere enn den var her, vil det norske prisnivået gå opp. Elementær økonomi, jf skottene med ulikt vassnivå i badekaret som blir fjernet.
Strømpris har med klimahysteri å gjøre. Slikt hysteri hadde man heller ikke før. Uavhengig av internasjonal strømutveksling har politisk styring, først og fremst gjennom subsidier, skatteregler og Enova, blåst vindmøller, på banen. Vindmøller som aldri ville vært påfunnet om sunn markedsøkonomi fikk styre satsningen.
Strømpris har ikke direkte noe med den foreslåtte nettleie-endringen å gjøre. Forslaget gjelder en forbruksavhengig (i det aller vesentligste) nettleie som foreslås avløst av en fast-pris nettleie pr husstand. «Ja, men da mister jo husholdningene motivasjonen for energieffektivisering skriker klima-hysterikerne og Glava AS. Delvis rett, men økende strømpris skal nok holde forbruket på matta likevel. Men det er et politisk paradoks om NVE-forslaget blir vedtatt, ingen tvil om det. Enhver burde sett at da energiloven i 1991 delte opp og skilte ut produksjon og transport i marked med foretak, måtte det gi ulik nettleie rundt om i det lange land. Etterpå har politikerne uffet seg over denne ulikskapen og ønsket «en likere nettleie" rund baut. Går forslaget fra NVE gjennom, får de udugelige omsider oppfylt sitt ønske.
Forsyningssikkerhet: Dette har indirekte med pris å gjøre via noe som kalles risiko. Risikoen for å gå vasstom i fjellbassengene er større nå enn før ved en gitt nasjonalt etterspørsel. Eksport er årsak. At konsekvensen av å gå tom kan bøtes på ved import, er riktig. Til en internasjonal høyere pris.
I innlegg #1 ble det påstått: "Så lenge du kjøper norsk straum så går i allefall aukinga tilbake til Norge, sjølv om dei havnar i ei slunken kommunekasse eller i Statkraft" Det kan vere problem å få øye på denne pengestrømmen til kommuner eller stat: https://www.document.no/2019/11/25/ikke-en-krone-til-norge-inntektene-fra-vindpark-sendes-til-utenlandske-eiere-via-skatteparadis-i-karibien/
Er det ikke tyske kapitalinteresser mon, som posisjonerer seg på eiersiden i det norske klima-eksperiment på norsk jord etter at det har gått på dunken med energiwende heime? Eg berre spyr..
Slutligen - AMS-målere har blitt tvunget på befolkningen uten faglig begrunnelse. Det tekniske er jeg i denne sammenheng likeglad til, med unntak av det strålingsmessige og det overvåkningsmessige, som er to skandaler i seg selv. Linken til strømpris er tema: har du først etablert et regime der momentant forbruk kan måles, kan det også prises. Da er det fritt fram for økt pris. Sammenlign gjerne med boligbeskatningen og arealmålingen vi ble pålagt for noen år siden. Lav sats i starten for å «varme opp regimet, skru opp etter hvert. "Det er mange tall mellom null og hundre prosent" (Ole Gjems Onstad, dr juris).
selvmurer av egen bolig i porebetong
Skal du gjøre en grundig analyse her er det ikke tilstrekkelig å vise til "elementær økonomi".
Når prisen norske kunder betaler til norske kraftprodusenter går opp, er det ikke gitt at Norge taper på det. Tvert om: Norge som helhet beholder vediene innenfor landet. Det påvirker omfordelingen av penger, og da må du kartlegge hvor den økede pengestrømmen fra strømforbrukerne ender opp: Hvem mottar pengene? Hvor mange prosent ender opp hos private investorer? Hvor mange prosent ender opp hos offetlige eiere - kommuner etc? Ender pengene i stor grad opp i luksusbiler eller i kommunale barnehager? Å bruke uttrykk som "kraftmafia" og "kraftpamper" slik du ofte ser i debatter rundt strømpriser, er ikke uttrykk for en grundig, saklig analyse.
Europeiske strømpriser har reell betydning kun ved kjøp og salg av strøm over landegrensene. Hvis Norge kun selger, da er vi tjent med så høye priser som mulig. Det er som med oljen: Jo høyere råoljeprisen er, jo bedre for norsk økonomi. For produktgrupper der vi er totalt avhengig av import, som med kaffe, appelsiner og bananer, er norsk økonomi tjent med så lave priser som mulig på det internasjonale markedet.
Hvordan er det med elkraft - er vi importører eller eksportører? Vil vi ha høy eller lav pris? Vi både kjøper og selger. Du kan lett finne tall for volumet, og de siste årene har vi (om jeg husker rett) stort sett vært netto eksportører - vi selger mer enn vi kjøper. Så vi er tjent med høyest mulig pris, jfr. oljen.
Men siden strøm er mer flyktig enn parfymeduft, varierer prisen fra time til time. Det økonomiske regnskapet blir sterkt avhengig av hvilken pris vi får, eller må betale, på det tidspunkt - i den timen - salget skjer. Den ene dagen kan vi selge 1 TWt, neste dag kjøpe 1 TWt, så netto har vi ikke hatt noen utenrikshandel, målt i volum. Men hvis prisen var ulik den ene og den andre dagen kan vi økonomisk sett ha vunnet eller tapt.
Er det slik at vi selger dyrt og kjøper billig, og tjener penger - eller er det omvendt: Vi selger billig og kjøper dyrt, og taper penger? Vil du analysere det må du for hver time finne norsk netto-handel, multiplisere det med den europeiske markedsprisen i den timen, og summere det for alle årets 8760 timer. Jeg er ikke sikker på om du finner alle data du trenger på NordPool sine nettsider, men det meste er der.
Ihvertfall: Hvis "europeiske strømpiser" er "høye strømpriser", da er sjelden situasjonen at vi selger billig. Vi har en enorm fordel: Vannkraft kan reguleres opp og ned mye raskere enn de aller fleste alternativer. Det gir oss muligheten for å kjøpe billig: Når markedsprisen er lav, kan vi strupe tapping fra høydebassengene, og istedet kjøpe "nesten gratis" kraft fra Europa. Europas kraftbehov er ekstremt tett knyttet til dag-aktivitet: Etter 17:00, fram til 08:00 er det redusert til en brøkdel, sammenlignet med midt på dagen. Hva gjør de med kraften fra vindmøller og varmekraftverk? De kan ikke strupe ventilene, slik vi kan. Så den kraften kan vi kjøpe "for en slikk og ingentng".
På dagtid har Europa et udekket spiss-behov. Det er da de trenger strøm. Da er de europeiske prisene høye. Ja, vi har også et behov på dagen, men vårt største behov er utover ettermiddagen og kvelden (og spesielt 12.24). På vanlige arbeidsdager har vi både produksjons- og overføringskapasitet som langt overstiger behovet. Så vi har mulighet for å selge overskudd på dagtid. Ja, vi tapper ned magasinene noe mer - men hvis vi strupet ventilene fra 17:00 til 08:00 og da heller kjøpte vind- og kull-strøm til 1 øre/kWt, så sparte det antagelig mer vann i bassengene - særlig fordi det norske forbruket disse timene (delvis) har et maksimum de timer europeisk strøm er på sitt aller billigste.
Jeg har ikke konkrete tall, men all sunn logikk og forretningsmessig vurdering tilsier at Norge har utmerkede muligheter for å selge strøm dyrt, på dagtid, og kjøpe strøm billig, på kveldstid. Få andre land har like gode muligheter som Norge til å profittere på de sterkt vekslende strømprisene i Europa, og kynisk utnytte gibort-priser når de er der, til å kjøpe store volumer og beholdet vannet urørt i høydebassengene, og like kynisk utnytte superhøye priser ved å på dagtid selge til en mye høyere pris enn vi betaler når vi kjøper tilbake samme volum på kveldstid.
Vindmøller har mange hundre års tradisjon nedover i Europa
Riktignok har ikke disse vindmøllene drevet en generator som i sin tur har drevet en motor for å trekke møllesteinen rundt. Bladene har gjennom mekaniske stag drevet møllesteinen direkte. Det endrer likevel ikke på prinsippet. Om vi i dag sender energien gjennom en generator for å transformere den over i en annen form har ingen prinsipiell betydning: Vindmøller et den tradisjonelle måten å skaffe energi til møller, pumper og diverse annet.
I store deler av Europa er det ingen mulighet for å dekke kraftbehovet med vannkraft - Danmark er et karikatur-eksempel. Hvis du selv, eller noen du kjenner, har ei fjellhytte fjernt fra enhver kraftlinje, sier du også der at det er "klimahysteri" å sette opp ett solpanel for å gi strøm til radioen og kjøleskapet?
Spør en danske: Hvorfor bruker dere ikke høydebassenger, slik vi gjør?
Sett fra nettselskapens synspunk er (nær) fastpris på nettleie et reelt uttrykk for deres reelle kostnader. Så lenge du ikke "sprenger sikringen" (i utvidet forstand, for nettet som helhet) betyr det minimalt for kabelen om du tapper 1 eller 30 kW ut av den. Investering og vedlikehold er uansett det samme. Ut fra den synsvinkelen er fastpris på nettleia ganske rimelig. På kort sikt, ihvertfall...
Men... Nettselskapene er også bekymret for ribbetimen, om vi "sprenger sikringen" da. De er slitt mellom på den ene side å la priser gjenspeile reelle kostnader, og på den andre side få oss til å vise måtehold i ribbetimen. En ren, flat nettleie som signalerer "Bruk alt du lyster av effekt - ribbetime eller ikke!" er ikke spesielt positiv for å dempe behovet for å handtere ekstreme spisslaster.
Får de flertallet av forbrukere til å både redusere basis-lasten (til oppvarming av huset etc.) og spiss-behovet i ribbetimen, da kan de dimensjonere for langt lavere topper. En fastpris på nettleie stimulerer absolutt ikke til det!
Etter dagens tariffer utgjør nettleia omlag halvparten av totalregningen. Fast nettleie halverer marginalkostnaden ved å bruke "masse" strøm. Det halverer prisen på å bruke "masse" strøm også i ribbetimen. For nettselskapene er ribbetimen i seg selv det største problemet: Halvert marginalkost gir dramatisk redusert insentiv for å dempe toppene.
Krafselskapene har en mer langsiktig vinkling: Hvis forbrukerne gjennom hele vinteren får strøm til halve marginalkosten(fordi det ikke er energi-ledd på linjeleia), stimulerer det tilvesentlig øket forbruk, og høydebassengene tømmes vesentlig fortere. Kanskje bra for lommeboka på kort sikt, men det kan føre til at vi må kjøpe kraft fra Europa også på dagtid når prisen er høy. "Men dette var jo ikke meningen" (som Bjørnson sa).
I teorien kan du ha rett. Gjelder det også i praksis? Er det reelt slik at vi på dagtid selger et større volum strøm til høypris enn det vi på kveldstid kjøper tilbake til gibort-pris? Jeg har ikke de konkrete tallene - men uten å framskaffe dem kan man ikke trekke endelige konklusjoner. Selv om det for en begrenset tidperiode kan påvises at vi måtte kjøpe dyr strøm fordi magasinene var tomme, kan en grundigere analyse vise at årsaken til at de var tome var at vi to måneder tidligere hadde tjent en langt større formue på å selge strøm til Europa da salgsprisen var superhøy...
Å vise til "sunn markedsøkonomi" som motargument mot disse mekanismene er litt vanskelig å forstpå.
Slike målere installeres over hele den vestlige verden. Norge er verken ført eller sist, men sånn passe midt i hurven.
Hvs det mangler noen "faglig begrunnelse", da mangler den i samtlige vestlige land som har eller er i ferd med å introdusere slik teknologi - ikke bare i Norge. Hvis det finnes en faglig begrunnelse, gyldig spesielt i Norge men fortrinnsvis hele resten av den vestlige verden, for å ikke automatisere måleravlesing, da er jeg interessert i å se denne faglige mot-begrunnelsen.
Jeg har tidligere tilbudt BB-lesere tilgang til mine time-for-time avlesinger av strømforbruket, og invitert til å avsløre detaljer om mitt privativ, mine private gjøremål, basert på tallene. Tilbudet står fortsatt ved lag:
Den som vil ha mine 168 tall for siste uke skal få dem, på den betingelse at mottakeren gir konkret tilbakemelding om hvilke slutninger som er trukket. Jeg vil publisere hvilken signatur som ba om dataene, og publisere svarene - inkludert om spørreren ikke kommer med noe svar overhodet.
Hint: Jeg selv, som vet hva jeg har bedrevet siste uke, har store problemer med å se noen korrealasjon mellom forbruk pr time og aktivitetene. En som har null info om hva jeg har bedrevet, har nær null mulighet for å følge meg.
Kort sagt: AMS er null problem i overvåkings-sammenheng.