Jeg bladde litt tilbake i tidligere AMS-diskusjoner, og ser at jeg for et par år siden tilbød å presentere times-avlesingene fra AMS fra min egen måler over et par uker, og invitere den som ønsker det til å fortelle hva de avslører om mitt privatliv og av mine aktiviteter.
Tilbudet står stadig ved lag: Jeg publiserer gjerne 168 avlesinger for denne uka, for forrige uke, en uke eller to tidligere i sommer, eller når som helst ellers på året. Så kan den som vil forsøke å gjette på om det var en vanlig arbeidsuke eller en ferieuke. Hvilke kvelder jeg var ute av huset, men hjemme på morgenen og på natta. Bare si fra, så skal jeg hente fram tallene! (ihvertfall så sant de fortsatt er tilgjengelige hos nettleverandøren - jeg er ikke sikker på hvor lenge de bevares.)
Jeg har forsøkt å se på tallene. Selv om jeg vet hvilken aktivitet jeg har hatt, er det nesten umulig å entydig finne det igjen i time-for-time-forbruket. Forbruket er noe lavere en kveld jeg var ute - men det var det også en kveld jeg var hjemme med bål på peisen. Det er noe høyere en søndag formiddag når jeg er ute av huset, etter en lang morgendusj som VV-beholderen bruker litt energi på å ta inn igjen, men neste søndag er det også noe høyere fordi jeg hadde en stor gryte med bønner til å koke et par timer, og var hjemme.
Det er vanskelig nok å vite om jeg er på ferie hele uka eller ikke, særlig sommerstid når jeg praktisk talt ikke bruker strøm "tilfeldig" - 90% går til kjøl/frys og tap fra VVB. Ukeforbruk på 70-80 kWt betyr et snittforbruk på 4-500 watt, når jeg ikke er på ferie.
Nei, jeg er ikke redd for å avsløre for mye av privatlivet mitt om jeg publiserer disse tallene.
Mesh betyr at om en node faller ut, finnes det ofte andre som kan ta rollen. Folk som får helsemessige problemer pga smartmåler får tilbud om at deres node skal settes som endenode - altså ikke benytte relefunksjonen slik at mengden data, og dermed strålingen, reduseres. Det finnes mange steder i landet vårt hvor punkt til punkt vil kreve mange ekstra mottagere, pga avstander og terreng, derfor har i alle fall noen nettselskaper tatt i bruk at måler i et hus kan være rele for måler i et annet hus, slik at dataene til slutt skal komme frem.
Har søkt litt på nettet selv, og det finnes faktisk minst én AMS-måler som kan utstyres med en kommunikasjonsenhet med mesh-ruting. Det finnes også noen teoretiske vurderinger som nevner mesh-nettverk som en mulig løsning for AMS-rapportering. Jeg har ikke funnet noen konkret referanse til at det faktisk blir brukt i Norge - og jeg ser fortsatt ikke begrunnelsen for å velge noe slikt.
Det finnes flere måter for måler å kommunisere med head-end på: 1) Mobilnettet 2) Powerline communication 3) Mesh mellom målerne frem til en måler med videre kommunikasjonslink.
Mitt inntrykk er at 1) brukes hvis en må, 2) er for en stor del forlatt og 3) er for det meste i bruk.
Mesh betyr at om en node faller ut, finnes det ofte andre som kan ta rollen. Folk som får helsemessige problemer pga smartmåler får tilbud om at deres node skal settes som endenode - altså ikke benytte relefunksjonen slik at mengden data, og dermed strålingen, reduseres. Det finnes mange steder i landet vårt hvor punkt til punkt vil kreve mange ekstra mottagere, pga avstander og terreng, derfor har i alle fall noen nettselskaper tatt i bruk at måler i et hus kan være rele for måler i et annet hus, slik at dataene til slutt skal komme frem.
Men med et mesh-nettverk involverer du svær mange flere noder - flere enheter som kan svikte. Med en punkt-til-punkt-løsning er du helt uavhengig av andre noder. Hvis din måler svikter har det ingen betydning om det står et stort mesh-nettverk der som kunne formidlet data fra deg. Hvis nettselskapets node (dvs. endepunktet for kommunikasjonen) svikter, da hjelper det heller ikke med noe mesh-nettverk; det er ingen til å ta imot dataene! Du vinner ingenting i pålitelighet på å innføre et multi-node nettverk til å erstatte en direkte link fra kilde til destinasjon.
Ja, jeg la merke til at FELO og deres "tekniske ansikt utad", EMF Consult, snakker i fagre ordelag om redusert stråling ved bruk av mesh-nettverk. For det første er ikke FELO en kilde jeg betrakter som objektiv og nøytral i sine vurderinger (heller ikke med EMF Consult som ansikt). For det andre er jeg langt fra sikker på at de forutsetningene som gjøres vil holde i praksis.
I et IoT-nett innenfor husets fire vegger kan du operere med svært lave sendereffekter, men der mesh ville vært aktuelt for AMS er det ved så spredt begyggelse at et eget nettverk ikke ville være kosteffektivt. Da er avstandene mellom nodene så stor at sendereffekten for å nå en nabo-node må være betydelig. For å nå min måler må signalene trenge ned under bakkenivå og gjennom flere vegger; en stor andel av dem måtte også trenge gjennom Vegvesenets støyvoll. Nettselskapets antenne er betydelig større, står ute i det fri, og er så høyt montert at den kan nås ved direkte stråling gjennom lufta fra et betydelig område. Den måler som vil nå den antennen med sine signaler kan være adskillig svakere enn den som skal nå min lille innendørsantenne ved sikringsskapet nede i kjelleren.
Dessuten: Da min måler ble installert, testet installatøren forbindelsen, og justerte senderstyrken hos meg til det som er nødvendig for pålitelig kommunikasjon. Siden avstanden er under 200 m, kunne effekten skrus betydelig ned. Det må stadig være en viss margin, siden vær og atmosfæriske forhold kan svekke signalene (selv over 200 m), men maksimal-tallene fra FELO gjelder ikke her. Min lokale antenne er rundstrålende, men er aktiv bare én gang hver morgen. Som vi kjenner til fra mobilnett har basestasjonen retningsvirkende antenne, som styrer signalene i retning av den noden det kommuniseres med i øyeblikket, så selv om den i løpet av morgenen har flere hundre dialoger med ulike målere, sender den ut signalet kun i en smal sektor, og kun med den nødvendige senderstyrke for å nå mottakeren. Dette har vært utbredt og velkjent i årevis i mobilnettverk.
Jeg vil bli ekstremt overrasket over mesh-modulene for AMS-målere har tilsvarende avanserte antenner og senderlogikk; du må regne med at de stråler i alle retninger, og "til stadighet", hver gang de skal formidle noe fra en annen måler, ikke bare hver morgen etter at du har dratt på jobben og ikke er hjemme... Trolig vil den totale strålingen du mottar fra et mesh-nettverk være minst like stor som med et punkt-til-punkt nettverk, både fordi alle antennene er rundtstålnede, hele området som er dekket av mesh-nettverket "bader" i stråling, og fordi det er aktivt langt større del av døgnet.
Skal du ha noen nytte pålitelighetsmessig av et mesh-nettverk nytter det ikke at ett hus kan bruke ett annet hus som relestasjon. Hver node må ha flere alternative veier å sende signalene. Har alle nodene 3-4 andre noder som kan nås med mikroskopisk sendereffekt selv om antennene står nede i kjellere, da står husene så tett at det raskt lønner seg å sette opp en basestasjon for punkt-til-punkt kommunikasjon, og slippe kompleksiteten ved et mellomliggnede nettverk. Dessuten har Norge et ekstremt godt utbygget mobilnettverk. Dette er i bruk for AMS-rapportering. Det er langt enklere og billigere, og mer pålitelig, å benytte dette for enkelt-hus langt fra hverandre framfor å bygge opp et mesh-nettverk.
For AMS-rapportering er du slett ikke avhengig av å kunne etablere en forbindelse Nå!. Det er helt i orden om et paserende tordenvær ødela overføringsmulighetene i en halvtime eller time. Intet ved dataene krever sanntids-overføring; det er "historiske" data. Min måler er spesifisert til å lagre timebaserte avlesinger i 175 dager, så om kommunikasjonen med basestasjonen er nede i et snaut halvår, vil stadig dataene være bevart.
Jeg mistenker at vi kan komme til å se mesh-nettverk for AMS f.eks. på prærien i USA: Mobilnettene er så lite samkjørte at det mange steder ikke er skikkelig dekning for den standarden du ønsker. Uten fjell og knauser er det lite som hindrer signalene fra node til node (i sterk motsetning til spredtbygde områder i Norge). Det er mange gårder som ligger med noen hundre meters avstand, ikke ett og annet fjernt hus, og sjansene for å kunne nå flere naboer er ganske store. Det vil trolig bli montert antenne utendørs, på taket - ikke ved sikringskapet i kjelleren. Så en rekke ulike forhold gjør mesh-nettverk langt bedre egnet på prærien enn i norske avsidesliggende fjelldaler.
"derfor har i alle fall noen nettselskaper tatt i bruk at måler i et hus kan være rele for måler i et annet hus" - ja, jeg ser at du skriver det. Jeg regner ikke det som pålitelig dokumentasjon. Heller ikke om FELO og EMF Consult brukes som referanse.
Det finnes flere måter for måler å kommunisere med head-end på: 1) Mobilnettet 2) Powerline communication 3) Mesh mellom målerne frem til en måler med videre kommunikasjonslink.
Mitt inntrykk er at 1) brukes hvis en må, 2) er for en stor del forlatt og 3) er for det meste i bruk.
1) brukes hvis en må (og dekker så å si alt der mesh ellers kunne redusere behovet for basestasjoner). 2) er sjelden aktuelt - signalene kommer ikke forbi trafostasjonene, og de er ikke langt unna. 3) hvilken funksjon fyller mesh-rutingen? 4) direkte link til en dedisert basestasjon. Montøren som var hos meg beskrev det som standard-måten, den man alltid bruke om det var mulig, ellers gikk man over på mobilnett. Protokollene på overføringslaget har svært mye felles med mobilprotokollene, men bruker andre frekvenser.
Linken du angir ligger på eidefossnett.no, men det er informasjon fra en dansk leverandør av AMS-målere om hva de kan levere. Også andre produsenter kan levere enheter for mesh-radio. Det impliserer ikke at norske nettselskaper faktisk bruker mesh-ruting i sin avlesing. (Selv ikke når de videreformidler informasjonsbrosjyrer fra produsenten.) Kanskje de gjør det - men jeg skulle likt å se en teknisk, faglig begrunnelse for å velge dette framfor punkt-til-punkt kommunikasjon.
Med referanse til det jeg skrev over om at mesh kan ha sin plass på prærien: Kamstrup er dansk. Danske jordbruks-arealer har radioteknisk sett stor likhet med prærien. Mesh-nett kan være langt mer berettiget der enn i norske fjelldaler. Så det er kanskje ikke så overraskende at danske Kamstrup har dette som et tilbud.
Vel, nå kan en se på internett, TCP/IP, rutere som et gigantisk mesh-nettverk. Nettet er født som et atomsikkert nett der noder oppstår og noder bombes bort - nettet består!
Dette fordi hver node forsøker å holde seg oppdatert på om naboer finnes og om en lykkes om en sender i den retningen. Selvfølgelig, om hus ligger som et perlekjede gjennom dalen med maksimum avstand, så har en et problem?
Selv ble jeg tilringt en morgen hjemme, Jeg hadde slått av hovedsikringen!!!! Det var ikke tillatt! Hva årsaken til kravet er ble ikke utdypet ut over noe prat om at de måtte ha tilgang til å se om strømmen kom frem til måleren. Dette førte til at nettselskapet måtte igangsette utkoblingsfunksjonen i måleren. Nå får måleren strøm, hytta fortsatt ikke.
I et annet hutteområde har de ikke fått det samme kravet - enda. Der er det mindre aktuelt å etterkomme et slikt ønske - OV er høyeffekt knivsikringer som tas ut i torDenværsesongen fra sept til april.
En AMS leverandør er Aidon, jeg kjenner dem fra Fredrikstad, Akershus og Hallingdal. De skriver om sine målere:
«
Optimalisering av kostnader knyttet til investering og drift: Grunnet Aidons teknologi med innebygget Wirepas Connectivity, fungerer målerne (både master og slave-målere) som kommunikasjonsinfrastruktur. Dette betyr at det ikke er nødvendig med ekstra kommunikasjonsapparater, noe som fører til en betydelig reduksjon i kostnader knyttet til både investeringer, installasjoner og drift. Tilkoblingen i seg selv har ingen løpende kostnader.
Kjenner to hytter, de to lengst fra trafo, begge med fri sikt til mobilmast.
Hytte B ligger «under henget mot dalen har ekstra antenne, men til hva? Hytte A ligger 100 m lenger opp, over «henget med fri sikt til 3. nabo som ligger «på hjørnet . 3. nabo har fri sikt til mange hytter og trafo. Hytte A har ikke antenne. Min tolkning: Hytte B har antenne for å nå A eller 3. nabo. Hytte A når 3. nabo uten ekstra antenne. 3. nabo er relé for A og B, så slipper netteier kostnadene med mobil.
Tilbudet står stadig ved lag: Jeg publiserer gjerne 168 avlesinger for denne uka, for forrige uke, en uke eller to tidligere i sommer, eller når som helst ellers på året. Så kan den som vil forsøke å gjette på om det var en vanlig arbeidsuke eller en ferieuke. Hvilke kvelder jeg var ute av huset, men hjemme på morgenen og på natta. Bare si fra, så skal jeg hente fram tallene! (ihvertfall så sant de fortsatt er tilgjengelige hos nettleverandøren - jeg er ikke sikker på hvor lenge de bevares.)
Jeg har forsøkt å se på tallene. Selv om jeg vet hvilken aktivitet jeg har hatt, er det nesten umulig å entydig finne det igjen i time-for-time-forbruket. Forbruket er noe lavere en kveld jeg var ute - men det var det også en kveld jeg var hjemme med bål på peisen. Det er noe høyere en søndag formiddag når jeg er ute av huset, etter en lang morgendusj som VV-beholderen bruker litt energi på å ta inn igjen, men neste søndag er det også noe høyere fordi jeg hadde en stor gryte med bønner til å koke et par timer, og var hjemme.
Det er vanskelig nok å vite om jeg er på ferie hele uka eller ikke, særlig sommerstid når jeg praktisk talt ikke bruker strøm "tilfeldig" - 90% går til kjøl/frys og tap fra VVB. Ukeforbruk på 70-80 kWt betyr et snittforbruk på 4-500 watt, når jeg ikke er på ferie.
Nei, jeg er ikke redd for å avsløre for mye av privatlivet mitt om jeg publiserer disse tallene.
Folk som får helsemessige problemer pga smartmåler får tilbud om at deres node skal settes som endenode - altså ikke benytte relefunksjonen slik at mengden data, og dermed strålingen, reduseres.
Det finnes mange steder i landet vårt hvor punkt til punkt vil kreve mange ekstra mottagere, pga avstander og terreng, derfor har i alle fall noen nettselskaper tatt i bruk at måler i et hus kan være rele for måler i et annet hus, slik at dataene til slutt skal komme frem.
1) Mobilnettet
2) Powerline communication
3) Mesh mellom målerne frem til en måler med videre kommunikasjonslink.
Mitt inntrykk er at 1) brukes hvis en må, 2) er for en stor del forlatt og 3) er for det meste i bruk.
Mer enkel info her: https://www.eidefossnett.no/getfile.php/133399-1551276487/Dokumenter/Artikkeldokumenter/Eidefoss_Nett/Måling/FAQ.pdf
Men med et mesh-nettverk involverer du svær mange flere noder - flere enheter som kan svikte. Med en punkt-til-punkt-løsning er du helt uavhengig av andre noder. Hvis din måler svikter har det ingen betydning om det står et stort mesh-nettverk der som kunne formidlet data fra deg. Hvis nettselskapets node (dvs. endepunktet for kommunikasjonen) svikter, da hjelper det heller ikke med noe mesh-nettverk; det er ingen til å ta imot dataene! Du vinner ingenting i pålitelighet på å innføre et multi-node nettverk til å erstatte en direkte link fra kilde til destinasjon.
Ja, jeg la merke til at FELO og deres "tekniske ansikt utad", EMF Consult, snakker i fagre ordelag om redusert stråling ved bruk av mesh-nettverk. For det første er ikke FELO en kilde jeg betrakter som objektiv og nøytral i sine vurderinger (heller ikke med EMF Consult som ansikt). For det andre er jeg langt fra sikker på at de forutsetningene som gjøres vil holde i praksis.
I et IoT-nett innenfor husets fire vegger kan du operere med svært lave sendereffekter, men der mesh ville vært aktuelt for AMS er det ved så spredt begyggelse at et eget nettverk ikke ville være kosteffektivt. Da er avstandene mellom nodene så stor at sendereffekten for å nå en nabo-node må være betydelig. For å nå min måler må signalene trenge ned under bakkenivå og gjennom flere vegger; en stor andel av dem måtte også trenge gjennom Vegvesenets støyvoll. Nettselskapets antenne er betydelig større, står ute i det fri, og er så høyt montert at den kan nås ved direkte stråling gjennom lufta fra et betydelig område. Den måler som vil nå den antennen med sine signaler kan være adskillig svakere enn den som skal nå min lille innendørsantenne ved sikringsskapet nede i kjelleren.
Dessuten: Da min måler ble installert, testet installatøren forbindelsen, og justerte senderstyrken hos meg til det som er nødvendig for pålitelig kommunikasjon. Siden avstanden er under 200 m, kunne effekten skrus betydelig ned. Det må stadig være en viss margin, siden vær og atmosfæriske forhold kan svekke signalene (selv over 200 m), men maksimal-tallene fra FELO gjelder ikke her. Min lokale antenne er rundstrålende, men er aktiv bare én gang hver morgen. Som vi kjenner til fra mobilnett har basestasjonen retningsvirkende antenne, som styrer signalene i retning av den noden det kommuniseres med i øyeblikket, så selv om den i løpet av morgenen har flere hundre dialoger med ulike målere, sender den ut signalet kun i en smal sektor, og kun med den nødvendige senderstyrke for å nå mottakeren. Dette har vært utbredt og velkjent i årevis i mobilnettverk.
Jeg vil bli ekstremt overrasket over mesh-modulene for AMS-målere har tilsvarende avanserte antenner og senderlogikk; du må regne med at de stråler i alle retninger, og "til stadighet", hver gang de skal formidle noe fra en annen måler, ikke bare hver morgen etter at du har dratt på jobben og ikke er hjemme... Trolig vil den totale strålingen du mottar fra et mesh-nettverk være minst like stor som med et punkt-til-punkt nettverk, både fordi alle antennene er rundtstålnede, hele området som er dekket av mesh-nettverket "bader" i stråling, og fordi det er aktivt langt større del av døgnet.
Skal du ha noen nytte pålitelighetsmessig av et mesh-nettverk nytter det ikke at ett hus kan bruke ett annet hus som relestasjon. Hver node må ha flere alternative veier å sende signalene. Har alle nodene 3-4 andre noder som kan nås med mikroskopisk sendereffekt selv om antennene står nede i kjellere, da står husene så tett at det raskt lønner seg å sette opp en basestasjon for punkt-til-punkt kommunikasjon, og slippe kompleksiteten ved et mellomliggnede nettverk. Dessuten har Norge et ekstremt godt utbygget mobilnettverk. Dette er i bruk for AMS-rapportering. Det er langt enklere og billigere, og mer pålitelig, å benytte dette for enkelt-hus langt fra hverandre framfor å bygge opp et mesh-nettverk.
For AMS-rapportering er du slett ikke avhengig av å kunne etablere en forbindelse Nå!. Det er helt i orden om et paserende tordenvær ødela overføringsmulighetene i en halvtime eller time. Intet ved dataene krever sanntids-overføring; det er "historiske" data. Min måler er spesifisert til å lagre timebaserte avlesinger i 175 dager, så om kommunikasjonen med basestasjonen er nede i et snaut halvår, vil stadig dataene være bevart.
Jeg mistenker at vi kan komme til å se mesh-nettverk for AMS f.eks. på prærien i USA: Mobilnettene er så lite samkjørte at det mange steder ikke er skikkelig dekning for den standarden du ønsker. Uten fjell og knauser er det lite som hindrer signalene fra node til node (i sterk motsetning til spredtbygde områder i Norge). Det er mange gårder som ligger med noen hundre meters avstand, ikke ett og annet fjernt hus, og sjansene for å kunne nå flere naboer er ganske store. Det vil trolig bli montert antenne utendørs, på taket - ikke ved sikringskapet i kjelleren. Så en rekke ulike forhold gjør mesh-nettverk langt bedre egnet på prærien enn i norske avsidesliggende fjelldaler.
"derfor har i alle fall noen nettselskaper tatt i bruk at måler i et hus kan være rele for måler i et annet hus" - ja, jeg ser at du skriver det. Jeg regner ikke det som pålitelig dokumentasjon. Heller ikke om FELO og EMF Consult brukes som referanse.
1) brukes hvis en må (og dekker så å si alt der mesh ellers kunne redusere behovet for basestasjoner).
2) er sjelden aktuelt - signalene kommer ikke forbi trafostasjonene, og de er ikke langt unna.
3) hvilken funksjon fyller mesh-rutingen?
4) direkte link til en dedisert basestasjon. Montøren som var hos meg beskrev det som standard-måten, den man alltid bruke om det var mulig, ellers gikk man over på mobilnett. Protokollene på overføringslaget har svært mye felles med mobilprotokollene, men bruker andre frekvenser.
Linken du angir ligger på eidefossnett.no, men det er informasjon fra en dansk leverandør av AMS-målere om hva de kan levere. Også andre produsenter kan levere enheter for mesh-radio. Det impliserer ikke at norske nettselskaper faktisk bruker mesh-ruting i sin avlesing. (Selv ikke når de videreformidler informasjonsbrosjyrer fra produsenten.) Kanskje de gjør det - men jeg skulle likt å se en teknisk, faglig begrunnelse for å velge dette framfor punkt-til-punkt kommunikasjon.
Med referanse til det jeg skrev over om at mesh kan ha sin plass på prærien: Kamstrup er dansk. Danske jordbruks-arealer har radioteknisk sett stor likhet med prærien. Mesh-nett kan være langt mer berettiget der enn i norske fjelldaler. Så det er kanskje ikke så overraskende at danske Kamstrup har dette som et tilbud.
Dette fordi hver node forsøker å holde seg oppdatert på om naboer finnes og om en lykkes om en sender i den retningen. Selvfølgelig, om hus ligger som et perlekjede gjennom dalen med maksimum avstand, så har en et problem?
Selv ble jeg tilringt en morgen hjemme, Jeg hadde slått av hovedsikringen!!!! Det var ikke tillatt! Hva årsaken til kravet er ble ikke utdypet ut over noe prat om at de måtte ha tilgang til å se om strømmen kom frem til måleren. Dette førte til at nettselskapet måtte igangsette utkoblingsfunksjonen i måleren. Nå får måleren strøm, hytta fortsatt ikke.
I et annet hutteområde har de ikke fått det samme kravet - enda. Der er det mindre aktuelt å etterkomme et slikt ønske - OV er høyeffekt knivsikringer som tas ut i torDenværsesongen fra sept til april.
«
Sitatet er hentet fra https://www.aidon.com/nb/category/pressemelding/
For meg ser dette ut som mesh.
Hytte B ligger «under henget mot dalen har ekstra antenne, men til hva?
Hytte A ligger 100 m lenger opp, over «henget med fri sikt til 3. nabo som ligger «på hjørnet . 3. nabo har fri sikt til mange hytter og trafo. Hytte A har ikke antenne. Min tolkning: Hytte B har antenne for å nå A eller 3. nabo. Hytte A når 3. nabo uten ekstra antenne. 3. nabo er relé for A og B, så slipper netteier kostnadene med mobil.