#111
 628     Bergen     0
Hadde trafoene vært helt uavhengige ville de ikke "fått panikk". Nå som vi har samkjøringen er de ikke uavhengige, men enten har styringen for lett for å få panikk, eller, hvis det er reell grunn til panikk i Trolla når det skjer en feil i Fossegrenda, er nettet for tett koblet. Det burde vært større grad av vanntette skott mellom "branncellene". (Men jeg er ikke kraft-mann, så jeg aner ikke hva det ville medført av kostnader og hvordan det skulle gjøres!)

Trafoene i Trolla stenges ned fordi de får beskjed om det. Ikke fordi de hører smellet fra kortslutningen i Fossegrenda. Jeg er ikke av den konspiratoriske typen, så jeg er ikke fryktelig redd for at noen skal hacke seg inn og skru av min lokale trafo. Jeg vet det er mulig, men jeg finner det like sannsynlig at det kan skje gjennom en feil i logikken. En feilvurdering gjort av de som har konfigurert nettverket, eller en feil gjort av de som har utviklet programvaren.

Feil av denne typen avhjelpes ikke med flere knutepunkter og parallelle strømkabler. Til en viss grad bidrar det til å forverre problemet. Hadde Trolla fortsatt hatt sitt eget kraftverk - det var det første stedet i Norge hvor det ble lagt inn strøm i private hjem - uten å være koblet opp mot andre, ville de ikke blitt mørklagt av en feil i Fossegrenda. Det var en følge av sammenkoblingen. Og styringslogikken.


Nå skal jeg ikke si at jeg har kontroll på hva Trønderene gjør, men jeg føler at du fritolker disse hendelsene en mer enn en smule.

Generelt er "samkjøring" en god ting for stabiliteten på høyspentnivå. Ved "vantette skott" kan den minste hendelse føre til full kollaps og mørklegging mens kraftverk blir kjørt opp og synkronisert og nettet gradvis bygd opp. Vidstrakte maskenett med avanserte vern er dagens standard; flerfoldige feil som blir utkoblet hver eneste uke, uten at kundene merker noe annet en et lite flimmer i lyset. Noen ganger har en linje blitt helt koblet ut, andre ganger er kun en fase koblet hurtig ut og inn igjen, men kraften har hatt en omkjøringsvei og flytt nesten uberørt.

For mellomspenningsnivået er ting foreløpig mye enklere: Det ligner litt på sikringsskapet hjemme med kurser ut fra en samleskinne; oppstår en feil et sted på strengen må man manuelt dele opp for å isolere feilen og gjennopprette forsyningen i størst mulig grad.
-Men verden går fremover og det jobbes med å utvikle selvhelende distribusjonsnett med effektbrytere og vern plassert på strategiske steder som kommuniserer med hverandre og kobler ut feil og legger om forsyningen helt automatisk. Dette er ikke en prosess med masse "tenking og sjekking". -Vi snakker om noen hundre millisekund.
-Selvfølgelig: Feil i oppkobling/programering kan gi mange "artige" feil. Skarptesting/primærtesting er meget viktig.

Din observasjon om mindre feil fra 90-tallet og litt utover kan godt være riktig.
På midten av 90-tallet var norsk nettbygging på sitt beste og mest seriøse (slik jeg ser det). Fra energilovens inntog har nettbransjen vært i en nedgående spiral med konkuranse om å bruke mindre på nettet en konkurentene. Nye anlegg bygges i dag på en simplere måte en før, og vedlikehold er ihvertfall ikke på moten. -Samtidig er det en teknologisk utvikling som gjør det mulig å drive på en annen måte, så jeg skal ikke svartmale for mye.. Wink

   #112
 3,587     0
Nå skal jeg ikke si at jeg har kontroll på hva Trønderene gjør, men jeg føler at du fritolker disse hendelsene en mer enn en smule.

Skal ikke utelukke det - jeg vurderer kun ut fra hva jeg observerer utenfra, som kunde.

Som IT-mann er jeg generelt ganske sjokkert over i hvor sterk grad mine fag-kollegaer binder seg opp mot nett-avhengigheter. Hvor sårbare de gjør seg for endringer i nettet. For en tid siden var det et tilfelle der en javascipt-utvikler (på grunn av visse konflikter) valgte å trekke tilbake fra fri bruk sin implementasjon av en egentlig ganske triviell streng-funksjon. Det viste seg at "halve internett" hadde basert seg på denne implementasjonen, og fikk store problemer.

Forhåpentligvis er akkurat dette eksempelet lite relevant for styring av kraft-distribusjonen. Det bare illustrerer avhengigheten: Den kan dukke opp på de mest overraskende plasser.

Jeg har i min yrkeskarriære sett litt for mange eksempler på systemsvikt - en av mine T-skjorter erkærer at "Fail safe systems fail by failing to fail fail-safe". Meldingene på skjermene på Værnes om at "The Tandem non-stop computer system is down" er legendariske.

Derfor: The proof of the pudding is the eating. Når det de siste årene har vist seg at uansett hvor fancy styringen er, så ender vi opp med - under helt normale drifts-situasjoner, uten noen regional eller landsomfrattende krise - med 2-4 avbrudd årlig, da velger jeg å forholde meg til det faktum.

Følgelig har jeg anskaffet ny peisinnsats, vedovn, propanovner og lys basert på lavvolt-spenning fra akkumulator, for å ha lys når nettspenningen ikkke er der. Tilpasning til realitetene, om du vil. Det er selvsagt legitimt å mene at sånt noe er helt unødvendig - strømforsyningen er stabil nok, et utfall varer ikke i mange timer! Likevel er jeg av dem som vil ha en sikkerehetsløsning, ikke basert på lysnettet. Med eller uten "fritolking av hva trønderne gjør".
   #113
 1,104     Trøndelag     0

Digitalisering? Straumsektoren har vore digitlisert i mange år allerede, det er kun ute hos sluttbruker det ikkje har vore det, så da burde me vel hatt mange problemer allerede?


Her er jeg ikke helt enig. Det er kun transmisjonsnettet som kan sies å ha vært digitalisert i mange år. Digitaliseringen av distribusjonsnettet kommer nå, i den grad f eks nettstasjoner er digitalisert i dag er det gjennom forskningsprosjekt/ piloter/ demoer. AMS spiller også en viktig rolle her gjennom informasjonen nettselskapet får tilgang til.

Denne digitaliseringen, som vil ha mange fordeler, vil også øke kompleksiteten betydelig ved at det i praksis innføres gjensidig avhengige kraft- og IKT-system. Dette må håndteres på en god måte om vi skal unngå problemer, og unngå at vi bygger et system som er robust mot de små og dagligdagse hendelsene og sårbart for større hendelser der alt kan «rakne på en måte vi hittil ikke har sett.
   #115
 3,587     0
"Fri konkurranse" har vært et mantra i flere tiår i norsk politikk. Det Norske Folk er hellig overbevist om at jo mer fri konkurranse, jo lavere priser. Uansett.

Det er det vi streber etter. Lavere priser er vårt eneste kriterium for å vurdere om noe er bra eller ikke. Lavere pris = bedre.

At drosjeprisene gikk opp da markedet ble åpnet for fri konkurranse, det finner vi intrikate forklaringer på som ikke strider mot idealet om fri konkurranse. At minipris-tilbudene på jernbanen i stor grad forsvinner med tre ulike operatører (uten koordinert minipris) unnskylder vi ved at de aller dyreste billlettene blir litt billigere takket være konkurransen, selv om vi alle nå må kjøpe fullpris-billetter istedetfor minipris.

Finnes det noe som helst område der "opinionen", folkemeningen, de siste 30-40 år har sagt: "Dette fikser vi best selv, uten å blande inn utenforstående, konkurrerende, alternativer"? Jeg kan ikke komme på ett eneste. Folkemeningen har 100% konsekvent, uten en eneste motforestilling, blindt og ukritisk omfavnet "fri konkurranse", i en hellig overbevisning om at vi da vil få alt vi kan drømme om billig, billig, billig...

"Fri konkurranse" er gjennomsyret av "You asked for it - you got it".

Det hender at vi i ettertid febrilsk famler etter mekanismer for å kontrollere det vi slapp løs. Det lykkes som regel bare delvis, om i det hele tatt.

For nett-delen (distribusjonen) har vi ikke sluppet det helt løs, av naturlige årsaker: De fysiske kablene gir i stor grad et monopol, og det er derfor strengt regulert (i en mye sterkere grad enn man kunne få inntrykk av ved å lese kommentarspalter i mediene).

For kraft-siden er det opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening: Var det totale frislippet et feilgrep? Og bør i så fall det stryre stemmegivingen ved neste stortingsvalg?

Eller er det helt kjempeflott å få kunne velge mellom kraftleverandører over hele landet, enten de på kveldstid kjøper billig grønn overskudds-vindmøllestrøm eller svart kullstrøm fra Danmark/Tyskland og selger vannkraft dyrt på dagtid, eller de sier nei takk til overskuddskraft når den er på tilbud og få høypris for det man kan få i Europa når kraften er sterkt etterspurt?

Markedsmekanismene er slett ikke til hinder for at en krafleverandør kan både lukke øynene for lavpris-tilbud på overskudds-kraft, og muligheten for å levere kraft til Europa for en pris som ville gjøre det mulig å senere kjøpe tilbake den tredobbelte mengden kraft for det samme kronebeløpet. Det er fullt "tillatt". Jeg vet ikke hvilke kraftleverandører som i dag totalt <i>avviser</i> muligheten for å kjøpe billig og selge dyrt. Kanskje de finnes. Om de ikke finnes, kunne man kanskje få noe slikt etablert ...

Hvis ingen er villig til å etablere en slik kraftleverandør for oss: Neivel. Vi foretrakk fri konkurranse. Da må vi akseptere fri konkurranse, der å kjøpe billig og selge dyrt blir betraktet som en suksess-oppskrivt.
   #117
 1,454     Oslo     0
Tja - når man har levd en stund, så burde man også ha sett og erfart mye. For meg betyr det bl. a. at jeg slett ikke er enig i alt det politiske partiet jeg er medlem av - mener.

Men da NRK fikk konkurranse, så måtte NRK skjerpe seg. Og det gjorde de og ble bedre.

Da statsflyselskapene SAS og Widerøe fikk konkurranse, så falt flyprisene dramatisk.

Det finnes naturligvis mange flere eksempler.

Mange av oss som har vært innom det offentlige helsevesenet, sitter igjen med en "rar" følelse av at man blir sett på som et objekt og ikke et menneske. De mest ressurssterke og masete pasientene får den beste offentlige kreftbehandlingen.
Allikevel er det å ha et privat helsetilbud her i landet noe styggedom - sies det fra flere partier.

Jeg omfavner ikke fri konkurranse blindt og ukritisk.
Den som ikke er samfunnskritisk, er heller ikke interessert i å være med på å forbedre samfunnet vårt.  
Signatur

   #118
 5,725     0
Eller er det helt kjempeflott å få kunne velge mellom kraftleverandører over hele landet, enten de på kveldstid kjøper billig grønn overskudds-vindmøllestrøm eller svart kullstrøm fra Danmark/Tyskland og selger vannkraft dyrt på dagtid, eller de sier nei takk til overskuddskraft når den er på tilbud og få høypris for det man kan få i Europa når kraften er sterkt etterspurt?

Markedsmekanismene er slett ikke til hinder for at en krafleverandør kan både lukke øynene for lavpris-tilbud på overskudds-kraft, og muligheten for å levere kraft til Europa for en pris som ville gjøre det mulig å senere kjøpe tilbake den tredobbelte mengden kraft for det samme kronebeløpet. Det er fullt "tillatt". Jeg vet ikke hvilke kraftleverandører som i dag totalt <i>avviser</i> muligheten for å kjøpe billig og selge dyrt. Kanskje de finnes. Om de ikke finnes, kunne man kanskje få noe slikt etablert ...


All strømmen går jo via nordpool, så eg forstår ikkje heilt kva du meiner med lavpristilbud på overskuddskraft? Om ikkje ein kjøper kjøper ein anna det. Om ingen vil går prisen ned.
Og prisen når dei selger er jo også spotprisen?
Eg betaler samme spotpris uavhengig om min leverandør har kjøpt billig eller dyr straum.
Heilt nede i 0 har den vore nokre gonger.
Fungerer børsen får alle kjøpt og solgt til samme pris.
Dei einaste som kan tjene litt som er (uten risiko) er produsentane.

Men eg likar ikkje at dei tømmer magasina, ein viss forsyningssikkerhet må me oppretthalda.
   #119
 24,668     Akershus     0
« Allikevel er det å ha et privat helsetilbud her i landet noe styggedom - sies det fra flere partier.

Det sies at det brukes mer på helse i USA enn her, likevel dør folk fodi de ikke har råd til kurrant astmamedisin. Er ikke sikker på om fri konkurranse er svaret heller.
Signatur
   #120
 5,725     0
Legemiddlene er ca. dobbel så  dyre i USA, og adm. kost rundt 3x så dyrt som i Norge.
Lønningene er høgare i helsesektoren der (men utdanninga er også dyr) , samt at forsikringsselskapa der borte skal jo også drives, så det er ikkje alltid fri konkurranse fungerer nei.
Trur ein reknar i snitt dobbel kost for samme tjeneste i USA kontra Norge.

Norge har vel langt over 100 nettselsskap, England har 8, så viss effektivisering der er vel fornuftig.
Det er også monopoltjenester så her bør vel NVE på banen.

Akkurat strømomsetning er det vel ingen grunn til skal handteres av det offentlige, sjølv om ein viss forsyningssikkerhet må reguleres.

Og produksjonsplikt; 
på 90 tallet slapp BKK vatn for 100mill forbi turbinane for å få opp prisen, skulle hatt sparken heile gjengen (det satt ein AP politiker i styret), men på den tida var ikkje dette regulert, meiner dette er regulert i dag.
Danskene har innført produksjonsplikt for alle som mottar subsidier.