223,716
404
7
En enkel solfanger
2,345
Trondheim
0
Vegg i vegg med nabo skal jeg bygge en ved-/lagringsbod. Siden den nødvendigvis må ha et tak, har jeg valgt å lage det som solfanger.
Fra før har jeg laget en underkjøling på min luft/luft varmepumpe som lager varmt vann til et lager på ca 400 liter. Når jeg har varmelager, sirkulasjonspumpe og coil til forvarming av varmvannet, blir solpanelet svært marginal kostnad.
Har brukt litt "leftover" til varmepanelet. Hadde 30 meter PEX 20mm liggende, verdi ca 275,-.
På Jula kjøpte jeg PEX-koblinger til ca 160,-
På OBS-bygg en rull 10cm glava, 298,- og 16 meter 36x148 til 340,-
På Biltema, 3 bokser sort matt motorlakk, 210,-
På Felleskjøpet, 4 plater polycarbonat 612x1880, 1475,-
Samlet kostnad 2460,-
Solfanger er på 4m2, og blir stående i 25 grader vinkel vestvendt. Det er ikke optimal plassering, men må bli slik grunnet boden den blir tak til.
Fra ASV-solar sitt regneark tilsier det årsproduksjon på 1754 kWh. Men i Trondheim er det vell 15% mindre solinnstråling enn Oslo, så da er jeg nede på 1500 kWh. Korrigert for 10% tap grunnet ikke prikkfri konstruksjon og kun tidsstyring på vannkretsen, skulle kapasiteten være på ca 1350 kWh.
Nedbetaling på 2 år vil bety en energipris på 0,91.
Skal jeg tro på yr.no blir det sol de neste to dagene. Mangler litt rørisolasjon så det blir litt tap før alt er helt på plass., men det må bli netto tilført energi til varmelageret. Får se hvor mye det vil heve vannet.
Har en USB-temperaturføler som logger temperatur, så får laget litt grafer for å se hvordan den yter gjennom dagen..
Fra før har jeg laget en underkjøling på min luft/luft varmepumpe som lager varmt vann til et lager på ca 400 liter. Når jeg har varmelager, sirkulasjonspumpe og coil til forvarming av varmvannet, blir solpanelet svært marginal kostnad.
Har brukt litt "leftover" til varmepanelet. Hadde 30 meter PEX 20mm liggende, verdi ca 275,-.
På Jula kjøpte jeg PEX-koblinger til ca 160,-
På OBS-bygg en rull 10cm glava, 298,- og 16 meter 36x148 til 340,-
På Biltema, 3 bokser sort matt motorlakk, 210,-
På Felleskjøpet, 4 plater polycarbonat 612x1880, 1475,-
Samlet kostnad 2460,-
Solfanger er på 4m2, og blir stående i 25 grader vinkel vestvendt. Det er ikke optimal plassering, men må bli slik grunnet boden den blir tak til.
Fra ASV-solar sitt regneark tilsier det årsproduksjon på 1754 kWh. Men i Trondheim er det vell 15% mindre solinnstråling enn Oslo, så da er jeg nede på 1500 kWh. Korrigert for 10% tap grunnet ikke prikkfri konstruksjon og kun tidsstyring på vannkretsen, skulle kapasiteten være på ca 1350 kWh.
Nedbetaling på 2 år vil bety en energipris på 0,91.
Skal jeg tro på yr.no blir det sol de neste to dagene. Mangler litt rørisolasjon så det blir litt tap før alt er helt på plass., men det må bli netto tilført energi til varmelageret. Får se hvor mye det vil heve vannet.
Har en USB-temperaturføler som logger temperatur, så får laget litt grafer for å se hvordan den yter gjennom dagen..
Signatur
Ut fra logget temperatur og kun 2/3 sol på panelet har det gjennom 5 timer i dag svingt mellom 175 til 375W/m2 effekt. Fanger er fortsatt ikke helt tett, så noe varmetap har den på undersiden, samt 4 meter rør fra fanger er uisolert ute i det fri.
Er fornøyd med resultatet så langt. Strekker tiden til, får jeg plassert fanger på tiltenkt plass i løpet av uken, og dermed full effekt uten potensiale for skygge.
Kjøpt hvor?
Ebay: http://cgi.ebay.com/ws/eBayISAPI.dll?ViewItem&item=300568769048&ssPageName=STRK:MEWNX:IT
Kunne vært interessant om man kunne hatt en WEB side på en PC/Server i huset så man kunne logget inn og fulgt med f.eks. 4-5 temp.følere i huset...
Kanskje trådløse/ethernett følere også...
:)
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Bilder forteller ofte veldig mye!
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
I dag har det vært skyet vært frem til ca kl 12. Deretter sol med litt disig på himmelen. Jeg kom hjem fra jobb rundt kl 16, og fikk trekt solfanger mer ut i solen.
Det er 30 meter 20mm PEX i fanger, med ca 10 cm avstand. Under de er det 10cm glava, sprayet med biltemas matte motorlakk. (Ser at det godt kunne vært mer dekning av sort)
Lagt ved bilder tatt i da, samt graf på logget temperatur på tanken som vannet fra fanger strømmer ut i og som coil til forvarming av vv-vannet ligger i. Føler har jeg kilt inn mellom to rør på coil, og en ser når det er tappet varmvann, da synker temp.
Akkumulatoren jeg har på 380 liter er to oljefat satt i en ramme av tre foret med sikringduk om det blir lekkasje fra fatene.
Jeg har en solstyring men den er foreløpig ikke koblet opp annet enn med føler i ene tanken, og ute på min varmepumpes retur fra innedel.
Vannet for akkumulator går slik:
Tank 2 => Pumpe => Viftekonvektor kjeller => Solfanger => "Veksler" kondensat varmepumpe => Tank 1
Mellom tank1 og tank 2 er det kun hevertprinsipp. (Skal lage en skisse på kretsløpet)
Har bestilt en USB-føler til, og da kan jeg logge mer inn og uttemperaturer. Volumstrømmen er konstant 2,7 l/min.
Klokken 17 kom temperatur i fanger opp i over 65 grader, mens den lå flatt.
Ser at jeg nok bør anskaffe meg en sirkulasjonpumpe til, og la solfanger blir styrt av solstyringen jeg har, (Kjøpte den også på eBay), for å få maksimalt ut av solfanger.
Forsøkt å laste opp flere bilder, men får feilmelding. Bruker serving.com og linker bilder dit:
Den kinesiske softwaren som følger USB-templogger lystrer ikke kalibrering (Bugg?) Den viser 1.8 grader for lav temperatur.
(kommer gjerne å ser på solfangeren din live
For å høste mer av solvarmer må jeg få koblet opp styrepanelet jeg har. Det er for mye "ustyrlig" tap av av varme nå på sommeren gjennom viftekonvektor. Likeså blir det uheldig å sende vannet gjennom solfanger på natten når jeg må ha varmepumpen i gang.
Så, det blir en tur til Jula for å kjøpe sirkulasjonspumpe.
Men, hva skal man egentlig med solvarmepanel når værvarselet for kommende uke er som dette i Trøndelag:
Anskaffet ekstra sirkulasjonspumpe i dag. Brukt ettermiddagen/kvelden på å få til en egen krets for solvarmen. Får da fjernet "tapet" gjennom viftekonvektor og tap fra rørende til den.
Fanger ble tatt ut av produksjon mens det enda var sol i dag. Det var 23 grader i dag tidlig i varmelager, og ved stopp hadde den nådd 33 grader. Det var svinvamt inne i rommet tankene står, så jeg må isolere tankene bedre. Produksjonen i dag blir nær 5 kWh.
Sløyfen på solfanger har jeg lagt opp slik at den henter og leverer vann til "Tank 1" som er ca 190 liter.
Får da raskere varmere vann, og bedre overføring av energi til coil som forvarme vannet til vv-bereder som ligger i den tanken.
Sløyfen som nå går gjennom viftekonvektor=> kondensat varmepumpe går fra tank2 til tank1.
I morgen skal jeg få koblet opp solstyringen, slik at jeg får optimalisert driften. Med det på plass, er prosjektet "ferdig".
Strømforbruket siste 24 timer er 2 kWh mindre enn dagen før, men for tidlig å kunne si at de 2kWh er solvarme på kun en dags observasjon.
Layout på vannbåren varme er nå:
Flere spørsmål:
1. Hva slags tank(er) har du brukt? Er det standard-tanker (OSO, Dalatanken)?
2. Hvorfor har du egentlig 2 tanker i serie? Jeg ser fordelen med rask oppvarming, men er usikker på hvordan effekten er når vannet uansett sirkulerer mot VP og viftekonvektor gjennom "tank 2".
3. Du skriver "hevert-prinsipp". Betyr dette at du har et åpent, trykkløst system med oksygenholdig vann?
4. Hva gjør du om vinteren når vannet fryser i rørene?
5. Du skriver også at du har "solstyring", men at denne kun viser temp. Vi ser vel også et bilde av denne. Type, leverandør, pris...? Edit: Googler TK-SC6 og finner litt info, men vil gjerne ha tips om hvor du kjøpte dette..."
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Skal forsøke å gi noen svar:
Jan E
Asfalt vindtettplate ville nok være minst like godt alternativ. Den er ferdig sort, og matt og isolerer. Det jeg har benyttet på sort lakk kunne jeg ha anvendt på 2 plater asfalt i stedet. Men tanken var at sortlakert Glava er svært matt, så det blir ikke reflektert mye derfra.
Blip
1. Tanker og tanker, er to oljefat ervervet gratis (lowcost prosjekt). Får kalle de fat fra nå av, tanker høres litt mer proff ut!. De er til sammen 400 liter, og etter hva jeg har funnet ut av er 100liter/m2 fanger et nøkkeltal. VV-bereder er den jeg har hatt i alle år, men nå er det 15 meter kobbercoil i fat1 som kaldvannet som kommer inn til vv-bereder forvarmes i. De 15 meter skal økes til 45 meter (3x15m parallell) om to uker for å få bedre varmetilførsel på kaldvannet.
2 og 3. At det er to "tanker" kommer av oljefatene. Når det pumpes ut av fat 2 med retur i fat 1 har jeg hevert mellom, som gjør at vannet flyttes fra bunn på fat 1 til nær topp på fat 2. Til fancoil/varmepumpekretsen går det fra toppskiktet på fat to, for å ha så varmt som mulig gjennom fan-coil før det kommer til varmepumpen for oppvarming. Systemet er åpent, så oksygen får tilgang gjennom fatene.
4. Solvarmesløyfen drenerer seg. Blir det trøbbel, får det bare være frosset til det tiner til våren, for det er teoretisk 150 kWh å hente i mpnedene med frost. Sløyfen som går til varmepumpen er isolert, og må gå hele tiden når det blir kaldt, for ellers fryser kretsen når varmepumpen defroster.
5. Solstyringen kjøpte jeg på eBay fra Kina. Med frakt og moms kom den seg på noe over 1500,-. (kjøpt fro en god tid tilbake). Nå er de blitt enda billigere Se her: http://cgi.ebay.com/CONTROLLER-SOLAR-WATER-HEATER-3-SENSORS-220V-/230648848777?pt=LH_DefaultDomain_0&hash=item35b3be2189
Førs spørmålet kommer: Ruster stålfatene? Vell, har båt så jeg slipper de brukte offeranodene i fatene. Etterhvert er de blitt galavanisert på innsiden
Det er litt dis på himmel, men i dag kl 17 like før solen er i vest var temperatur i solfanger over 70 grader, og temperatur i varmelager 40 grader. Det hele ser svært lovende ut.
Det er fruktelig varmt i hobbyrommet jeg har varmelageret. Jeg isolerte ikke trekassen fatene står i fordi jeg ville ha varme avgitt fra varmelageret. Men når det nå er 400 liter som holder 40 grader blir det alt for varmt. Regnet litt på det, de avgir 300W der de står nå. Vil være OK i vinter, men ikke nå. Jeg må isolere fatene, og heller la varme komme fra fancoil også til hobbyrommet.
Fikk koblet til styringsenheten i kveld. Fikk trekt opp to 4 leder telefonledninger til solfanger. Har da flere ledige ledere til å montere opp f.eks en USB sensor og logge hvilken temperatur solfanger har gjennom dagen.
Tynne tråder så det ble litt høy motstand, og dermed viser sensor ca 5 grader mer enn virkelig (Ved 20 grader).
Har justert så sirkulasjon starter når solpanel er 4 grader over temperatur i bunn av fat 1. Stopper når fanger har temperatur 2 grader over temperatur i bunn av fat.
Du har absolutt kommet med en del nye ideer som gjør at jeg personlig er veldig mye nærmere å "kopiere" ditt opplegg. Spesielt løsningen din med bare å bruke ett par fat til lagring, og fokusere mer mot ett sånn lavtemperatursystem som dette er. Oljefat etc. får man jo gratis rundt omkring ;D Forvarme kaldvannet inn på VVB; kjempeløsning.
Men litt Idé-drodling fra min side. Andre nevnte å bruke en asfaltplate i bunnen av fangeren. Hva med en tynn metallplate / blikplate ? Ala slike man bygger ventilasjonsanlegg med ? Ville ikke den gi enda mer varme ? Tenker på at jeg har lagt hånda på en mørk bil en soldag, og omtrent brent fingrene. Det kan jeg ikke si jeg har opplevd på andre typer materiale, som porøsplater eller glava. Og hva tenker folk om forskjellen på PEX-slange kontra kobber-rør ? Ser jo at Kobber er blitt vanvittig dyrt i det siste, så det kan bli en budsjett-killer, men en 25 meter kveil på biltema koster vel rundt 5-600 kr, så fremdeles overkommelig. Og 25 meter er vel nok ? Hvor mange meter vanrør pr. kvm. i selve fangeren vil være optimalt ? Kan man f.eks. legge rør nesten helt tett ? Eller hva med å svartmale og motere inn en utrangert radiator ? ville det hatt samme oppsamlingseffekt tro ?
http://www.sondred.info/solvarme.htm
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Dette er fordi metall og porøse treplater har ulik varmeledningsevne. En helt svart, matt overflate er det mest effektive, uavhengig om dette er porøse treplater, isolasjon eller metall. Metallet føles varmere fordi det overfører varmen til hånda raskere. Hvis forholdene ellers er like, vil jeg tro et IR-termometer vil vise samme overflatetemperatur på de ulike materialene. Les gjerne mer om Thermal conductivity.
Kobber er nok best, men skal du ha litt dimensjon og lengde blir det, som du sier, dyrt!
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Blip ga et godt svar på det med bruk av stålplate etc.
Poenget med en solfanger er å holde på solenergien til vi har fått energien over til et annet
medium (Vann f.eks) som vi kan nyttiggjøre oss. Det starter med sort og matt flate for å fange energien.
Så gjelder det å få tatt til seg varmen, og her er det at en stål/aluplate bukket rundt et kobberrør er effektivt. For, metall leder varme godt. Det er som BLIP sier derfor du kjenner at en mørk bil er "varm", du legger hånden på en flate som kanskje er 50 grader. Samtidig er stålet under den tynne
lakken også 50 grader, og når du legger din 37 grader varme hånd på og kjøler ned platen strømmer varme til hånden fra stålet under. Det kjennes varmt ut helt til stålet er blitt 37 grader.
Et kobberrør inntil en slik stålflate vil da enkelt og raskt trekke til seg varmen fra stålplaten. Det er samme temperatur i overflaten på min matte glava også. Legger jeg hånden på der er det varmt i et svært kort øyeblikk fordi jeg kjøler ned det øverste skiktet og ingen ny energi tilføres fra glassullen lengre ned (Isolerer). Luften derimot, rett over bilplaten eller glavaen har samme temperatur, faktisk kan det være slik at temperaturen i luften over glavaen er høyere enn over den blankpolerte lakken.
Men, om det er stål, asfalt vindtett eller glava (Lakkert sort) som i mitt tilfelle, så er energien som tilføres fra solen ca 500W/m2. Og det er denne energistrømmen rørene i veksler må fange opp. Få antall rør med kontakt til en metallplate som transporterer varmen til rørene, eller som i mitt tilfelle rimelig tett med rør og luften alene som transporterer varmen som samles i toppskiktet på glava'n vil gjøre jobben.
En radiator kan være løsning, men da må man bygge panelet opp av mange radiatorer. En radiator alene er kanskje 0.3m2, så den fanger bare 150W.
Skal man ha en radiator man frakte energien fanget opp i fanger bort til radiatoren, med en vifte inne i solfangeren som røret rundt på luften der inne.
I mitt tilfelle med 30 meter PEX som har en konduktivtet på 0.36 W/mK har jeg regnet (Svært grovt, og med forbehold om alle mulige regnefeil) ut at rørene faktisk evner å ta opp 340W/grad differanse mellom luft inne i solfanger og væsken i rørene.
Jeg har da ikke hensyntatt varmeovergangen plast/luft. Har ikke brydd meg med å regne på det, men sier heller at rørene fanger 250W/grad.
Inne i mon solfanger oppnås lett 50-60 grader, og det vil sjelden komme over 40 grader på vannet som skal varmes. Da har jeg Delta_T (Temp-diff) på 10-20 grader. Det skulle tilsi en evne til å fange 2,5-5kW. Maks innstråling er vell i teorien 1 kW/m2 (Direkte ren sol), så maksimalt 4 kW er tilgjengelig. Tror derfor et jeg har en OK løsning for lavtemperert fanger.
I de få dagene jeg har hatt den, har jeg målt at den tar ut 375W/m2, og da med noe dis og ikke vinkelrett sollys.
I et anlegg med sannsynlig vanntemp på nær kokepunktet, vil ikke plastrør være særlig egnet.
Nå har jeg tatt høyde for i konstruksjonen at jeg kan bytte ut slangene. Jeg kan skru av "endestykket" på fanger og stappe inn 10stk 20mm alurør på hver 3.2 meter om det viser seg at plastrøene skulle smelte, noe jeg betviler vil skje.
Et særdeles morsomt prosjekt dette, morsomt å se at styringssystemet fungerer.
Nå har det blitt litt som spikersuppe, noe dyrere enn første øyekast. Med styringen, pumpen, slanger etc etc har jeg kommet til ca 6500,- for de 4 kvadratene. Da tar det 5-6 år før den er betalt tilbake, men moro koster ;)
På toppen av vv-bereder sitter en blandeventil, for å få vannet ut av vv-bereder ned til ca 50 grader fra de ca 75 i bereder.
Men, når vannet forvarmes til vv-bereder øker vannet ut av bereder. Gjorde litt forsøk, og laveste jeg får ut nå med forvarmet vann til ca 15 grader inn på bereder er 53 grader.
Omlag en uke frem i tid får jeg økt lengdene på coil i varmelageret, og får da enda varmere vann i på bereder. Risiko er at det blir skoldvarmt varmvann. Annen sak er at jeg ikke får full effekt av forvarmet vann, da mye går gjennom bereder og blir varmet til 75 før jeg skal ha det ned til 50.
Noen med tips om en enkel måte å koble opp forvarmingen slik at unngår å sende unødvendig mye inn i bereder, og samtidig få en jevn vv-temp ut på nettet?
En shuntventil eter forvarmespiralen ? Forbruksvanet kommer direkta fra forvarmingen og ut til krana, mens shunten bare sper på med varmvann fra VVB opp til ønsket temperatur ?
Hadde ikke noe sånt kunne mikkes i sammen ?
Har postet denne linken før i en annen tråd, men kan vel poste den her også (om du ikke har sett den) :)
http://www.sondred.info/solvarme.htm
Det vil helt sikkert fungere. Må vell benytte flerceller (3 lag celler), og sende vannet med carbonblack gjennom det i midten for å ha isolering. Kun et lag, og du må minst ha en plate til på solsoden for å ha isolasjon.
Hvordan vil du "koble" kanalene sammen til en rørkrets?
Hei.
Har sett linken før, og var en av inspirasjonene forut for å lage et mini solvarmeanlegg.
Har vært dårlig vær i dag, overskyet. Var en tur hjemmefra, og da jeg kom hjem gikk sirkulasjonspumpen, men ikke noe vann. Det var luft i systemet, på en eller annen måte kom det luft inn. Sirkulasjonspumpen klarer ikke å løfte vannet (Ca 3 meter) på laveste fart, så siden det np ikke er frost lot jeg det være en sluttet krets. Men den hadde altså drenert seg selv om den skulle være sluttet. Tok ut glava fra undersiden på fanger. Har tre PEX koblinger, og de har jeg nok ikke strammet godt nok. De lekker ikke vann, men trakk tydeligvis inn luft når pumpen stopper. Ble OK når jeg strammet.
Det var 18 grader i luften, men nær 26 grader i fanger selv om det var svært overskyet, og klokken nærmet seg 18:00.
Når glava først var ute fikk jeg de mer sorte. Spraylakk som jeg benyttet først var ikke tilstrekkelig.
Hadde litt vannbasert sort gulvmaling. Tynnet den med 2/3 vann, og hadde det på en sprayflaske. Dusjet på, og sort matt ble det. Bør bli enda bedre effekt på fanger etter det.
Været meldt i morgen er triste saker, noe på samme nivå som i dag. Bør bli litt varme fanget like fullt, for varmelageret er nå sunket til 20 grader.
Når jeg måtte ned med Glava tok jeg noen bilder for å vise mer hvordan den er "inni":
Med "eksternt" bursdagselskap i familien i dag, skulle alle mann til badet. Ett karbad, og tre i dusjen mellom klokken 11:40 og 13:00, som sees på temperaturfallet i fatet.
Fra 23 til 24 grader tok det 40 minutter, som betyr en tilført effekt til fatet på 330W. Ikke mye å skryte av, men særdeles skyet vær. Virker som det var 1,5 time stopp mellom 14:30 og 16:00. Endelig slutt kl 17:30.
Alle ser når vi kom hjem, da tappet vi vann kl 18:50.
Netto økte energien med 1,1 kWh. Det ser ut til at uttaket til forvarming under bad/dusj har tatt ut tilsvarende 1.5 grader, eller 0,33 kWh. Da kan jeg strekke meg til å si at den har gitt 1,43 kWh.
I morgen er det meldt 100% regn, så da blir det 0 solenergi.
Får bare vente tålmodig på en en perfekt skyfri dag.
I dag har det vært regn så og si hele dagen, med temperatur på maks 16 grader ute. Temperatur i varmemagasin har sunket til like under 20 grader. Og jaggu har ikke solfanger startet opp. Ser på temperatur logget av USB-termometer at den har "ladet" tre ganger mellom klokken 11:54 og 14:00. Den hevet temperatyren med ca 2,5 grader, som tilsvarer usel 0.5 kWh. Men med det elendige været som er nå, så må man ta alle ører som sankes inn med åpne armer.
I morgen (Onsdag 10/8-11) ser varslet lovende ut, det er meldt blå himmel fra ca kl 11:00, og i 5-7 timer deretter. Det blir virkelig første dag den får vist hva den duger til.
Solfanger har vært i delvis drift i en uke, været elendig, men noe har den gitt. Strømforbruket siste uke er i snitt gått ned 3 kWh, som er 8% reduksjon. Jeg må tolke som inntjening av av solvarme og bedre isolering av varmelageret. Totalt 21 kWh, ikke stort, men så har det regnet nok til å produsere 21 kWh i døgnet om det sto en turbin i taknedløpet.
Til løsning av utfordrigen med høy temperatur på vannet inn på bereder som vil gi skoldende utløp har jeg fått fatt på en termostatventil som kan reguleres mellom 35-65 grader utløp. Skal få montert den om en par uker når coiler økes fra 15 til 45 meter.
Det interessante da er jo hvor mye strøm sirkulasjonspumpen har brukt i løpet av en dag? Blir det noe netto overskudd på dager med lite varme ?
Ser ut som pumpa gikk en 3 timers tid - aka 150 W...
"Cop" på 10
Ble mer dette:
PC som logger med USB-termometer restartet seg selv etter en sikkerhetsoppdattering, så jeg fikk kun logget fram til ca kl 16:00.
I løpet av 5.5 timer steg temperatur med 8.8 grader. Det er skoleferie enda, så det er folk hjemme som tapper varmvann. Hvor mye det eventuelt har tatt ut er ukjent.
Netto er det tilført 1,85 kWh, snitteffekt 335W. I periden fra kl 12:07 til 12:37 må det ha vært tilnærmet klar himmel, der steg temperatur med 1,57 grad, som tilsvarer en effekt på nær 700W. Det er oppløftende, solen står da i sør mens panel vende 25 grader vinkel mot vest.
I dag fått isolert mer av rørene som går ute, samt lagt isbjørnpapp som vindsperre under glava i fanger. Bør øke virkningsgrad noe.
Solstyringen trekker 3W, og sirkulasjonspumpen 40W. Solstyringen trekker dermed neste 30kWh/år. Sirkulasjonspumpen trekker om en sier 8 timer lading om dag 0,32 kW time.
Startpunkt for å kjøre i gang sirkulasjon bør derfor være der fanger gir 40W.
Temperaturforløpet logget i dag før PC restartet:
Er jeg heldig, får jeg montert inn ekstra 30 meter coil allerede til helgen. Da får jeg tatt ut mer forvarming, samtidig forventer jeg at temperatur nederst i varmelager vil synke mer enn i dag, slik at solfanger han starte på tidligere.
Ja, effektmåler viser at pumpen (Julas sirkulasjonspumpe) trekker 40W på laveste fart. Solstyringen 3W. I dag ser det ut til at COP har vært opp i hele 17.
Det blir løsningen. Skal få det montert i helgen. Shunt "termostatventil" heter http://www.vvs-boden.se/esbe-blandningsventil-serie-30-lr-15-p-438.html
Dersom man hadde laget en skikkelig stor solfanger som dette - på f.eks. 40m2 så kunne man ha samlet mye varme også om vinteren. Spesielt med en varmepumpe som tillegg.
Pris på ca. 30.000,- er jo ikke avskrekkende - men man får vel ikke tilskudd fra enova med egenbygging tenker jeg.
Med 13.500,- kWh pr. år blir det jo ikke mer enn 2-3 års nedbetalingstid heller... (må jo ha tank, styring m.m. da - så litt ekstra kommer det jo i tillegg..
Dersom man integrerer den i taket ved renovasjon/omlegging så sparer man jo også takstein - noe som med skifertak som jeg har fort blir 30-40k med legging og det hele for 40m2 - så da går regnestykket i pluss faktisk. Gratis solvarmer på taket!
Startet å lade kl 10, topp temperatur i tank kl 16:23, deretter ladet men temp sank (Brukte varmvann). Netto tilført fra laveste til høyeste temp var 1.4 kWh.
Jeg tror fanger leverer mer, for med skolebarn hjemme enda som dusjer på dagen etc, tas det ut energi mens solfanger lader. Det er derfor vanskelig å verifisere hva solfanger egentlig evner ved å se på diff mellom laveste og høyste temperatur i tanken.
Studerer jeg temperaturendringene over et intervall på 15 mintter, får jeg f.eks i dag ut følgende effektendring for varmelageret.
Ser der at temperaturstigning har vist en tilført effekt over 15 minutter på 1,5 kW. Likeså at det ca kl 15:00 har vært uttak på opp mot 2 kW. Det må betyr at den yter ca 1.5kW, og om det var 6 timer med klart vær så skulle den makte å få ut 9 kWh, savært grovt regnet. Måtte det bare komme en god dag!
En lykkelig dag ut over været ble det like fullt, for de to ekstra 15m kobbercoil kom i dag.
De er nå innstallert. For å øke virkningsgraden på solfanger, fikk jeg idèen å legge inngangen på de to nye coilene i va 75 cm 20mm PEX. Jeg boret hull i en T-kopling, og strakk hver start av coil gjennom hullet i T-løpet, videre gjennom hver sin tamp av PEX. Rørene blir helt i bunn av tanken, og sirkulasjonspumpen trekke vannet ut til solfanger gjennom denne rør-i-rørveksleren. Når det tappes varmvann samtidig med at det lades, blir det svært kaldt vann som kommer til solvarmepanelet. Det jeg ikke fikk til var å få føler til solsyringen inne i T-koblingen. Jeg får montere føler så nær en av coilenes inngang i bunnen som mulig, så den kjenner raskt av at det er kald vann i sugeledningen.
Tok et bilde av denne rør-i-rør kontruksjonen, før det hele gikk ned i fat 1 på varmelageret.
Har nå 45 meter med forvarmingscoil. Det er 3x15m paralellkoblet. Shunt må monteres i morgen, for nå er det nok nær 60 grader i varmvannet som kommer ut.
Blir spennende å se i morgen hvor mye Vv-bereder vil trekke i morgen. Snitt har så langt vært med 1 coil 13-14 kWh per døgn (Før noe som helst forvarming, var det 16,5kWh).
Netto økte varmelager 1,9 kWh. En annen sak er at strømmåler på vv-bereder viser at den har trekt 11 kWh i dag. Det er 3 mindre enn tidligere. Med andre ord er det kommet til 4,9 kWh.
Det er er vist varmetap fra varmelager. Temperatur synker gjennom natten tilsvarende 70W. Det er nok enda større når temperatur nærmer seg 10 grader mer enn omgivelsene. 70W gjennom døgnet er nesten 1.7 kWh, eller 0,7 kWh de timene den lader.
Slår jeg dette sammen, blir det brutto 7,5 kWh levert fra solfanger.
Er spent på effekten i høst jeg også. Har regnet på varmetapet, og teoretisk vil den avgi ca 340W mindre ved frysepunktet enn nå med 20 grader ute. Om den da evner å levere noe til overs, gjenstår å se.
Ville jo vært helt topp. Bare å melde seg med et rør det ;)
I dag har det vært den beste dagen siden oppstart. Dermed rekordproduksjon, men kom sent igang. For rørlegger som skulle hjelpe meg med å få montert shunt kom tidlig i dag, og når jeg får en slik hjelpende hånd måtte solen få vente.
Fikk montert shunt, og med den på plass innstilt på 50 grader viser effektmåler på vv-beredet et forbruk i dag på 5kWh, mot "normalt 13
Jeg tok meg også tiden til å koble opp den andre USB-sensoren. Boret et hull under vannivå på sugeledning og innløp, og satte følere i hver sin vannstrøm. Har derfor fått logget utløpstemperatur på vannet til solfanger, og returen, og fått grunnlag for å regne ut momentaneffekten som solfanger avgir.
Forløpet logget ble slik:
Den ene føler er raskere til å respondere på temperaturendringer, enn den andre. Det ser derfor ut som at det i perioder er tap (Det kommer kaldere vann inn enn det sendes ut. men det er ikke tilfellet. Åsaken til svingningene er når det tappes vann. (Ref den rør-i-rørveklser jeg laget i inntaket))
Når det ikke tappes varmvann blir det rimelig jevne forløp, og momentaneffekten lar seg beregne.
Klokken 12 lå den på ca 600W
Det interressante er hva en proff 4m2 solfanger vendt vest, 25 grader egentlig evner. Ser fra en rapport jeg fant på nettet at en 3.2 m2 solfanger i Oslo vendt mot vest vil dekke 35% av varmvannsbehovet (175 l/dag)
http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Publikasjoner/SB_prosjektrapport_22.pdf
Det kan se ut som min solfanger yter opp noe i den retning.
Samlet ble netto økning i varmelager i dag på 2,6 kWh.
I morgen er det meldt fantastisk fint vær. Skal starte varmepumpesløyfen slik at fat 2 blir med på å varmes opp. Da har jeg nær 400 liter å bufre på, mot 190 liter i dag.
6-7ganger mer effekt altså.
Vakuumrør ville helt klart vært bedre enn min solfanger fra "Felleskjøpet". Å få ut 4000W (1kW/m2) ville være topp. Men her i Trøndelag er absolutt inngang av solenergi godt under 1 kW/m2 selv i absolutt klart vær.
Jeg fant måleverdier fra en målestasjon på Steinker, og den 16/8-2006 var det en helt klar dag(Bare tre dager fra i dag regnet på årstid).
Absolutt inngang av solenergi var:
En fanger med 100% virkningsgrad og 4m2 ville maksimalt ha klart 2400W den dagen, om jeg har forstått dette riktig.
Noen dager før var solvarmen slik (Mer typisk trøndervær vil jeg tro):
Om det er så, vil vakuumrør gi 3-4 ganger mer?
med måling 90grader på solen er effekten høyere.
Vakuumsolfangere av god kvalitet har ca 85% virkningsgrad.
Har du gjort noen matematiske hypoteser på pris pr. Kw sett over tid ? Tenker da på hypotetiske beregninger av årlig produksjon mot etablering og driftskostnader og levetid på utstyret ?
jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må bli utrolige billige Kw. etterhvert
Dette er ett skikkelig DIY prosjekt, og jeg digger det
Fikk montert shunt, og med den på plass innstilt på 50 grader viser effektmåler på vv-beredet et forbruk i dag på 5kWh, mot "normalt 13
[/quote]
Hvordan koblet du denne inn i systemet ? Slik jeg foreslo, eller fant du en bedre måte ?
Bruker all info du kommer med videre i planleggingen av mitt eget "felleskjøp" opplegg ;D
Ser tusenlappene hoper seg opp nå!
Du får nok et proff anlegg av samme størrelse for ca 40.000.
Det er ganske mange ting ved dette anlegget jeg er skeptisk til, blandt annet bruk av PEX, det er bare snakk om tid før varmen tar knekken på dette.
Det at tankene ikke er isolert gjør jo at de dels varmes opp av rommet rundt, da det til tider er varmere i rommet enn vannet i tanken hvor forvarmingen starter.
Temperaturene som er brukt sålangt er helt ideelle temperaturer, utetemperatur er høy, temperaturen rundt tanken er omtrent lik innetemperatur.
Når temperaturen rundt fanger nærmer seg null og om temperaturen i tanken kommer over 25grader tror jeg ikke det vilproduseres mye.
Ellers synes jeg måten effekten sålangt har blitt målt i beste fall er vag..
Det er nok temperaturforskjeller i tanken også, slik at det som måles ikke nødvendigvis er snittet av hele tanken.
Eneste måten ågjøre dette skikkelig på er å vite flow, T-inn, T-ut, og drifts tid på pumpe.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere denne, da underholdningsverdien har vært stor.
Om du kan få Mercedesen for 5-6ganger mer penger, og så tar den deg hjem 6 ganger raskere enn mopeden, dessuten har mopeden langt større sannsynlighet for å trenge vedlikehold pga materialvalg og oppbygging, er det ikke da verd å kjøpe mercedesen?
Det er det for meg i allefall.
For å presisere, jeg har egentlig ikke noe i mot dette prosjektet, jeg har ikke dårlig sammvittighet for å ha kjøpt "skikkelige" solfangere, men det er en del punkter rundt dette prosjektet som får meg til å stusse da det erfaringsmessig ikke er så gode materialvalg og måten det har blitt bygget opp på.
Da har jeg fått viklet meg godt inn i denne diskusjonen også ::)
Så er den plassert vestvendt o 25 grader, får litt skygge fra toppen av jeg bjørk nå kl 12:00 ser jeg, og toppen skal kappes! Nabo to hus borte har en kjempebjørk som legger skygge ca kl 18:00, så da er det slutt.
Merk at jeg er mer enn overbevist om at solfanger bygget for å fange sol evner langt mer enn noe satt sammen en fin sommerdag av delvis beviste og ubeviste materialvalg.
Når det kommer til målinger og effekt så er jeg av den formening at de er lik på høyde med mer avanserte systemer for måling, eneste skillet er at jeg mp gjøre det manuelt. Fra i går har jeg logg på temperatur som går ut til fanger, og vannet som kommet tilbake. Dog har jeg ikke kontroll på når pumpen går, men gjør kun beregning nå jeg vet den har gått.
Det er OK med varmetap fra varmelager tenker jeg, for tidligere fyrte vi med panelovn i kjeller. Den er nå stikk tatt ut på. I natt sank varmelager med 3.12 grader til 23 grader, og hadde avgitt ca 85W. Temperatur i rommet var 19.5 grader. Tror for mitt lavtempererte system at det er gunstig å starte lading på så lav temp som mulig.
Skikting i vamrelager er bare å glemme. I bunn tas ut nær 7 liter/min, og det tilføres det samme på toppen. Det blir en omsetning på 2/timen i fat 1, så tror eventell skikting ikke er mulig.
Kan la solfanger og design nå ligge, og heller starte å se på utfallet av at den er i drift. Jeg har siden installasjon av l/l varmepumpe lest av strømmåler så og si hver dag, samt lagret utetemperatur. Om ca 1 måned har jeg hatt den i drift i ett år, og det ser ut til at jeg ender opp på ca 4500 mindre kWh enn årene før. Jeg har også logget effektforbruket på varmvannsbereder, og den viser som nevnt ca 13 kWh/døgn (Med 1 coil, og liten eller ingen varme fra varmepumpen) Skal nå fremover gjøre samme logg, så ser vi effekten av solvarmen, shunt og de to ekstra coil satt inn.
Nullet måler fredag kveld etter at coiler kom inn. Den viser nå 36 timer etter samlet forbruk 7.7 kWh :)
Hvordan koblet du denne inn i systemet ? Slik jeg foreslo, eller fant du en bedre måte ?
Bruker all info du kommer med videre i planleggingen av mitt eget "felleskjøp" opplegg ;D
[/quote]
Shunt er satt inn på den måte du foreslo. Blandeventil (Volumetrisk) på toppen av vv-bereder har jeg justert til så lite innblanding som mulig, slik at den nye shunt får ta så stor del av innblanding som mulig.
Satte på vaskemaskinen nå (Står i vaskerommet i kjeller) og program 30 grader. Hva om jeg koblet vannet til vaskemaskinen fra forvarmingcoiler? Om man starter på ca 20 grader vann fremfor 5-6, skulle ikke ha mye å si for vaskeevnen? Skal sette effektmåler på vaskemaskinen (Tar den effektmålet jeg har varmepumpen, siden den ikke anvendes). Kostnad for å koble til får "rørleggerhjelpen" finne ut av, men en T-kobling 3 meter rør, ventil og kobling blir fort 500,-. Sprer neppe 500 kWh/året med å forvarme til vaskemaskinen?
husk at du da også skyller vasken i varmt vann, noe som bruker energi og ikke sparer den.
:)
Tror du kommer ut i omtrent null besparelse, da skyllingen tar like mye vann (eller kanskje mer?) som selve vaskingen...
Umiddelbart høres det genialt ut.
For nå blander jeg 70 grader vann med ca 20 grader vann for å få 50 grader varmvann. Så blandes det med 5 grader vann for å få 38-40 grader badevann.
Med ditt forslag blir det å blande 70 grader med 20 for å få 50. Så blande de 50 med 20 for å få 38-40. Skulle ikke det bli slik?
For 15 år siden ble det lagt nytt rørsystem, plastrør i rør i huset. Manifoldene med varmt og kaldt vann er på veggen 30 cm over varmelageret mitt. Å koble kaldvannet som går til dusj/badekar skulle være en smal sak for rørlegger. Har plaget ham en del i det siste, så få avente noe.
Regnet på det. Løsning som jeg har nå vil redusere energibehov i vv-bereder til 65%, og din løsning 40%. Med andre ord, mye å spare.
i Dusjen kan du jo "risikere" på gode dager å dusje i rent "kaldvann" uten innblanding fra VVB/varmtvannskranen. Hvis varmelageret holder 35-40 grader.
Dagens maskiner bruker minimalt med vann, og størstedelen av dette er kaldtvann.
Du ender bare opp med å kaste varmtvann i sluket,og i spesielletilfeller kan du risikere dårligere vaskeresultat også, fordi proteiner ikke vaskes vekk like effektivt med varmtvann som kaldt vann.
Leste også en gang, at vasketiden er medberegnet oppvarmingen av vannet. Derfor vil forvarmet vann på maskiner som ikke er beregnet for det, medføre for kort vasketid.
Hvordan det er med nye digitalstyrte maskiner vet jeg ikke.
å varme noen få stakkars liter vann fra 10 til 50-60grader eller 25 til 50-60grader utgjør jo minimal forskjell og det koster LANGT mer i utstyr enn du noen gang kan spare inn.
I dag kjørte varmepumpekretsen på tidsur for å veksle ut vann mellom de to fatene jeg har som varmelager.
Topp akkumulet energi i dag ble 3.1 kWh. I tillegg viser effektmåler på vv-bereder et forbruk på 8kWh, som er 5 kWh mindre enn normalt.
Fra før har jeg logget vv-bereders forbruk, og det har sett slik ut:
Akkumulert siden fredag (Siste 48 timer) har den anvendt 15,7 kWh, mot altså over 13 kWh per døgn før solvarme, shunt og 30 meter ekstra coil.
Siden energi ikke kan oppstå, og eneste nye plass jeg tilfører energi fra er solfanger, må det være solfanger som tilfører varmen (Varmelageret har holdt høyere temp enn rommet den står de siste 48 timer).
Det er for kort tid å konkludere eksakt enda. Men om en ukes tid bør det være mulig å konkludere.
Men kan ikke la være å gjøre en foreløpig konklusjon med utgangspunkt i de siste to døgn. Det kan se ut som solfanger har levert ca 5kWh/døgn til vv-bereder. Jeg vet at varmelager "lekker" rundt 80W som er nær 2 kWh/døgn. Da kommer jeg til snitt 7 kWh levert fra fanger, over nær to perfekte soldager.
ASV-solar har i sitt regneark dette for en 4m2 solfanger:
Det er i snitt 8.6 kWh/døgn. Nå er det ca 10% mindre solenergi i Trondheim enn i Oslo som er ASV-solars utgangspunkt, så da står man igjen med 7,8 kWh. Da er min ca 10% dårligere på gode dager, mot snitt for en industrifanger. Men, som sagt for tidlig å konkludere på effektivitet.
Med tanke på å koble opp forvarming til vaskemaskin, så blir det helt ulønnsomt grunnet skylling. Derimmot, oppvaskmaskinen, som forøvrig for vår del har vært koblet til varmvannet på kjøkkenet siden renoveringen i -98, må det lønne seg. Å koble til forvarmingen til dusjens/tappkran kar til badet vil kreve en shunt til for å hindre/sikre det ikke blir for varmt i dusj. Dog ser det ikke ut til at anlegget jeg har kommer til å produsere over 40 grader vann, så skulle gå.
Til sist, siste døgns strømforbruk er 7 kWh lavere enn snittet de siste 10 døgn. Faktisk var sist vi brukte så lite elelr mindre strøm på et døgn dagene vi var på ferie i sommer
10% mindre solenergi målt på en horisontalt plan.
Når du vinkler solfangerene oppveier du noe av denne forskjellen, så 5% mindre er nok nærmere sannheten enn 10%.
Så noe mer forskjell, men likevel er det etter min mening overaskende bra.
http://www.builditsolarblog.com/
http://www.builditsolar.com/
Selv om anlegget du har bygget ikke er optimalt så gir det nok godt tilskudd over tid. :)
Hadde vært topp om du fortsatte å oppdatere utover høsten og vinteren! "Felleskjøpet" løsning er attraktivt..
Hei.
De linkene har jeg slumpet innom, men som du ser av "Felleskjøpet_fanger" så har jeg ikke hentet stort derfra.
Jeg kan rapportere ut over høsten. I november og desember blir det nok ikke stor å berette om, med mindre jeg har fått frostskader (På fanger).
De her USB-termometerne har noen geniale funksjoner. Software på begge kan settes opp med å sende mail på temperatur, avlest, max, min, gjennomsnit. Det morsomme med den føler som har enkel termometert er at den kan logge seg på MSN. Ved å bli venn med termometeret, så kan man sende melding "1" til den, og den svarer med momentan, MIN, MAX og Average. Til nå har den føleren vært på innløpet til tank, men jeg kan legge den ut i solfanger. De som vil kan da bli venn med xyzæøå_on_water(at)hotmail.com, og følge med på hva temperatur er i fanger. Kunne det være noe? (Riktig navn legger jeg ut om det noe respons å ha denne muligheten). Noen 100% 7-24 stabil løsning kan ikke garanteres, PC brukes av og til til noe annet nyttig.
I dag har det ikke vært laget en eneste Watt. Det ser mørk ut for de neste dagene:
Men det var litt energi igjen i varmelager fra i går, så strømforbruket i dag ser også ut til å ende opp godt under snitt de siste 10 døgn.
Har ført statistikk over energiforbruket det siste året, for å se hva varmepumpen jeg skaffet påvirket energiforbruket. I de data finnes mye nyttig grunndata for å se hva det neste året bringer for resultat av en solfanger.
Jeg har laget et ET-diagram for huset basert på det siste året (Mangler en måned nå). Av det ser man at huset lineært har et behov av 92,5W/K. Det er en "knekk" i dataene over og under fysepunktet, og for den med spesielt godt øye for data og tall ser at det er en egen "sky" med datapunkter like over null grader. Det er der varmepumpen har behov av mer energi til aviising enn ellers.
Med solfanger i drift bør det blir en eller annen endring i disse data. Vi vil det neste året som hustand være lik siste året, eneste unntak er solfanger og min hjemmesnekrede underkjøling av varmepumpen.
Skal vi tro yr.no, så kommer det to neste dagene til å blir bedre:
Nå har jeg statistikk for 5 representative døgn hva gjelder forbruket på vv-bereder. Forbruket ser slik ut:
Det er 25% reduksjon i forhold til hvordan jeg hadde det med en coil, ingen solvarme og ingen shunt, og 40% reduksjon før noen som helst forvarming. Døgnforbruket av strøm er om jeg sammenligner siste uke med uken forut redusert med 8%. Naturlig vis vil de 8% blir mindre når det absolutte forbruket øker utover vinteren med kaldere være og mindre solvarme.
Konklusjonen er åpenbar og ikke uventet eller ny, forvarming av kaldvannet til vv-bereder med solvarme reduserer strømforbruket. Alle som kan bør alvorlig vurdere muligheten å anvende solen til å varme vann, selv i Norge.
Det er artig å se hva du får til med relativt rimelige mikkemus-løsninger.
En kontroller som starter / stopper pumpa i forhold til temperatur i tank og fanger bør ikke koste mange kroner i komponenter hos elfa / ebay.
Hvis jeg skjønner solfangeren din rett, så vil solstrålene i hovedsak treffe den svartmalte glavaen, som varmer opp luften, som igjen varmer opp rørene, som varmer vannet? Noe sol vil treffe rørene direkte, men det blir ganske lite, siden hoveddelen av solen treffer glava.
Dette gjør vel igjen at hele greia er ganske følsom på temperaturen i lufta, og den vil i praksis bli ubrukelig når utetemperaturen faller? Ville det ikke vært vesentlig bedre å redusere mengden luft i kassa til et absolutt minimum, bruke isolert glass, og la solstrålene varme direkte, f.eks. ved å bruke svartmalte varmefordelingsplater som leder varmen rett inn i rør?
Jeg husker ikke helt hva de heter i farta, men på ebay.de finnes det flust av målere som er laget for fjernvarme. Disse leser av flow, samt temperatur ut og inn. Da kan du se eksakt hvor mange kw(h) fangeren din produserer. Når jeg en gang i fremtiden får meg vedovn med vannkappe, skal jeg prøve å få installert en sånn, så jeg kan fyre mest mulig effektivt.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hei Frodes
Blitt lang tråd dette, så du har sikkert ikke sett at jeg fikk montert slik solstyring, som starter når temp i fanger er over temp i varmlager.
For å bedre varmeoverføringen kunne jeg nok ha anvendt 1000,- mer for å få økt effekten, men da vill det kreve enda et år ekstra for nedbetaling.
Jeg har regnet litt på det hele med varme etc etc, og det synes som teori og faktiske tall faller sammen etter hvert. Varmegjennnomgangstall er kjent for polykarbonatglasset, glava og treverket. Jeg har regnet på hvor mye effekt som tilføres solfanger som funksjon av tempetur og varmegjennomgang i kassen,
Det hele ser ut til å være slik:
Når fanger holder 80 grader, er varmetapet i balanse med solvarmen som tilføres, og er da ca 1100W. På det beste har jeg fått ut rundt 750W med sikkerhet.
Dominerende for varmetapet er polycarbonatplatene, som står for 85% av tapet.
En kollektorplate for å fange mer energi på lavere fangertemperatur vil øke virkingsgraden, men jeg ser (mener jeg) av tallene jeg har regnet ut at det er fint lite å hente ut.
Mereffekten blir lite i forhold til det jeg måtte benytte av penger for å øke virkningsgraden.
I dag meget overskyet. Utetemperatur 14 grader, solfanger ligger på 25, og siden varmelager er nede på 21 starter og stopper solstyringen med jevne mellomrom (Satt ned til lavest mulig delta_T, start på +3, stopp på +1)
9-10 grader høyere temp i fanger enn ute, betyr teoretisk inngang på 340W.
Joda. Og at du ga 1500, og at de nå koster ca. 1000.
Mulig, men jeg tror nok fortsatt at en mer direkte oppvarming hadde svart seg. Det er mulig det ikke gjør allverden forskjell når temperaturen ute er som nå, men etter som det blir kaldere, tror jeg forskjellen ville vært større. Med vakumrør tar man jo ut varme så snart sola skinner, nærmest uansett temperatur og årstid.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
F.eks vil et trelags vindu med U=0,7 og selvrensende belegg holde bedre på varmen i fangeren og hindre skitt i å skygge for lyset, men den bremser vel kanskje oppvarmingen mye også? Tre lag gir jo bl.a. trippel refleksjon av lys ut fra fangeren.
Idealet ville jo vært et glass der alt lys slapp inn, ingen refleksjon av lys, alltid rent og lav U-verdi. Hvilket produkt kommer nærmest?
I dag bare regn, men noen korte øyeblikk med lading. Det vil bli bedre i morgen, om været blir som yr.no spår.
Solfanger i vakumrør har et par svakheter som bør belyses. De dekker ikke like stort areal (gliper mellom rørene gjør at de dekker ca 70% av flaten), som etter hva jeg kan lese meg til omtrent oppveier fordelen med varmetap. De er også dårligere til å smelte snø. En mørk overflate like under et tynt lag med snø gir deg snøsmelting på solrike vinter og vårdager, denne effekten er tilnærmet borte med vakumrør. I tillegg har jeg lest om løsninger som kjører varmtvann i rørene for å smelte snøen slik at solen kan utnyttes, dette lar seg knapt gjøre med vakumrør.
Det største problemet med vakumrør er egentlig sommeren. Plater avkjøles av luften også om sommeren, og det er langt mindre sjanse for at vannet koker enn om man bruker vakumrør. Tømmer man et vakumrør-anlegg for vann så blir det svinvarmt, så det er ikke anbefalt. Det beste man gjør da er å pumpe varmen ned i en brønn, eller brenner den bort med en viftekonvektor utendørs, men ett eller annet sted må varmen gå. Har lest om noen som kjører mineralolje i vakumanlegg. Det kan oppnås mangfoldig hundre grader, og koking av vann til en dampturbin går helt greit, men det er neppe en billig løsning. Dessuten er vakumrør vanskeligere å holde rene for skit som stopper solstrålene, begynner de å lekke så er de svært lite effektive, og de har kortere forventet levetid enn alle andre løsninger. Sist men ikke minst så koster det endel. Har sjekket priser overalt, inkludert direkte fra fabrikk i Kina, og prismessig får man mye større areal for samme pengene med andre løsninger. Det skal svært mange solrike dager med kraftig kulde og vind til før vakumrør forsvarer seg. Nå har jeg bare gjort løse beregninger basert på den kunnskap jeg har om temaet, så det er godt mulig jeg tar feil, men isåfall vil jeg ha god dokumentasjon før jeg faller for den fristelsen.
Du løser snøproblemet best ved å vinkle solfangerene opp fra taket.
En annen ting er at vakuumrør solfangere faktisk har bedre virkningsgrad når solen inne står 90grader på fangeren, men beste virkningsgrad ligger ved ca 40grader.
Koking er ikke et problem.
Dimensjoner med stor ekspansjonstank så det er dimensjonert til å takle koking i fangeren, slik er det hos meg. Her stopper sirkulasjonspumpen om det blir over 120grader i fangeren og lar det koke.
At levetiden skal være kortere får stå for din regning, jeg har ikke sett noe til dette.
Nye rør koster under 100kr stk, så det er ikke en voldsom investering å bytte ut.
Jeg foreslår at du leser blandt annet denne masteroppgaven om solfangere, så ser du også at det er forventet større utbytte av vakumrørsolfangere på 165m2 kontra platesolfangere på 250m2(!!)
Legger ved bilde av solens innstrålingsvinkel og virkningsgrad på 3 forskjellige panel, blå kurve er vakumrør, rød er plan solfanger.
For nærmere forklaring se NTNU masteroppgaven.
Greit å opplyse om at dette er beregninger for NORSKE forhold ikke lab forhold eller tysk klima.
Det hele er nok snakk om kompromisser. Faktiske arealer ledig til solvarme, volumet tilgjengelig for varmelager mm.
Et viktig moment må være levetidsprofitt. Hvor mye får du igjen fra det som er lagt inn? Jeg har ikke svaret, men slik forsøker vi allefall å se på investeringer i næringslivet. Dog ender gjerne diskusjonen opp i hvilke faktorer som skal telle (husleie per m2 eller m3 f.eks?) når det er snakk om slikt.
Tilbake til min enkle solfanger. Pent høstvær nå, noe dis. Oppdaget at en av "sonene" lekker vann (regn) Byttet alle skruer med takplateskruer m/gummipaktning, skulle selvfølgelig ha benyttet det fra dag en, men fant ikke skruepakken _(Litt ivrig). Nå er det tett i alle fall.
Klokken er 13 nå, og varmelager økt 5 grader, ca 1.2 kWh (Med en dusj av 12-åring) som har tapet noe effekt. Ser at solen er kommet lavere på himmel nå de siste 3 uker, skygge fra furuer stående i sør kryper farlig nær vedboden. Litt ut i september kan jeg risikere å ha de på fanger noen timer, uheldig vis.
På badet har vi elektriske kabler, og badet skade ikke med en renovering. Blir ikke før om noen år, men da skal det bli vannbåren solvarme i gulvet. Badet er 8,6m2, og trekker da trolig 500W? Når vi har vært på ferie har jeg slått av badegulvet, og ser ut til at det på sommer trekker 5-8 kWh/døgn, på vinter sikkert mer.
Tror jeg går for vakumrør, og plasserer de på taket (Flatt tak uten skygge av noe som helst). Bør få absolutt maksimalt ut av de der.
Det skulle tilsi 125-210.000kWh over levetiden. det er 2-3ganger mer enn investeringskostnaden ved en snittpris på 1kr/kWh gjennom alle årene.
Så det blir ikke et tapsprosjekt i allefall ;)
Vakuumrør har så mange fordeler at det er ikke til å stikke under en stol at det nok er det beste for vårt kalde klima.
I dag har det vært en god dag, ble overskyet litt tidlig, så stopp rundt kl 17:00. Bruk av varmvann fra ca 13:00. Netto tilført 1,7 kWh. Det er dusjet, og kjørt oppvaskmaskin som normalt på en feriedag i dag, og vv-bereder kun trekt 6 kWh. Litt av dagen igjen i dag for bruk av varmvann, men god margin til de 8 den i snitt har anvendt etter intro av solvarme, og godt under de 13.5 før solvarme!. Drister meg til å si at dagens produksjon har vært rundt 6-7 kWh.
Kjørte opp sirkulasjonspumpen til trinn 2. Er vesentlig større væskestrøm der enn de 6l/min trinn 1 er på. Det skaper masse røre i fat 1, så det blir samme temperatur i topp som bunn. Rundt kl 14 var det knall sol, og fangersensor viste 42 grader. Jeg stoppet sirkulasjonen en periode, og fanger økte raskt til 53 grader. Hadde ikke råd å se på det, så satte i gang pumpen igjen. Da sank solfangertemperatur med 10 grader igjen, så de 30 meter med PEX trekker godt ut med varme.
Jeg skal kjøre pumpen på trinn 2 fremover, men øke setpunkt for start/stop med 1 grad.
I dag en pen dag, og netto tilført 1.8kWh til varmelager. Vv.bereder forbrukt 11kWh, som mot "normalt" er 5 under hva vi hadde uten noen som helst forvarming.
Vv-bereder har mot like mange dager i mai uten solfanger, som dager med solfanger i august dradd 32% mindre energi. Det er i sum 117 kWh, som må være energi fra solvarme.
Ut over det har temperatur i kjeller jevnt over vært noe høyere enn normalt, men det har jeg ikke noen mulighet til å dokumenter "dimensjonen" på.
Det du burde hatt, er noen sånne : http://cgi.ebay.de/Qn-1-5-SENSUS-POLLUCOM-E-Warmezahler-Warmemengenzahler-/290593027114?pt=Messger%C3%A4te&hash=item43a8b1b42a#ht_1633wt_845
Disse kan du hekte på rørene, og en sensor på inngående og utgående for å måle flow og temperaturendring. På den måten kan du f.eks. se hvor mange kwh du henter ut av varmtvannstanken.
Hvor fikk du tak i rørslyngene? Hva med å bruke en eller flere sånne for å veksle varmen mellom solfanger og tanken, i stedet for å bruke vannet direkte?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
I dag en pen dag igjen, varmelager endte på 30.2 grader. Nå fremover kommer det skygge fra noen furuer ikke langt unna ca kl 14, så taper noe der.
Kunne vært OK å sett volumet på varmvann, men får holde for øyeblikket å drifte anlegg og se på totalforbruk av el. PÅ solfylte dager er det helt klart lavere elforbruk, slik som de siste to gøgn med sol og fint vær, som da i snitt ligger på 28 kWh/døgn. Snitt i august er 34,1 kWh, og da har vi enkelte dager kjørt varmepumpen. I juli var vi på ferietur så vi brukte over flere dager kun 9 kWh/døgn og endte på 33,2 kWh i snitt. Juni 36,2 kwh/døgn i snitt.
Solvarmepanelet har helt klart virket inn inn på strømforbruket, men å eksakt peke på hvor mye kan jeg ikke.
September er det forsatt mulig å få ut litt varme, men da må jeg begynne å fyre varmepumpe, som også vil komme til lage varmvann. Å skille ut hva som er sol og hva som er VP er ikke mulig. Varmepumpen ble installert og satt i drift 19 september i fjor. Ut september benyttet vi 634 kWh forrige år, og snitttemperatur var 7.4 grader over de dagene. Skal godt gjøres å få til samme forhold i år, men med forvarmet vann fra VP (COP ca 2.5) eller sol og ellers rimelig samme utetemp bør vi ha minst 50 kWh mindre.
Jeg bor slik til at på svarteste vinteren har vi ikke sol pga fjell, og sola kommer ikke før godt utpå morgenen på sommeren. Til gjengjeld har jeg kveldssol helt til den dupper ned i havet..
Solen når ikke fanger før ca kl 10:00 pga 25 grader helning mot vest. Etter kl 18:00 er solen pasert bak hjørnet på hus til nabo. Så maksimal tid er 8 timer med direkte sol på hele fanger.
Midt på sommeren er det noe tidligere sol. I november vil solen stå lavere og en furulund rett i sør vil skygge for. Men, en solfanger av proff type vendt slik min er ville i den perioden ha produsert usle 8 kWh i de tre månedene nov, des og jan, så lite å gråte over.
Huset er 2 etasjer, rekkehus. Taket har ikke skygge av noe som helst, så en solfanger på taket ville være perfekt. Dog heller taket 5 grader mot nord, men vakumrør på taket i et stativ satt opp mot sør på riktig vinkel ville har perfekte driftsforhold. Skal alvorlig tenke gjennom det.
Av tabell over ser du at august bare gir 78% av de midterste sommermånedene, og jo i hovedsak fordi solen går ned tidligere, og ligge lavere på himmelen.
Litt usikker på hvilke rørslynger du sikter til. De av kobber kjøpte jeg på Ebay, og de ligger i vannet som varmes av solfanger, Gjennom de går kaldvannet som løpet til vv-beredr samt shunt som speer ut varmvannet til 50 grader når det tappes varmvann.
Det er få dager igjen til at jeg har en komplett årsstatistikk for strømforbruk og utetemperatur. September er for perioden 19 september og ut måneden.
Solfanger kom mer eller mindre i gang 1 august. Leste av forbruk på varmepumpe i dag, og den har vært i drift enkelte dager på sen kveld nå i august, og brukt 25 kW/h i august. I juli ingen ting.
At vi så og si har samme strømforbruk i august og ikke vært bortreist på ferie, kjørt litt varmepumpe for å varme, brukt mer lys fordi det nå er mørkere enn i juli, må kunne tilskrives solvarmepanelet og forvarmingen av vannet inn til vv-bereder. En sak jeg kom til å tenke på er at det rommet som varmelager står i i kjeller er rett under badet som har elektriske varmekabler. At rommet der nå jevnt over er varmere enn før pga varme som kommer fra varmelageret, vil måtte ha betydning for hvor mye kablene i badegulvet må fyre også.
Har spekulert på designet av metallplater for å legge over rørene i fanger for å øke andel av direkte overført varme. Designet gir seg nok litt selv, men tenkte på om det kunne være idè å få vridd det som blir "kjøleribbene" slik at flaten peker mer mot sør.
Gjennomsnittlig brutto effekt 1,9 kW.
Ser ut til at, fra redusert strømforbruk og effektmålinger, at virkningsgrad ligger på rundt 33%, når temperatur på vannet som går i rørene er under 30 grader. Så er det dager som i dag, med tett skydekke, og nesten regn. Temperatur i fanger sniker seg av og til over 30 grader, og systemet starter. Men varer ikke lenge.
Har også "derivert" temperaturendringen i varmelageret for å finne effektendringen. På denne måten å regne ut effekt ser det ut til at den i perioder tilfører opp mot 1,5 kw rundt kl 14:00. Ser også at tapping av varme har trekt ut nesten 2.5 kW, og sikkert mer siden det er treghet i registeringen (Føler ligger et stykke fra coilene)
Ikke tenkt på rør, da kostnaden til å føye de sammen blir "stor"
Derimot, idag bestilt meg 2 stk 1x2m aluplate på 0.7mm. Får de på fredag.
Forslag til utforming av de, og måte å feste de til PEX på tas mot med takk.
Med 100% virkningsgrad skulle jeg få ut +60 grader på et fat, eller +30 på begge fatene som utgjør varmelageret. Kanskje Alu plater som kollektorplate dobler varmeuttaket. I så fall blir jeg ikke bare fornøyd, med storfornøyd.
Det blir nødvendigvis en demontering fra taket for å få bilen over.
Du lakker jo platene sorte, slik at de tar opp solvarmen, og så leveres den til rørene via sporet.
Egentlig et godt forslag.
Men jeg lurer på hva som skjer når en sensor ryker,eller pumpa stopper og temperaturen blir over 100grader i rørene, for det kommer til å skje før eller siden.
Ikke et spørsmål om, men et spørsmål når.
Håper på OK vær til helgen, så jeg får montert kollektorplater.
Avstanden mellom rørene er 10cm, og jeg tror nå at jeg skal lage flere små kollektorplater, som smettes på rørene. "Små" slike plater kan jeg bende slik at mer av flaten på de peker mot sør, og dermed fange strålene mer vinkelrett på solinnstrålingen.
Du er inne på noe der, vinkel ser ut til ikke ha noe å si, eller?
Men, jeg kan ha mer areal med plate for å samle opp termisk varme i "skygge" av det som står direkte i sollyset, så og si dobbelt areal.
Vinklingen av platene inne i fangeren har bare betydning dersom det på noe vis kan øke det belyste arealet som står i kontakt med rørene. Hvis du legger platene slik at de dekker hele lysåningen av glasset i fangeren har du oppnådd den maksimale dekningen du kan oppnå. Det er først hvis du ikke har nok plate til å dekke hele arealet at vinkling vil ha noen forbedrende effekt.
Ved å skråstille platene slik at den ene skygger for deler av den ved siden av oppnår du ikke annet enn en større masse som skal varmes opp, noe som vil gjøre at systemet begynner å produsere noe senere morgenen. (Massen er ikke særlig stor, så forskjellen er heller ikke stor.)
Et annet moment som kommer inn er refleksjonen av lys på disse platene. (De reflekterer noe lys selv om de males svart.) Hvis en plate ligger parallelt med glasset vil det reflekterte lyset treffe glasset med samme vinkel som sollyset først kom inn med. Så fort man vinkler platene litt mer mot sola vil det reflekterte lyset komme mer vinkelrett på glasset. Dermed vil mer av dette reflekterte lyset slippe ut igjennom glasset.
Basert på den siste teorien skulle man tro at for en vestvendt fanger med rør liggende i øst-vest retning, vil L-formede aluprofiler være det beste. Altså at man har en plate i bunnen, og en vertikal plate på skyggesiden av hvert rør.
Dersom rørene ligger horisontalt har vel ikke rørene noen skyggeside før sola har gått nesten ned, så da en vinklet del liten betydning.
Ganske mye treverket i rammen blir i dag direkte belyst. Jeg skal prøve på å utforme kollektorene slik at solstråler som til nå treffer treverket heller treffer kollektorplatene og føres til rørene.
Så akkurat værvarselet på TV2, og det ser lovende ut for helgen på den måte at det ikke skal bli regn. Kan da "åpne" solfanger og legge inn kollektorplatene. Tror det blir en del jobb med akkurat det så få de kappet, formet riktig og montert. Regnet litt på det, og varmeovergangen mellom aluminiumsplatene til PEX er 10 ganger bedre enn luft til PEX. Bør jo bli en fantastisk forbedring av solfanger ;D.
Bør få kollekttorplatene til å bli noe slik:
Laget meg et formverktøy jeg kan presse Ø20mm halvmåner med på "vingene" jeg skal sette på rørene.
Platene får jeg i hus imorgen. Får kjøpe en sprayboks med matt-sort, og så er jeg i gang. :)
Mer jeg tenker på det, mer tror jeg at kollektorplatene (kollektorvingene?) vil har stor effekt på virkningsgraden.
Derfor en pause.
Fant frem skrustikken laget på maskin/mek for 30 år siden som presse til formverktøyet. Har kommet til at jeg bare legger kollektorene ned på rørene, slik at vekten av kollektorvingen og enden på nabo holder et press ned. Da kan ting få gå med varmeutvidelse etc, uten at man mister kontakt mellom alu og PEX. Kunne smurt på noe varmeoverførende pasta, men med dette siste "fiks" får det være punktum (Tror jeg
Nå når det regner har jeg lagt over igjen platene, og 25% av fanger er med de nye kollektorene (ikke helt lakkert). Temp i fanger er 30 grader, og vannet i varmelager 21. Med 9 grader mer varme som "strømmer" i aluplatene bort til rørene bør det bli en mye bedre virkningsgrad på lav delta_t enn hva jeg hadde. Det står å logger nå, så får se.
Utfordring med kollektorvinger blir i hver ende av solfanger der rørene vender for å gå frem og tilbake gjennom panelet. Der får jeg ikke til å montere noen kollektor direkte til rørene, men jeg tar å legger aluplater på rørene for å få ført varme fra varm til kald sone inne i fanger.
I allefall fått lagt ferdig alle kollektorvinger, og skrudd platene tilbake igjen.
Men med 100% regn, og 18 grader ute så blir det ikke noe resultat å melde fra det her. Kjørte for moro sirkulasjonspumpen, og kunne registrere at returvannet som kom ble nedkjølt langt mer enn npr jeg gjorde det samme tidligere. Tyder på at kollektorvingene sugde varme ut av vannet som gikk i rørene, og varmet opp solfanger. Virker lovende, men det gjør ikke varselet til YR.NO. Går to dager før jeg vet oe vil jeg tro.
Legg til et par hundrelapper pr arbeidstime så blir den vel rimelig dyr
Satt å tenkte på det samme, så det er blitt litt som historien om spikersuppen.
Aluplatene kjøpte jeg gjennom jobb, 200,-. To bokser lakk, 140,- ++, så er nå på vell 3000,-
Brukte 6 timer i dag, med til og fra.
Like fullt, enkel og simpel er den. Om den går helt dørken, så har det vært morro, og jeg har vedbod og en tørr plass å lagre hagemøblene i for vinteren. (om enn noe spektakulært tak)
Tipper at virkningsgraden med kollektorvingene er doblet, bare det blir sol en eller annen gang.
Du får sette en turbin i takrennenedløpet så har du strøm også når det regner. ;D
Både og vil jeg tro. For direkte varme tilført rørene ja. Men for å ha de "vingene" hengende under ville kreve mer komplisert tilpasning og det tok jeg meg ikke tid til. Oppdaget at rørene har diameterforskjell, og for å henge der vil det være viktig at kollektorplaten har så lik diameter på festeområdet som røret. Alt i alt best for funksjon om de var festet fra undersiden, nok marginal, men best.
Kl 9:45, solen bryter litt gjennom og det lades. Umiddelbart synes som mer varme kommer enn før selv om temp i fanger bare er 28 grader. Blir en spennede dag ;D
Egenproduserte sketsjer på youtube: http://www.youtube.com/user/Powermaniac1520#p/u
Så mye mere jobb ville det ikke vært, men det å sikre at de blir hengende tett inntill PEX vil være en utfording ekstra mot at de bare hviler med riktig radius nedtil rørene. Med temperaturvariasjoner på kanskje 120-130 grader, vil de kunne "bevege" seg tankte jeg, eller gnake seg inn i den 2mm tykke PEX.
Håpløs dag for solvarme, tett skydekke men ikke regn. Yr.no melder et gløtt om ikke lenge, så håp om noe effekt.
Temp i fanger har vært på maks 41 grader, mer jevnt på 34-36 grader. Varmelager har tippet over 22 grader, men et karbad, to dusj og to oppvaskmaskiner har tatt ut mye varme.
Nå snart kl 17:30 holder solen på å bryte gjennom, men da er det snart tid for å treffe bjrøketoppen til nabo. Solen er også så lav at de fururene på bildet under dels skygger, og verre blir det nå fremmemover. Fanger kommer til å gå i vinterdvale.
Er venn med varmelageret på MSN, og kan sitte på stua eller bruke android'n og sjekke hvor varmt det er i varmelager. I dag vært ned på 19.6 grader, maks 22,3, og snitt er akkurat nå 20.7.
Mener ut fra tidligere observert at med så lite sol som i dag, har det blitt tilført mer varme nenn før jeg fikk på kollektorvinger. Men, får ikke ordentlig rede på det før blå himmel, og håper bare den kommer før solen er kommet så lavt at den ligger bak furuskogen.
Men jeg lurer virkelig på hvordan du kan være "venn" med varmelageret på msn?
Variotherm Facebook
En temperaturføler jeg kjøpte på eBay og som er en USB-føler er koblet på PC i hobbyrommet der varmelager er. Software for føler har en funksjon for å logge seg på MSN. Jeg har opprettet en bruker temp_on_waterxxx@hot.... og er venn med den med min egen msn. Sender jeg "1" som melding til den bruker, svarer den med siste leste temp, max, min og snitt.
Nå i dag da jeg kom hjem ble det brått knall sol, og temp i fanger opp i over 40 grader. Det startet lading, for nå er temp i varmelager ned på 17 grader (Vært overskyet og regn lenge). Ser ut til å få en time med gode forhold nå, så får endelig noe resultater på hvordan kollektorvinger virker.
Har lagt merke til at temp i varmelager synker mer om natten, og det jeg tror er at det går en naturlig sirkulasjon og med kolektorplater på plass avgis mer varme (Tap) i fanger. Til natten skal jeg trekke opp retur fra varmelager slik at krets dreneres. Da vil eventuelle tap grunnet naturlig sirkulasjon opphøre.
Får se hvordan det lades nå frem til kl 18:00, for da er det slutt når sola går bak bjørken til nabo.
Temperatur i varmelager steg med 1.3 grader, som tilsier nær 300W effekt. Det gir virkningsgrat på 60%.
Den ene timen nå sent på ettermiddagen er lite grunnlag for å si noe eksakt om panelets virkningsagrad, men det er åpenbart langt bedre enn hva det var uten "kollektorvinger". (Vell ikke noen nyhet i og for seg vil jeg tro).
Men, bommert var at jeg glemte at den på trinn 1 ikke makter å heve vannet fra kjeller til varmelager. Resultatet, ingen sirkulasjon, og jeg glipp av all mulig varme som solen i dag kunne ha gitt.
Den er satt på trinn to nå. Der trekker den 60W (40W på trinn 1) og det er nok til at den klarer å pumpe vannet opp til solfanger så sirkulasjon starter. Det plaskregner nå, og ser at jeg etter jeg var av med platene for å legge inn kollektorvingene så har det blitt en liten lekkasje jeg må få tettet med silikon. FÅr bli når/om opphold kommende helg.
I morgen ser det ut til at det skal bli rimelig godt vær. Solen går temmelig lavt nå, så taper mye bak furuskogen, men så er det.
Ser frem til resultat i morgen.
De siste dagene har varmelager vært kaldere enn rommet det står i. I kveld er temperatur under 16 grader. Det vises på varmvannbereders forbruk, som nå er økt og ligger på 12-13 kWh/døgn i forbruk mot under 10 når været var mer i humør for å lage solvarme.
Solen går bak furuene stort sett hele dagen før det kl 16:00 er klar bane. I nesten to timer knall sol fra knall blå himmel. Solen står lavt, men i løpet av to timer steg temperaturen i varmelager med 3 grader, som betyr i snitt 330W tilført.
Temperatur i solfanger var maks på 54 grader, og uteluften 14 grader. Delta T på 40, som beregningsmessig tilsier ca 640W inngang på fanger.
Virkningsgrad blir da 640/330=47%. Netto steg varmelager med 5 grader i dag fra 18 til 23 grader, tilsvarende 1.1 kWh.
De siste 10 dager har det knapt vært vær for solvarme. I de ti dagene har vi i snitt anvendt 34.4 kWh/døgn. Nå siste 24 timer med første dagen på lenge med solvarme (Leser av måler hver dag ca kl 21) har forbruket vært 31 kWh.
Kollektorplater gjorde virkelig susen. Jeg ser frem til neste år som vil gi en full sesong med solvarme med fellekjøpfanger. Ergrelsen er furuskogen og nabos bjørk, men å gå til skritt å hugge skogen og bjørken for 5-10 kWh om dagen noen måneder i året (mars april, september oktober) til meg er nok ikke godt nok argument. :-\
Solvarme har virkelig noe for seg. Ser på tallene for strømforbruk, at i juni måned benyttet vi 1085 kWh, mens i august der jeg startet å bruke solvarme brukte 1058 kWh, og det på ett døgn mer i aug enn juni.
Forbruket da : 1058/1085*30/31 = 93,9%. Vet det blir for enkelt å si at 4m2 "felleskjøpvarmer" har redusert strømforbruket med 6,1%, men noe har den virkelig tilført.
Er nærmere en konklusjon om at jeg skal investere i et større vakumrøranlegg når "finans" (Finans = Kona) blir enig i at det her gir avkastning. Skal klargjøre Enovasøknad, eller den gjelder kanskje for noen måneder så ikke noe vits å søke for man er 100% klar tenker jeg.
Nå ble jeg nysgjerrig
Har for eks. lurt på om en fanger laget med en stor rørdimensjon frem til fangeren, f.eks. 22 mm. så en fordelerstokk som sender dette ut på 3-4 korte sløyfer i 10 mm. kobber i selve fangeren, og samles tilbake i en samlestokk for retur.
Egentlig ett veldig morsomt område og drive grunnforskning på :)
Stå på med konseptet ditt. I'm a follower ;D
Metoden for å bestemme slikt lærte jeg faktisk i 8-klasse i naturfagtimen på ungdomskolen. Forstod det ikke da, men har brukt noen flere år på skolebenken og forsto etter hvert at det "Kalorimeter" som lærer prøvde å forklare oss 15-åringer den gang er det samme som min solfanger i dag. Tre faktorer skal til, beregne varmetap fra fanger, måle temperatur utenfor fanger, og inne i fanger. Delta_T (Diff inne og ute) blir da målet på hvor mye effekt som tilføres. Eksempel, 20 grader ute og inne i veksler, naturlig vis 0 effekt tilført.
50 grader inne krever konstant tilførsel av energi lik den energi som solpanelet taper. Balansere dette, dvs temp er konstant 30 grader i diff, betyr det konstant tilførsel av solenergi lik panelets varmetap.
Jeg kan komme tilbake til regnestykket for min fanger senere.
Ville det vært en idé å også forvarme kaldtvann til dusjen gjennom solfangertanken?
Bruker du varmtvann til oppvaskmaskinen?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Du trenger også en ekstra slynge i tanken for å hente ut varme..
For dusjen blir jo energiregnskapet ikke veldig forskjellig. Forvarming av kaldtvann til tanktempratur (eventuellt shuntet ned), eller forvarming av varmtvann til tanktempratur
Med forvarming av kaldtvannet, vil man kunne bruke vesentlig mindre varmtvann, og uansett hvordan man snur og vender på det, så vil dette systemet kun greie å forvarme varmtvannet til et visst punkt, resten må varmes opp med el.kolben i varmtvannstanken. Greier man å få inn kaldtvann med 30C i stedet for 10C, så vil forbruket av varmtvann nærmest stoppe opp, og det lille som brukes har man også gleden av å få forvarmet.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Noe kaldere vil den jo selvsagt bli, men hele poenget må jo være å trekke mest mulig varme ut av tanken.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Å forvarme kv til dusj er foreslått tidligere i tråden, og vil gi mer besparelse gjennom at varmvann slipper å inn i vv-bereder å varmes til 70 for så å kjøles til 50 før det kommer til dusj for å bli 40. Utfordring er om varmelageret blir over 40, da dusjer man i for varmt vann.
Ja, oppvaskmaskinen bruker varmvann.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Nei. Jeg oppdaget faktisk ikke (Har ikke tenkt på det) at det var varmvann inn på oppvaskmaskin før nå i dette "prosjektet". Siden 98 da jeg hadde rørlegger i hus for å renoverer vannrør (Rør i rør) og bad har det vært varmvann rett på oppvaskmaskin. Blandebatteri som rørlegger satte inn med eget uttak til oppvaskmaskin har kun en utgang, og det er rett fra varmvannet viser det seg. Har fungert OK i alle år.
Har ikke forsket på dette, og regnet på det med optimering. Derimot regnet på utfallet av det jeg nå sitter med mellom fingrene. Men, når du først spør så kan jeg forøke meg på å forklare noe ut fra det jeg (tror) jeg vet. Som du er inne på er lavest mulig temp faktor for å trekke ut mest mulig varme. Det hele blir et kompromiss av mange faktorer. Jeg vil tro at det i design av en sli solfanger kan være greit å velge rørdimensjoner som fører til laminær strømning i rørføringer til og fra fanger, men turbulent strømning i fanger. Så er det en hel drøss av andre faktorer. Gi meg noen data, så kan vi begynne å regne på det.
Den utfordringen løses enkelt med en shuntventil som shunter inn kaldtvann om temperaturen på varmelager er høyere enn 40 grader
Kanskje da like godt sette shunt på varmvannet som går til blandebatteri på dusj, og stille det til 40 grader. Da beholder man mulighet til å tappe kaldt vann fra kar/dusjbatteriet.
I dag rimelig pent vær, men må kjøre varmepumpe. Da får varmelager varme fra underkjølingen jeg bygget på varmepumpen. Varmelager er opp på 27 grader i og med varmepumpen, men kl 11:15 ble temp så høy i solfanger at da tikket den i gang med lading. Det betyr i praksis at solvarmen varmer opp varmepumpen! ("Overkjøling!?!") :)
kl 12:00: knall blå himmel. Åpnet varmelager, målte tiden det tok å fylle 1.5 l brusflaske. Volumstrøm 6.8 l/min. Har hull i vannrør under vanivå i varmelager, så jeg kan stikke temperaturføler inn i væskestrømmen. Benytte samme digitale termometer, og målte 0.8 grader diff. Dvs 6.8 l/min ble varmet opp 0,8 grader, som gir tilført effekt på 355W. Den beregningen er svært nær det samme rsultat jeg fant her om dagen med å regne på varmelageret tempertaurstigning. Utetemepratur 12 grader under målingene.
Bare et spørsmål, hvor får du tak i kobberrør "på kveil"?
Må si at dette er morro å følge med på, har så smått startet delesanking til min egen "felleskjøpet" solfanger!
http://www.sigro.se/sv/roer/kopparoer-mjuka,-pa-rulle.php
Ja, sola steiker maksimalt nå, knall blå himmel. Tok akkurat en titt på styrepanel, 55 grader i solfanger. Varmelager holder ca 26 grader akkurat nå. Hår slått av viftekonvektor i kjeller, samt sirkulasjonen til den, og kjører nå kun solfanger mot fat 1 (Ca 190 liter). Satt på begge mine USB termometre, og logger simultant hvert 6 sekund temperatur i væskestrøm ut til fanger, og den som kommer i retur. Kjenner volumstrømmen, så nå får jeg regnet opptatt effekt.
Solen står lavt, tok er "geometrisk" sjekk her nå. En blyant på 10.3 cm kaster 25,5 cm skygge. Skulle bety at solen står 22.4 grader over horisonten. Vinkel til fanger mot sol blir da 90-22,4-25=42,5.
Projisert areal blir da (Solen står snart i vest) sinus 42.5 = 0,68.
Om jeg nå ikke har vært for rask på kalkulator så skulle brutto effekt tilgjengelig være 0,68*4m2*1kWw/m2=2,72 kw. Har tidligere beregnet ca 50% virkningsgrad. Skulle da bety at den nå skulle gi en effekt på 1,36 kW. Det er 13.1 grad ute nå. 54 grader i fanger. Delta_T= 49 grader.
Klokken 18:00 er det slutt, så da har jeg fått inn de siste data.
Spennende det her ja, endelig litt sol, få hjemme som som tapper varmvann, så det blir det beste grunnlaget på lenge å få beregnet effekt.
Får liksom ikke den furuskogen i sør-vest ut av hodet, den er ergelig. Men så er det.
Om jeg en gang skaffer proff fanger, skal den opp på taket i 1. etg, Der er det ikke skygge av skogen som jeg kan minnes, kanskje noe i januar. Men, den tid den sorg.
kl17:30. Solen kaster 44 cm skygge på "pinne" som er 10,3 cm. Vinkel i horisonten da er 23 grader. Projisert er det igjen 23% av solfanger nå.
Jeg har noen glassruter på 1x2m fra en skyvedør stående som jeg tenkte å bruke, men hvis de ikke egner seg så utgår det!
Håper det er greit at jeg spør i denne tråden...
Om det er tolags glassruter du har så har de mindre tap enn 4mm polykarbonat. Polycarbonat er å foretrekke pga vekt bl.a, samt de knuser eller sprekker ikke med store temperaturendringer (Pass på å la rutene "flyte" så eventuell krefter fra varme etc ikke fører til at de sprekker.
Mest kjøpte jeg polykarbonat fordi det er samme som mange andre proffanlegg anvender, samt pris. 4 m2 glass ville nok kostet mer. Har du glass så slipper du å kjøpe noe.
Fått regnet på opptatt effekt under den knalle solen i dag. Det er morro å se at det er samsvar mellom det man måler og det man regner på.
I de to timene mellom 16 og 18 startet effekt på nær 1.1 kW, og endte på ca 350W. Så fulgte jeg litt med på hvor høyt solen sto på himmelen de to timene. Jeg har registrert tidligere at effekt har avtatt ganske mye de to siste timene før stopp kl 18. Grunnen fant jeg i dag, da solen mellom kl 16 og 18 faktisk "faller" nær 20 grader. Litt trigonometrisk regning på kalkulator, og jeg finnet at det gjør at man har 1/3 igjen av innstråling.
Med kollektorplatene som kom på plass vil jeg neste sommer i gode soldager få ut mer enn 10 kWh.
Siste døgn benyttet 34 kWh, og varmvannsbereder trekt kun 7 kWh. At jeg har kjørt varmepumpen og laget varmvann med den har noe av årsaken, men solfanger har produsert bra i dag.
Bare å oppgi posisjon og tidspunkt.
Tøft, ser jeg regnet rett, men skrev 23 grader i stedet for 13.
Internetsiden sier 22,98 og 11,49 det jeg fant med tommelfingermåten 22.4 og 13 grader :)
Knattet inn solens posisjon kl 12 og 18 midt i hver måned for grafisk feemstille perioden med full solbestråling av fanger. Når solen er på 32 grader går den akkurat i kant med skogen, og med det som utgangspunkt ser det ut til at fanger fra midten av april til ut august får fri sikt til solen.
Blir da 5 måneder med uforstyrret drift.
Høyest står solen i juni, med 50 grader. Sier jeg at fanger har 50% virkningsgrad, at 1 m2 brutto tilføres 1kW, vil fanger avgi med knall sol i juni => sinus 50 x 4m2 x 1 kW/m2 x 50% = 1,5 kW.
Den effekten i 8 timer gir 12 kWh.
Grove overslag, men på bakgrunn av data jeg har samlet meg om drifstforholdene så langt, mener jeg det er hold i tallene.
Overskyet nå, med solen bak en del kroner av furu. Men jammen tikket ikke lading i gang. Det er hele 19 grader ute i luften så fanger blir 34 grader selv med solen bak furu og skyer. Sikkert ikke den helt store effekten, men mange bekker små osv osv.
I dag er det en måned siden jeg fikk idriftssatt varmelager med tre coiler. Varmvannsbereder har benyttet 337kWh den siste måneden. I januar målte jeg forbruket også, og da var det 483kWh. Det har i lange perioder vært svært lite sol den siste måneden. I dag var det prikkfri himmel mellom klokken 17 til 18, og varmelager steg med 1.2 grader før det var stopp. Enda en bekreftelse av at kollektorvinger er et must, og at de gjør susen.
På søndag er det ett år siden jeg fikk idriftsatt varmepumpe, og min "prognose" for strømforbruk de siste 12 mnd med varmepumpe er 19800 kWh. De 4 årene før har snittet vært 24320 kWh. Samtidig anvendt 0.5-0.75 favn mindre bjørkved. Det neste året som vil ha med seg solvarme til kommende sommer, samt effekten av underkjøling av min varmepumpe, håper jeg vil gi opp mot 2000 kWh ytterligere reduksjon i forbruk på ett år.
Konklusjon som alle nok vet: Varmepumpe + Solvarme => Redusert strømforbruk
Ble oppmerksom på at fanger tikket i gang etter klokken 15:00 en gang, men fikk ikke startet logging før nesten klokken 16:00. Kl 17:20 var det slutt, for nå er solen så lav når den er i vest at den går ned bak noen furuer enda lengre bort :-\.
Det er åpenbart at kollektorplatene lagt inn har effekt, for i løpet av litt over den timen jeg fikk logget økte varmelager med 0.4 kWh, som betyr tilført effekt på 300W i loggetiden nå godt ut i september, og så sent på dagen. I tillegg var det skygge av en trestamme glidende over fanger i fart med solen. (Sees på bildet)
Kan ikke annet enn å se frem til neste sommer, må bli bra det her
Forøvrig i dag akkurat ett år siden varmepumpe kom i hus, og fasit er 19.879 kWh siste år, som er 4441 kWh mindre enn gjennomsnittlig forbruk de 4 foregående årene.
Med solvarme får jeg håpe på opp mot 1000 mindre i bidrag fra den, høstet 0.40 i dag så 999.60 igjen :P
Målet 19/9-2012 må være at vi har brukt mindre enn 18.880 kWh.
Følger nøye med videre..
(Ps. du må ta og saga ned de hersens trærene som skygger for solfangern din!
Komplimenter er alltid hyggelig å få, åog takker. Å hugge trærne vil nok bringe frem mer "varme" enn ønsket vil jeg tro, så de får bli stående.
Kom hjem kl 17 i dag, og jammen tikket solfanger inn noen Watt. Kjører varmepumpe for tiden, slik at det lages varmvann og varmelager holdt derfor 28 grader, men siden solfanger var 38 ble det altså produsert solvarme.
I og med at varmepumpen leverer varmvann fra underkjølingen jeg har på den, blir det umulig å beregne solvarmeandelen. Men solvarme ble det i dag også, og ble det 0.3 kWh så har jeg 999.3 kWh igjen til 19 september neste år for å nå målet om 1000 kWh på året.
Jeg tettet lekkasje, men fortsatt vann. Etter nærmere undersøkelse er det kondens som samler seg. Tiltak må bli å tette hele fanger på undersiden, for i dag har jeg kun isbjørnpapp på undersiden stiftet fast.
I går tikket den faktiks igang kl 11:30 et kort øyeblikk. Det var mildt ute, og klar himmel.
Varmelager i forbindelse med solfanger er som nevnt tidligere også i en krets mot underkjøling på L/L-varmepumpen jeg har. Varmepumpen ble satt i drift 19/9-2010. Nå i 2011 kan jeg sammenligne samme periode forrige år med inneværende år som har forvarming til vv-bereder.
I november i fjor etterisolerte jeg i varmepumpens ytterdel for åpenbare termiske varmetap.
Derfor, å sammenligne 30 første døgn med varmepumpe i hus med de samme døgn i år blir å måle energiforbruk etter at:
- Solfanger montert
- Underkjøling på vp
- Etterisolert i varmepumpens utedel.
De første 30 dager med varmepumpe forrige år viste gjennomsnittlig energiforbruk på 51kWh/døgn. Samme 30 døgn i år har en gjennomsnitt på 44,6kWh/døgn, en differanse på 6,4kWh/døgn. Til forskjell har det vært varmere i år enn forrige år, med 0,7 grader høyere temperatur. Men det forklarer ikke alt.
Stiller jeg opp et ET-diagram for de samme dagene synliggjøres at det er et systemmatisk forskjell på 6,1 kWh per døgn, uavhenging av utetemperatur. Det er også en liten forskjell på gradient for energiforbruk, som kan begrunnes med forbedring fra isolering i utedel.
Samlet reduksjon på forbruket i år mot forrige år er 192kWh de første 30 døgn. Det aller meste er fra underkjølingen på varmepumpen, og noe solvarme også i fra "Felleskjøpfanger".
Gikk gjennom alle kvitteringer her om dagen på alle utlegg for varmepumpe, "felleskjøpfanger", varmelager, rørcoils og viftekonveltor i kjelleren. Samlet 23.500,-.
Det første året med ren luft/luft-pumpe sparte jeg ca 6000,- (Strøm og redusert vedforbruk). Nå med energi fra underkjøling på L/L-varmepumpen og solfanger til å varme vann og kjeller'n med ser det ut til ytterligere å bli 2000,- spart mot tidligere år. Jeg forventer derfor å spare 8000,- om året fremover mot tidligere års metode for oppvarming. Flatt avskrevet tar det da 3 år å komme i null.
Nei. Årsak er todelt. Furuskogen gir for mye skygge nå med solen så lavt, og jeg kjører nå varmepumpen (LuftlLuft) som varmer vannet i varmelager fra underkjølingen jeg bygget slik at det holder over 30 grader.
Da må solfanger over 34 for å lade, og det skjer ikke pga av skogen :'(.
Men, den ville ha ladet om skyggene av trærene ikke var her, for tross all skygge holdt fanger 24 grader forleden dag uten så og så en synlig stråle av sol direkte på fanger, med 8 grader i lufta.
Med direkte sol ville den kommet over 34 og startet.
Så, det bli nok ikke noe lading før en gang godt ut i mars når solen er kommer seg over tretoppene.
(Det var en periode alle tråder på "sol" var borte på forumet, og nå tilbake er bilder jeg har lagt inn forsvunnet)
24grader inn på varmepumpen må da gi god effekt ?
:)
Men om man har en solfanger med 300m kollektorrør kveilet opp i passelig avstand, vil jeg tro det kan gi et godt bidrag. Hvis 10cm er passelig avstand vil dette tilsvare 30m2. Så løsningen er absolutt verdt å forske på. Men med 30m2 solfanger er det vel lite trolig at en varmepumpe i tillegg vil forsvare seg økonomisk?
Du tenker på en ekstra rørsløyfe som varmer fordamper i utedel? Det har jeg tenkt på. En paralell rørsøyfe til den som er der i dag eller jeg lager den som er der i dag slik at den er lukket og kan stenges av mot varmelager for vinter og veksles over på vinter til å varme utgangen på fordamper i varmepumpen. Da må det til en varmevekler i varmelageret samt ekspansjonstank. Har en havarer vannpumpe med akk som kan benyttes. Men er litt usikker på om det betaler seg spesielt tilbake da det er få soltimer. Vp bruker normalt 4500 kwh på året. Kanskje jeg kan spare 300 med en slik løsning. Ikke verdt innsatsen, men ville definitivt vært morsomt!
Underkjølingen av luft/luftvarmepumpen holder varmlageret på mellom 30-32 grader. Gjennomsnittlig forbruk på vv-bereder har siden midten av august med solvarme og frem til nå vært på 11 kWh/døgn.
Jeg har noen data fra april/mai uten forvarming som viste et snittforbruk på 16,5kWh. Det betyr at jeg får 5.5 kWh fra varmepumpens underkjøling, og om solen makter å holde varmelager over 30 i sommer så skal jeg minst klare 5 kWh/dag også i sommer. Så, overslag vil bety 5 mnd på 150kWh, 750 kWh minimum.
Juleferie gir tid for litt "hobby". Gjorde en endring på varmelager med tanke på returen fra varmepumpekretsen. Den tilførte varmvannet på toppen fra underkjølingen på varmepumpen. Etter litt grubling kom jeg til at jeg skulle forlenge tilførselslange til bunnen av det jeg kaller fat-1, der 45 meter coil ligger til forvarming av varmvann. Det har gitt bedre forvarming, jeg får mer omrøre og fordeling av varmvannet. Med solfanger i drift med langt større omrøre mener jeg nemlig å ha registrert bedre forvarming. Det blir ikke så mye skikting i fatet.
En annensak, furuskogen som lager skygge på solfanger har fått hard medfart i stormen som gikk her to dager siden. 10 store furutrær gikk i bakken eller må ned. Det kan gi noen mikrowatt mer fra solfanger til våren ;)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Trefallet etter stormen i julen ga litt mer åpning for solen, men marginalt. Med frost og snø ligger solfanger i dvale. Om den overlever vinteren (Er drenert) skal bli spennede å se.
Er det en grunn til at man ikke evt kjører en glykolblanding på solfangere, for å unngå frostspreng vinterstid?
Ja, den er selvdrenerende. Så snart sirkulasjonspumpe stopper, renner vannet i solfanger tilbake i akkumulator. Samme prinsipp som i ASVSOLAR sin løsning: http://www.asvsolar.no/images/stories/dokumentasjon/varmemedium-solfanger.pdf.
Altså, den skal være tom for vann, men det vet jeg ikke 100%
Den her ideen med å koble kaldvannet som går til dusjen via forvarmingen har jeg tenkt mer og mer på. Driftserfaringen nå i vinter med varme fra underkjøling på varmepumpen har holdt 33-35 grader i varmelageret, og vv-bereder i snitt brukt 5-6 kWh mindre enn uten forvarming.
I og med at vannet i magasinet ikke kommer opp mot 38 gradeer ville en kobling av kaldvann mot forvarming i varmelageret ha gått problemfritt. Regnet litt på det, vv-bereder burde ha sunket ytterligere 5-6 kWh til omlag 4 kWh_/døgn. Derfor svært fristet til å få det gjort.
Dilemma er når solpanelet skulle lage over 40 grader varme i varmelageret, da vil det bli for varmt i dusjen.
Men om det er slik at bereder går ned så mye som jeg tror med en slik kobling vil et forsvare kostnaden med en shunt som blandet ned til 38 grader til kaldvannet på batteriet om forvarmingen ble for høy.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Et blandebatteri som blander kaldt og forvarmet vann om instillingen er kald, og at den blander forvarmet og varmt om instillingen er varm. Ved midtstilling er det kun forvarmet vann som kommer ut.
I mangel av at det finnes blandebatterier med tre innganger, har jeg vært inne på tanken om å ha en bryter ved siden av blandebatteriet som gjør at det røret som normalt står tilkoblet kaldt blir byttet til varmt om man trykker inn knappen. Men en forutsettning for å få til dette er at bryteren må hoppe tilbake til kaldt når vannet skrus av. For å justere blandebatteriet gradvis fra maks kald til maks varm skrur man hendelen (den vanlige) fra kaldt mot varmt. (Varmt er tilkoblet forvarmet.) Når den kommer til maks varmt, trykker man inn knappen, og skrur tilbake mot kaldt (som med knappen inne er varmt). Faren er hvis noen skrur på vannet og denne knappen står på varmt....
(Knappen kan f.eks være en slik som brukes i blandebatterier hvor man kan bytte mellom dusj og kran, bare at den må betjene to innganger til en utgang, mens dusj/kran-velgere har en inngang og to utganger.)
Såvidt jeg har forstått er det en viss legionella fare ved å ha mellomvarmt vann stående i rørene. Selvom risikoen her er liten (sammenligner den med å ha rørføring i oppvarmet gulv), ville det være fint å kunne desinfisere denne linjen fra tid til annen. Da skruer jeg opp temp på blandebatteriet ved tanken og spyler gjennom røret mens jeg fyrer i peisen. En annen måte å gjøre dette på er en ESBE VTA 320? ventil istedefor et blandebatteri, men den har ikke tempområde som dekker lavt nok for "kaldt" vann samtidig som den går høyt nok for desinfisering. Da må det legges opp en bypass får å spyle med varmt vann utenfor dets temperaturområde. Fordelen her er at varmtvannet kan hentes fra toppen av tanken og således at jeg oftere har høy varme tilgjengelig her.
Ved dette systemet håper jeg å kunne klare meg med en liten 3 kw varmtvannsbereder (30 L?)som sitter nær kjøkken/bad. Blir den liten nok kan jeg tappe vann fra denne til matlaging etc. Ideellt ville vært en liten bereder med spiral slik at det ikke ble noen lagring av varmtvann annet enn i rørene. Alternativt kunne jeg hatt en vannvarmer som varmer i sann tid uten lagring men kjenner ikke prisen på disse ennå.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
http://eemax.no/nettbutikk
fra ca 3-6000,-
funker fint de - har en på hytta.
Får vell avvente enda noen uker før det blir noe varmvannproduksjon. Det er først i slutten av mars at solen er over skogen.
Observerte forøvrig at vindfallet som var i vinter ga en glende som vil gavne potensiell produksjon mellom kl 14-15 på tidlig vår og i september.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Det er nok allerede slike forslag ute å går blandt ti-talls andelseier av skogen på fellesareal.
Hadde klar sol nådd fanger nå er jeg rimelig sikker på at den hadde blitt over 34 grader, og lading startet.
Det med all kondensen inn i fange er kanskje ikke til å unngå?
Kan bli bedre om jeg kler den tett under, som nevt før så har jeg kun isbjørnpapp som vindpserre under. Bør kanskje slå på noen tette plater/taktro?
Angrer på at jeg ikke laget en enkel ramme der de 4 polykarbonatplatene var festet til. Skulla da enkelt ha klart å løftet de av. Får se om jeg "gidder" i sommer å lage en slik, men ville være greit å bare latt den "arbeidet" uten mere kostnader.
Foruten dette energiprosjektet har jeg den her underkjølingen på varmepumpen gående. Den har vært en suksess. Tenker på å utvide den i sommer, men å la vannet som er varmet fra underkjlingen gå gjennom en veklser jeg bygger meg so tar opp varme fra hetgassrøret inne i kompressorromme på varmepumpen.
Underkjølingen har levert 5kWh/døgn til vv.bereder i vinter, + varme til fancoil i kjeller. Vannet har vært mellom 30-35 grader. Med å booste det mot hetgassrøret før det går til FAT-1 skulle jeg oppnå over 50 grader. Får da fancoikl i kjeller til å avgi mer varme + kanskje oppnå 80-90% av varmvannet forvarmet med energi fra varmepumpen.
Vell, foreløpign en idè.
Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til solen kommer 30 grader opp i horisonten om 3-4 uker.
Får vi ikke alt for regnfull vår/forsommer skal kWh tikke inn så det virkelig monner.
Imidten av februar hadde jeg ca 10kWh daglig tilskudd fra solfangerene når solen skinte dagen lang, har dog noe fjell og skog som kutter solgangen morgen og kveld. Nå er jeg i utlandet, så vet ikke hva jeg har fått de siste dagene.
Noen timer sener i dag ble det 21 grader i fanger, lett dis og lett "furu". Litt usikker på fanger du Britax har, vakumrør?
Ellers tenkt mer gjennom det med å hente ut varme fra hetgassen på varmepumpen. Skal gjøre det med å frese meg noen klamre av aluminiun som klemmer fast rør fra retur på undekjølingen til hetgassrøret ut av kompressor opp mot 4-veisventilen. Klarer jeg å dimesjonere det fornuftig skal det gå å få ut 70-80 grader vann til varmelageret, som igjen skulle lede til så og si ingen direkte forbruk av direkte el på vv-bereder.
Mente å huske det, og med det er du i "elitedivisjon". Jeg er mer på amatørnivå i sammenligning på ytelsesnivå.
I går startet solvarmeproduksjon.
Fanger er full av kondens (Noe som åpenbart er et forbedringspotensiale om jeg får gjort noe med det) så det gikk nok litt tid til å få fanger varm nok med å fordampe vann der inne.
Vi kjører varmepumpen og med underkjøling til vv-produksjon holdt varmelager 30 grader. Rundt kl 14 tikket så solfanger i gang, riktig nok med kun 34 grader i fanger. Hvor lenge den gikk og hvor mye varme det ble av det vet jeg ikke, ikke helt det store tenker jeg.
I dag er værvarsel bedre enn for i går så det må bli en solvarmedag i dag også ;D
Eneste hinder for en bra produksjon er furukroner, solen vil gå akkurat på nivå med furutoppene i dag.
En tabell jeg fikk snekret meg over solens vinkel hver dag viser den er over 30 grader mellom 29 mars og 13 september. 30 grader vinkel er det som gir klaring av furukornene på trærne som står i sør.
Men, til uken er det meldt regn igjen, så været føles å være mer til hinder enn furuene.
Føles godt å se at solfanger er i gang igjen. Det eneste det står på er været, og det er det vist ikke noe å gjøre med :-\.
Solvarme i Trondheim er i alle fall en frustrerende affære. For tiden og dagene fremover føler jeg meg merkelig nok "heldig" som ikke har et "proff" anlegg til x-ganger min felleskjøpfangers anskaffelseskostnad stående ute i regnet til ingen nytte.
Kommende dagers varsel viser null niks nada potensiale, kun regn og regn.
Ingen sol stiller åpenbart en profffanger på likt nivå med min felleskjøpfanger. Men når det er sol må nok en proff fanger har noe større virkningsgrad enn hva jeg har på min felleskjøpfanger.
Når det er sagt vil denne sommer vise hva solen kan gi via den her fellekjøpfanger. Skulle det bli suksess kan det være jeg går til anskaffelse av noen vakumrør for å spe på mer. Jeg har tro på at vakuumrør vil gavne meg spesielt på tidlig vår/sen høst fremfor platesolfanger. Vell og merke om jeg kan bruke de på min "drain-back" løsning.
Men først må solen faktisk vise seg på himmelen, noe den sliter med. >
Tror ikke det har vært en eneste dag siden slutten på Februar jeg ikke har hatt utbytte fra solfangerene.
Jeg har ikke så alt for god solgang høst og vår (fjell og skog i veien) så jeg tror ikke forholdene hos meg er så mye bedre enn hos deg og din furuskog.
Det er åpenbart stor forskjell på hjemmelaget og "proff".
Om forskjellen på vakumfanger sørvinklet i oppland og felleskjøpfanger vinklet mot vest, og lagt nesten flatt i tr.heim er to uker forsinket produksjon, skal det mye til å forsvare en stor investering i vakumfanger.
Hvordan var produksjonen din i vinter Britax? (Du har 30 rør?)
Jeg har ikke solgang i desember og januar, så da er det naturlig nok 0!
Men fra februar begynte det med 5kWh daglig de dagene det var sol hele dagen, til i underkant av 20kWh om dagen nå.
Tror så absolutt investeringen for proffe fangere var verd det, svært liten risiko, gode materialer som tåler høy temperatur (noe pex ikke gjør), rask montering (fritiden har vel noe verdi, evt montering av snekkere) og det kostet 42000kr (tanken er utenom) - enovastøtte så da 34000kr, absolutt verd investeringen ser det ut til.
Hvor mye fikk du (Britax) ut siste året?
Strømmen er rimeligere på sommeren, så 7000 kWh er kanskje 5000,- spart. 7 år nedbetaling?
Foruten det her med lønnsomhet er det for min del også litt "hobby" å få ut litt varme ut av solen, samt gjøre det beste ut av den kinavarmepumpen jeg har. Likeså få tatt ut litt av den kunnskap jeg har tileignet gjennom mange å på skolebenken.
Jobber daglig i et teknologisk industrimiljø og vet at en tilfeldig hjemmesnekret løsning aldri ytelsesmessig vil kunne måle seg med et industrilaisert konsept. Men blander man inn ikkemålbare subjektive faktorer blir det noe anderledes, og man finner motivasjon for å fortsette med "husflid".
jeg får nok "bare" 5-6000kWh på grunn av fjellene og skogen, likevel nedbetalingstid på under 10år er helt ok for min del.
Jeg fikk dem i drift i oktober i fjor, så har ikke et helt års produksjon å se tilbake på. Fikk noe feil måling fra temperatursensoren i solfangeren pga lang ledningstrekk i februar - mid-mars, som førte til at fangeren drev å gikk selv når temperaturen i fangeren var lavere enn i tanken, det tapte jeg nok noe på.
Jeg hadde samme problem, brukte for tynn ledning. Så at det åpenbart var feil, så la opp tykkere leder.
Blir noen spennende måneder fremover for din del (om min også) å se hvor mye det hele gir.
Har hjulpet flere hjemmesnekrere med både enkeltprodukter, løsninger og rådgivning for å få det til best mulig.
Det er jo solenergi tilgjengelig hele året, men å omgjøre det til nyttbar varme en langt større utfordring...
Selve dekklaget må kunne slippe igjennom mest mulig solstråler, og fra alle vinkler.
Den absorberende flaten må kunne ta imot mest mulig av alle stråler og omgjøre det til varme.
Så gjelder det å få minst mulig varmetap.
Ingen "proffe" solfangere klarer 100%, for de også møter på noen kompromisser.
Å få glass som både slipper inn maksimalt, og samtidig har lavt varmetap, er umulig å få kjøpt, så her kan det allerede bortregnes halvparten av proff.
Det holder ikke å bare ha en sort overflate, og legeringene det er i de ulike lagene på absorbatorer skal godt gjøres å få til hjemme...
Så er det alle andre elementer i et varmeanlegg som må sørge for at mest mulig av solvarmen faktisk blir utnyttet. Her hjelper det ikke bare å ha en "proff" solfanger heller, for bare på denne delen kan de også lett tape halvparten av hva de kunne klart.
Så kan det jo diskuteres hva som er "proff" blant alt som selges av solfangere også. Tror det absolutt er mulig å lage noe hjemme som er bedre enn noe av det som tilbys der ute ;)
Ønsker alle selvbyggere lykke til hvertfall, det er jo utømmelig tilgjengelig!
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Har ikke registrert noen tilfeller på at det har vært nødvendig, at de blir vesentlig skitne, eller får merkbar redusert effekt.
Vi er iNorge såpass heldige med jevnlig sprutregn fra himmelen, så det er nokså selvvaskende
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det kan bli noe i overkant, neste ukes yr.no sier at min solfanger vil bli ren og fin!
Et av de aller beste "speilene" er derimot snø!
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Greit nok kanskje om man lager et digre anlegg slik det finnes i noen ørken områder,men til "hjemmebruk" er det vel temmelig uaktuelt.
Mener du vinkling av solfangeren i forhold til solen? Denne vil ha like mye å si selv om du bruker speil. Energi å fordele blir ikke større ved å bruke speil, du bare utnytter større del av tilført energi per m2. Bedring av vinkelen derimot kan øke energi per m2 drastisk, mye mer enn speil greier å bedre utnyttelsen ved en dårligere vinkel.
Jeg tror som Britax at det kan være lurere å kjøpe ekstra solfanger enn å investere i speil. Da kunne solfangerene være vinklet forskjellig for å tilpasse seg banen til solen i løpet av dagen.
Å ha speil bak vil ha minimal effekt, fordi når solen står noen grader til siden for rørene er det lite sol som faktisk slipper i mellom rørene, det gjelder kun når solen står rett på solfangeren, noe den ikke gjør store deler av dagen.
Hvor varmt blir et speil i sollys?
Derfor er røravstand vesentlig større på vakumrørfangere med såkalte CPC-speil. Det er altså valgt å satse på konsentrering av solstråler mot færre rør/absorbatorer, fremfor flere rør/absoreberende overflate.
Begge typer har sine fordeler og bakdeler, og de europeiske produsentene har hovedsaklig satset på varianten med reflektorer da de utifra testmetodene gir tilsynelatende høyest effekt.
En vel så viktig grunn er at reflektorer veier vesentlig mindre enn glassrør, så panelene selges i ferdig sammensatte moduler på ca 25-40 kg.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Forstår fremdeles ikke. Tror jeg må ha det inn med teskje
Hadde kun lys blitt reflektert og varmeenergien absorbert ville vi ikke hatt snø og is i verden annet enn på natten kanskje...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei. Har hengt meg litt opp i disse tallene til de som selger "solvarme" Disse solpanelene gir max 1000 kw pr år pr kvadratmeter solfanger. Så mener dere fortsatt at anlegget gir 10watt pr time i februar? I så fall er enegikrisen i verden avklart ;D Og komma feil?
MVH Bluesman
10w/t?
da skulle de gått 1000t daglig.. det sier seg selv at er umulig.
Det var kanskje 5t sol så da skulle det bli 2kW pr time.
Kanskje greit å ha matematikken i orden før man setter i gang å kritisere?
Som Britax sier, få matematikken på plass, og se forkjell på kW, Watt og kwt ;)
Energikrisen i både Norge og Verden er absolutt oppkonstruert, det er ingen energikrise. Det er mangel på rimelig olje og elektrisitet. Det er eneste "krise". Energi har vi rikelig av og behøver absolutt ikke komme fra olje og El. Vi mottar til og med i Norge 6 ganger mer solenergi på hustakene våre enn vi trenger i huset. Vi burde kanskje ha startet med å utnytte litt mer av dette? Så kan det ramses opp i fleng alle andre alternativer og muligheter.
For meg er "energikrisen" absolutt avklart.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
I påvente av sol har jeg gjort en "varetelling" på hvor mange kWh jeg løpende har forbrukt siste 12 måneder. Det er 600 færre enn for året 2011. Har nesten ikke brukt en pinne med ved, hadde en favn men den er det tatt ved fra kanskje 10 ganger i den her milde vinteren.
Varmvannsbereder har siden 12/8-2011 anvendt 2442 kWh, snitt på 10.96 kWh per døgn. Som nevnt før er dette omlag 5kWh/døgn mindre enn før jeg fikk igang forvarming, dels fra solvarme og dels fra underkjøling av varmepumpen. Det peker på et årsforbruk på varmvann lik 4000 kWh mot tidligere 6000 kWh.
1000 av de bør jeg fra nå av få fra solvarme. Andre halvdelen på 1000 er fra underkjøling som har brukt mellom 400-500 kWh for å spare de 1000 på bereder. For året bør det da ende opp på 18500 kWh.
Men, får vente på den her solen litt til. Stom.No melder mellom 90-100% skydekke i hele neste uke, så blir ikke solvarme før langt over påske er jeg redd >
Selvom skyene reflekterer mye av solinnstrålingen tilbake til atmosfæren blir likevel en stor andel sluppet igjennom. Dette er derimot hovedsaklig diffus innstråling og kommer inn spredt fra hele himmelen. Det er derfor avgjørende for god effekt på en solfanger i dårlig vær å "se" mest mulig av hele himmelen. Trær, bebyggelse og andre elementer vil derfor redusere effekten voldsomt, selvom selve solen tilsynelatene ikke blir direkte skygget. I Norge er faktisk ca 50% av solinstrålingen "diffus".
De trærne du har vist til er derfor ikke bare en brems for den direkte innstrålingen på vinteren, men vil også være det utover sommeren for diffus innstråling.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Selv om solen var totalt fraværende holdt fanger over 25 grader. Fant det så spesielt at jeg tok bildet
Varmen må ha vært fra den her "diffuse" innstrålingen.
Har et veldig illustrerende eksempel fra en kunde som hadde bygget nytt hus nord for det gamle med solfangere på sørveggen. Hele sommeren hadde sola fri bane over det gamle huset, men ved overskyet vær var det mye start/stopp på solpumpen og begrenset utbytte. Når han senere på sommeren rev det gamle huset ble den diffuse innstrålingen såpass mye større at pumpen gikk kontinuerlig også ved overskyet vær.
Diffus innstråling er altså noe det absolutt bør regnes med ift hvor solfangerne blir plassert. de bør rett og slett stå så åpent som mulig mot himmelen, og ikke alene plasseres utifra hvor man ser de får mest direkte solinnstråling.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg er overasket over hvor mye det kommer på gråværsdager i forhold til dager med skyfri himmel!
Her går det markant et skille på hjemmebygg og vakuumrør ja. I hele dag har det sikkert vært potensiale for et vakuumrør, for min fanger har holdt omlag 10-12 grader mer enn utetemp, tett skydekke og fortsatt alt for mye kondens i fanger. Men varmelager er på 31 pga varmepumpens uderkjøling, så solfanger når ikke opp.
Snart kan jeg slå av varmepumpen for det er varmere vær tross alt. Gjorde det i noen timer i dag. Varmelager falt fra ca 31 til 21 grader etter heftig dusjing. Da vil solfanger jobbe mot et noe kjøligere varmlager, så fanger kan starte på noe "enklere".
Har tidligere nevnt at jeg har plan om å få tatt ut varme fra varmepumpen fra "superheated" varmemedium rett etter kompressor. Når jeg nå satt å tenkte på akkurat den løsningen sammen med det her om indirekte varme som vakkumrør synes å ta effekt opp fikk jeg en ny idè. Et vakuumrør avgir ca 100W? Om jeg nå tok et slik vakuumrør og klamret den varmeavgivende delen til utgangen av fordamper før det går inn på kompressor skulle gass tilføres 100W som igjen ga bedre COP :-\ http://www.byggebolig.no/index.php/topic,30136.msg390817.html#msg390817
Vakuumrøret skulle da jobbe mot noe som kanskje er -10 og kaldere, noe som skulle gi en svært god virkningsgrad. Om det ga 0,35 kWh per dag i 6 mnd på den måten var det ene røret inntjent på ett år?
Det åpner jo for muligheten for at fanger varmer varmepumpe om vinteren og tanken om sommeren. Du har jo også muligheten til å gi fangeren jobben med avising av pumpa.
Helt enig i at det i utgangspunktet er minst like effektivt med solfangeren han har, men det trengs litt mer opplegg og utstyr enn å koble til heatpipen fra vakumrøret
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Varmepumpen står på min veranda, så et vakumrør fysisk koblet til varmepumpen på en "reodorfelgenmåte" vil for min del kreve at røret ikke blir skrådd så mye. Hva er praktisk minste fornuftige helning på et vakumrør?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvor langt er røret? (Finnes "lang" og "kort" modell?)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
180cm, 15 grader vinkel skulle tilsi 46 cm opp på varmepumpen. Det går akkurat ;D
Litt mas nå, men hva er diameter og lengde på det sylindriske partiet på enden av heatpipe som jeg evt må få klamret til varmepumpen?
Vedlagt bilde fra min varmepumpe, det vil være passende å klamre røret til der jeg har markert (Bilde fra inne i kompressorhuset før jeg isolerte.) selv om det er før "tørrfilteret" der det er ment eventuell fukt i kjølemediet skal fryses ut. Tror ikke 100W fra heatpipe vil holde plussgrader!
kobberrøret er nokså mykt så det kan sikkert bøyes til for å bli godt klamret til. Hva har du tenkt til å bruke som varmeoverføring? Aluminium er kanskje best, og isolere godt utenpå?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Må bli at jeg lager en alu-klammer frest ut av et stykke. Isolere godt etterpå, med glassull for det blir vell i overkant varmt for plast/skumisolasjon npr rører lager varme på sommeren og varmepumpen står.
Flytaxi om en kvart, så borte en par dager. Kan tenke litt mer på saken på reisen.
Sitter på flytoget selv, så har også et par dager å tenke på
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
En god alternativ energikilde i stedet for sol for tiden
Her er f.eks. vacumrør i kortere versjon.
http://www.ebay.com/itm/10-Solar-vacuum-water-heater-tube-boil-water-sun-/320805371198?pt=LH_DefaultDomain_0&hash=item4ab17d7d3e
og her er DIY på selve heatpipen.
http://www.youtube.com/watch?v=LU4eynU6R-8
Og her er en DIY på vermevekslingen. Litt lang video, men artig å se.
http://www.youtube.com/watch?v=19HbHYQzo_k&feature=related
Loddeboltforsøk gjennomført:
Loddebolten er selvlaget på maskin og mek for snart 30 år siden, men fungerer utmerket. det viste seg etter en sjekk at den trekker 147W, 60W er noe jeg har trodd den har vært i 30 år.
Vell, klemte den på planlagt festepunkt for heatpipe. Isolerte med glassull. Varmeoverføringen er langt fra god, men minst 1/3 vil jeg "påberope"
Temp i uteluft var en grad, og temp på røret fra fordamper rett før kompressor -1.1. Varmepumpen trakk rundt 1070W.
Satte på loddebolt. For å avhjelpe helte jeg litt vann på røret mellom festepunkt for loddbolt og kompressor så loddboltens effekt tilført kjølemediet ikke først går til å varme opp rørstrekket.
Etter en time var effekten på varmepumpen stabilisert på 990W, og utetemperatuern har falt til 0.7.
Temperaturen på røret var økt til 3 grader.
Det her verifiserer hva jeg fant på trykk/entalphi-diagrammet. En heatpipe vil tilføre 100W, som egentlig betyr det samme som at uteluften skulle hatt en temperatur slik at luften tilførte samme mereffekt. Det vil den makte om det var omlag 5 grader varmere ute.
Hele poenget må bli at en får tatt ut solenergi på et lavt temperaturnivå.
Skal skaffe en heatpipe, men må bli mot høsten det.
Nå mente jeg solen skulle gå klar av de her tretoppene, men nei da. Den stryker bak to trekroner. Sikkert to uker enda til den er helt over toppen. >:(
Varmelager holder 30 grader, fanger er på 28 så det blir nok ikke noe produksjon om ikke solen stråler fra en helt klar blå himmel kl 16:00-17:00, da er det ingen trær i veien.
..ja noe slikt, og i takt med det vokser frustrasjonen :-\.
Dette må jo være mitt i blinken for å overvåke slike anlegg
http://www.controlbyweb.com/temperature/index.html?gclid=CPWDuJWWl68CFcovmAodgnbu5g
http://martybugs.net/electronics/tempsensor/multiple.cgi
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Den jeg linket til var ikke ment som noe styring av et systemet,men til overvåking av temp,fordelen er at det er veldig billig,du kan legge grafer opp på en webside og du kan ha uendelig mange sensorer på EN kabel..
Krever litt jobbing for å finne ut av alt eneste,men det er jo gøy å lære noen nytt..
og en slik http://pcsensor.com/index.php?_a=viewProd&productId=7
De koster ca $15/stk.
Den ene kan logges på MSN, og er du "venn" med den og sender -1 som melding svarer den siste avleste temp og gjennomsnittemp (Fra da den ble startet opp).
De her andre loggere er jo langt mer proffe da, skulle gjerne hatt de, men nå bærer ikke min "felleskjøpfanger" mere investeringskostnader tror jeg ;)
ok jeg tenkte mere på den linken til Bettum jeg da.
Kontrolleren finnes både med og uten ethernet-tilkobling og programvare for det, men det skiller kun 2.000,- ekstra på en kontroller som ellers koster opptil ca 10.000,- om alle mulige sensorer, romtermostater, elektroniske flow- og temperatur eller trykkmålere ønskes/trengs installert.
Vi bruker jo samme kontroller til å både styre solvarme, vedovner, varmpepumper, olje-/pellets-/gasskjeler, el-kolber og inntil 2-3 shuntregulerte varmekretser med gulvvarme, radiatorer, varmevekslere etc etc.
Det blir rimelig overkill, om den kun ønskes brukt til å måle temperaturene for moro skyld, men svært nyttig når det skal kombineres flere varmekilder i prioritert rekkefølge og samtidig få en god varmestyring ut i huset med utetemperaturkompensering, dag-7nattsenking etc etc.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Varmelager holder 25 grader, fanger holder 32. Har startet logging av varmelager med USB-føler jeg har, og varmepumpen er avslått så ingen varme tilføres varmelager. Oppvaskmaskinen går og den tapper varmvann så noe svinn der. Blir nok ikke store produksjonen, for det var noe kondens i fanger fortsatt.
Skal se hva det blir på slutten av dagen, bare skyene holder seg unna
Fanger holdt et kort øyeblikk 40 grader. Med 7 grader ute, 15-20% av fanger dekt med snø er vell dette ok på et vis.
Får vente på været på kommende onsdag, det ser ut til å bli en dag med potensiale for produksjon.
Nedbør i Trondheim (Værnes lufthavn) er i snitt 892mm, og med 7 meter ned til kjeller fra 2 etg skulle det i snitt gi omlag 0,1W, som er 1/1000 av det felleskjøpfanger kan gi.
Hvordan regnet du ut effekten til takrennegeneratoren?
omlag 50 tonn vann ligger 7 høydemeter over tenkt turbin i kjeller:
Potensiell energi: E = mgh, 50.000kg x 9.81 m/s2 x 7 meter = 3433500 Joule
Tar man ut den energien på 1 år, blir gjennomsnittlig effekt = 3433500 Joule / 365 dager / 24 timer / 3600 sek/h= 0.108W
Dette må jeg også prøve å lage,kommer sterkt tilbake:)
Tørr ikke jette på hva det blir til sist, men må bli rekord for fangeren.
Vedlagt værvarsel og bilde av fanger akkurat nå.
Det hele endte opp med +3 kWh, omlagt 380W i snitteffekt. Det burde blitt det doble mener jeg, men det er alt for mye kondens i fanger. Akkurat det med kondens må jeg få bukt med pe en eller annen måte.
Beste er nok at den er tett som et vakuumrør. Poenget må vell være å få fanger til å puste gjennom hullet, ikke å ha gjennomtrekk. Har åpnet opp en "sone" i fanger for å få luftet den til i morgen.
Varme stiger oppover, og et lite hull eller to i bunnen vil vel ikke lage den store gjennomtrekken?
Vi benyttet disse i forrige jobben, for utlufting i høyspenningskomponenter som var plassert i fuktige miljøer. Vet ikke hvor effektive de er i så stort volum som du har der, men kanskje? Elfa har iallfall disse på lager (https://www.elfaelektronikk.no/elfa3~no_no/elfa/init.do?item=50-159-20),
Et skryteblad med litt mer info: http://owlogic.com/pdfs/Gore-Membrane-vents.pdf
Tror det å bytte ut pappen med en plate/taktro og lage et luftehull så fanger får puste blir en forbedring men ikke en endelig løsning.
Nå er hele boden skrudd med treskruer, så det beste var å skru hele saken ned så jeg fikk fanger på gulvet og jobbet på den der. Da kunne den forsegles med plast. Utfording da er om det likefullt kommer inn fukt, hvordan få fukten ut igjen.
Satte en slik bordvifte inne i boden i går kveld om blåser luft langs isbjørnpappe, og det har tørket ut den. Det har vært frost så nå i dag tidlig var isolasjonen frosset, men jeg lar viften gå. Der vil kanskje hjelpe på å få tørket det hele opp?
Skal bli en fin soldag i dag også er det meldt, og solen skinner nå fra klar himmel men foreløpig langs fanger i og med fanger vinkler mot vest og solen står nå i 25 grader over horisonten i øst.
Bør bli minst like mye varme produsert i dag som i går
I og med kondensen har jeg satt opp start for fanger først når den er +15 over varmelager (Sensor står i et hjørne som er fri for kondens. Varmelager er nå på 31 grader etter natten vp-kjøring, så fanger må opp på 46 for å "produsere".
TEMPer2:Inner:16,75 C Outer:30,56 C DateTime:14.04.2012 15:06:18
Jeg satte ned startpuntet for lading til Tanktemp+10 grader. Fanger ligger på rundt 40 grader, det er bare 4 varmegrader ute. Forsatt er det noen hersens furukroner som skygger for, så kl 13:00 ble det stopp på lading en periode. (Bildet vedlagt viser solen akkurat i kant av trekrone, og den skyggen som kommer dekker til området sensor i fanger ligger)
Det er tikket inn netto ca 1 kWh per nå. Oppvaskmaskin er kjørt, og noe varmvann er tappet nå og da så noe varme er tatt ut.
Akkurat nå blogger "Felleskjøpfanger" sitt arbeid hvert minutt her: http://my.opera.com/varmelagertemp/blog/
En sak jeg ikke har sjekket etter en vinter er hvor mye vann det er fatene. Måtte fylle etter nå i ettermiddag (Ca 20 liter kaldvann), som gjorde at varmelager sank fra 31 grader (Pluss noe forbruk på badet) slik at varmelager er nede på 24 grader.
Når jeg starter viftekonvektor og varmepumpe til kvelden vil romtemp (inner) og varmelagertemp (Outer) øke.
Begge USB følere jeg har "blogger" nå driftstemperaturene for solfanger. Har fått kalibrert følere også, jeg fikk ikke til det før (Det er en "lag" i software som gjør at det tar noe tid føre kalibreringstallet påvirker resultatet)
Den ene måler temp i varmelager, den andre står i returrøret fra solfanger og måler retur men også temp i topp av varmelager om ikke sirkualsjonen går i solfanger.
Det er ikke helt klar himmel, 6 grader ute men 40 i fanger. Delta_T fanger/ute er altså 36 og Delta_T Fanger/medie er bare 10 grader, så ikke all verden virkningsgrad. Det meste av kondens er nå bort, det har hjulpet med mer varme og den viften jeg har hatt i drift inne under taket i håp om at det fremskyndet å tørke opp fanger.
Ute har det vært mellom 2 og 4 grader. Rundt klokken 12 må snøen ha smeltet for da har varmelager "rørt" på seg. De neste to timene ble varmelager tilført energi som tilsvarer en effekt på 550W. Det skyet til i totiden, så da ga den seg.
Differanse mellom høyeste og laveste temperatur ble 6 grader, tilsvarende 1,3 kWh.
Jeg har startet på underkjølingen igjen, og den vil komme til å gå de neste to døgn slik at eventuell solvarme vil gå med til å varme kjelleren og da vil ikke varmelager øke spesielt i temperatur.
Med enda mer sommerligere temperatur og solen enda 10-15 grader høyere på himmelen bør det jo bli ytterligere høyere effekt.
Temperaturforløp i dag vedlagt.
I og med lite solvarme er varmelager nede å lukter på 11-tallet i temperatur i periode.
Det ser ut til at når solen en skjelden gang viser seg så ligger ladeeffekten på mellom 550W og 700W.
Men i morgen blir det prima dag, spent på resultatet.
(Vedlagt bilde er varsel fra YR.NO for i morgen)
Lading startet kl 09:30, og gikk frem til 19:00. Det er forsatt kjølige netter så kondens i fanger, som det ser ut spiste en del energi for å fordampe i og med lite tempstigning første timen.
Men, etter en time om lagt kl 10:30 steg temp jevnt. Litt forbruk av varmvann til oppvaskmaskin. Så en halv time med storforbruk som senket varmalager med 3.3 grader mens fanger leverte ca 600W.
De 3.3 gradene + halvtimen med 600W er 0,73 kWh og 0.3 kWh, totalt 1,03 som ikke ble akkumulert i varmelager.
Differanse mellom laveste og høyeste temperatur i varmelager ble 14,9 grad. Det er 3,3 kWh.
Samlet blir det til at fanger ga 3,3+1,0=4,3 kWh.
Vedlagt temperaturforløp og avgitt effekt til varmelager.
;D mine bønner er hørt, nyinnflyttet nabo har kappet bjørken! Det blir minst 1 timer mer solvarme på ettermiddagen!
Men, været! Varsel den neste uken sier overskyet vær. Virkningsgrad er en ting, men så langt synes jeg været har vært en større barriere for solvarme i Trondheim enn selv solfangerens virkningsgrad.
Ut av temperaturforløp og kakulasjon på produksjon og forbruk ble input 5 kWh.
Temperatur i solpanelet lå rundt 75 grader kl 16:00.
Effekten ser ut til å ha vært opp mot 750W. Produksjonen gikk fra ganske akkurat 10:00 til omlag 19:00.
Temperaturer i anlegget blir "blogget" til http://my.opera.com/varmelagertemp/blog/
Varmelager til "Felleskjøpfanger" bruker jeg som nevnt også som buffer på varme hentet som underkjøling på varmepumpen. Får da anvendt varmelageret på vinteren også, varmen fra underkjøling går til en viftekonvektor i kjelleren samt forvarmer vannet til vv-bereder slik som solvarmepanelet gjør.
Jeg demonterte utdelen mer enn noen gang, tredde en 10mm kobberrør mellon alle andre rør inne i kompressorrommet, og klamret det til hetgassrøret ut av kompressor. Det er et strekk med rør på Ø35mm etter temperaturfører på hetgass som jeg klamret vannrøret mot. Aluplaten på bildet freste jeg ut en bue i med radius 17.5mm og et spor på 10mm som vannrøret passer i. En god varmeovergang oppnås.
Startet opp varmepumpen, og jammen ble det varmvann produsert.
Jeg manglet fittings til å få det koblet helt slik jeg vill,
Planen er:
Varmelager => Viftekonvektor => Underkjøling => Hetgassveksler =>Varmelager
men midlertidig er det slik:
Varmelager => Viftekonvektor => Hetgassveksler=> Underkjøling =>Varmelager
Får ikke fordelen av underkjølingen da vannet blir varmet opp før det det går til underkjøling.
Skal få ordnet det i løpet av sommerferien. I vinter holdet jeg rundt 30 grader i varmelager med kun underkjølingen. Med det her bør det bli langt varmere slik at jeg får mer varmepumpeeffekt til å forvarme varmvann og til å fyre med i kjeller gjennom viftekonvektoren.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hei.
Det jobber mot samme mengde. Oppsett er som i denne skisse:
der det er som nevnt før to fat (200 liter) som akkumulerer varme. Solvarmen går mot fat 1 (200 liter), underkjølingen og nå superheated går fra fat 2 gjennom viftekonvektor i kjeller, så underkjøling og så til superheat med retur til Fat 1.
Siden all varme går til fat 1, både sol og fra varmepumpe blir det på en måte skikting. All forvarming til vv-bereder går fra tre spiraler i fat 1. Jeg har en plan (Om jeg gidder) om å kjøre forvarming til kaldvannet som går til dusj/badekar via Fat 2 som holder jevnt over lavere temperatur.
Det er et år siden jeg dro igang underkjøling, og det siste året har vi brukt 3954 kWh på vv-bereder. Det er nesten 2000 kWh mindre enn årene før.
I september er det to år siden varmepumpen (5.1 kW L/L Collix inverter) ble kjørt i gang. Den har brukt 9754kWh på snart to år. Samtidig har vi brukt omlag 11.000 kwh mindre og mer enn 2 favn mindre med ved enn tidligere år.
Med eventuell forvarming til kaldvannet bør det bli omlag 2000 kWh mindre. Den varmen skal komme fra sol, underkjøling og "superheat". Med varmepumpens COP på ca 2.0 blir det da netto 1000 kWh mindre strømforbruk. (Altså om jeg i sommer "gidder" å bygge det, litt avhengig av at rørlegger stiller opp også, ble litt mye mas forrige sommer da jeg bygget solfanger.)
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Slik jeg har forstått det oppnår du da: Underkjøling ned mot utetemp, solfanger kan levere ned mot utetemp, kjølemedie temp inn på kompressor noe over utetemp.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Så og si riktig. Varme går fra inndelen til varmelager. Sist vinter fikk jeg jevnt 500-1000W fra underkjølingen. Temp lå noe i overkant av 30 i fat 1, og siden det er "hevert" som fører vann fra fat 1 til 2 via bunnen og uttaket på fat 2 går fra bunnen er det "kaldt" vann som går til konvektor og underkjøling, ca 28 grader. Konvektor avgir derfor lite varme, men nå får jeg høyere temp i systemet så at kanskje all varme i kjeller i vinter kan komme fra konvektor.
Løsningen med tre fat vil virke og være optimerende, men kost/nytte vil for min del være svært lav. Så jeg holder meg til min løsning så langt.
Takk for svar som jeg lærer mye av. Prosjektet ditt er til stor inspirasjon for meg og sikkert mange fler og jeg setter pris på at du deler.
På ingen måte min mening å være en bedreviter og ei heller ønsker jeg å fortelle deg hvordan du bør gjøre ditt prosjekt.
Jeg syntes det var en grei innfallsvinkel for å få ditt syn på det å hente lavtemperatur energi som varmepumpen har levert ved underkjøling for så å la varmepumpen gjenbruke samme energien for levering ved høyere temperatur og med det få hentet mer energi i registeret.
Takker igjen
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er helt greit. Blir en uke med bare en i huset nå, resten drar til Storsjøcup i Østersund. Har derfor stoppet pumpekretsen for fat to, så nå går solvarme kun til å varme det ene fatet.
Ser på varmelagerets blog http://my.opera.com/varmelagertemp/blog/ at det nå med knall sol har økt 200 liter med en grad på 12 minutter. Det er noe over 4 grader i timen.
Effekt inn da er 1 kW. Det synes jeg er bra for den her felleskjøpfanger. Det er en del støv på den (Pollen?) nå så den er noe hemmet.
Skal følge med den gjennom uken mens vi er i Sverige, og se hvor varmt det blir til sist. Med kun 1/4 av varmvannsforbruket bør den komme seg over 40 grader tenker jeg.
Ser fra Sverige på blog til varmelager at Temp er passert 41 grader i varmelager nå.
esbe 323, så løser du det problemet.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det ble faktisk over 45 grader til sist, så dermed en fare for å komme til å dusje i for varmt vann. Så langt i år har vi brukt varmvann hver dag og det har holdt Temp nede under 40, samt det har ikke vært mange godværsdager på rad. Det er en funksjon til på styrepanelet for solstyringen som jeg ikke bruker. Et rele styres mot en Temp føler . Plasserer jeg den føler i fat to og kobler pumpern til underkjølingen på det rele og stiller Temp til 37 grader vil ikke Temp i fat 2 bli høyere enn 37. Da kan jeg legge kaldvann forvaltningen i fat 2.
Den stiller du maxtemp på, og så blander den inn kaldtvann hvis nødvendig.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
For enkelt
Avhengig av prioritet mellom varmtvann og konvektor ville jeg med varmtvanns prioritet trodd det gjaldt å senke temperaturen i solvarmemottaket så lavt som mulig og derfor tappe både forvarmet varmtvann og temperaturkontrolert kaldtvann fra denne. Makstemperatur på temperaturkontrolert kaldtvann kan vel rimeligst reguleres med et blandebatteri som jeg vil tror kan fåes gratis fra noe som pusser opp bad. Gir det mening?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Mer jeg tenker på dette jo mer blir det til at jeg finner å måtte gjøre det. I fat 1 har jeg 45 meter rør med tre paralellkoblede 15 meter rør. Vannet fra de går til vv beredt i dag. Enkelt ob billig blir det om jeg også ta vann ut fra de til kv opp til dusj og badekar batteriet. Må vel koste på meg en esbe. Se om jeg finner en her i Østersund. Selv om svenskekongen har styrket seg noe er det nok billigere her.
Ellers så var jo ikke idéen med å gjenbruke et gammelt blandebatteri så dum. Kaldtvann fra kaldtvann, varmtvann fra forvarmingstanken din, og output går opp til dusjen.
Billigtvvs.se har noen esbe-ventiler, men jeg er usikker på om de har din type. En 20-43C eller 30-70C vil vel antakelig være best egnet.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Går for en på 20-43C tenker jeg. Det med blandebatteri får jeg ikke rørlegger med på tror jeg.
Rørlegger!?
Du ser da ikke ut som en som drar rørlegger i hus...
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Ikke at jeg selv kunne skru noe sammen, for gikk på grunnkurs vgs sammen med det som senere ble rørleggere, og vet hva som bor i noen av de for å si det slik. Men når jeg en gang kan benytte meg av noe autorisert uten å gå konkurs så har jeg gjort det i det her tilfellet med selve røropplegget for vanntilførsel. Rørlegger ville om jeg virkelig ba om det benytte et blandebatteri men han vil nok ikke være bekjent av løsningen. Har sendt ham en Mail om han ikke har noe brukt esbe, men den gang ei. Masse gamle rene volumblandere men det vil jeg ikke ha.
For the rekord, rørlegger har ikke skrudd på selve solfanger.
Ble over 40 i varmelamper i dag også.
Vedlagt temperatur og effektkurver. Effekturven er regnet ut fra den løpende delta_T over en time, og så regnet hvor mye effekt som skulle til for å gjøre den temperaturhøyningen på 1 timer. Maks effekt har vært rundt 1,3 kW.
__Varmen gått meg til hodet
Det her med varmetap fra vv-bereder har jeg kanskje undervurdert. Med knapt noe forbruk så har vv-bereder brukt 5 kW/døgn sist uke. Det samme var i fjord sommer, da hele familien var på ferie og "alt avslått" så hadde vi et forbruk på 9 kWh/døgn for hele huset, inkl vv-bereder som sto på. Bereder er en "enkel" sak produset her i Trondheim en gang på slutten av 90-tallet, og kanskje ikke mer enn 5cm "glava". Da er det kanskje rimelig at det er 200W tap? Fant en tråd her inne på forumet som kunne tilsi at det faktisk er tilfellet. Etterisolering vil jo spare meg for nesten like mye som solvarmen ser ut til å gi, til langt lavere kostnad.
Ja .. ??
Og vi skal ikke få vite hvilken ?!
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jo da: http://www.ebay.com/itm/110902805408?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649
Verdt å prøve, men jeg bygget varmelageret helt inntill tanken og skummet for isolering der det var minst avstand fordi jeg ikke fikk glava mellom på folkelig måte. Noe alu får jeg på toppen og på "to" sider. Vil "Sølvlakk" gjøre samme nytten? http://www.biltema.no/no/Bilpleie/Maling-og-lakk/Solvkrom-361014/
Overflaten var jo tydeligvis nokså varm viste deg seg, men evnen overflaten har til å avgi den varmen ved stråling varierer veldig på materialet så artig å høre hva som skjer fremover nå.
Her er forøvrig en link til en liste over emisjonsfaktoren på ulike materialer:
http://www.engineeringtoolbox.com/emissivity-coefficients-d_447.html
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
De to andre varmelednings måtene er jo da konveksjon (varmeledning via massetransport, typisk luft eller vann som blir varmet opp og får lavere tetthet og dermed blir satt i bevegelse og fører varmen med seg) og kondukson (materialenes varmeledningsevne).
For aluminium så har jo den særdeles høy varmeledningsevne. Det innebærer at dersom et aluminiumstrekk mottar varme fra ett enkelt dårlig isolert punkt vil den lede denne varmen vekk og slik sett bidra svært negativt til den totale isolasjonsevnen. Dette betyr vel at dersom det er mulig bør aluminiumen enten ligge innenfor annet isolasjonssjikt slik at den ikke får avgitt denne varmen til omgivelsene eller at varme punkter bør isoleres ekstra før aluminiumstrekket legges over. Alternativt må man unngå direkte kontakt mellom aluminiumen og disse varme puntktene som feks varmtvanns berederens ventiler. En annen måte å redusere varmeledningen i aluminiumen blir jo å holde den så tynn som mulig.
Gir dette mening?
En viss fare for at denne tråden er i ferd med å kuppes nå. Fint om TS rettleder om hvorvidt han/hun ønsker debatten i sin eminente tråd eller om det bør lages en ny.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er nesten fristende å kaste ut vv-bereder, og heller sette inn en "Heat on demand" som boostet vannet. Eksempelvis en slik: http://www.jula.no/varmtvannsbereder-436032. Om den får inn 25 grader forvarmet "SOLVANN" skulle den være nok.
Til dusj og badekar kommer forvarmet kaldvann og en liten del "boosted" varmvann.
Med bereder ut skulle jeg jo spare 1800 kWh/år?
Dersom alufolien ser ut til å ha effekt hos deg kler jeg inn et liten rom rundt berederen med aluminium.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hvor mange liter/min trenger man normalt å varme for en dusj?
Et greit tall for dusj er vell 10 l/min. Dusjtemp på 38 grader der en får inn 5 grader kaldvann krever (38-5)*4.18*10/60=23kW momentan effekt. Med 5kW instantvarmer må man ha forvarmet vann til 30 grader.
En sparedusj tynet til 6 liter/minutt vil klare seg med 25 grader forvarmet.
Har jeg regnet rett her, så virker det her å ikke være noen god løsning.
Neste moment er at du sikkert gjerne vil ha muligheten til å skylde oppvasken i litt varmt vann også. Det vil kreve enda mer energi. Virker som man må ta høyde for at forvarmingen må gi 40 grader (egen tank med elkolbe) for at en slik ettervarmer skal kunne brukes i praksis. En tank på 40 grader vil ha halve varmetapet av en på 65 i en kjeller som holder 15.
Tross en diskusjon i en tråd her på forumet om kvalitet på Biltema sine koblinger, og at jeg mer eller mindre har lovt rørlegger å ikke koble selv, så måtte jeg bare kjøpe noen koblinger. (Kan ikke vente på rørleggers vennetjeneste)
Noe usikker på hvilken kaldvannskobling som gikk til badet, men en test med termometer opp i rør i rør systemet avslørte at det var rør #1 på manifold, svært gunstig med tanke på demontering.
Kappet røret fra forvarming som går til ESBE ventilen og vv-bereder og satte inn en T-kobling. Førte så et 12mm rør opp til PEX og skrudde sammen.
Blendet av uttaket på manifolden som gikk til blandebatteriet på dusj/badekar. Tenker det kan være koblet til blandeventilens kaldvanninnkobling når den monteres.
Test: Skrudde på kaldvann ut av blandebatteriet på badet, og fylte ca 5 liter i en bøtte. Termometer viste 22.5 grader, mens varmelageret var 24 grader. ;D
Varmelageret sank i temp under tapping, som synes på "Bloggen" (Se vedlagt utsnitt klipp fra skjermen)
Med tanke på Bettums forslag om alufolie mot varmetap så er det forsøket nå "ødelagt" med tanke på etterprøving, av to grunner. Det ene nå dette med forvarmet kaldvann, det andre at jeg la glava på toppen av bereder for det var varmt å jobbe der mens jeg skrudde sammen vannkoblingene til forvarmingen opp til kv (Bereder står på gulvet under manifolden, så jeg måtte "henge" over bereder under montering)
Solvarme har det vært så som så med, men varmelager klart å holde ca 23 grader.
Min magefølelse sier at alu reduserer varmetapet med omlag 20%, som på min tank ser ut til å være 1 kWh/døgnet.
Jo, delvis det. Første døgn var uten glava, kun alu. I neste uke kan jeg ta av glava på toppen, og se hva som skjer da. Nå med glava på toppen som klemmer alufolien inntill bereder virker folien som varmetransportør. Den er temmelig varm der den kommer ut fra glava, så kan være den "sender" varme ut på den her måten. Om jeg deler alu i randen til glava så bryter jeg den varmetransporten.
Med tanke på totalt energiforbruk, så "syndet" jeg i går. Gikk til anskaffelse av tørketrommel, for det er jo nesten aldri vær her til hverken solvarme eller klestørk :-\. For samvittighetens del får jeg tenke som at den energi jeg tar fra solen er den som går til tørketrommel.
Overskyet, 18 grader ute, 35 inne i solpanel og varmelager 23,5 grader. Tikker inn ca 200W.
..............ble knall sol ut over dagen, varmelager passerte 38 grader. Tappet 5 liter fra kaldvann opp i bøtte, målte 36.
Forbruket på vv-bereder siste døgn 5 kWh, det laveste målt på et døgn med "normalt" forbruk av vv
Vips, det var raskt ekspedert. Sendt på mandag fra England, landet i postkassen min i dag lørdag, og da til og med vært innom tollen for sjekk (Lappe klistret på for Åpnet for tollbehandling). Null moms.
Ventilen føles solid og grei, ikke verst til en pris av 145,- + frakt.
Nå tar ikke solen (Som vanlig) av her i Trøndelag, så jeg løper lav risiko med å vente med å montere ventil til opp mot høsten og jeg får i gang varmepumpen med "Superheated gas" veksler der jeg håper å få ut over 40 grader forvarmet vann til varmelager. Da må ventil inn i alle fall.
Så i august inn med flere meter coil og solpanel. Gjennom vinteren kjørte varmepumpen på med energi fra underkjølingen frem til april/mai. Jevnt lå energiforbruket på 11 kWh/Døgn.
Etter april/mai steg forbruket i og med mindre bruk av varmepumpe og lite solvarme. Fra juni ble det litt mer soalvarme, forbruket under 10kWh/døgn.
Helt til sist, nå med forvarming av kaldvannet også er forbruket sunket til omlag 9kWh/døgn, og det uten noe spesielt mye sol.
Forbruk på vår 200 liter bereder siste 24 timer var 2,65kwt.
Det inkluderer ca 10-12 min dusjing og håndvask ca 20-25 ganger og bruk av varmtvann ved bleieskift ca 10 ganger.
Vi har en nyere skumisolert osobereder som er etterisolert med utallige lag med brukte klær (kanskje 30-50 cm tykt lag) og plast ytterst.
Det er nok ikke mer en 5cm isolasjon i den. Blandeventilen på toppen isolerte jeg forrige år med byggskum, for den var brennheit.
Men det øvrige gjorde jeg ikke noe med, og tenkte ikke stort på det før forleden dag.
I tabell på side 7 i denne http://www.driftskonferansen.info/FOREDRAG2010/Dag%202%20sesjon%201%20Betydningen%20av%20god%20akkumulering%20-%20Jo%20Helge%20Gilje.pdf er det vist til at effekt avgitt på en 500L med 5cm er rundt 400W. Svært forenklet kan jeg da si at tapet er 200W i min 200L. Det blir 5 kWh på døgnet, og i praksis synes det å ligge der.
Din "energiklump" må nesten ikke ha tap. Vi har også mye klær som skal avhendes, så kanskje pakke de rundt bereder i stedet.
Fikk en halv rull med 5cm isolasjon i rest etter noe snekkering i helgen, den skal jeg rulle rundt bereder.
http://www.sundolitt.no/om-oss/om-eps/brannegenskaper
Termisk plast som polystyren er (PS) siger lett når det nærmer seg 100. Derav kan man tenke at det ikke er spesielt gunstig, heller da tørr glava/rockwool.
Når det sagt, så blir jo ikke hele EPS 100 grader, den isolerer jo. Skulle derfor tro at det er styrke nok. I verste fall er det et tynt lag i EPS som "kollapser" mot det varmeste, resten er OK og har form og styrke.
Temperatur inne i veksler er på topp nær 80 grader. Jeg vil tro at om jeg hadde den sørvendt i perfekt vinkel mot solen så kom den opp i over 100.
Beklager, uklar beskrivelse: Det er temp i fanger som er 80. Vannstrømmen er på ca 6l/min, og økningen er på omlag 2 grader gjennom fanger. Så, om varmelager holder eksempelvis 30, kommer det 32 grader vann tilbake.
Da benyttet jeg samtidig muligheten til å prøve hvor mye effekt den her "Superheated" veksleren yter : http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg418951/#msg418951
Over en halv time med 1400W inn på varmepumpen avga den 2300W til varmelager.
Innedelen leverte 3500W. Det er samlet 5800W, en COP på noe 4.1 (Det var ca 10 grader ute)
Testen viser at jeg skal kunne få temperatur i varmelager til over 37 grader, dvs all dusj/badevann skal kunne komme fra varmepumpen i vinter. ;D
Elendig solvarmevær for tiden. Det hadde virkelig vært moro å fått noen tall fra noen med "proff" anlegg i Trondheim, som kunne vist hva de får ut for tiden. Om jeg legger sammen alle timer med ren sol hittil, så kan ikke det være mer enn 20 timer. Resten er lettskyet eller helt skyet vær.
Snittemperaturen ute den siste uken har vært nær 2 grader under normalen, men varmelager har kun duppet ned på ca 21 grader en dag. Noe produksjon har det vært hver dag, men ikke mye.
I dag er det meldt noe bedre. Fanger er over 60 grader, og den har en input på 700W.
Tenker da at med forhøyet varmelagertemperatur så reduseres effekten av solfanger på dager med noe redusert sol.
Kunne du dele noen tanker omkring det å overføre varme fra solfanger til varmepumpe før kompressor på samme vis med aluklemme og med det produsere solvarme mot utetemp?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hei
Har hatt slik tanke tilbake i våres en gang : http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg397206/#msg397206
Utførte den her "loddebolttesten", som viste (natulig vis) at det vil virke.
Metoden må være å ha et adskilt system, slik at den lave temperaturen som da vil råde i solkretsen ikke kommer til varmelageret. Altså en egen sløyfe eller anlegg for slikt formål.
Energien må tilføres etter fordamperen på varmepumpen, og da etter temperaturføler ut av registeret slik at ikke avising påvirkes.
For en L/L pumpe vil det her være på dagen med sol at det vil ha gevinst, mens en L/V kunne kanskje lagre noe om det var overskudd midt i dagen?
Kan det bli slik:
På en tenkt vinterdag med -10 ute der man eksempelvis må ha ut 3700W fra varmepumpen, og varmepumpen trekker 1480W (COP 2,5) for å få til det, kommer altså 2220W fra luften og 1480W fra kompressor.
Men tilføres systemet 100W fra solvarme er det det samme for varmepumpekretsen som at den skal ta ut 100W mindre fra luften , dvs 2120W. COP er fortsatt 2,5, så kompressor synker til 1440W. Solvarmen har bidratt med 60W mindre strømforbruk.
Det spennende her er at om nå 1500W er maksimal effekt på kompressor, og -10 er grensen for hvor varmepumpen makter å levere varmebehovet, vil det nå være 60W ledig til å kunne levere varmepumpenergi ved lavere utetemperatur.
De 60W er det omlag COP på 2,5 på, så pumpen kan avgi 150W mer eller makte å levere varmebehovet ved -11 i stedet.
Må det være adskilt?
Alt usjiktet tank: Solfangervarmen går til en forgrening hvor vp og varmelager er koblet i paralell. En aktuator stenger for solvarme til varmelager når vp går. Solfangerens DT styring har kald retur til solfanger som referanse der varmelager tidligere var input?
Alt sjiktet tank: Solfangervarme går først til kald del av varmelager for så å gå videre til vp. Varme leveres eller hentes fra varmelager avhengig av sol og lager temp. Varmen går så videre til vp hvor den kommer tilbake med høyere temperatur i varm del av varmelager.
Ville en slik aktuator styrt av vp av/på status være dyr?
Gir det mening?
Dette er nok en gang motivert av mitt ønske om å lære og ikke belære ;)
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
(Det gir kanskje mer energi fra sol og mindre fra luft?)
Kjøligste punktet på varmepumpen er etter fordamper. Solvarme før kan i "verste" fall føre til at solvarme går til spille. Altså kjøles ned fordamper.
På sitt vis adskilt det der. Solvarme går direkte til varmelager, eller inndirekte om temperatur fra solvarmen ikke er høy nok, men høyere enn temperatur i varmepumpen.
"Reodor" Styring kan være:
Om man har en normalt stengt og normalt åpen ventil koblet inn i hver sin paralelle gren du nevner, så kunne de kobles til rele på solstyring som starter og stopper solvarmekretspumpen. Når solvarmen går er varmepumpekrets stengt, og vis versa.
Da er det bare å sette inn en egen pumpe og solstyring i den "kalde" kretsen mot varmepumpen.
Den vil så og si alltid fortelle at pumpen skal gå, så en normalt stengt `(NC) kontaktor må til styrt av solstyringen mot varmelager for å holde pumpen til varmepumpen fra å gå.
Komponenter blir da:
- Pumpe
- 2 elektromagnetiske ventiler
- Solstyring
- NC-rel
Kostnad under 3000,- om man kjøpte litt her og der.
Solstyring som denne (men i 220V) http://www.ebay.com/itm/120659606445?ssPageName=STRK:MEWAX:IT&_trksid=p3984.m1423.l2649
Ventiler her: http://www.ebay.com/itm/Water-Air-Gas-Fuel-NC-Solenoid-Valve-3-8-BSPP-220V-AC-2W-10-/300625912676?pt=LH_DefaultDomain_0&hash=item45feb36364
eBay got it all!!
Beste var tirsdag da varmelager kom til 42 grader (Temp-sensor har hatt "hikke, interpolert meg frem til 43) Varmetampet fra varmelager har vært ca 100W i starten, mens det i snitt er på 37W over de tre dagene det knapt ble noe produsert.
I dag er det sol igjen, så det tikker inn varme.
I og med at pexrørene vender i hver ende av fanger har jeg ikke vinger der. Der fanges det meste av varmen kun gjennom varmeovergang mellom luften og PEX-slagene.
Tok bilde av hvordan det ser ut:
1/3 av fangerarealet har de her vingene.
Jeg fant den her NASA siden: http://eosweb.larc.nasa.gov/cgi-bin/sse/register.cgi
I den er det masse interressante data. Solinstrålingen i Trondheim for 2004 (En av 22 år de har lagret) viser litt over 5 kWh/m2 på en horisontal flate.
Det fremgår også at gjennomsnittlit NOON effekt i juli er 460W/m2.
Den her Felleskjøpfangeren har gitt 3-4 kWh/døgn nå i juli. Arealet er 3.8m2.
Fra NASA er 100% energimengde for det arealet 20kWh /døgn. Min vestvendte Felleskjøpfanger med noe avkortet solinngang grunnet nabos hushjørne har 20% utnyttelse av innstrålingen.
ASV-solar sitt regneark sier at en av deres fangere på samme areal og plassering vil gi 300kWh i Juli. Det er 50% av NASA tallene. Korrigerer jeg grovt med at solen går rundt hushjørnet og der er 10% tapt tid, så er Felleskjøpfanger 50% av Proff fanger.
Kanskje ikke så ille?
Hva vil skje om jeg bytter PEX med Aluminiusrør, og får på kollektorplater i hver ende?
Har forsøkt å regne på det. Varmegjennomgangstallet på PEX er 0,37, mot alu 207.
For å overføre eksempelvis 700W på de 30 meter rør som er i fanger holder rørene ca 3 grader høyere overflatetemperatur enn vannet som strømmer gjennom. Med alurør med 2mm vegg vil det nesten ikke være tempdifferanse.
Så, samme energi skal kunne tas ut med 3 grader kaldere fanger?
For ikke å nærme deg prisen av kjøpe-fanger er du avhengig av å bøye rørene selv. Hvor gjennomførbart er det?
Jeg innbiller meg at du taper endel på å ha aluplatene over røra i stedenfor under.
I en eller annen post tidligere i tråden linket jeg til en norsk side som har logget solinnstråling hvert 10. minutt over mange år på en rekke målestasjoner rundt i landet. Der kan du spesifisere datointervall og få excelfil med alle målingene i tidsrommet. Med de dataene kan du sammenligne direkte med dine egne målinger som samme tider.
(Mener å huske at datoene kom i engelsk format, så du må stille om pc'n i control panel->regional settings til engelsk format før du åpner excel, så slipper du å tenke på datokonvertering.)
Hei. Lett gjennom tråden men finner ikke 10 minutterlinken du sikter til.
Kan være du har den i en annen tråd, Kan det være den som skoler etc har lagt til data i, eller den til meteorologiskt institutt eller hva det var.
Uansett, begge har jeg lastet ned data fra. Samme hvilken veg jeg regner så ender virkningsgrad opp på rundt 30%.
Det med aluminumsrør tror jeg bare jeg må la ligge, selv om det frister. Men å tenke er nesten gratis, så hvordan ville PEX-kobling jeg har brukt virke på dette lavtrykksanlegget mot alu-rør? De har en O-ring som tetter, og skulle vell virke like greit mot et aluminiumsrør?
En rettelse i forhold til siste post, areal som IKKE har "kollektorvinger" er 1/3 av fanger.
http://miljolare.no/data/ut/land/natur/ln15/?vis=download
Mulig det var en annen tråd jeg postet den i sist.
I Namdalen har de fortsatt datalogging. Lastet ned data for juli, summerte så hvor mye innstrålingen på 3.8m2 for tidspunktene min fanger lader. (maks 9 timer).
Da får jeg 325 kWh innstråling tilgjengelig på en horisontal flate på 3,8m2.
Varmtvannsberederen vår har brukt omlag 4kWh/døgn mindre enn før forvarming/solvarme ble montert, altås 120kWh nå i juli. Virkningsgraden blir da 120/325=37%.
Altså, saker og ting henger sammen, Felleskjøpfanger har kanskje noe over 30% virkningsgrad.
Ferdig med tettejobb jeg påbegynte. Bygget meg en ramme som jeg har festet PolyCarbonatplatene til, som gjør at jeg (Om nødvendig) får åpnet fanger med å ta av rammen, og ikke løsne polycarbonatplatene.
Samtidig fjernet jeg de aluplatene jeg hadde liggende løse i hver ende over rørene, så der er den som før jeg la inn kollektorplater.
Men kollektorplatene/vingene ligger løse over rørene i de sonene med "vinger".
I morgen og fredag er det pene varsel, så da får den prøvd seg igjen.
Men petterg, det er et problem at kollektorvingene bare ligger løse ned på PEX. PEX er ikke helt snorrett, og radius varierer slik at det blir en spalte luft mellom aluplaten og røret. Å påføre varmeførende pasta koster kanskje flesk.
Men, en idè. Varmegjennomgangstallet for PEX røret er 0,37, og varmegjennomgangstallet for aluminum er 207 W/mK. Luften mellom aluvingene og PEX har 0,02 eller der omkring, så elendig varmeoverføring. Men, silikon har faktisk hele 149 W/mK som varmegjennomgangstall. Da er det fristende å "bytte" luftspalten mellom PEX og Aluvingen med silikon som har en varmegjennnomgang som er langt bedre. Fristende å rett og slett lime vingene på rørene.
(Alurør hadde selvsagt vært bedre. Kobberrør kanskje mer overkommelig, men da blir vel også korrosjon mellom aluplater og kobberrør.
Jeg kunne som sagt limt de på mens de er snudd også, men da må jeg bruke en 100-lapp på lakk.
Jeg limer de på, ingen vei tilbake da, men jeg gjorde en test. Limte alu til en løs rørdel jeg hadde, og det er betydlig forskjell om det er silikon som varmebro enn om alu bare ligger mot røret. Får ut å lime snart.
Limte derfor alle sammen på.
Det blir kjempeforhold for solvarme i dag. Var nesten slik i går, men sist dag det var slik var for nøyaktig en måned tilbake den 3/7. Jeg har data fra fra den dagen lagret.
Da sto solen på sitt høyeste mer enn 5 grader høyere enn den kommer seg opp på i dag. Litt trigonometri da sier at belyst areal er 9,8% mindre på toppeffekt i dag.
Jeg forventer at selv om solen nå går lavere, så skal fanger gi mer effekt enn før jeg limte vingene fast.
Blir spennende å se. Får regne litt i kveld når solen har fått gjort sitt.
Nei. Å få denne trekontruksjonen lufttett er en uoverkommelig oppgave.
Forøvrig, fanger tikket i gang ca kl 10:00 nå, og de siste 30 minutter har det ikke vært forbruk av varmvann og varmelager økt 1,13 grader. Det tilsier en effekt på 500W. Tror jeg aldri før har registrert det så tidlig på dagen, selv i pent solskinn.
Lufttetting måtte nok vært gjort med utvendig plast, limt rundt polykarbonaten.
Jeg ser for meg at når lufta inni varmes opp nå, og lufta utvider seg, presses mye av denne lufta ut av fangeren, og det må jo være energi som ellers vill gått til vannvarming. Og ved nedkjøling trekkes luft inn, som sikkert inneholder endel fuktighet som senere blir til kondens
Det med kondenssering "koster" nok litt ja.
I og med at det forble et skydekke og disige forhold ut over gårdagen kom aldri de værfohold jeg håpet på for å kunne gjøre en god sammen mot 3/7.
Det var en periode på formiddagen over to timer der lading var lik med den for 1 måned siden, og det altså med solen i en bane som går slik at det trignometrisk tilsier nær 10% mindre innstråling.
Vedlagt bilde viser solforholdene kl 14:00.
Drister meg til å si at silikonet ga minst +5% forbedring.
Oppgjørets time er vell kommet eller passert også for fanger, den har vært i drift ett år men ikke levert energi mer enn 5-6 måneder.
Når jeg forsøker å finne ut av prestasjonen kan jeg se på hvordan varmvannsforbruket har vært. Det er åpenbart lavere enn uten forvarming.
Fra noe ut i september og godt ut i april tilførte varmepumpen via underkjølingen energi, men fra mai og til nå er det kun sol med svært få unntak som har vært kilden for reduksjonen av forbruket på vv-bereder. En plass mellom 400 og 500 kWt er levert, og det er jeg når jeg fornøy med alt tatt i betrakning.
Vedlagt graf viser forbruket på vv-bereder (Gjennomsnitt per døgn mellom hver stolpe) LAgt til en trendkurve som lager et fint "mønster" som lett kan tolkes. Midt på vinteren når varmepumpen har jobbet hardt er forbruket på bereder lavere enn tidlig høst og tidlig vår. Det kommer av at underkjølingen avgir mer varme jo hardere varmepumpen arbeider.
Fra mai ser man tydlig hvordan energiforbruket synker, og det uten varmepumpens bidrag.
Vakumrørsystem vil jeg tro skulle kunne ha forlenget sesongen betraktelig.
Jeg kom til å tenke på at hvis folien ligger inntil hele undersiden av rørene, og undersiden av aluplatene, vil de kanskje bidra til å øke varmeoverføringsflaten på rørene.
(Eller blir folien så tynn at det ikke har noen effekt?
Det vil nok virke som du sier, men også som du er inne på ha en marginal effekt. Jeg tenker da på hva jeg erfarer med den innpakkingen av aluminiumsfolie jeg har på vv-bereder. Etter jeg la den på, men desverre ikke hadde tålmodighet å vente med å legge mer isolasjon utenpå, stikker det frem alufolie. De er varme kun et kort stykke fra varmekilden, så kjløles fort ned. Jeg tolker det som at det transporteres lite varme.
Forøvrig i dag, rimelig kjølig, snart september, skyer nå og da og det har tikket inn 2kWt. Nå holder solen på å gå så lavt at en furu på den her haugen sør for oss lager skygge akkurat nå på deler av fanger.
Etter siste tetteforsøk har den ikke kondensert på innsiden som den hadde tendesn til før. Det har virket positivt, naturlig vis.
Før i dag fant jeg en dansk side med noe informasjon om deres vakuumrør og effekt. Så av den at min fanger ligger i ytelse i tråd med et rack på 10-vakumrør, men da de rettet mot sør i optimal vinkel på solen. Hvis en slik solfanger var rettet mer vinkelrett på solen vil den ha ytet langt bedre er min oppfatning.
I og med at jeg nå har sett det her potensialet solvarme faktisk har, så har jeg jo fått den her tanken (Skrevet i annen tråd) om "100-rørs" vakumsolfanger. 100 rør er i fornuften noe over behovet, og skaper et betydlig overskudd på sommeren som jeg nå må finne en god sikker løsning på hvordan jeg kan bli kvitt.
Når solsesongen er over har den gitt en plass mellom 600-700 kWt, noe under håpet. Dels kommer det av at det regnet gjennom den, og den kalde våren med rim på den til langt ut i mai. Det med å lime kollektorvingene til PEX med silikon gjorden den også bedre, slik at kanskje "100" kWt der kunne være samlet noe før.
Har en plan om å få fatt på noen "prøverør" (vakumrør) som jeg skal koble til den underkjølingskretsen jeg har ut på varmepumpen.
Tenkte å la det vannet som kommer fra viftekonvektor i kjeller og som går til å få varme vis underkjøling på varmepumpen til først å gå gjennom 10 vakumrør. Selv om det sent i vinter er skog i veine er solen så lav at den går under trekronenen og det er stammene som er skyggen. Noe sol kommer da til. Får da testet ut vakumrør i vinterforhold, og eventuelt effekten av de til å støtte opp en varmepumpens effekt. Jeg burde jo har brukt varmen til å varme på fordampersiden, men det blir aå mye teknisk "søl" med akkumulator, frostvæske og pumper og greier at jeg ikke gidder det.
BRITAX, og du ser dette, hvor mye har dine 70 rør produsert i år til nå, og hva gir de for tiden i september? http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg396308/#msg396308
Løsningen din må jo være å kunne endre på tank-oppsettet slik at sol varmer begge fat om sommeren. Pumpe varmer begge om vinteren. Og vår/høst varmer de ett hver. Så må kaldtvannet først gå igjennom det som varmes av sol før det går til det som varmes av pumpe.
Mener snittet i sommer har vært på ca 10kWh pr dag. Men så har det vært latterlig lite sol i sommer også, så temperaturen i tanken er sjelden over 50grader, høyeste målt var 74grader i hele tanken en uke det var sol 5 dager i strekk.
Jo, det er nok problemet. Bør flytte en eller to av coilene til fat 2, sammen med varmelagerføler som måles opp mot solfanger. Vannet hentes da fra fat 2 som underkjølingen gjør i dag, og leveres til fat 1.
Så har jeg det her vakumrørprojektet på gang til neste år. Da må jeg øke varmalagerkapasitet. Får glatt ned i kjeller en 600 liters plastkontianer. Har også en mulighet til å få laget meg en 500 liter rustfri bereder akkurat som jeg vil ha den.
Sikkert mange med gode forslag til hvordan en slik 500L bereder skulle vært. Jeg legger ut en oppgave på tråden for drainback vakumrør, og så får flere hoder starte (Om man vil da) på å designe en optimal tank for mine "100 rør" + felleskjøpfanger.
Noen pene dager meldt nå, og fanger tikker inn energi med 2-300W alt etter skygge fra furuer og noen skyer.
Ser at jeg for vell et år tilbake hadde forventning om 18880 kWt forbruk den 19 september 2012, bygget på at felleskjøpfanger skulle gi sitt sammen med underkjølingen.
Fasit er at forbruket siste 12 måneder regnet fra 19/9 er 18.999 kWt, nesten 900kWt mindre.
For ikke å lure meg selv så har jeg sjekket yr.no og temperaturdata der. De viser at temperaturen siste året har vært 0.7 grader høyere i gjennomsnitt. Mitt ET-diagram fra siste året viser omlag 2,3 kWt/gradK/døgn. Bør derfor hensynta at jeg nok har "spart"
0,7*2,3*365 = 590 kWt pga "global oppvarming". Da står jeg igjen med 310kWt + at jeg i praksis siste året ikke fyrte med ved (Kjørte mer varmepumpe) som pay-back på solfanger/underkjøling.
Snart 1 oktober, og felleskjøpfanger maler på. Noen fine dager nå til vær å være, og når solen får tak i fanger under furukroner drar den i gang. Nå like før kl 16:00 holder fanger 34 grader, ute i skyggen er det 11 grader.
dT på 0,2, som tilsier 150W, ikke stort men såpass at det dekker inn sirkulasjonspumpen på 50W. Fanger vil i dag gi ca 1 kWt, blir ikke millionær, men mye moro for så lite synes jeg ::)
Jeg ser våre naboer i øst driver med hjemmelaget luftsolfangere, og lurer på om det er noen som har prøvd det?
http://24volt.eu/solfangare.php
Hadde jeg hatt et system med mer skikting ville fanger kanskje ha produsert varme, sikkert ikke stort men [sub]litt[/sub].
Utfordring: Badegulvet er "elektrifisert". Med "100-rørsolvarme" i huset er kanskje badegulvet (Ca 8-9m2) nøkkel for å få mer tilbake fra solenergien. Drøyt å hugge opp gulvet for det. Men kjellerommet under er der vv-bereder og varmelager er. Har lekt med tanken om jeg skal legge vannbåren i taket i kjeller, altså opp mot sponplatene som er gulvet i badet. Isolerer under der igjen. Fyrer jeg da vannbåren "takvarme" i kjelleren, så blir det bidrag til gulvvarme i badet slik at varmekabler drar mindre.
"Felleskjøpfanger" kl 11:00 i dag:
Uheldig skrivefeil på toppen mente selvsagt interessang lesning.
Vedlagt bilde viser panel mot syd, der la jeg 15mm og 33mm vannslange samtidig da 15mm var tiltenkt en glycoblanding til en radiator om vinteren.
En morsom og fungerende løsning dette også.
Varmelager holder 37 grader, og da har jeg ikke viften i gang i viftekonvektor i kjeller. Med den i gang ligger varmelager 4-5 grader lavere i temp, og kjeller holder 16 grader. Nå er det 10 grader i kjeller.
Det som overrasker er at solfanger holder 0 grader, mens det ute er -6. Det er rimelig klart vær, men noe skyer. (Det er ikke snø på fanger). Den kondens som før var rim/is inne i fanger er smeltet. Fanger er "ubrukelig" nå, men morro å se at det er innstråling.
Mitt "100rør" prosjekt ville nok om det var innstallert ha laget varme i dag.
Jeg har ikke lest alt men så at du slet med kondens i fangeren. Er det løst?
Grunnen er nok at du bruker en vindsperre som er dampåpen begge veier. Jeg tror du kunne løst kondensproblemet med en dampbrems som er "tenkende" det vil si at den sperrer for dampgjennomgang ene veien og er dampåpen andre veien. Det er mulig du kan finne en som er god dampåpenhet på ene veien. Da må du søke i landene rundt Middelhavet eller i USA kanskje. Jeg mener at rockwool har en slik dampbrems.
"Felleskjøpfanger" på flyfoto på Finn.no:
Vakumrør på taket kommer opp etter hver, og de vil knapt bli synlig for andre om jeg plasserer de litt inn på taket.
Kommer etterhvert en vertikal fanger hos meg for å benytte solvarmen og for å skjerme mot naboen :) Her hos meg har det nå sola kommet så høyt at det er gode forhold, når det bare ikke regner og snør..
Skal sørge for info tenker jeg når det endelig blir på plass en eller annen gang i løpet av året. Laaangt igjen.
Grublet en del i dag på hvordan varmelager bør benyttes.
Har denne oppkobling i dag: http://i47.servimg.com/u/f47/14/27/62/61/konfig12.jpg
Gammel vb er på 200 liter, og så har jeg 2 x 200 liter plastfat (Byttet ut stålfatene).
Slik jeg tenker nå så kan det ene fatet være til Felleskjøpfanger, og det andre til vakumrørfanger.
Så kobler jeg kaldvannstilførsel i serie med fatene, først til fat med Felleskjøpfanger, deretter gjennom fat for vakumrør og så inn på bereder. Varmepumpens underkjøling kjører jeg på vakumrørfatet, for regner med de glatt blir over underkjølingens maks 40 grader.
Men, finnes det en smart løsning å koblet opp vv-bereder slik at den kunne "vedlikeholdt" varment på bereder. Ville en plateveklser kunne kobles til vv-bereder for å holde den varm? (Skisse å kladde på her)
Altså, retur fra vakumrørfanger går gjennom en plateveksler (Før det går til veksling i akktank) og vannkoblingen til vv-bereder går inn på denne. Når solvarmen går og den er varmere enn toppen på vv-bereder går en natulig sirkulasjon mellom plateveksler og bereder.
Naturlig nok må det inn en enveisventil for å hindre motsatt effekt, altså vv-bereder varmer solvarmen.
Du får i tillegg nok effekt av forvarmet varmtvann fra tanken vakumrørene er tilkoblet til at du har noe mer å hente.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Tanken var at løsningen integrererte den eksisterende vv-bereder dels som akkulator på den her måten. Men da kanskje ikke.
At du med fordel bør finne mer varmelager enn 200 liter til vakumrørene er helt sikkert.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
8)en annen skisse, coil som med naturlig sirkulasjon varmer vv-bereder, og en liten bereder på utløp for å booste for evt legionella. Lar den store bereder være avslått på sommer, og kobler inn på vinter.
Den lille kan være en 10-liter som står på 85 grader.
Skal felleskjøpfanger "leve" etter vakumrør må jeg nok inn med mer akkumulatorkapasitet. Tror vakumrør danker ut FK-fanger enkelt og greit. Har plass men ikke direkte noe ønske om å fylle opp vaskerommet med ytterligere vannlager. Er jo 600 liter der i dag medregnet vv-bereder.
Et lite kompromiss kan være å inn med en mindre akkumulator til felleskjøpfanger, 50 liter, og la fancoil gå i kjeller. Den vil da nå stagnasjon en og annen dag, og gjøre det vell varmt i kjeller en og annen enkeltdag.
Tok et bilde av FK fanger kl 8:30 i dag tidlig, +1,2 grader og med vakumrør på flatt tak i 60 grader sør nå ville nok de ha tikket inn noe W. :)
(Forutsatt snøfrie rør naturlig nok)
Må vell først få vakumrørene ut fra tegnebrettet først!
+3 ute, og jammen +20 i fanger (Giver er omlag midt på det snøfrie feltet som synes på vedlagt bilde av fanger).
De neste dagene ville en snø/kondensfri "Felleskjøpfanger" produsert varme.
Fanger hold 42 grader, og pumpe gikk. MEN, drainback? NO.
En eller annen plass har det fryst inne i de isolerte rørene mellom vegg og opp til fanger.
Var åpent forrige vinter, men en eller annen plass er det blitt et vannlås som nå har frosset igjen. Tar sikkert dager til det er tinet, innom rørisoleringen og langt fra sollys.
Regel: Drainback må ha fall heeeeele veien hjem, hver vinter. :-\
I går ettermiddag gikk ispluggen, og nå blir det produksjon igjen. :D
Gått glipp av mange dager med solvarme pga av denne isingen, så jeg må få rettet på dette i løpet av sommeren..
Håper det ikke blir like trist vær som i fjor vår/forsommer, da var det mye skyer og grått vær.
Noen lærdommer å nevne/repetere vedrørende plan hjemmebygget drainback fanger:
- Solens innfallsvinkel påvirker opptatt effekt mye, derfor sørg for så normal vinkel mot solen som mulig.
- Kondens, noe som for min hjemmesnekkering er hemmende vår/høst
- Drainback, sikre fall (Tilstrekkelig) så det ikke kan fryse til en isplugg.
- Skikting, kjør mot så kaldt vann som overhode mulig.
- Isolering av rør ute/inne viktig (For alle solvarmeanlegg)
- Finn riktig oppstart/stopp dT.
I dag en knall soldag. Såpass at varmepumpe slås av, og da er det kun solen som varmer vann til forvarming for vv-bereder.
Det er 6 grader i luften, og over 50 i fanger. Den har gitt omlag 2kWt.
Spådde en gang at vv-bereder skulle bruke 4000kWt på et år med underkjøling fra varmepumpe og solvarme fra Felleskjøpfanger.
Status i dag er at VV-berder har brukt 3805kWt siste 12 mnd, og det løpende 12 mnd strømforbruket er 18525 kWt.
Teori og praksis går derfor hånd i hånd!
Da er neste skritt å få vakumrør på taket. Har 60 rør på veg fra Kina som lander "gamlelandet" i månedskiftet.
Om 1000kWt er fra underkjøling er det potensialt 4805kWt å ta ut på de 60 rørene. Grovt overslag, det er 400kWt /mnd, og med null solvarme i 3 av årets måneder er det et potensiale for 3600kWt for rørene. Med rørene i drift bør jeg kunne komme under 15000kWt/år i forbruk.
https://itunes.apple.com/us/app/sun-seeker-lite/id351836585?mt=8
Akkurat nå står solen 21.54 grader opp på himmelen. (kl 8:55).
Mer sol enn skyer akkurat nå og fanger har 13 grader, med 9 grader i luften.
Kaldt på natten så varmepumpe kjører, slik at varmelager holder 33 grader, så noe tid til at solvarmen starter opp enda.
En slik enkel og billig solfanger endte opp med å ikke være så enkel likevel og slett ikke så billig som utgangspunktet tilsa. På plussiden har man fått litt energi og mye moro underveis. På minussiden står kilowattimene produsert ikke på noe vis i forhold til kostnaden og bryderifaktoren. Er jeg riktig slem og tar med tiden brukt, ser det stygt ut. Spesielt hvis litt overtidsjobbing på jobben er et aktuelt alternativ.
Man skal ikke prise sine hobbyer. Det finnes masse som aldri er regningssvarende, men som er veldig gøy likevel - og lærerikt. På den annen side bør det være slik at trekker man vekk all tiden brukt og bare tar med direkte kostnader, ja så bør man i det minste gå i pluss, men det gjør du vel? Alternativ energi skal jo ikke blir dyrere enn alternativet med ren strøm....
::)
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Hei.
Fanger leverer fra noe av april til noe ut i september. Gjennom det totale forbruket på strøm har jeg beregnet at bidraget har vært rundt 1000kWt. Men basert på avlest forbruk på VV-bereder og et antatt normalforbruk på 14kWt/døgn uten solvarme, var produksjonen i fjor:
April 76,2
Mai 151,2
Juni 179,1
Juli 164,4
August 90,3
Total 661,2 kWt
Med denne oversikten er fordelingen mellom månedene mer riktig inn de absolutte tallene.
Gå til www.ebay.de (tysk eBay) og søk etter "Wärmemengenzähler". Du finner brukte energimålere til 10-30 Euro, f.eks. denne. Så vidt jeg har forstått er dette målere som har vært brukt for varmeanlegg men som må byttes pga. høye kalibreringskrav som gjelder når det er snakk om penger...
Poenget med denne er at den måler energien direkte på røret dvs. både akkumulert energi (kWh) og momentan effekt (kW). I tillegg viser den temperatur inn og ut (Celcius) samt akkumulert vannmenge (l) og det vi på nynorsk kaller flow (l/min). Jeg har 3 stk. av disse. Kan aldri få nok. De jeg har er av typen SENSUS POLLUCOM. Nok reklame for eBay.de
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Blip.
Tror jeg har sett deg vist til denne før. Og kjøper jeg en slik, tar det enda lengre tid til jeg kommer i null ;)
, og TOM får et argument til
Men, sagt A si B.
EDIT: Vips,
Lovende!
For denne "enkle" fanger er solen nå kommet så høyt at den er på 40 grader over horisonten på maks, og da går den klar av furuene i sør.
Det neste med vakumrør på taket (Flatt tak) og ingen hindre i nord, vil muliggjøre produksjon fra tidlig morgen til sent på kveld.
Den solappen jeg fant viser solens posisjon i dag, og akkurat nå er solen oppe og med vakumrør ville de vært belyst fra baksiden, og trolig produsert varme. Med bare 5 grader ute nå kjører jeg varmepumpen, men solen skinner og kunne fyrt med solvarme i stedet.
Også er det vel kjekt med et stativ hvor du enkelt kan endre vinkel slik at du om vinteren og midt på sommeren har dem nesten vertikalt (mest effekt av lav sol, mindre koking ved sterk sol), uten å miste effekt vår og høst.
Kl 20 nå så det ut som på bildet nå i kveld. Solen 10 grader over horisonten.
Tegnet inn solfanger omtrent slik den kommer til å være plassert.
(Synes det ser ut som du har lagt rørene i overkant langt ned, men det har du sikkert regnet på.)
Rekkehus, så pipa er naboens
Inntegningen av rørene er langt fra i riktige proporsjoner, mer som en skisse.
Men tenkte å la de ligge litt "lavt" så de ikke stakk seg så enormt ut. Furuene i sør ødelegger mer enn noen få "flate"helningsgrader på vår og høst.
dette fordi mye av innstrålingen er diffus, altså reflektert ned fra hele himmelen, og spesielt vinterstid med lav sol, og i skyet vær.
trær, nabobygg etc kan derfor redusere merkbart på effetken/innstrålingen selvom sola tilsynelatende går klar.
Ellers er tips om reflektor godt, og det kan gjerne være på selve taket, slik snø gir mye ekstraeffekt bakfra vinterstid.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Felleskjøpfanger jobber seg opp på 33 grader faktisk, og i lager er det 25, så den maler av gårde med noen få W.
Satte opp et vakumrør ved siden av, og det holder 44 grader, og står nede på platten så det er nok enda mer i skygge enn det vil være opp på hustaket.
Effektmåler kom endelig i dag (Satt fast i tollen).
Montert, og den bekrefter mine tidligere beregninger på effekt. Faktisk viser den noe høyere verdi, og naturlig da den måler til/fra fanger og får ikke med evt tap fra akktank slik beregninger gjør.
Som f.eks fra 14 mai forrige år: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg411677/#msg411677
Kl 18:30, solen står 20 grader over horisonten i vest, og måler sier 556W, men synker jevnt for solen forsvinner bak hushjørnet.
Kjøpte to målere, og den andre skal inn i vakumrørfanger når den en gang kommer på lufta.
Takker Blip om tipset.
Mens de watt strømmet inn fikk jeg sendt 10 m dobbel solvarmerør ned til kjeller gjennom taklyren. 60 vakumrør skal bli noe helt annet håper jeg.
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Vell, total energimengde. Teller sto på 8.991 MWh da jeg koblet opp, og er nå kommet til 9,002, dvs 11kWh på noe over to dager. I går var det knapt produksjon. Strekker jeg meg langt, så har den et årsutbytte på mellom 400-500 kWh. Leenge til den er nedbetalt.
Da skal det gå bedre med "NORDSOL" vakumrør, på papiret i alle fall. Får bruke de til å nedbetale felleskjøpfanger!
Det er mer enn dagsproduksjonen i gjennomsnittet på den enkle fanger, så den får gå i pensjon som vedskjul.
Et lærerikt prosjekt, og takk for alle gode innspill i prosessen.
Ja, en unødvendig lang veg for å komme frem til vakumrør på taket, men uten denne omveien ville jeg aldri endt opp med vakumrør på taket.
"Felleskjøpfaner", RIP