Trådens lengde er en funksjon av deltakernes evne til å fokusere på temaet for tråden: økonomien i VBV i nye hus, egeninnsats holdt utenfor. Trådstarter kan ikke lastes for slik manglende evne. Han har en hypotese-tilnærming som man sier i vitenskapen til spørsmålet om økonomi i VBV i nybygg. Hypotesen (her kalt forutinntatthet) søkes bekreftet eller forkastet.
KE i innlegg nr 108 har vært flink med både egeninnsats og til å forlenge tråden.
Til det gjennomførte prosjekt i innlegg nr 108 med 260000 i betalbar kostnad og 16000 kwt i elektrisk kraft spart pr år vil en siviløkonom si:
1) Med en forutsatt samlet (produksjon + transport + avgift) kwt-pris på 1 kr vil det forenklet og deterministisk ta 260/16 = 16 år før investeringen er inntjent.
2) Mer realistisk: diskonterer du framtidig pengestrøm av spart elektrisitet med 3% tar det 22 år før investeringen er inntjent. Diskonterer du med 5%, tar det 31 år. Hvorfor diskontere: fordi folk verdsetter 100 kroner i dag mer enn 100 kroner om to år.
3) Risiko: Foruten prisrisiko er det teknisk risiko med framtiden. Kan hende burde den vært synlig i regnestykket gjennom et risikopåslag for alt som kan skje? Selv selvgjort er ikke alltid 100% velgjort. Det er rett at borhullet antagelig er der i svært lang tid, men hva med trykkblåsing av borhull som fylles opp av sand og grus gjennom årene? Jeg har selv erfart kostnaden med dette, aldeles ikke i mine tanker på forhånd, før brønnpumpa stod i grus. . Avslutningsvis skriver KE i innlegg nr 108: Varmekablene ville gitt samme komforten men ingen form for reduksjon på strømregningen. Hvis jeg hadde lånt disse 200.000,- ekstra for å få inn varmepumpe så burde det være greit å betjene dette med den årlige besparelsen. Dette er en svært vanlig feil blant ikke-økonomer: å blande sammen prosjektets godhet for hva det gir med selve finansieringen/betalingen av prosjektet. To forskjellige ting.
For egen del har denne tråden gitt meg verdifull kunnskap om den manglende økonomien i VBV og bekreftet hypotesen om generellt manglende økonomisk innsikt blant forumdeltakere. Det første er nyttig for mitt kommende nybygg, det siste er synd. Alt annet enn selvgjort er fullstendig uaktuelt, og selv ikke da er valget av VBV klart, slik eksempelet i innlegg nr 108 fra Vestlandet viser.
Det ville kostet meg 60 tusen med elektrisk varme, 260 tusen kostet det med energibrønn og vbv. Hadde jeg kun installert vbv og varmekolbe hadde nok dette tallet vert litt under 60 tusen men vi kan gjerne bruke samme tallet. Tallet du skal bruke er 200 tusen som da er merutgiften for å varme boligen med bergvarme (distribusjon ikke inkludert). Nedbetalingstiden er cirka 12 år, deretter er det pluss. Om varmepumpen ryker vil man i neste regnestykke ha halve invisteringskostnaden. Jeg regner med at selv økonomer har varme boliger og vil installere en form for varme. Man kan også varme med ved, jeg har tilgang til gratis ved foreksempel. Men jeg har heller tatt kosten med å få komfortabel temperatur hele tiden (60 tusen).
Trådstarter har regnet på dette før han startet og funnet svaret sitt. Om man ikke legger ned egeninnsats når man bygger bolig blir alt dyrt, derfor er det mange som legger ned egeninnsats, særlig de som benytter dette forumet. Men ja det er smart å regne på dette for det er ingen selvfølge at det er gevinst på det kontra varmekabler. I de fleste tilfellene vil ikke varmepumpe svare seg, først og fremst fordi at forhandlerene/rørleggerne priser seg selv ut.
Men når man sammeligner vannbåren varme og varmekabler mener jeg kostanden med distribusjonen av varme skal være noen lunde lik, men det er neppe noe problem å hente inn priser fra dyre rørleggere eller elektrikere. Jeg ser derimot ingen fordeler med varmekabler vs. vannbåren varme selv om man skulle velge bort varmepumpe. Det er også nokså billig å klargjøre for en varmepumpe hvis man senere skulle endre mening.
Dersom nå varmen i rommet stiger til 22 grader pga eksterne kilder så vil termostaten slå av varmen, gulvet er fortsatt 22 grader, men siden differansen mellom gulvtemperatur og romtemperatur er 0, vil varmeavgivelsen fra gulvet være 0. Ok?
Men gulvet er jo ikke 22 grader. Turvarme er gjerne på opp mot 35 grader og gulvoverflaten forsøker man å begrense til 27 grader.
Jeg er på tynn faglig grunn her, erkjenner det. Dette påvirker jo ikke økonomi, men ettersom jeg selv tok det opp, så....
"Med mindre man har en lavenergibolig med et meget beskjedent varmebehov, kan det oppstå problemer med temperaturreguleringen når et varmetregt gulvvarmeanlegg er eneste varmekilde. Varmeanlegget kommer lett ut av fase med varmebehovet. Utilfredsstillende temperaturregulering gir dårlig inneklima og økt energiforbruk."
"Da det i de fleste tilfeller vil være et temperaturtap fra varmerørene og varmefordelingssjiktet til gulvoverflaten, vil overflatetemperaturen på gulvet fortsette å stige i takt med økende lufttemperaturer forårsaket av solinnfall eller store intern-laster. Det vil derfor være gulvoppbyggingen og gulvets varmetreghet som er bestemmende for hvor hurtig denne temperaturstigningen på gulvoverflaten vil være. Det er derfor en stor overdrivelse å snakke omat varmetrege gulvvarmeanlegg generelt har selvregulerende egenskaper."
"Moderne, godt isolerte boliger har beskjedent varmebehov. Boligenes varmebalanse er derformeget følsom for svingninger i varmetilskudd fra interne laster (personer, lys og utstyr) og passivsolvarme. God utnyttelse av disse variable varmekildene til oppvarmingsformål er enforutsetning for effektiv energiutnyttelse og stiller store krav til klima/varmeanleggenestemperaturregulering."
NS-EN 1264 (finansiert og skrevet av bransjen selv)
Den største utfordringen med vannbåren gulvvarme er å holde innetemperaturen stabil når intern varmetilførsel varierer. Det gjelder spesielt hvis et rom brått får mye varme fra «interne kilder (internvarme), for eksempel hvis det raskt fylles av mange folk eller hvis sola stråler sterkt inn.
Huset er på 350 kvadratmeter, energimerket C. Levert energi skulle vært 145 kWh/m2 + 2500/350 kWh/m2 eller lavere. Dvs årlig strømforbruk på 53249 kWh eller mindre. Et halvt år etter kjøp (begynnelsen av juli til begynnelsen av Januar) var strømforbruket på 34000 kWh. Ikke spesielt kald vinter, ikke elbil, ikke noe fancy teknisk utstyr, LED pærer, ved Oslofjorden. Pga jobbsituasjon ble huset deretter ikke brukt på noen år, bortsett fra ferier, så vanskelig å sammenligne tall, men strømforbruket er fortsatt over 25000 kWh med gulvtermostaten på 10 grader mesteparten av året.
Mistenker at det høye strømforbruket skyldes dårlig utførelse ved konstruksjon. Mye kuldebroer og slurv ved gulvisolasjon. Termisk kamera viser store forskjeller i gulvtemperaturer. Blir vel en totalrenovering før jeg flytter tilbake igjen.
Basert på den informasjonen og dine egne mistanker, så vil jeg mene at dette ikke er et spesielt representativt eksempel for nye eneboliger og en godt argument for at en kalkulator ikke kan benyttes.
Om man ikke legger ned egeninnsats når man bygger bolig blir alt dyrt,
Det er ikke et argument for VBV.
Merk, denne tråden er et resultat av:
Det er flere tråder her inne der nybyggere (også TEK17) spør etter råd uten at "gjør det selv" er tema. Om det er lønnsomt ser jeg få/ingen stille seg spørrende til. Dyre løsninger blir diskutert
Men når man sammeligner vannbåren varme og varmekabler mener jeg kostanden med distribusjonen av varme skal være noen lunde lik, men det er neppe noe problem å hente inn priser fra dyre rørleggere eller elektrikere.
Har du egentlig hentet inn tilbud på legging av VBV i 2020?
Prisene jeg fikk på VBV var ganske like blant de fleste rørleggere (flere, i og utenfor Oslo), og bekreftes også av andre her inne som har kjøpt den tjenesten nylig. Jeg brukte også "MittAnbud".
Jevnt over dobbel pris på VBV, altså en merkost på 130k for min bolig.
"Problemet" er altså ikke å finne priser fra dyre rørleggere nei, men å finne fra noen som er så billige som du her insinuerer.
Betyr det at du har fått tilbud om elektrisk varme til 130k og vannbåren varme til 260k? Hvor mange kvadratmeter er dette?
Gulvvarme=komfort, være seg vbv eller elektrisk. Der tror jeg alle er enige i at dette er verdt å bruke penger på sammenlignet med oljeovner, panelovner eller peis. Til og med de som ønsker å fyre med egen ved etablerer som regel gulvvarme i tillegg. Vannbåren gulvvarme gir bedre kontroll på temperaturen i gulvet, eksempelvis ved bruk av tepper. Også den berømte muligheten for varmepumpe som du ikke skal ha. Prisene du opererer med gjør valget enkelt, keep it simple.
"Med mindre man har en lavenergibolig med et meget beskjedent varmebehov, kan det oppstå problemer med temperaturreguleringen når et varmetregt gulvvarmeanlegg er eneste varmekilde. Varmeanlegget kommer lett ut av fase med varmebehovet. Utilfredsstillende temperaturregulering gir dårlig inneklima og økt energiforbruk."
"Da det i de fleste tilfeller vil være et temperaturtap fra varmerørene og varmefordelingssjiktet til gulvoverflaten, vil overflatetemperaturen på gulvet fortsette å stige i takt med økende lufttemperaturer forårsaket av solinnfall eller store intern-laster. Det vil derfor være gulvoppbyggingen og gulvets varmetreghet som er bestemmende for hvor hurtig denne temperaturstigningen på gulvoverflaten vil være. Det er derfor en stor overdrivelse å snakke omat varmetrege gulvvarmeanlegg generelt har selvregulerende egenskaper."
"Moderne, godt isolerte boliger har beskjedent varmebehov. Boligenes varmebalanse er derformeget følsom for svingninger i varmetilskudd fra interne laster (personer, lys og utstyr) og passivsolvarme. God utnyttelse av disse variable varmekildene til oppvarmingsformål er enforutsetning for effektiv energiutnyttelse og stiller store krav til klima/varmeanleggenestemperaturregulering."
NS-EN 1264 (finansiert og skrevet av bransjen selv)
Den største utfordringen med vannbåren gulvvarme er å holde innetemperaturen stabil når intern varmetilførsel varierer. Det gjelder spesielt hvis et rom brått får mye varme fra «interne kilder (internvarme), for eksempel hvis det raskt fylles av mange folk eller hvis sola stråler sterkt inn.
Man begrenser gulvflaten til 27 grader for å unngå skade på gulvet. Om gulvoverflaten er 27 grader og romtemperaturen er 21 grader så avgir gulvet ca 60 watt per kvadratmeter. Dvs det er en veldig høy varmeeffekt som normalt kun sees når man raskt ønsker å øke romtemperaturen, ikke en normal situasjon der man kun ønsker å holde varmen på innstilt temperatur.
I et effektivt gulvvarmesystem i et godt isolert hus vil uansett vanntemperaturen være satt lavt for maks effektivitet på varmepumpe slik at det blir umulig å oppnå 27 grader temperatur på gulvet i normal drift. Det vil heller aldri være behov for dette.
I et godt isolert hus vil varmebehovet for å vedlikeholde temperaturen være lavt og gulvtemperaturen vil normalt være marginalt varmere enn romtemperaturen. Merk at kildene du referer til var skrevet da krav til isolasjon var ganske mye dårligere. Da måtte gulvvarmen ha mye høyere temperatur for å få nok effekt til å vedlikeholde romtemperaturen, noe som da gjorde systemet mye mer sårbart for ekstern varmetilførsel.
La oss ta det verst tenkelige scenarioet jeg kommer på i farten med "vedlikeholdsvarme" for et TEK17 hus. Det er vår, solfri himmel og det har vært grisekaldt på natta, si -9 grader. Sola har kommet høyt nok til at den varmer, men utetemperaturen har ikke rukket å stige vesentlig. Sola begynner så å skinne gjennom alle vinduene på en stue.
Hvor varmt er da gulvet i det øyeblikket sola begynner å varme opp rommet? Forutsetninger: 21 grader romtemperatur, la oss si stua er på et hjørne i andre etasjestua og da er eksponert mot utsiden gjennom 30 kvm tak og 30 kvm yttervegg og 5 kvm vindu. U-verdier er: tak 0,12, vegg, 0,18, vindu 0,8. Varmetapet var da lik 30 grader * ((30 * 0,12) + (30 * 0,18) + (5 * 0,) = 360 watt. I tillegg kommer varmetap via kuldebroer, infiltrasjon og ventilasjon, har ikke tid til å regne på det nå, men la oss ta i litt og si at det gir ytterligere 140 watt varmetap. Totalt varmetap blir da 500 watt. Dvs at gulvet måtte avgi 16,7 watt per kvadratmeter, noe som skjer om gulvet er ca 1,7 grader høyere enn romtemperatur.
Gulvet var altså 22,7 grader i det sola begynner å varme opp rommet. Innstrålt solvarme en tenkt vårdag kommer an på mange faktorer, men la oss si det er 300 watt per kvm og at vinduet slipper gjennom 2/3. Da blir innstrålt varme 1000 watt. Termostaten blir slått av, men gulvet er fortsatt varmt og vil avgi ca 1/3 av total effekt i det situasjonen oppstår. Det varer riktignok ikke lenge da gulvet vil kjøles ned etter som det avgir varme (hvor raskt avhenger av massen, vanntemperatur ved sirkulasjonstans og ledningsevne på massen) samtidig som avgitt effekt fra gulvet gradvis synker siden temperaturforskjellen til romtemperatur blir mindre. På et tidspunkt vil romtemperaturen overstige gulvtemperaturen og gulvvarmen bidrar ikke lengre til oppvarmingen. Når dette skjer avhenger av nevnte faktorer, men når romtemperaturen har nådd 22,7 er det temmelig sikkert at gulvvarmen har en helt neglisjerbar bidrag til videre oppvarming.
Om du hadde hatt nattsenking som ble avslått noe før sola kom og systemet var i stand til å levere 27 grader og samtidig rakk å få gulvvarmen akkurat opp mot 27 grader overflatetemperatur i øyeblikket sola kom. Da kunne man teoretisk sett havnet i en situasjon der gulvvarmen leverte 1800 watt, mot solens 1000 watt og gulvvarmen ville vært et problem. Men en slik situasjon er ganske lett å unngå.
Jf. bidragene fra de med eldre hus, så mistenker jeg at sammenhengen mellom boligers isolasjonsevne og netto energibehov til oppvarming kan være utfordrende å forstå viktigheten av.
Det samme når man tar utgangspunkt DIY VBV som den største selvfølge på nye hus. De fleste hus selges som nøkkelferdige. En ting er å male eller montere garderobeskap, men her forutsetter man at Ola Nordmann skal
Ta på seg en stor entreprise med tilstøtende fag i alle retninger
Ta på seg koorderingsansvar og risikere juridiske betennelser pga. garantisaker
Få aksept for det av husleverandør/snekker (som kanskje ikke vil ha ufaglærte til å styre med rør og bokser i gulv og vegger før overlevering, og selv er under en kontrakt med dagbøter ved forsinkelser)
Legge vannførende rør og koblinger rundtom i et kostbart nytt hus......fordi "det er lov".
Sette seg inn i kompetanse-jungelen av vannbåren varme (leggemåter, dimensjonering, produktvalg etc.)
Installere enkeltstående produkter til 100k som egeninnsats.
Innregulere et VBV anlegg i en moderne enebolig svært følsom for temperaturendringer.
Ha disponibel tid til et sånt prosjekt
Glemme reklamasjonsrett
Og alt det for å noe som (kanskje) ikke regner seg hjem økonomisk uansett. Jeg vil påstå DIY VBV ikke representerer normalen på nye hus, og det reflekteres heller ikke av forumet her inne heller.
VBV i Norge er et stort marked. Uforbeholdne anbefalinger henger løst. Investeringskost er høy. Jeg mener tråden har livets rett.
Og hvis konklusjonen er at alle VBV ekspertene responderer med eksempler for eldre hus og DIY for å få de fine regnestykkene på bordet, så er jo det kanskje et svar i seg selv.
Selvmurer:
Penger er riktignok billig å låne akkurat nå, men ikke gratis. Og her ser man over en ganske lang periode. Bør ikke det også kalkuleres inn?
Et boliglån på 250 000,- (DNB, 25 år løpetid, 4% rente (som fortsatt er lavt)), har kostet 414 000,- når det er nedbetalt.
Jeg synes det mangler et et tema, hva anses som et forsvarlig energi forbruk i et hus ?
15-20k kWh kan kanskje være et fornuftig tall.
Forsvarlig med tanke på hva? I utgangspunktet vil jeg si det er forsvarlig å bruke så mye du vil så lenge det er fra fornybare kilder. Men det kan argumenteres for at høyt forbruk av fornybar energi gjør at det blir mindre fornybar energi til andre formål og dermed høyere forbruk av fossil energi.
Det er en interessant diskusjon og sikkert et poeng for at enkelte ønsker vannbåren varme. Men akkurat det temaet har en tendens til å bli et vepsebol på internett.
Er klar over vepsebolet, det er som å ta diskusjonen at med 20% eller mer energi økning så kan en kanskje fange CO2, men på verdensbasis så er 20% energi økning helt ekstremt, i et lite land er det kanskje ok.
Tanken er at tidligere straffet forskriftene sløsing med energi, det ser ut som hovedkonklusjon til TS er at det gjør de ikke lengre.
KE i innlegg nr 108 har vært flink med både egeninnsats og til å forlenge tråden.
Til det gjennomførte prosjekt i innlegg nr 108 med 260000 i betalbar kostnad og 16000 kwt i elektrisk kraft spart pr år vil en siviløkonom si:
1) Med en forutsatt samlet (produksjon + transport + avgift) kwt-pris på 1 kr vil det forenklet og deterministisk ta 260/16 = 16 år før investeringen er inntjent.
2) Mer realistisk: diskonterer du framtidig pengestrøm av spart elektrisitet med 3% tar det 22 år før investeringen er inntjent. Diskonterer du med 5%, tar det 31 år. Hvorfor diskontere: fordi folk verdsetter 100 kroner i dag mer enn 100 kroner om to år.
3) Risiko: Foruten prisrisiko er det teknisk risiko med framtiden. Kan hende burde den vært synlig i regnestykket gjennom et risikopåslag for alt som kan skje? Selv selvgjort er ikke alltid 100% velgjort. Det er rett at borhullet antagelig er der i svært lang tid, men hva med trykkblåsing av borhull som fylles opp av sand og grus gjennom årene? Jeg har selv erfart kostnaden med dette, aldeles ikke i mine tanker på forhånd, før brønnpumpa stod i grus.
.
Avslutningsvis skriver KE i innlegg nr 108:
Varmekablene ville gitt samme komforten men ingen form for reduksjon på strømregningen. Hvis jeg hadde lånt disse 200.000,- ekstra for å få inn varmepumpe så burde det være greit å betjene dette med den årlige besparelsen.
Dette er en svært vanlig feil blant ikke-økonomer: å blande sammen prosjektets godhet for hva det gir med selve finansieringen/betalingen av prosjektet. To forskjellige ting.
For egen del har denne tråden gitt meg verdifull kunnskap om den manglende økonomien i VBV og bekreftet hypotesen om generellt manglende økonomisk innsikt blant forumdeltakere. Det første er nyttig for mitt kommende nybygg, det siste er synd. Alt annet enn selvgjort er fullstendig uaktuelt, og selv ikke da er valget av VBV klart, slik eksempelet i innlegg nr 108 fra Vestlandet viser.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Trådstarter har regnet på dette før han startet og funnet svaret sitt. Om man ikke legger ned egeninnsats når man bygger bolig blir alt dyrt, derfor er det mange som legger ned egeninnsats, særlig de som benytter dette forumet.
Men ja det er smart å regne på dette for det er ingen selvfølge at det er gevinst på det kontra varmekabler. I de fleste tilfellene vil ikke varmepumpe svare seg, først og fremst fordi at forhandlerene/rørleggerne priser seg selv ut.
Men når man sammeligner vannbåren varme og varmekabler mener jeg kostanden med distribusjonen av varme skal være noen lunde lik, men det er neppe noe problem å hente inn priser fra dyre rørleggere eller elektrikere. Jeg ser derimot ingen fordeler med varmekabler vs. vannbåren varme selv om man skulle velge bort varmepumpe. Det er også nokså billig å klargjøre for en varmepumpe hvis man senere skulle endre mening.
Enig. Men den vesentlige forskjellen her er at VBV anbefales og markedsføres med gode forutsetninger for inntjening.
Det gjør ikke peis.
Men gulvet er jo ikke 22 grader. Turvarme er gjerne på opp mot 35 grader og gulvoverflaten forsøker man å begrense til 27 grader.
Jeg er på tynn faglig grunn her, erkjenner det. Dette påvirker jo ikke økonomi, men ettersom jeg selv tok det opp, så....
Byggforsk: Energifleksible, lavtemperatur varmeanlegg
"Med mindre man har en lavenergibolig med et meget beskjedent varmebehov, kan det oppstå problemer med temperaturreguleringen når et varmetregt gulvvarmeanlegg er eneste varmekilde. Varmeanlegget kommer lett ut av fase med varmebehovet. Utilfredsstillende temperaturregulering gir dårlig inneklima og økt energiforbruk."
"Da det i de fleste tilfeller vil være et temperaturtap fra varmerørene og varmefordelingssjiktet til
gulvoverflaten, vil overflatetemperaturen på gulvet fortsette å stige i takt med økende lufttemperaturer forårsaket av solinnfall eller store intern-laster. Det vil derfor være gulvoppbyggingen og gulvets varmetreghet som er bestemmende for hvor hurtig denne temperaturstigningen på gulvoverflaten vil være. Det er derfor en stor overdrivelse å snakke omat varmetrege gulvvarmeanlegg generelt har selvregulerende egenskaper."
"Moderne, godt isolerte boliger har beskjedent varmebehov. Boligenes varmebalanse er derformeget følsom for svingninger i varmetilskudd fra interne laster (personer, lys og utstyr) og passivsolvarme. God utnyttelse av disse variable varmekildene til oppvarmingsformål er enforutsetning for effektiv energiutnyttelse og stiller store krav til klima/varmeanleggenestemperaturregulering."
NS-EN 1264 (finansiert og skrevet av bransjen selv)
Den største utfordringen med vannbåren gulvvarme er å holde innetemperaturen stabil når intern varmetilførsel varierer. Det gjelder spesielt hvis et rom brått får mye varme fra «interne kilder (internvarme), for eksempel hvis det raskt fylles av mange folk eller hvis sola stråler sterkt inn.
Basert på den informasjonen og dine egne mistanker, så vil jeg mene at dette ikke er et spesielt representativt eksempel for nye eneboliger og en godt argument for at en kalkulator ikke kan benyttes.
Men det gjelder både for VBV og varmekabler, altså er det et 0-regnskap i denne sammenheng.
Jeg har brukt denne:
http://kalkulator.norskteknologi.no/tekkalk/
Det er ikke et argument for VBV.
Merk, denne tråden er et resultat av:
Har du egentlig hentet inn tilbud på legging av VBV i 2020?
Prisene jeg fikk på VBV var ganske like blant de fleste rørleggere (flere, i og utenfor Oslo), og bekreftes også av andre her inne som har kjøpt den tjenesten nylig. Jeg brukte også "MittAnbud".
Jevnt over dobbel pris på VBV, altså en merkost på 130k for min bolig.
"Problemet" er altså ikke å finne priser fra dyre rørleggere nei, men å finne fra noen som er så billige som du her insinuerer.
Hvor mange kvadratmeter er dette?
Gulvvarme=komfort, være seg vbv eller elektrisk. Der tror jeg alle er enige i at dette er verdt å bruke penger på sammenlignet med oljeovner, panelovner eller peis. Til og med de som ønsker å fyre med egen ved etablerer som regel gulvvarme i tillegg.
Vannbåren gulvvarme gir bedre kontroll på temperaturen i gulvet, eksempelvis ved bruk av tepper. Også den berømte muligheten for varmepumpe som du ikke skal ha.
Prisene du opererer med gjør valget enkelt, keep it simple.
Man begrenser gulvflaten til 27 grader for å unngå skade på gulvet. Om gulvoverflaten er 27 grader og romtemperaturen er 21 grader så avgir gulvet ca 60 watt per kvadratmeter. Dvs det er en veldig høy varmeeffekt som normalt kun sees når man raskt ønsker å øke romtemperaturen, ikke en normal situasjon der man kun ønsker å holde varmen på innstilt temperatur.
I et effektivt gulvvarmesystem i et godt isolert hus vil uansett vanntemperaturen være satt lavt for maks effektivitet på varmepumpe slik at det blir umulig å oppnå 27 grader temperatur på gulvet i normal drift. Det vil heller aldri være behov for dette.
I et godt isolert hus vil varmebehovet for å vedlikeholde temperaturen være lavt og gulvtemperaturen vil normalt være marginalt varmere enn romtemperaturen. Merk at kildene du referer til var skrevet da krav til isolasjon var ganske mye dårligere. Da måtte gulvvarmen ha mye høyere temperatur for å få nok effekt til å vedlikeholde romtemperaturen, noe som da gjorde systemet mye mer sårbart for ekstern varmetilførsel.
La oss ta det verst tenkelige scenarioet jeg kommer på i farten med "vedlikeholdsvarme" for et TEK17 hus. Det er vår, solfri himmel og det har vært grisekaldt på natta, si -9 grader. Sola har kommet høyt nok til at den varmer, men utetemperaturen har ikke rukket å stige vesentlig. Sola begynner så å skinne gjennom alle vinduene på en stue.
Hvor varmt er da gulvet i det øyeblikket sola begynner å varme opp rommet? Forutsetninger: 21 grader romtemperatur, la oss si stua er på et hjørne i andre etasjestua og da er eksponert mot utsiden gjennom 30 kvm tak og 30 kvm yttervegg og 5 kvm vindu. U-verdier er: tak 0,12, vegg, 0,18, vindu 0,8. Varmetapet var da lik 30 grader * ((30 * 0,12) + (30 * 0,18) + (5 * 0,
Gulvet var altså 22,7 grader i det sola begynner å varme opp rommet. Innstrålt solvarme en tenkt vårdag kommer an på mange faktorer, men la oss si det er 300 watt per kvm og at vinduet slipper gjennom 2/3. Da blir innstrålt varme 1000 watt. Termostaten blir slått av, men gulvet er fortsatt varmt og vil avgi ca 1/3 av total effekt i det situasjonen oppstår. Det varer riktignok ikke lenge da gulvet vil kjøles ned etter som det avgir varme (hvor raskt avhenger av massen, vanntemperatur ved sirkulasjonstans og ledningsevne på massen) samtidig som avgitt effekt fra gulvet gradvis synker siden temperaturforskjellen til romtemperatur blir mindre. På et tidspunkt vil romtemperaturen overstige gulvtemperaturen og gulvvarmen bidrar ikke lengre til oppvarmingen. Når dette skjer avhenger av nevnte faktorer, men når romtemperaturen har nådd 22,7 er det temmelig sikkert at gulvvarmen har en helt neglisjerbar bidrag til videre oppvarming.
Om du hadde hatt nattsenking som ble avslått noe før sola kom og systemet var i stand til å levere 27 grader og samtidig rakk å få gulvvarmen akkurat opp mot 27 grader overflatetemperatur i øyeblikket sola kom. Da kunne man teoretisk sett havnet i en situasjon der gulvvarmen leverte 1800 watt, mot solens 1000 watt og gulvvarmen ville vært et problem. Men en slik situasjon er ganske lett å unngå.
15-20k kWh kan kanskje være et fornuftig tall.
Du har forstått formålet med tråden.
Jf. bidragene fra de med eldre hus, så mistenker jeg at sammenhengen mellom boligers isolasjonsevne og netto energibehov til oppvarming kan være utfordrende å forstå viktigheten av.
Det samme når man tar utgangspunkt DIY VBV som den største selvfølge på nye hus. De fleste hus selges som nøkkelferdige. En ting er å male eller montere garderobeskap, men her forutsetter man at Ola Nordmann skal
Og alt det for å noe som (kanskje) ikke regner seg hjem økonomisk uansett. Jeg vil påstå DIY VBV ikke representerer normalen på nye hus, og det reflekteres heller ikke av forumet her inne heller.
VBV i Norge er et stort marked. Uforbeholdne anbefalinger henger løst. Investeringskost er høy. Jeg mener tråden har livets rett.
Og hvis konklusjonen er at alle VBV ekspertene responderer med eksempler for eldre hus og DIY for å få de fine regnestykkene på bordet, så er jo det kanskje et svar i seg selv.
Selvmurer:
Penger er riktignok billig å låne akkurat nå, men ikke gratis. Og her ser man over en ganske lang periode. Bør ikke det også kalkuleres inn?
Et boliglån på 250 000,- (DNB, 25 år løpetid, 4% rente (som fortsatt er lavt)), har kostet 414 000,- når det er nedbetalt.
Forsvarlig med tanke på hva? I utgangspunktet vil jeg si det er forsvarlig å bruke så mye du vil så lenge det er fra fornybare kilder. Men det kan argumenteres for at høyt forbruk av fornybar energi gjør at det blir mindre fornybar energi til andre formål og dermed høyere forbruk av fossil energi.
Det er en interessant diskusjon og sikkert et poeng for at enkelte ønsker vannbåren varme. Men akkurat det temaet har en tendens til å bli et vepsebol på internett.
Tanken er at tidligere straffet forskriftene sløsing med energi, det ser ut som hovedkonklusjon til TS er at det gjør de ikke lengre.