12,047
634
71
DAB - teknologi, dekning og utstyr
6,009
Finnmark
0
Vi står jo overfor et annet skifte til neste år, og jeg har sett et antall mennesker uttale seg i media: Jeg gjør ikke noe med det før jeg "må", men da skal jeg gjøre det! - Og de som har kjøpt ny bil de siste årene uten DAB-radio fordi de ikke "måtte", får jo valget mellom å skifte ut hele radioen, til en betydelig kostnad, eller ha ekstra-dingser og ledninger på dashbordet. Likevel: Når vi ikke "må" gjøre noe enda, velger vi heller å ta ekstra utgifter eller ledning/dingse-rot den dagen vi "må". (Eller konkludere med at prisen er så høy at vi kutter ut radiolytting i bil totalt.)
Hvorfor er vi så treige av oss? Det ligger jo absolutt ikke noen rasjonell fornuft bak det!
Blir litt OT:
Siste ord er ikke sagt angående utdatert DAB utbygging i Norge.
Derfor kan det være lurt å vente litt...... Dessuten utvikles utstyret også, slik at det blir stadig bedre og lettere å integrere........
Kan være Internett radio er ett bedre valg med massiv 4G utbygging.
Vi har hvertfall frist til 17 desember 2017 før det skjer noe i Finnmark 😁
[administrator: denne tråden er splittet ut fra http://byggebolig.no/off-topic-chitchat/gratis-windows-10-for-fristen-idag-29-juli/msg738130#msg738130. Dersom noen ønsker tittelen endret - si ifra!]
Signatur
I enkelte små nisje-anvelndelser, ja, men ikke generelt.
En radiokanal med tilsvarende kvalitet som DAB krever opp mot 200 kbps. For hver Mbps basestasjonen har av datakapasitet kan den formidle mobilradio til fem lyttere. En 4G-base har en kapasistet under gode forhold på 15-30 Mbps, dvs maksimalt 75-150 radiolyttere (eller annen form for striming med tilsvarende krav) i hele cellen.
Rekorden min forrige uke var at OpenSignal-appen fortalte at 4G-basen jeg hadde kontakt med var drøyt 24 km unna. Hvor mange potensielle striming-lyttere tror du det var totalt innen den basens nedslagsfeit? Garantert et godt stykke over 150!
Det var et ekstremtilfelle. Men når forholdene er dårlige, går også kapasiteten ned. Jeg har også lyttet til 4G-baser under så dårlige forhold at datakapasiteten var på 770 kbps. Fire radiolyttere ville spise opp hele kapasiteten.
Pr idag har Telenor ca. 7500 basestasjoner, Telia omlag like mange. Eneste måte å gi oss mer kapasitet er å splitte opp i flere, mindre celler, slik at cellene blir så små at vi kan være sikre på at det aldri er flere potensielle striming-lyttere innenfor hver celle enn det kapasiteten tillater. Nå er vi i snitt ca. 300 nordmenn pr basestasjon til å finansiere utbygging, drift og vedlikehold av den. Skal vi f.eks. tredoble antall baser (og det blir nok nødvendig om vi skal legge over all radolytting til 4G) blir vi hundre mennesker - herunder spebarn, skoleelever, arbeidsledige og pleiepasienter på aldershjem - pr basestasjon til å dekke alle utgifter.
Hele DAB-utbyggingen fram til at 99,5% av befolkingen kunne motta Regionblokka og 90% kunne motta Riksblokka, kostet ca. 1 mrd, fordelt over et antall år. I fjor brukte Telenor litt over 4 mrd på mobil-utbygging, og Telia røfft regnet det samme. Hele DAB-utbyggingen kostet tilsvarende omlag seks ukers mobilutbygging!
Jeg tror DAB-utbyttingen er en svært god investering. Sammenlignet med mobil får vi svært mye mer radiodekning pr krone. (Og min DAB-radio til 699 kr gir meg mer radiolytting pr krone enn min mobiltelefon til 7000 kroner...). For at ikke mobilnettene skal knele fullstendig må vi ta unna de store volumene med radiolytting via DAB-kringkasting, og spare mobil-kapasiteten til de relativt få tilfellene der vi "må" lytte på en eller annen langtbortefra radiokanal, som et supplement til DAB men ikke på noen måte en erstatning.
Litt av noen dekningskart de må bruke for å komme til sånne fantasitall, gitt. Senest denne uken var det et oppslag der Turistforeningen hadde testet på steder det angivelig er dekning, uten å inn værmeldingen. Svaret fra NRK? De måtte ha glemt å tune. NRK nekter seg ikke å bløffe om at de har på plass infrastruktur som faktisk er livsviktig.
Hva "dekning" betyr i form av signal er naturligvis definert i svært tekniske termer (standarden betegnes 'RPC5'). Den uformelle betegnelsen, "Indoor portable", er forklart som at en typisk reiseradio med enkel antennepisk i første etasje i et trehus skal kunne ta inn signalene. Bor du i murhus, kan du ikke være sikker på å ha signal. I kjelleren kan du ikke være sikker på å ha signal. En liten lommeradio uten antennepisk har ikke nødvendigvis den følsomheten som forventes.
Du kan si "Jammen folk bor i murhus, og har lommradioer uten antenne". OK, men de internasjonale standardene forventer at i ytterkanten av dekningsområdet kan du ikke forvente at det er nok. Det var langt "verre" da FM ble innført: Dengang måtte du være forberedt på å sette opp en stor retningvirkende antenne med 12 dB forsterking (i forhold til en enkel dipol/pisk) - det vil si et dråg av en antenne! - inntil ti meter over bakkenivå, før du kunne begynne å klage over manglende dekning.
Det DnT klager over er værmeldingen. Kan du på stående fot si når du kan høre neste værmelding på NRK P1? Det er ikke som i gamle dager... Er du virkelig morgenfugl, kan du høre dagens værmelding klokka 05:45 på morgenkvisten. Går du glipp av den, får du sjansen igjen femten timer senere, klokka 20:50. Og er du natterravn får du med deg neste dags vær ved midnatt. Rett nok vil distritssendingen klokka åtte på morgenen gjenta den delen av 05:45-meldingen som er relevant for distriktet, men uten oppdatering.
Hvor mye er det å hente i værmeldingene i dag? Jeg skrev av, ord for ord, morgen-meldingen i årets St.Hans-helg:
Østafjells og fjellet i Sør-Norge: Skyet og stedvis tåke. Lokalt lette regnbyger. Utover formiddagen lettere skydekke. Lokale regnbyger nord for Hamar.
Vestlandet sør for Stadt: Skyet og en del tåke eller lave tåkeskyer. Regnbyger nord for Sognefjorden først på dagen. Utover formiddagen lettere skydekke, oppholdsvær, kan hende lokale regbyger i indre strøk.
Møre og Romsdal og Trøndelag: Litt regn, senere enkelte regnbyger. Lettere vær utover formiddagen. Nordøst frisk bris på kysten.
Nord-Norge: Til dels pent vær sør for Salten, i Øst-Finnmark skyet og regnbyger. Ellers litt sol, men også lokale regnbyger.
Det var alt. De tre nordligste fylkene må dele på to korte setninger. Hvis du er på fottur i breheimene, hvordan ville du la denne værmeldingen påvirke turen din?
Når DnT-mannen også trekker opp denne gamle myten om at DAB-radioer, fordi de er DAB-radioer, tømmer batteriene mye raskere enn FM-radioer (det finnes en rekke tester som viser at det slett ikke er tilfelle (og var det ikke for fem år siden, heller). Her promoteres myter som savner noe som helst faktagrunnlag.
Det er så mange ting i det siste utspillet fra DnT - som stort sett er identisk med det forrige - som rett og slett ikke henger på greip at det bare er til å riste på hodet av.
Jeg har i det siste sett at flere mennesker tror at når de trykker "Rescan"-knappen på DAB-radioen, skal forvalgs-knappene bli satt opp med de sterkeste stasjonene. Jeg har hatt to ulike FM-radioer som har vært slik. Nå har jeg to ulike DAB-radioer som ved rescan bygger opp den komplette kanalista, men som ikke legger inn noe på forvalgs-knappene, det må jeg velge ut selv etterpå. Gjør jeg ikke det, er det ingenting å høre på de knappene jeg ikke har satt opp. Det er helt tydelig at det er flere kjøpere av nye radioer som ikke har oppdaget det, men stoler på at forvalgene blir satt opp. Når det ikke skjer, påstår de at det ikke er DAB-dekning. Hvis jeg kommer med min bilradio eller lille reiseradio til 699 kr, og viser at: Se her, det er jo utmerket signal! Vi får jo inn samtlige kanaler her! - da kan andre gjerne stå der og si "Det er bløff! Jeg får bare inn én eneste kanal på min mottaker!" (noe som er teknisk umulig, men jeg har likevel flere ganger sett folk hevde at deres radio er slik), da vet jeg at det er folk som ikke har lært seg å bruke sin nyinnkjøpte DAB-radio. Les instruksjonsboka! Grundig!
Jeg har enda til gode å finne noe sted der dekningskartene påstår at det er dekning (og da snakker jeg også om områder med "Bilmottak", som ikke teller med i opptellingen til 99,5% eller 90%) der ikke signalene er gode nok til at både bilradioen min og min lille bærbare tar inn DAB-signalene utmerket godt. Enkelte steder tar jeg inn DAB ganske langt utenfor området angitt som "Bilmottak"; kartene er beskjedne i sine påstander om dekning.
Det presenteres utrolig mye svada rundt DAB, og det er altfor mange synsere som mangler ethvert saklig grunnlag, enhver forståelse, for hva som skjer - de bare videreformidler "ting de har hørt" uten å sjekke om det er hold i det. Heldigvis blir det etterhvert færre av det slaget, når folk begynner å bruke DAB-radio og oppdage hvordan den fungerer. Lærer seg til å stille inn radioen. Lærer seg til å ikke klage over bortfall av værmeldinger når det heller ikke er tilgjengelig på FM, og dessuten femten timer værmeldings-taushet fra årle morgen til sen kveld. (DAB har en kontinuerlig værmeldings-kanal; du kan få varslene når som helst.)
Det er bare en liten gruppe heroiske DAB-motstandere igjen som fortsatt har en visjon om at de skal klare å knuse Spinning Jenny. Men løpet er kjørt til ende for årevis siden. Kanskje det var meningsfullt å føre en kamp mot DAB for ti-femten år siden, men i dag er det ganske fåfengt. Å kjempe for å stoppe DAB nå, og gjeninsette FM som konge på haugen er som å prøve å stoppe all digital musikk, fra CDer til iPod til striming, og gjeninnføre vinyl og kompaktkasetter som eneste musikkbærere. Det går ikke. Det er mange år for sent.
Det det dreier seg om, er ikke å stoppe DAB+, men å stoppe FM med loven i hånd - for, offisielt, å hjelpe DAB-stasjonene ved å drepe en konkurrent som ifølge Kulturdepartementet "could easily steal listeners" (deptets brev til ESA av 18. mars, midt på side 6 - godt jobbet og lobbet å få eiendomsrett på lytterne).
Jeg kommer ikke til å savne P1, men jeg kommer kanskje til å savne RDS.
DAB dekning er rett og slett elendig....... At du prøver med forskjellige hersketeknikk å poengtere hvor enestående DAB er, og at brukere er idioter faller fort til steingrunn...
Jeg er selv utdannet tekniker innom kommunikasjonselektronikk og har vært med på et testprogram med DAB i bilen......med ulike DAB systemer....
Feks så fungerer ikke normale glassantenner, man må ha en fysisk antenne som stikker over biltaket.......Det andre problemet er at her i nord kjører man ofte langt, det betyr ofte at tuner ikke henger helt med, og dårlig dekning/bytte av sendere skaper trøbbel med mottak......
Har nå bedre radiodekning i bil på Internett med ice, enn DAB.....
Kanskje du lager en egen tråd om DAB siden denne handlet om Windows??
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
I land der publikum ble "holdt tlbake" fra å kjøpe DAB inntil DAB+ var i butikkene kunne man tidlig gå helt og fullt over til DAB+. Norge var/er i en mellomstilling: Det var solgt en del, ikke "mange" DAB-radioer før DAB+, så vi har nølt litt med overgangen. Elleve år etter at DAB+ kom på banen, er det kanskje på sin plass...
Hvor mange alternative lyd-kodeker måtte du ha for å spille lydfiler fra Internett for femten-tjue år siden? Minst åtte-ti ulike. Hvor mange ulike varianter gratis-video-kodeker har Open-Source-miljøet presentert de siste tjue år? At DAB har klart seg med to ulike lydkodeker på (foreløpig) 22 år, og ingen tredje er i sikte, er ikke så mye å klage over!
Forøvrig ser det ut på min radio som at både P4 og Radio Norge stadig vekk holder seg til klassisk DAB, ikke DAB+. Korriger meg om jeg tar feil.
Hva du mener med RDS i denne sammenhengen er litt uklart for meg. FMens RDS for å følge en viss radiokanal fra Lindesnes til Nordkapp uten å måtte søke på nytt, for å gi tekst-info ved siden av lyden osv. er fullt ut (med tillegg!) inkludert i DAB (under navnet "Service Following). Dessuten er behovet for den langt mindre: Å "finne igjen" samme kanal er nødvendig bare når du krysser grensene mellom de sju regionene landet er delt i, og kun om du lytter til NRK-kanalene. Er du reklame-lytter, er hele landet ett eneste DAB-nett der det ikke er noe behov for RDS / Service Following.
Å "stoppe med loven i hånd" er en ganske skarpt retorisk formulering når det er snakk om en tidsavgrenset sendetillatelse (hva en konsesjon er!) som utløper, og ikke blir fornyet. Det gjelder 23 stasjoner, derav atten som ønsker å avslutte FM-sendingene. Fem lokalradioer ba om en fornyelse av avtalen ved utløp, og fikk avslag. Disse fem driver i områder der det er etablert lokale DAB-nett som allerede betjener en rekke lokalradioer, og det erønsket å få så mange som mulig over på moderne teknologi. Det er bevilget betydelige beløp øremerket til å hjelpe lokalradioer over på digital teknologi. Flere hundre andre lokalradioer, i områder der det enda ikke er noe fungerende digital-tilbud for lokalradioer, behøvde ikke en gang å søke for å få forlenget sin FM-konsesjon med fem år.
Det er ikke de fem stasjonene som ønsket å fortsette på FM (til tross for at det finnes et digitaltilbud) man gråter krokodilletårer over og snakker om å "stoppe med loven i hånd". Det vi snakker om er kanaler som ikke ønsker å fortsette på FM. Det agitatorene som snakker om "tvangs-slukking" og "stoppe med loven i hånd" tar til orde for er å tvinge radioer som ikke ønsker det til å fortsette med FM-sendinger, mot sin vilje. Men det fremstilles helt motsatt: Å gi friheten til de som ikke ønsker å fortsette på FM til å avslutte sitt FM-tilbud, blir betegnet som "tvang".
OK, jeg skal ikke utelukke at det kan finnes enkelte der ute som faktisk tenker på disse fem kanalene som ikke fikk fornyet sine tidsavgrensede konsesjoner etter utløp (men som har muligheten for å fortsette sendingene med moderne teknologi). De fleste tenker nok på andre kanaler, som de gjerne skulle sett tvunget til å fortsette et FM-tilbud mot sin vilje.
Jeg har diskutert personlig med FrPs mest høylydte "tvangsstenging av FM-nettet"-agitator, Ib Thomsen. Stilt direkte overfor spørsmålet: Skal noen radio som ikke ønsker å bruke en gitt teknologi kunne tvinges til å bruke den teknologien? Hvis ikke NRK ønsker å fortsette med FM-teknologi, mener da FrP at det vil være riktig at offentlige myndigheter tvinger dem til å sende på FM, i "teknologinøytralitetens" navn? ... Da måtte selv FrPs Ib Thomsen medgi at det verken er i samsvar med FrPs idealer om minimal statlig inblanding eller i samsvar med prinsippet om teknologi-nøytralitet å tvinge NRK til å fortsette FM-sendinger dersom de selv ikke ønsker det.
For det er NRK det gjelder, og ingen annen radioleverandør, når noen snakker om "å stenge FM-nettet med loven i hånd".
Jojo, jeg skal medgi at saklige argumenter kan være en "hersketeknikk" mot mytespredning fullstendig uten grunnlag. Forøvrig er det vel helst kvinnesakskvinner som anvender "Du benytter hersketeknikker!" som en hersketeknikk (overfor menn), framfor å komme med saklig funderte argumenter.
Jeg anser det ikke som en "hersketeknikk" å fortelle at du har helt rett: Når jeg kjører rundt i landet for å lytte på radio, har jeg en takantenne på bilen. Slik var det med sekstitallets LB/MB-mottak og i flere tiår med FM-mottak, fra jeg var guttunge til jeg ble voksen. At man de siste årene har klart seg med en klistrelapp på innsiden av frontruta er noe nytt; det er ikke normen for meg. Selvsagt kan klistrelappen fungere i urbane strøk, men det er ikke det vi måler etter. Bor du i utkanten, og vil høre på bilradio, bør du vite at det ikke er tilstrekkelig - verken i praksis eller etter ITU sine normer!
Til våren skal jeg ta turen til Troms og Finnmark (med ekstern tak-antenne, uansett hvor mye det uttrykker "hersketeknikker") for å kartlegge situasjonen før FM stenges der. Denne sommeren ble det Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal. Jeg har vært på utallige ferier i Nord-Norge, og må si at FM-dekningen heller ikke er verdens mest suverene, og jeg vil kartlegge både FM og DAB-dekning.
Jeg er litt forbauset over at du med din bakgrunn snakker om "bytte av sender" i DAB-sammenheng. Du har ingen eksplisitt "bytte av sender" før du krysser en region-grense (mellom Nordland og Trøndelag) - alle sendere "synger i kor". Om en av dem glir ut av koret og en annen kommer inn, merker ikke mottakeren det; den fortsetter å lytte på samme frekvens, samme kor, fra Smalåsen (NT) til Nordkapp.
Til hverdags kan mobilradio være helt kurant langt ute på Finnmarksvidda, fordi det knapt er folk der. Men når man samles til påskefest i Kautokeino, og samtlige besøkende skal dekke alle sine kommunikasjonsbehov (inkluddert radio-streamoing) over de mobil-basestasjonene som er dimensjonert for å dekke de fastboendes behov, blir situasjonen en annen. Så lenge du ikke har sanntidskrav: Greit nok. Men radio er sanntidsdata. Mobilradio fungerer greit i dag, fordi det knapt er noen som bruker det i det hele tatt. Ofte tenker jeg: Ja, la oss kjøre på med mobilradio, så vi slår hodet i taket så fort som mulig, og oppdager at taket er der! Flate Finnmarksvidda er heller ikke det letteste å dele opp i mindre celler for å øke kapasiteten!
Som du sier: Dette har sporet av et godt stykke bort fra Windows 10, så det burde vært en egen tråd. Men for min del har jeg vel plukket opp det jeg kan forvente av debatten, så om vi slutter her er det OK for meg. Da trenger vi ikke noen egen tråd.
Alle vet at debatten dreier seg om tvangsslukking av FM-nettet, så en teknisk oppegående person som begynner med å bygge stråmann om at det dreier seg om stenging av DAB-nettet, har et for løgnaktig forhold til begrepet "saklige argumenter" til å bli tatt alvorlig.
Deretter: stråmannsbygging, stråmannsbygging, stråmannsbygging - før du her avslutter med å bygge deg en kvinnelig stråmann. Det er et så genuint falskt vis å argumentere på, at du gjør deg uinteressant på et forum der man går for å lære. Når du bløffer så åpenlyst om selv det mest åpenbare, så er det ingen som bør tro at du presenterer såkalt "saklige argumenter" med noen form for etterrettelighet og redelighet.
Men det går sikkert hjem hos menigheten.
PS: Oppfordrer alle til å være hyggelige med hverandre! Det må da gå an å diskutere teknologi uten å bli uvenner. Jeeesus, ikke rart det blir krig!
Jeg har bedt moderator om å splitte ut DAB(+)/FM/streaming/osv. osv.-delen i egen tråd:)
Det er faktisk svært få som er klar over at det for det første dreier seg om fem lokalradioer - de øvrige atten som forlater FM gjør det etter eget eksplisitt ønske. De er ikke interessert i å fortsette FM-tilbudet, og det er ingen "tvang" å la dem få det som de vil.
For det andre er det mange som ikke er klar over at selv de fem blir ikke fratatt noe de har avtale om eller krav på; det er snakk om en tidsavgrenset avtale (konsesjon) som utløper, og som ikke blir fornyet. Å kalle det "tvang" å ikke fornye en utløpt avtale er ganske spesiell ordbruk.
For det tredje: De fem lokalradioene det gjelder har et tilbud om kapasitet på et moderne digitalt radionett, i en lokal DAB-blokk. Det er bevilget betydelige ressurser for å støtte lokalradioer i overgangen til digital teknologi. Det er slett ikke slik at disse fem blir totalt utestengt fra eteren! De flere hundre lokalradioer som enda ikke har tilgang til noen lokal DAB-blokk, fortsetter på FM-nettet.
Det "alle vet" er ikke dette. De tror det er snakk om noe helt annet.
Jeg har aldri blandet sammen stenging av FM-nettet og eventuell nedlegging av DAB-nettet, men du ser mange debattanter i media som sammen med protesten mot at NRK trekker seg ut av FM-nettet enten stiller direkte krav om at DAB må nedlegges, som i starten av uka i Adressa: «Gjør som svenskene; avblås hele galskapen. Behold FM-nettet! eller de gir klar beskjed om at DAB er et så alvorlig feilgrep at nettet ikke burde vært bygget: "Dere hadde rett, Frp. Segway er bra!" der skribenten sier: Nettet er bygd, regninga er betalt, nå er det bare om å gjøre at katastrofen blir så liten som mulig. Men da er det viktig at noen drar i bremsene, stopper opp og spør «hvorfor gjør vi dette, egentlig? - å 'dra i bremsene, stoppe opp' for 'å gjøre at katastrofen blir så liten som mulig' er en ganske utvedtydig oppfordring til å stenge DAB-nettet.
Andre er litt mer dempet, og "bare" slår fast at DAB er en gigantisk feilinvestering. Som på årsmøtet til NLR (Norsk Lokalradioforbund), der en "kommunikasjons-rådgiver" (utropt til "ekspert" på NRL sitt nettsted, DAB er dust, mener ekspert og forkynner at "Veien til det digitale radionettverket er internett, og så tar man en veldig dyr omvei gjennom DAB, basert på gammel teknologi og gamle beslutninger som er tatt før internett kom".
I kommentarspaltene ser du stadig vekk ytringer fra folk som betegner investeringen i DAB-nettet som en enorm sløsing med ressurser som burde gått til mobil-utbygging istedet (til tross for at hele DAB-nettet kostet omlag like mye som seks ukers mobilutbygging), og at frekvensbåndet (1,5 MHz pr blokk, som formider 12-20 radiokanaler) burde gått til mobilnettene istedet. Andre er mildere i formen: "Siste ord er ikke sagt angående utdatert DAB utbygging i Norge. Derfor kan det være lurt å vente litt [...] Kan være Internett radio er ett bedre valg med massiv 4G utbygging" - en ganske klar forventning om at DAB er (og kanske bør bli) en stor flopp, og vil være på vei ut så tidlig som allerede neste år. Ikke noe 'krav' om stenging av DAB, men noe som høres ut som en blanding av en forventning og et håp.
NLR har kjørt en serie "klager", den ene mer fantasifulle enn den andre, gjennom ESA for å få ESA til å dømme den norske DAB-utbyggingen i strid med EU/EØS-regelverket. F.eks. klager de på at når NRK slutter sende på FM-båndet "er det et brudd på europeiske regler om fri handel" - fordi det vil redusere markedet for rene FM-mottakere, og at det er å "hemme" dette markedet (!). De bruker argumentet om "teknologi-nøytralitet" for å få ESA til å stoppe NRKs valg av DAB, og tvinge dem tilbake til FM. (Tro det eller ikke, men de bruker argumentet om teknologi-nøytralitet for, med ESAs hjelp, å tvinge ut en ny teknologi og tilbake en annen!) NLR klager til ESA over at NRK betaler Norkring for å benytte kapasitet i riksblokka. De klager over at NRK informerer om teknologiskiftet, som har "brukt store beløp på å informere og promotere DAB'. Det er nemlig slik at 'Staten ved Kulturdepartementet ikke har offentliggjort at investering og promotering av DAB er en del av de pålagte oppgavene for NRK. Dermed har altså statsstøtte, som er strengt regulert, gått til oppgaver som ikke er pålagte' - NRK skulle tydeligvis ikke si et eneste ord om overgangen til DAB, siden alle midler NRK har kan betegnes som 'statsstøtte'. (Lisensmidler går i statskassa, og Stortinget bevilger til NRK fra statskassa et grunnbeløp tilsvarende statens lisensinntekter - det er ikke slik at NRK får lisenspengene direkte).
Den som ikke skjønner at NLRs klager gjennom ESA dreier seg om langt mer enn å beholde FM-sendinger, det handler også om å stikke kjepper i hjula for (og helst stoppe helt) DAB, har gått blipp av noe. Dagbladet skjønner det ihvertfall, men redaksjonen ser realismen: Håper ESA kan stoppe DAB: – Slaget er tap. Intervjuobjekt P.M. Hoff (generalsekretær i IKT Norge i 25 år og høylydt DAB-motstander de siste femten av dem) er ikke fullt så realist: "[DAB] er gammeldags og mye bedre å leve med FM-båndet for så å gå over til noe annet".
Jeg vil svært gjerne ha påpekt konkret hvor jeg har framsatt "bløff" om "selv det mest åpenbare", hva som er "sannhet" i det spørsmålet du da viser til - og foretrekker noe mer spesifikt en sannhetsbevis på nivå "Alle vet at...".
Hvis jeg må gi flere kildereferanser for å underbygge det jeg skriver, gjør jeg det gjerne (og har forsøkt å ta inn noen ovenfor). Ellers er det bare å spørre om hvor jeg har opplysninger fra, i de tilfeller du mener jeg framsetter bløff, og at mine argumenter er bare "såkalt" saklige (underforstått: ikke reelt saklige). Det er vel naturlig at jeg da venter at du og andre følger opp i samme stil.
Om du liker det eller ikke ER der slik at den første som trekker "hersketeknikk"-kortet i en debatt gjør det ikke som et saklig argument, men for å ta innersvingen på motdebattanten ved å "stemple" ham. Jeg mener meg berettiet til å ta til motmæle mot slik stempling, når det eneste argumentet mot mine saklige argumenter er å rope "hersketeknikk!", uten annen signifikant argumentasjon.
Det er teknisk sett fullt mulig, og det fantes i de første årene et antall DAB-tunere som hadde slik mulighet. Disse var gjerne bygget rundt en generell signalprosessor, som gjorde praktisk talt all behandling fra antennesignalet til forsterkerinngangen i programvare. Se f.eks. RadioScape 500, avbildet i Digitalradio i Norge-utredningen fra 2005: Da DAB+ kom, ble programvaren for den oppdatert til å handtere AAC+ -komprimering og ekstra lag med feilkorreksjon.
Ulempen ved å bruke en generell prosessor: Siden maskinvaren er generell, er den ikke trimmet til akkurat behovene til en DAB-mottaker, har den i praksis massevis av ting du ikke bruker, eller kapasitet du ikke trenger (TI-prosessoren på RS-500 var 'rask nok' med svært god margin!). Det betyr at brikka blir både fysisk sett større, den blir dyrere å produsere, og framfor alt: den vil trekke langt mer strøm enn en brikke skreddersydd for DAB-mottak og ingenting annet.
Man kunne tenke seg en "halv-spesialisert" brikke som kun hadde utskiftbar kodek. Men hva da om det ble åpnet for DAB i et annet frekvensbånd, f.eks. FM-frekvensene? Da ville du være i samme låste situasjon igen. (For RS-500 var det fullt mulig å tilpasse programvaren for å ta inn DAB på FM-frekvenser.) Eller kanskje det kommer en ny modulasjonsmetode på fysisk nivå. Eller... Skal du ha den fleksibiliteten du drømmer om, må du ha en helt generell prosessor. En halvvegs generalitet blir bare ...noe halvvegs.
Skal du distribuere nye kodeker, er du avhengig av at samtlige radioer krever identisk samme kodek. At de bruker samme prosessor. Eller ihvertfall: Antallet ulike prosessorer må være svært begrenset. Det ville sette relativt store begrensinger på produsentenes frihet til å lage lavkost, strømsparende, knøttsmå radio-brikker. Se på PCer: Selv om prosessoren er den samme, kan annen programvare være så ulik at vi ikke kan bruke samme kodek f.eks. under et annet operativsystem.
Skal du kunne oppgradere programvaren, må du ha et oppdaterings-grensesnitt. I praksis: En direkte eller indirekte tilknytning til Internett (evt. via en PC). Å gjøre Internett-tikobling til et obligatorisk krav i selv de aller billigste "kulepenn-radioene" ville heve kostnadsterskelen betydelig.
Min billig-radio, en 'Pure One Classic Series 2' til 699 kr har faktisk en USB-kontakt for oppgradering av programvaren. Jeg gjetter på at det kun er på brukergrensesnitt-nivå - trolig er tuner-brikken en helt standard, fastkodet brikke uten slike muligheter. Pr. i dag finnes det ingen oppdatering tilgjengelig, så jeg vet ikke hvordan det vil fungere den dag det kommer noe. Ikke forvent at en femti-kroners kulepenn-radio vil ha et internett-grensesnitt - det er ikke en gang plass til en USB-kontakt på den! Jeg kjøpte meg en Bluray-spiller til 599 kr: Den har er kabel ut (HDMI, fastmontert så man slipper kostnaden til en kontakt), og én enkelt trykknapp. Det er knapper og kontakter som koster penger. Den spiller skiver i over tjue ulike formater; det er fastkodet og koster null og niks, men en fysisk kontakt for å kunne oppgradere med et nytt format ville trolig økt produksjonskostnaden for spilleren med minst 20-30% (vel, tallet er ren gjetting fra min side, men jeg vet at montering av kontakter er ekstremt kostnadsdrivende i lavpris-segmentet).
For ti til tjue år siden florerte det en urskog av ulike lyd- og video-formater (og kodeker) på Internett og PCer. Men hva kunne "mannen i gata" om installasjon av nye kodeker? Siden de fleste PCer hadde mer eller mindre kontinuerlig tilgang til Internett var det i en del tilfeller mulig å automatisere nedlasting og installasjon (det var slett ikke alltid!). Med en radio som normalt ikke har internett-tilgang, er det adskillig verre: Her må brukeren koble opp radioen mot PCen, som må gå ut på internett og finne rett kodek. Det vil kreves et service-program på PCen som står for nedlastingen, antagelig med et brukergrensesnitt som gamletante ikke helt forstår. Selv om radioen selv ikke har noe brukergrensesnitt for flashing, må den ha programvare som kan kommunisere med flashe-programmet på PCen.
Jeg tror ikke du kan basere en generell kringkasting på noe slikt. Gå på gata og spør folk når de sist oppdaterte programvaren i fotoapparatet sitt (jeg har to systemkameraer der det ikke bare er kamerhuset - hvert enkelt objektiv har sin programvare). Eller i stereo-forsterkeren. Eller i bilens elektroniske tenningssystem. Eller... Hvis oppdatering krever manuelle operasjoner vil det store flertall enten ikke gjøre det i det hele tatt, eller de somler med det og gjør det først når de "må", fordi ting slutter å virke.
Da DAB kom i 1995 var det med én kodek. Elleve år senere, i 2006, fikk DAB sin kodek nummer to. Det er ingen tredje kodek i sikte; vi kan vel forvente at den vi har holder i minst fem, kanskje ti år til før det kommer noen reell erstatter for AAC+. En uryddig kodek-jungel på PCene var en medvirkende årsak til at MP3 ble så sterk: Du kunne være trygg på at alle kunne spille MP3-filer. Med andre formater, fra Ape til Ogg Vorbis til Flac til Monkey til Opus til WavPack til Musepack til RealAudio til ... kunne du slett ikke være trygg på at du selv, eller den du sendte fila til, kunne handtere den. Var du usikker, valgte du MP3. (I dag kan du like gjerne velge AAC.) Jeg er glad vi ikke har en tilsvarende urskog av kodeker for DAB, der du kanskje ikke får høre en kanal (eller et program) fordi det ikke finnes noen passende kodek for din radio, og du har ingen annen tilgjengelig.
Å legge inn fancy mekansimer som benyttes for oppdateringer én gang hvert ti til tjue år er ikke verd kostnadene, etter mine vurderinger. Tekno-freaken i meg vil ha det, men jeg innser at for mannen i gata (og for de som produserer millionvis av radioer for konsument-markedet) er det av svært liten interesse. Blir mitt tekno-behov for påtrengende, får jeg prøve å få kjøpt meg en RS-500 på en bruktbutikk...
(Ellers er det fint om DAB-delen av denne tråden flyttes ut til en ny tråd. Magefølelsen min sier at det vil komme flere innlegg; vi er ikke helt ferdige enda!)
Selve nedlastingen av kodek burde radioapparatet kunne gjøre selv, via DAB-signalet? Jeg ser ihvertfall at rikstv-mottakeren kan scanne etter programvareopptateringer - og antar at den henter disse data via antennesignalet.
I så fall måtte man ha en egen kanal som hele tiden på nytt og på nytt sendte ut alle de ulike kodeker som finnes, i alle de varianter som finnes for hver av dem: For ulike prosessorer, ulike operativsystemer osv. Så lenge du har to eller tre kodeker, og to eller tre ulike OSer for fire eller fem prosessorer, kunne det kanksje være overkommelig, men over tid ville det balle på seg. Du vil neppe sette ønske å stjele særlig mye av kapasiteten til en slik "kodek-kanal", det ville være en lav-bitrate, lang overføringstid, kanal. Når antallet kombinsjoner av kodek og OS og prosessorer begynner å vokse ukontrollert (slik som lydkoteker rundt tusenårsskiftet) kan det ta lang tid før "din" kodek kommer rundt på karusellen!
Dessuten må kodeken finnes for alle slags DAB-radio-design. Når vi ser hvor vanskelig det er for app-utviklere å lage to varianter av sin app (for iPhone og Android), og hvor nærmest umulig det er å lage den tredje (for Windows Phone), da har jeg ingen tillit til at de som vil begynne å bruke en ny koder på sendesiden vil være i stand til, eller villige til, å utvikle et fullt batteri med dekodere for all verdens ulike DAB-mottakere, og få dette inn i distribusjonen i DAB-nettene, før de begynner å sende.
Det finnes en prinsipielt mulig løsing på en voksende urskog av prosessor- og OS-avhengige kodek-varianter: Man kan definere en "virtuell maskin", et fellesformat som alle lager sine kodeker for. Når en radio mottar en kodek, oversettes dette fellesformatet at radioen selv til det som passer dens eget prosessor og OS. For tjue år siden trodde "alle" på slike tanker, og spådde Java en lysende framtid. I dag har Java blitt nærmest et bannord i en del kretser. Microsoft .NET er bygget på samme basis-idé, og har lært mye av de bommerter Java gjorde, men heller ikke .NET har blitt noen stor suksess. Det er få som i dag tror på ideene om virtuelle maskiner som løsning på denne typen behov.
For en del år siden jobbet Telenor (og tilsvarende i andre land) mye med en "karusell"-modell for distribusjon av videofilm over det nett som ikke var sterkt nok til å levere alt til alle når de måtte ønske det. Ideen var at du skulle "bestille" en film noen timer i forveien, og så ville mottakeren sitte og vente til den passerte forbi (på et kringkastingsnett som gikk ut til mange lyttere/seere), og ta en kopi som du kunne få se senere på kvelden. Jo mer populær en film var, jo lenger fram i "utsendingskøen" ville den bli plassert, og jo kortere karantene ville den ha før neste utsending ble vurdert. (Derfor navnet 'karusell' - de populære filmene kom på nytt og på nytt, ny runde hver x time.) Hvis du var den eneste som ba om en gitt film, vile den bli liggende langt bak i køen, men det var uttalt i kravspesifikasjonen at du aldri skulle behøve å vente mer enn 24 timer.
Men det ble ingen suksess - jeg tror at det ikke engang ble til noen alminnelig tilgjengelig tjeneste etter at prøveperioden var over. Opplegget var basert på toveis-trafikk: Du måtte bestille en film for å få den. Siden DAB ikke har noen toveistrafikk har du ingen mulighet for å "bestille" en gitt kodek. Senderen vet derfor heller ikke hvilke kodeker det ikke er bruk for, og kan ikke slutte å sende ut utrangerte kodeker. Så jeg har ikke egentlig særlig tro på løsningen, selv om den kunne være i prinsippet mulig. Det ville selvsagt ha gjort mottakerne nevneverdig mer komplekse og dyre: Én side er kostnaden knyttet til mekansimen for nedlasting og flashing (selv om du ville slippe Internet-tilknytningen ville det stadig utgjøre en betydelig heving av programvare-kompleksiteten). Det andre er at en mottaker måtte ha flash-plass for å lagre alle de tenkelige kodekene tilbudt denne radioen fram til den dagen radioen blir kassert: Når en lytter skifter til en ny kanal med en annen kodek, må kodeken allerede ligge på plass; du kan ikke vente til kodek-karusellen har gått en runde til, før lytteren får høre på valgt kanal. Erfaring fra PC-kodeker for femten år siden antyder at du kunne ende opp med minst et par dusin kodeker på få år, og da må selv den billigste DAB-radio ha plass for minst femti kodeker, for å gi en tilstrekkelig margin.
Også DVB-senderene (TV bakkenettet) er enveis-sendere som ikke kan motta noen "bestilling" på programvare-oppdatering til riksTV-boksene. Hvis boksen mottar noen oppdatering over bakkenettet, må det være fordi det distribueres kontinuerlig, uten bestillig og uten kvittering. Det kan være mulig, men jeg tviler egentlig, særlig siden du kan kjøpe RiksTV-bokser fra en rekke ulike leverandører: Kortet er standardisert, men innmaten i boksen kan være så ymse, den er ikke standardisert.
Det er mer trolig at de boksene som innhenter oppdateringer gjør det ved hjelp av en 3G "mobil" innebygget i boksen. Når Telenor forteller at de om få år planlegger å stenge alt som heter 3G og gå over på rendyrket 4G er det mange som er bekymret: Det finnes drøssevis av systemer som bruker 3G uten at "vanlige folk" er klar over det, f.eks. til oppdarering av programvare, og disse vil få problemer hvis 3G-nettet stenges av.
For DAB har man unngått problemene på en langt enklere måte: Ved å utvikle én kodek i 1995, nummer to i 2006, og anno 2016 er det ingen singnaler om noen ny kodek, så slipper man unna praktisk talt alle problemer. Den DAB-sender som startet sendiger for 21 år siden og ikke har enderet på noe som helst kan stadig mottas av enhver DAB-radio. Og enhver DAB-radio designet siden 2006 kan motta samtlige DAB-kanaler noen sinne sendt. (Så sant bølgebåndet dekkes, men det er bare to av dem!)
Så alle de ulike forslagene til å handtere skiftende kodeker er egetlig løsninger på et problem som ikke finnes i DAB-verden. Vi kan uansett ikke gjøre løsningene gjeldende retrospektivt for gamle radioer, og nye radioer handterer begge kodekene allerede.
Det er skjeldent at jeg opplever å miste DAB dekning, og når jeg gjør det er det vanligvis på steder jeg ikke har FM dekning heller (Smale dalfører på vestlandet f.eks). Jeg har også bare en glassantenne så jeg kunne helt sikkert fått bedre dekning med en større antennepisk.
Det som virkelig er plagsomt med dab er at man må gjøre rescan i ett sett når man beveger seg fra ett område til et annet. Kjører man i grenseland mellom to sendere, og gjerne litt sikk-sakk så må man scanne om igjen og om igjen, en automatikk i mottakerutstyret her hadde gjort det mye lettere. Mulig nyere utstyr har dette, jeg har en 4 år gammel apline Ezi dab i min bil, og den klarer ikke å gjøre automatiske rescan av kanaler.
"Problemet" med SF er at det er ganske lite bruk for den i land utenfor Norge. DAB er primært designet for at samtlige sendere i et nettverk sender identisk samme innhold, på samme frekvens. Riksnettet i Norge er slik - ingenting endrer seg fra Lindesnes til Nordkapp; du behøver aldri å gjøre noen rescan. Men alle senderne MÅ sende identisk samme program: Du kan ikke ha ulike distriktssendinger i ulike deler av landet. Det gjelder samtlige kanaler i blokka - hele blokka må være identisk.
For å tilby ulike P1-varianter i Norge har vi Regionnettet, som burde kalles "Regionnettene": Landet er delt opp i sju store ikke-overlappende (unntatt langs grenselinjene) regioner med hvert sitt teknisk settuavhengige DAB-nett der innholdet i de fleste kanalene bare "tilfeldigvis" er identisk. I de fleste land er ulike nett konkurrenter fra ulike kilder (eiere etc.) med fullstendig ulike kanaler. Å prøve å "finne igjen" f.eks. samme nyhetskanal i et annet nett er fåfengt; den finnes ikke der. Dessuten konkurrerer ulike nett i samme områder; de ligger "oppå" hverandre i dekning. Vil du fortsette å høre på samme kanal når du krysser en regiongrense mellom NRKs sju ikkeoverlappende, uavhengige nett, må du finne matchende kanal i et annet nett. Det er dette SF-funksjonen gjør (akkurat som RDS i FM-radioen følger kanalen fra sender til sender). Men fordi så få land har tilsvarende situasjon som Norge, har etterspørselen etter SF vært så lite at produsentene ikke har brydd seg om å implementere den (slik det tok årevis før produsenter av stasjonære FM-radioer implementerte RDS; det var 'ikke behov for det' når ikke mottakeren flyttet seg fra sender til sender.)
I dag har alle "komplette" DAB bilradioer implementert SF. Går du tilbake til modeller som er noen år gamle er risikoen stor for at det mangler, akkurat som at FM-bilradioer designet før 1985 manglet RDS. Dessverre selges det fortsatt DAB-adaptere også i dag uten SF, og de som reiser mye bør være oppmerksom på dette. (En helt tilsvarende situasjon var da RDS kom i 1984: Også etter 1984 ble det solgt massevis av bilradioer uten RDS. Og selv i dag har de fleste bare implemenetert et subsett av RDS-funksjonene.)
Mange vet ikke at DAB-bilradioen/adapteret deres mangler SF. Det er ikke behov for SF så lenge du holder deg innenfor én region. Vi snakker ikke om å flytte seg mellom enkelt-sendere, men mellom hele regionnett. Mange biler i Nordland, Troms og Finnmark beveger seg relativt sjelden sør for Namdalen. Bor du i Trondheim med hytte i Trøndelag eller M&R holder du deg som regel også innenfor én enkelt region, og merker manglende SF først når du dra på "langferie". (Noen konkluderer da heller med at 'DAB-dekningen er elendig langs veiene' - siden de aldri før har vært nødt til å rescanne, vet de ikke hvordan de gjør det.)
Dessuten: I mange miljøer er det sosialt fy-fy å være opptatt av NRK-kanalene. Slikt hører man da ikke på! De som kun lytter til reklamekanaler (og foreløpig: pluss NRK Jazz, Klassisk, Sport og P13), dvs. kanalene i Riksblokka, har ikke behov for SF, og oppdager ikke at radioen/adapteret mangler funksjonen.
Hvis du reiser langt kan det selv med SF være behov for rescan. De fleste DAB bilradioer er vel som min: Når du gjør rescan, "glemmer" radioen det gamle, og finner nett tilgjengelige der jeg befinner deg. Jeg gjorde rescan øverst i Tydalsfjella for å se om jeg fant noe svensk nett (nei, jeg ventet det ikke, men Sverige har fortsatt fire regioner med DAB-dekning). I tillegg til Trøndelag og M&R-nettet plukket da radioen opp også regionnettet for indre Østland (Hedemark, Oppland, øvre Buskerud), som ble liggende inne. På årets Nordland-ferie fikk jeg ikke inn NRK Nord uten nytt rescan, og indre-Østland-nettet forsvant ut av lista, siden den ikke var tilgjengelig der. Når jeg kjører ned Østerdalen om et par uker, må jeg gjøre et nytt rescan når jeg forlater Trøndelag, for å få inn indre-Østland-nettet på nytt; det ville jeg sluppet om jeg ikke hadde rescannet på Smalåsen.
Et strategisk tips: Reiser du mye rundt, prøv å finne ei "treriksrøys" der aktuelle regioner møtes, slik at du tar inn tre regionnett ved rescan. Litt nord for Oslo kan du trolig finne steder dekket både av indre Østland-regionen (05), Akershus/Østfold (01) og Telemark/Buskerud (02). Er du sør- eller vestlending, finner du kanskje et sted med dekning både av Telemark/Buskerud (02), Agder/Rogaland (03) og Sogn og Fjordane (05). Hvis du ikke har oversikt over region-inndelingen kan du se kart f.eks. på http://radio.no/2013/09/nrks-regionale-nett/
Reiser du over hele landet, kan du fortsatt bli nødt til å rescanne når du kommer til en ny landsdel. På min biladio krever det tre trykk: Meny, rescan, OK; det er ingen stor operasjon. Gjør jeg det på ei "treriksrøys" holder det til dagevis med kjøring. Kryssing fram og tilbake mellom de regioner jeg da fanger opp går helt greit, siden jeg har SF.
- - -
Jeg gjorde et kjapt søk på Alpine Ezi, og ser at den skryter av "To digitale radiotunere gir en kontinuerlig dynamisk oppdatert kanalliste". Jeg finner ingenting om Service Following (heller ikke i de tekniske spesifikasjoner i brukerhåndboka), og mistenker at SF mangler. Kjører du rundt i Europa behøver du ikke rescanne om du reiser fra land til land - kanallista er hele tiden oppdatert, som om jeg skulle trykke Rescan hvert femte minutt. Så lenge kanalene er ulike i de ulike nettene er Alpine-løsningen helt grei - og det er det normale: Nye nett betyr nye, uavhengige kanaler.
I Norge: Selv om Ezi'en i Oslo/Akershus-regionen ser "NRK P2" der, og når du kjører over Lieråsen til Drammen og Buskerud/Telemark-regionen ser den "NRK P2" der også, aner den ikke at det er samme kanal! (At teksten er lik betyr ingenting; den kan være hva som helst.) Radioer uten SF kikker ikke på "Service ID" for kanalene for å skifte til matchende service i den nye regionen. Med Azi'en behøver du strengt tatt ikke rescanne; det har den allerede gjort selv; du må bare velge NRK P2 på nytt. For deg er det samme kanal, men for radioen har den ene og den andre NRK P2 ikke noe med hverandre å gjøre.
Det du sannsynligvis kan gjøre (jeg garanterer det ikke) er å sette begge NRK P2-alternativene opp i forvalgslista. Når du da krysser en region-grense må du velge "en annen NRK P2" blant forvalgene; det er sannsynligvis enklere enn å gjøre stadige rescan. Antagelig må du befinne deg f.eks. i Buskerud/Telemark-regionen for å kunne legge inn NRK P2 for denne regionen i forvalgslista, men det vil være en (tilnærmet) engangs-operasjon.
Forhåpentligvis blir i løpet av kort tid Service Following like standard i alle nye DAB-radioer og adaptere som RDS er det på FM, slik at du ved neste DAB-kjøp ikke behøver å tenke på saken. Men enda er det slik at man bør være obs på det, og (etter min mening) styre unna alle slags adaptere som mangler SF.
Har du reist "langt" med den bilradioen? Min radio hadde aldri sett Nord-Norge-blokka, så da jeg kom dit måtte jeg gjøre en rescan - og siden den da plukket opp det som der var tilgjengelig, "glemte" den blokka for indre Østland, og jeg måtte scanne på nytt da jeg kom tilbake dit. Jeg tror dette er ganske vanlig oppførsel på de fleste DAB-radioer.
Hvis du har en radio som kontinuerlig rescanner, slik som Alpine Ezi-radioen til "O_K" (men med Service Following i tillegg) kan det hende at du aldri selv behøver å gjøre noe rescan - det gjør radioen på egenhånd! (Da er det gjort en rescan, uten at du har merket det.)
For de som ikke har slik automatisk rescan blir det nødvendig å gjøre en manuell rescan rett etter nyttår, når NRKs fire kanaler flyttes over fra Riksblokka til Regionblokka. Hvis NRK (eller andre) i framtida finner på å opprette midlertidige kanaler (slik de en påskeuke for noen år siden hadde en "Alltid Ibsen"-kanal med Ibsen-stoff 24/7 for å feire ett eller annet jubileum) kan det også bli nødvendig å gjøre en rescan for å få tak i den nye kanalen.
Kanskje automatisk rescanning etter hvert blir standard i bilradioer, der man har et helt 60 Ah batteri å ta av, som blir kontinuerlig etterfylt når motoren går. For batteridrevne radioer vil det ikke være ønskelig å bruke batteristrøm på en tuner #2 som går i bakgrunnen hele tiden. For stasjonære radioer som står fast innenfor ett (eller flere) nett er det minimalt behov for å kontinuerlig oppdatere lista over nettverk. Så vi vil nok se Rescan-knappen på mange mottakere også i framtida.
De som var 'tidlig' ute og kjøpte DAB-radio til en høy pris mister som kjent signalene når en slår av DAB og fortsetter med bare DAB+.
Mange DAB+-adaptere til bil som fortsatt selges har rykte på seg å fungere dårlig, men dette i hovedsak på grunn av at de leveres med påklistret vindusantenne, noe jeg personlig mener er bortimot ubrukelig. En bør IKKE kjøpe adapter med mindre en i tillegg kjøper en antenne en kan ha utvendig, gjerne en induktiv pisk som kan klistres på utsiden av vindu.
Prisene på radioene er fortsatt på vei ned, kvaliteten på vei opp, utvalget blir større, så alt dette og mere til sett under ett mener jeg er god nok grunn til å fortsatt vente litt til.
Amen.
(Jeg er ikke like enig i at det er grunn til å vente med å kjøpe en DAB+ mottaker med Service Following bare fordi det også finnes gamle DAB-radioer uten DAB+ og det fortsatt selges adaptere uten Service Following. Man må bare passe på hva man kjøper i dag!)
Forøvrig kjøpte jeg meg en ny mobil for å kunne høre nettradio over 3G/4G, til en pris av 7000 kroner, og det er i hovedsak en "én-lytter"-radio: Hver mann sin mobil (og sin datakvote). Samtidig kjøpte jeg meg en bærbar til tidelen av prisen, 699 kr, som hele familien kan lytte på sammen.
Her er det interessante: Bilradioen har takantenne og aktiv forsterker. Den tar inn DAB et stykke utenfor det dekningskartene viser som "Bilmottak", i blant et godt stykke utenfor, så den er slett ikke dårlig. Men den enkle 700-kroners-radioen med en enkel pisk-antenne har betydelig bedre følsomhet enn den kostbare bilradioen der antennen alene kostet nesten det tredobbelte av den bærbare! Jeg har et antall ganger stoppet bilen når DABen forsvinner fra bilradioen (det er stort sett snakk om Riksblokka; utfall av Regionblokka er uhyre sjelden) og testet den bærbare: Stabilt og pålitelig enda et godt stykke inn i de hvite flekkene på dekningskartene.
Derfor, om jeg kan tillate meg en brukeranbefaling her (jeg har ingenting å selge!): Bor eller oppholder du deg i et område med svakt DAB-signal, er Pure One Classic Series II et svært godt lavpris-alternativ. Den har også aux-inngang, slik at hvis familien vil sitte sammen og høre på noe som ikke finnes på DAB, kun som nettradio, kan du kan gjøre om den "individuelle" mobilen til en "familie-radio" ved å strekke en enkel kabel med 3,5mm jack i hver ende fra øreplugg-utgangen på mobilen til aux-inngangen på den bærbare. Og vil du høre DAB i et skikkelig stereoanlegg som mangler DAB, kan du gjøre den bærbare til et "DAB-adapter" ved å trekke en ledning fra øreplugg-utgangen på den bærbare til en aux-inngang på stereoanlegget (da vil du muligens trenge en kabel med phonoplugger i den ene enden). Selv om du bare får mono-lyd ut høyttaleren i den bærbare, får du stereo ut på ørepluggene eller til stereoanlegget. Ingen elegant/permanent løsning, men som nødløsning fungerer det helt utmerket!
Jeg synes jeg fikk mye for de 699 kronene... Selv om den ikke har Service Following.
Der finnes ikke der et eneste krav om å nedlegge DAB-nettet, det dreier seg derimot helt uttrykkelig om at "FM-nettet planlegges nedlagt", og kravet er "Behold FM-nettet!".
Så du lyver allerede om det mest åpenbare som hvem som helst uten tekniske kunnskaper kan sjekke.
Ingen bør da tro at du snakker noe mer sant om resten. Eller skal jeg bruke fem minutter på å sjekke flere av de såkalt saklige argumentene dine?
Og de som ikke er enige med deg, er tydeligvis konspiranoide idioter, som minner om noe enda verre, nemlig kvinnfolk. Det kan ikke overraske noen at du også har fått på pukkelen for misogyne hersketeknikker.
Hvilken av DAB-interessegruppene jobber du for?
Det ville vært løgnaktig om jeg hadde fabrikert referanser til slike uttalelser fra andre, uten at disse uttalelsene noen sinne var gitt. Jeg har ikke fabrikert noe som helst. Jeg har gitt konkrete, direkte linker til slike uttalelser. Du bør ikke klassifisere det å presentere slike linker som "løgnaktighet".
Hvis du tolker "Avblås hele galskapen!" og "DAB i beste fall er en villfarelse som er pådyttet NRK" og "Tror man resten av Europa og verden vil løpe av gårde og gå over til DAB også? Er dette i det hele tatt vurdert SERIØST?" som noe annet enn å ta sterkt til orde for at DAB-nettet bør stenges, da skjønner du ikke hva du leser.
Uansett: Jeg ga deg linken rett opp i fanget, forsøkte ikke holde noe skjult. (Jeg ga deg noen andre linker også.) Hvis du sier "Jeg vurderer disse uttalelsene annerledes enn du gjør", så er det greit. Men at vi har ulike vurderinger av hva som ligger i "Avblås hele galskapen!" gjør ikke meg til en løgnaktig person.
Når du gjentatte ganger kaller meg "løgnaktig", at jeg bruker "stråmenn, stråmenn, stråmenn", og forsvarer at andre stempler mine saklige argumenter som "hersketeknikk", da synes det underlig at det skal være meg som har konspiranoia. Jeg uttaler meg heller ikke om kvinnfolk per se, jeg har kun refereret til det spesifikke aspektet "beskylde andre for å bruke hersketeknikker", og at en spesifikk gruppering har gjort dette et betydelig antall ganger. Det er en del av min underbygging av mitt tilsvar til de beskyldnignene mot meg om å bruke hersketeknikker. Jeg mener meg berettiget til å underbygge mitt tilsvar. Når du vrir det om til at jeg skulle generelt oppfatte alle kvinner som "noe enda verre", da får det stå for din regning. Jeg har aldri hevdet noe sånt. Og når du tolker meg såpass "fritt" (og feilaktig) som du gjør, synes det underlig at du samtidig kan få min forståelse av "Avblås hele galskapen!" og "DAB i beste fall er en villfarelse som er pådyttet NRK" til å bli at jeg "lyver allerede om det mest åpenbare som hvem som helst uten tekniske kunnskaper kan sjekke" - mens din forvrenging av mine kommentarer om hvordan kvinnesakskvinner ofte misbruker "hersketekikk"-begrepet er gudsens sanning.
Jeg arbeider ikke for en eneste av "DAB-interessegruppene". Her er det du som begynner å nærme deg paranoia / konspiranoia -tendenser. Alt jeg har å gjøre med DAB er som individuell privatperson og radiolytter, uten noen som helst bånd til en eneste annen person i DAB-spørsmål.
Min interesse for DAB startet på rent teknologisk grunnlag: Da jeg begynte å forstå litt av OFDM-modulasjon og hvordan det kan brukes til et singelfrekvens-nettverk, ble jeg fascinert både av den rent tekniske / fysiske elegansen, og av de muligheter det gir. Hvor super-økonomisk det er på frekvensbruk. Hvilken robusthet det gir at du mottar et helt "kor" av sendere uten å være avhengig av en enkelt sender. Hvordan refleksjoner - som ødelegger et FM-signal - istedet styrker et OFDM-signal. Hvordan du når du tetter igjen hull i dekningen ikke behøver å sette opp en helt selvstendig ny sender - det er tilstrekkelig å fylle på det som mangler i signalstyrke på toppen av det som finnes.
Og selvsagt har du alt det som følger med at transmisjonen er digital: Får du inn noe i det hele tatt, er det det "riktige". Lyden blir ikke forringet ved overføringen. Det tilføres ikke sus, det tilføres ikke forvrenging, du taper ikke diskant, du taper ikke kanalseparasjon. Du har frekvensområde opp til over det hørbare området (opp til 24 kHz; FM stopper på 15 kHz), og S/N som overgår FM med minst 40 dB.
OFDM og SFN fascinerer meg på radioteknisk nivå. Går vi opp på brukernivå, er det funksjonelle aspekter som fascinerer, f.eks. hvordan man i DAB elegant kan definere nye (evt. midlertidige) kanaler, som den påska NRK hadde en to ukers Alltid Ibsen-kanal, uten å sette opp en eneste ny sender. At man kan tilordne en kanal den kapasiteten den trenger og ikke noe mer - NRK Vær sender på 16 kbps (det er bare så vidt nok!). At man ved samsending, når flere kanaler har samme innhold, bare behøver én kopi for begge kanaler, slik at kapasitet kan frigjøres til bedre lydkvalitet på andre kanaler. Du har ganske utvidede muligheter for å sende tilleggs-info som tekst og bilder som vedlegg til radiolyden - om du vil kan en (eller flere) av kanalene i en blokk være video, rett nok med beskjeden oppløsning, og da kalles det gjerne DMB istedefor DAB. At sendernettet har den fleksibiliteten at du kan ta i bruk en ny kodek uten noen som helst endring i nettet (vi har ikke noe "DAB+ -nett" - nettet er 100% upåvirket av om innholdet som formidles er DAB eller DAB+). Den dagen en radiokanal har lyst til å begynne å sende 5.1 eller 7.1-lyd krever det ingen endring, og nå etter overgang til AAC-kodek (dvs. DAB+) behøves det heller ikke noen ny kodek: AAC handterer også multikanal-lyd, og definerer hvordan den skal "mikses ned" til 2-kanals stereo, eller til mono, slik at den kan gjengis i enklere mottakere som ikke har multikanal. Alt dette er eksempler på hvordan DAB-teknologien gir en enorm fleksibilitet på mange nivåer, og som kommer lytteren til gode.
Jeg er også fascinert av AAC-komprimeringen, helt uavhengig av DAB, og må si at jeg "får hakaslepp" av hvor mye den faktisk får ut av lave bitrater. "Pluss-teknikken", der du skiller ut overtoner over 7 kHz for å få et signal som er enklere og vesentlig lettere å komprimere uten artifakter, med parametrisk koding av overtonene i en separat, lav-bitrate subkanal fungerer ekstremt bra. På 48 kbps og lavere bitrater gjøres tilsvarende for stereo-informasjon: Lyden kodes som mono, og en parameter-kanal forteller hvordan høyre- og venstre-kanal avviker fra mono-signalet. (Også i FM er "hoved-signalet" mono-lyd, men her sendes differanse-signalet mellom H og V som en analog "lydbølge" med begrenset frekvensområde og dynamikk. AAC-ens "parametrisk stereo" bruker langt mindre kapasitet for å formidle et langt bedre stereobilde.) I motsetning til de fleste DAB-motstandere som uttaler seg kritisk om lydkvaliteten i DAB, HAR jeg grundig testet både MP2 og AAC+ i dobbelt-blindtester, både for meg selv og med en rekke mennesker som jeg har gitt testopplegget mitt til. Ikke én har kommet tilbake og sagt "Hah! Hva var det jeg sa?" - samtlige har hatt store problemer med å bortforklare hvorfor de ikke er i stand til å høre forskjell på original CD og det som har gått gjennom DAB-type komprimering / dekomprimering. De fleste som går opp som en løve er gjerne unge mennesker i 20-25-års alder, og det er de som faller ned som de slappeste skinnfellene...
Så har du de økonomiske/driftsmessige sidene: Hvordan ett enkelt sett sendere kan formidle tolv til tjue kanaler istedetfor én (og takket være OFDM/SFN kan settet sendere være signifikant mindre enn hva FM krever). At kraftforbruket for 12-20 kanaler er signifikant mindre enn for én enkelt kanal på FM. Rett og slett: Det koster oss vesentlig mindre penger og energi å gi et dramatisk større tilbud.
Osv. osv. Jeg rett og slett er av den ærlige, oppriktige mening at DAB som system har svært gode kvaliteter på en rekke plan, fra transmisjonsnivå til øverste brukernivå. Enkelte steder er det gjort kompromisser, men det er svært velvalgte og refekterte kompromisser der ulike hensyn er vurdert opp mot hverandre slik at alle krav er "godt" ivaretatt. Hadde ett av dem blitt "perfekt" ivaretatt ville det gått sterkt ut over andre hensyn. Kompromissene er gode!
Eksempel på kompromiss som ble gjort (visstnok etter rene bikkjeslagsmål): Franskmennene ønsker vesentlig større blokker, slik at en sender kunne formidle førti DAB-kanaler (i gammeldags MP2) istedetfor seks. Det ville redusert kostnader, les: antall sendere, der du faktisk har behov for 40 kanaler pr multipleks. Men det ville ført til at tunerne slukte mer strøm. Andre agiterte for smale en-kanal-per-sender; det kunne redusert tunerens strømbevhov ytterligere, men det ville kreve dramatisk mange flere sendere, og fleksibiliteten til å fordele kapasiteten dynamisk mellom kanaler eller å definere kanaler dynamisk ville gå tapt. Seks 192 kbps-kanaler pr multipleks ga "relativt få" (men ikke minimalt antall) sendere, "relativt lite" (men ikke super-optimalisert) strømforbruk, og "tilstrekkelig" fleksibilitet til dynamisk kanalfordeling.
Så DAB er et "godt" system. Når det da i ti-femten år har vært en svært så høyrøstet gruppe mennesker (som heldigvis blir færre og færre) som har kastet ut den ene feilaktige påstanden etter den andre omkring DAB, og argumentert på ekstremt sviktende grunnlag om både lydkvalitet, strømforbruk, dekningsområder, støy, og diverse annet, og nektet å forholde seg til nøkterne saksopplysninger, da blir jeg provosert av det! Jeg vil ikke at et så godt system som DAB skal bli ødelagt, revet ned, av folk som har null forståelse for de kvaliteter DAB representerer! Jeg vet at DAB har kvaliteter som jeg personlig ønsker, og som jeg er overbevist om at den jamne nordmann også setter pris på. Det må ikke ødelegges!
I dag er jeg ikke lenger usikker på om DAB vil slå gjennom. Det vil det, både i den norske folkeopinionen og i hele Europa. Egentlig kunne jeg lene meg tilbake og puste lettet ut. Men det serveres fortsatt masse svada både om DAB og om hvor perfekt og ideell FM er. Så snart FM slukkes vil det være fritt fram for å synge lovsanger om hvor fantastisk FM var. Da vil det være umulig å motsi det, protestere: Det var ikke slik! Det er bare tull, det du forteller om hvor mye solskinn det var i din barndoms somre! ... Selv om jeg vet at det bare er tull, FM var aldri slik som det vil bli fortalt, må jeg bare sitte og høre på sludderet.
Jeg vil ikke det. Jeg liker ikke usann, virkelighetsfjern nostalgi. Derfor tar jeg nå med på ferieturene notatblokk og lydopptaker, og registrerer hvor man kan og ikke kan motta ulike FM-kanaler, og hvordan de høres ut (med direkte sammenligning med DAB der samme kanal er tilgjengelig i begge teknologier). Når noen kommer med sine lyserøde barndomsminner, har jeg ihvertfall til personlig bruk dokumentasjon som viser at, nei, det var ikke helt slik.
Dessuten: Når folk pr i dag forteller historier om hvor elendig DAB-dekiningen er: Jeg har allerede ved flere anledninger kunnet svare direkte: Jeg var akkurat i det området du snakker om, for bare to uker siden, og da var det slett ikke slik du beskriver! Se her hva jeg logget!
Fordi jeg har fulgt med på DAB-teknologien og utbyggingen i flere år har jeg også fått med med meg en del ting som har gått mange hus forbi: Diverse ganger har jeg forklart for folk (både i media og personlig) at "Jo, men dekningskartet du snakker om er for Regionnettet, men du snakker på P4 som er i Riksnettet, og der er ikke dekningen på langt nær like god". Jeg har forklart utallige ganger for folk hvorfor de "mister" DAB-signalene når de kjører over Liertoppen med en DAB-radio uten Service Following. Jeg har utallige ganger forklart folk at "når selv den lille klistreantenna ligger nede på kupegulvet, ikke en gang er klistret på vinduet, da må du bare forvente at signalet forsvinner" etc.
Fordi jeg oppriktig synes at DAB er en utmerket teknologi, vil jeg at folk skal få det beste ut av den. De skal ikke skusle det bort, fordi de ikke forstår hva det er snakk om, hvordan det skal brukes. Derfor prøver jeg å forklare etter beste evne.
At du kaller dette "løgnaktige" uttaleler, hevder at jeg ser på DAB-motstandere som "konspiranoide idioter, som minner om noe enda verre, nemlig kvinnfolk", bruker "misogyne hersketeknikker" og du prøver å slå ned argumentene mine ved å inkvisitorisk spørre "Hvilken av DAB-interessegruppene jobber du for?" - sånt må jeg bare finne meg i. Siden jeg overhodet ikke har noen som helst jobbmessig, økonomisk eller organisasjonsmessig interesse av eller tilknytning til DAB-utbygging og bruk, har slike beskyldninger ingen som helst betydning eller virkning på meg, verken økonomisk, emosjonelt eller på annen måte. Det er bare støy. Det kan jo være irriterende nok, men i DAB-debatter har støynivået vært ganske høyt i minst ti-tolv år, så jeg er vant med det.
Jeg er begeistret for DAB - det ser jeg ingen grunn til å benekte, og alle har vel forstått det for lenge siden. Den begeistringen blir ikke knekt av slike utfall som de du kommer med. Jeg kommer til å fortsette å fortelle folk hvorfor jeg er begeistret for DAB, hvordan de kan bruke det på best mulig måte, og peke på hva som er reinspikka svada i det som DAB-kritikerne kommer med.
For min del må man gjerne skru av hele FM med en gang. Jeg har påklistret vindusantenne, og det fungerer fint der jeg har brukt det i hvert fall.
I valget mellom en haug klare kanaler på DAB, eller en og annen skurrete FM-kanal er ikke så vanskelig.
Hva er "FM-nettet" som alle snakker så fint om, og gråter sin nød over slukkingen av? Rundt byene er det noen kanaler å velge i, men kommer man litt utenfor, går det stort sett i P1-4 og radio Norge om en er litt heldig. Det toppet seg for noen uker siden da jeg kjørte konebilen nede i Vestfold. Relativt sentralt. Der kunne jeg velge mellom foppal (Eidsvoll-Mesterskap, tror jeg??) på P1, samme EM på P4, og noe klissete greier på Radio Norge. Det var alt, enda den bilen har godt mottak på FM. Den er eneste bil jeg har vært borti som får inn svenske kanaler her på Eidsvoll.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Og FM nettet er heller ikke perfekt, men man får stort sett inn P1 "overalt".
Spiller ingen rolle om DAB+ er teknisk bra løsning eller ei, når det er så begrenset dekning i forhold til FM nettet.
Og heller ikke spesielt miljøvennlig å få 18 millioner ubrukelige FM radioer som bare kan kastes i søpla.. (om man skal tenke på det da).
Blir nok nettradio på oss etter 17 desember 2017..........
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Det er heller ikke så mange som klager over kostnadene og energien som går med til å holde P1- senderne operative.
Overgang til DAB har vært varslet i ganske mange år, så det er ingen grunn til å tviholde på FM-nettet stort lenger. Så lenge det er i drift, og folk er sånn rimelig halvfornøyd, så går også overgangen sakte, og man ender med å drifte to nett unødvendig lenge.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Har ikke vært i Finnmark enda, men i Trøndelag og Nordland har jeg enda ikke funnet noe sted der dekningskarten "lyver" om dekning, i forstand "påstår at dekningen er bedre enn den reelt er". Tvert om: Der kartene sier at det ikke en gang er "Bilmottak" kan det være utmerket godt mottak, bare du har en skikkelig mottaker.
I dag, august 2016, seksten måneder før slukking av FM-nettet, er det rett nok en del hvite flekker på dekningskartet for Finnmark, men svært få av dem kan du kjøre kjøre bil til, og det er svært få fastboende. Sant: Pr. august 2016 kan du dra på fottur (/skitur, til vinteren) til steder langt inn på vidda der selv en god DAB-mottaker må gi tapt.
Men i de områdene har du ikke mye nettradio, heller!
Dessuten: Selv om internasjonale krav til befolkningsdekning ble tilfredsstilt senhøsten 2014 har det ikke redusert farten på utbyggingen: I år settes det opp 160 nye sendere i Regionnettet for å fylle hull på dekningskartene. Det blir neppe færre neste år. Når jeg tar meg en finnmarkstur neste sommer blir jeg svært forbauset om jeg finner én eneste grend som jeg kan kjøre til, hvor jeg ikke har DAB-mottak for samtlige NRK-kanaler, både i bilradioen og i min lille billige bærbare.
Stiller du krav om "Svært godt mottak" for samtlige reklamekanaler, Riksblokka, er det selvsagt noe annet. Da finnes det pr. idag lange veistrekk uten dekning, særlig for de med dårlige antenner og mottakere. Kommersielle krefter er lite villige til å ta utbyggingskostnader i områder der profittmulighetene er små. Det gjelder forøvrig også for mobilutbygging. Og det gjelder for kommersielle FM-kanaler.
Den gang FM ble utbygget kunne et område erklæres å ha dekning hvis du fikk et tilstrekkelig signal (nøye teknisk spesifisert) ved bruk av en multi-element antenne med 12 dB forsterking, plassert ti meter over bakkenivå. DAB-signalene er allerede i dag dramatisk mye bedre enn det; kravene til "dekning" er betydelig skjerpet. Det skal holde med en typisk bærbar med enkel antennepisk innendørs i et trehus, om det skal telle med i prosenten for befolknings-dekning. Etter at FM-utbyggingen var "fullført" fortsatte utbyggingen i to-tre tiår for å gi signaler langt over det normene satte som minimum, og særlig for å øke arealdekingen (ikke befolknings-dekningen). Det er ingen diskusjon om at DAB i dag enda ikke har kommet like langt som FM i å overskride kravene, men det er liten tvil om at det vil gå en god del raskere enn for FM (ikke minst fordi adskillig mer infrastruktur allerede er på plass i dag) å oppnå like god arealdekning.
Hvis det kun er dekning som er grunnlaget for å avvise DAB, da er det en relativt kortvarig begrensing. Allerede når FM slås av om seksten måneder kan argumentet være alvorlig svekket. Det er naturligvis helt OK å bruke nettradio også, eventuelt "mens du venter på DAB-dekning", men jeg ville være litt varsom med å dra ut på vidda til områder der det i desember enda ikke er DAB-dekning og ta for gitt at du har 3G/4G-dekning på mobilen slik at du kan lytte på nettradio på mobilen!
Jeg frykter alvorlig at FM-politiet vil komme på hus-inkvisijon til meg midt på natta og ransake huset. De vil finne et antall apparater som har FM-tunere innebygget: Hjemmekino-forsterkeren min må kasseres, nå som FM-tuneren i den ikke kan brukes mer. De kan komme til å finne minnepinnen med FM-radio; den må på dunken. Den gamle (pre-DAB) bilradioen som har vært brukt i verkstedet til å spille kompaktkasser fra ungdommen som "arbeidsmusikk" kan ikke lenger fylle den rollen, nå som FM blir stengt. En Nokia 2110 og en Nokia 3120 som skulle vært resirkulert i mobil-søppelberget for lenge siden, må nå kastes på FM-søppelberget istedet, siden de inneholder nå ubrukelige FM-radioer.
Det store spørsmålet er om man kan få amnesti for ubrukelige FM-radioer dersom de også inneholder en DAB-del. Jeg frykter at for å oppnå målsettingen om atten millioner kasserte FM-radioer bir det nødvendig også å inkludere de som har DAB-del. Ihvertfall hvis det er en eldre modell som ikke handterer DAB+.
Så spørs det hvordan det vil gå med de to-tre hundre lokalradioene som fortsatt sender på FM. Kanskje lokalradio-lyttere kan, etter søknad, få dispensasjon til å beholde FM-mottakere forutsatt at radioen også har en DAB+ del.
Slike inkvisisjoner er helt påkrevet hvis FM-politiet skal skaffe bevis for anklagene om atten, eller var det femten, eller var det tretti, millioner FM-radioer som blir skrotet. Å prøve å holde en nå ubrukelig FM-radio hemmelig for etterforskerne er på linje med å ødelegge bevis, og kan bli rettslig forfulgt på tilsvarende måte.
http://www.firdaposten.no/fiskeri/flora/bremanger/kan-ikkje-kutte-fm-utan-a-sjekke-dab-dekning/s/5-16-97378
Ifølge dekningskartet er det god dekning et godt stykke fra kysten. Men innvendingen er kanskje at dekningskartet er basert på simuleringer, og ikke målinger i felt?
Selv lokalradio.no våger ikke underslå at allerede da saken kom opp i mai var det gjort en rekke målinger av signalstyrken på Hurtigrutene, og at ytterligere målinger med hjelp fra redningsskøytene var godt i gang. Den artikkelen du referer til er jo noe over to måneder gammel, fra omtrent samme tid som artikkelen på lokalradio.no. Selv i mai var det direkte feil å hevde at "styresmaktene ikkje har sjekka DAB-dekninga på sjø", når en serie målinger (på Hurtigruta) er gjennomført, og en annen serie målinger (på redningsskøytene) er godt i gang. Pluss at det enda er et års videre DAB-utbygging før FM-sendingene forsvinner i disse områdene.
Når det gjelder simuleringer: Havet er vann, lite annet, og flatt, ihvertfall tilnærmet. Luftfuktighet og skydekke kan variere, men det har du også på land. Simulerings-messig er det en enkel situasjon. På land har du ikke bare åser og daler og refleksjoner fra fjellsider og konstruksjoner som kaster radioskygge, men også vegetasjon som kan ha stor virkning på signalutbredelsen, og grunnforhold som kan påvirke signalene. Simulering over store vannflater er en dramatisk enklere oppgave enn simuleringer på landjorda. Med all den erfaringen de har på landjorda, og når jeg ser hvor godt de treffer der, tar jeg nærmest for gitt at praktiske målinger på sjø er minst 99% å bekrefte simuleringene. Hvis det er behov for å justere dekningskartene over havet på grunnlag av målinger, vil det bare være små detalj-justeringer, ingenting fundamentalt.
Jeg vil bli svært forbauset om det kommer en oppdatering av kartene der grensen for dekning er trukket vesentlig nærmere land! Det er langt fra første gang disse folkene måler signalstyrke, heller ikke på sjøen; de har gjort det i minst et par generasjoner. Det er ikke første gang de kjører simuleringsmodellene; målingene er eldre, men simuleringsmodeller har likevel gangke mange år på baken. Både simulering og måleteknikker er de samme som brukes i en rekke land; det er ikke noe de har snekret sammen på verkstedet siste uke. De vet hvor store, eller små, feilmarginene er, og de har lang erfaring med hva som påvirker signalet. Når det oppdages avvik mellom simulering og faktiske målinger blir årsakene til avviket identifisert og modellene justert slik at kartet (simuleringen) stemmer med terrenget (målingene) - det er alltid slik man jobber med simuleringsmodeller.
Andre sider ved denne saken: De som uttaler seg kritisk hevder for det første ikke at det mangler DAB-dekning til sjøs - de bare hevder at det ikke er bekreftet ved målinger. Hvis nå de avsluttede målingene viser at simuleringene var 100% korrekte, er det ingenting i det som kritiserer eller korrigerer kritikerne. Kritikerne spiller absolutt safe; de har ikke påstått noe som helst hvis det viser seg seg at FUDingen deres var fullstendig grunnløs.
Alt de sår tvil og usikkerhet rundt, er hvorvidt det er DAB-dekning; de overser alt annet. I en lignende sak litt tidligere i år (http://www.dagbladet.no/2016/03/29/kultur/dab/radio/dab-radio/medier/43665685/) var det ikke fiskernes frykt som ble brukt til FUDing, men Turistforeningen: På en rekke DnT-hytter er man bekymret fordi manglende DAB-dekning hindrer folk i å høre værmeldingen - de må bruke mobilen til å høre den på nettradio. Jeg gjentar: De må bruke mobilen til å høre på nettradio. For det er nemlig ikke FM-dekning der heller! Om FM-singnalene forsvinner er det ikke noe tap: De har aldri hatt noe FM-signal der!
Ser du på finnsenderen.no i området rundt en del DnT-hytter, ser du at avstanden til mobilmasta er fra femti meter og opp til noen hundre meter. Å tilby fotturistene mulighet for å oppdatere Facebook-profilen etter dagens vandring er et essensielt tilbud som øker verdien av turisthytta vesentlig. For all del: Ikke tro at fordi du kan oppdatere Facebook-profilen på turisthytta nede i dalen, også kan høre værmeldingen oppe på vidda, tre timers skitur fra nærmeste hytte! Mobil-signalene holder seg nede i dalen ved hytta, de klatrer ikke opp fjellsidene og legger seg ut over vidda! Oppe på vidda er som regel DAB-dekningen dramatisk mye bedre enn mobil-dekningen - betydelige områder er uten DAB, men praktisk talt alt er uten 3G/4G når du er en times marsj borte fra nærmeste bilvei. Det vil si over det aller meste av "vidda". (Sjøen er mye bedre stilt for DAB, jeg har ikke studert Telenor og Telias dekningskart utover fra kysten, men mistenker at 3G/4G-dekningen er ganske beskjeden!)
På sjøen når NRK P1 FM et godt stykke utover. Så var det værmeldingen, da... Er det den kvart på seks i grålysningen, eller den ti på ni på kvelden, fiskerne er prekært avhengig av? For i de femten timene mellom de to er det ikke en eneste værmelding på NRK P1. (Dvs. den lokale delen av kvart på seks-meldingen gjentas i distriktsradioen klokka åtte, uten oppdatering.) Og detaljeringen: Hvis du er fisker i Nord-Norge kan værmeldingen f.eks. fortelle (dette er ord-for-ord avskrift av en 05:45-værmelding!): Nord-Norge: Til dels pent vær sør for Salten, i Øst-Finnmark skyet og regnbyger. Ellers litt sol, men også lokale regnbyger. Punktum. Er det dette nivå detaljering som er så livsviktig for fiskerne?
NRK Vær (tidligere: "NRK Kystvær") på DAB sender kontinuerlig værmelding, uten noen femten timers pause; du kan få varslene når du vil. De gjentas på nytt og på nytt - men med et antall oppdateringer gjennom dagen. Dette er dramatisk mye mer verdifullt både for fiskere og fjellfolk. Og hvis en fiskebåt virkelig trenger hjelp - om så med enda mer oppdaterte / detaljerte værmeldinger, eller de må ha assistanse - så har de aller aller fleste av dem to-veis VHF-radio for fare- og nødssituasjoner, som er av en helt annen betydning for sikkerheten enn å kunne høre Reiseradioens Fredagsekstra på NRK P1 på FM!
Den som er bekymret for å miste 05:45- eller 20:50-værmeldingen på NRK P1 FM, burde i stedet legge press på rette ansvarlige for å få utvidet NRK (Båt)Vær til også å bli NRK (fjell)Vær, og stille krav til oppdateringsintervall, detaljeringsgrad og hvilke områder som dekkes. Dessuten kunne vi gjerne stille krav om øking av bitraten fra 16 til 20 kbps - NRK Vær illustrerer litt for godt at selv AAC+ komprimering begynner å få problemer på ekstremt lave bitrater. Av en eller annen grunn er ikke NRK Vær tilgjengelig verken i NRKs radio-app eller i den ordinære nettradioen for PC-bruk - det kunne man kanskje også stille krav om en endring på.
Selvsagt: Man må stille krav om innfylling av hullene i dekningen. På sjøen gjelder det primært fra Lofoten og nordover; lengre sør gjelder det først og fremst fjellstrøk. Den som tror at det er noen motvilje mot å fylle hull, har misforstått: Det pågår hele tiden. Og det er teknisk sett adskillig enklere å tette hull i DAB-dekning enn med FM, siden det ikke kreves noen ny frekvens, og en ny sender "trekker i samme tau" som de eksisterende senderne som bare ikke var sterke nok alene. Dessuten at det ikke er nødvendig for å ny sender å overdøve refleksjoner fra fjellene rundt: Bare hovedsignalet (eller signalene, fra alle senderne samlet), pluss alle reflekterte signaler, til sammen er sterke nok, vil mottakeren fungere. Utbyggingen pågår for fullt. Hvis noen kommer med konkrete klager over manglende dekning i områder der det er behov for det (f.eks. fordi det foregår utstrakt yrkes- eller fritids-fiske i et havområde der signalene blokkeres av ei større øy), vil det nok være med i vurdering av hvilke nye sendere som skal settes opp først.
Men det saklige grunnlaget for å klage på dekningen til sjøs bør heller være at det er behov for NRK (båt)Vær - ikke at hobby- eller yrkesfiskere er avhengig av å høre Reiseradioens fredagsekstra. Vel, det er ihvertfall min personlige mening.
Enig i at det er seint å måle (selv om de riktignok har målt noe før). Kanskje de er så sikre på simuleringene at det strengt tatt ikke er nødvendig å måle?
Jeg har med meg ICE trådløs ruter på tur, både bil, snøscooter og i campingvogn. Kan ringe med Skype eller fasttelefon(ip i vognal) der det ikke er mobildekning.
Og at utbyggingen forgår for fullt er vel sannhet med modifikasjoner, de MÅ bygge ut ekstra der signal ikke var så godt som databeregning har vist.
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Nå var det ett år, og ca 160 nye sendere, før FM slås av i de områdene det er snakk om!
Det høres ut på deg som at du forventer virkelig store sjokk: At både simuleringene og målingene allerede gjennomført på Hurtigruta og godt i gang på redningsskøytene, kan vise seg å være fullstendig på jorde, og bomme grovt.
En slik "frykt" er på nivå med å ikke stole på at hvis du gåt ut og kjøper deg en ny DAB-radio til 699 kr vil saldoen på lønnskontoen din blir redusert med 699 kr. Du er nødt til å gjennomføre kjøpet før du kan være sikker på at din økonomiske modell stemmer med reell økonomi. Så viser det seg, når du kjøper radioen, at det var feil i modellen: Du hadde ikke tatt hensyn til at banken din krever én krone gebyr pr bankkort-transaksjon, så radioen kostet deg 700 kr, ikke 699 kr. Herved har vi bevist at din økonomiske modell var feil, den kan ikke stoles på. Du oppdaterer din økonomiske modell for framtidig bruk, ved at du nå vet at du må legge til én krone i kortgebyr pr transaksjon, men det betyr ingenting: Modellen din var feil, basta!
Det er omtrent på det nivået diskusjonen går rundt dette med simuleringer av signalstyrke: Siden vi ikke har gjennomført operasjonen, kan det hende resultatet blir fundamentalt annerledes! Men slik er det ikke, verken når det gjelder økonomiske modeller ved kjøp av radio eller signalutbredelse over åpent hav. Begge deler er svært forutsigbart.
* * *
Forskjellen mellom DAB og DAB+ ligger i kodeken. Akkurat som om du har en minnepinne med MP3-filer eller AAC-filer, eller en blanding: Formatet på innholdet i filene er helt irrelevant for både den fysiske minnepinnen og "innpakningen", filsystemet. DAB-signalet formidler en "pakke" uten å forholde seg til innholdet, om det er MP2-"filer", AAC-"filer" eller video-"filer" (som i 'mobil-TV' DMB-format).
Under ekstremt marginale forhold kan det være en ørliten forskjell: Mottakeren klarer akkurat så vidt å hanke inn signalpakken, men med ekstremt mange feil og tvilsomme bits; det er akkurat så vidt at den "administrative" infoen kan tolkes (den har bedre beskyttelse av feilkorrigerende koder enn "brukerdata", lyden). Om lyden overhodet kan tolkes til noe meningsfylt, eller om det blir for mange bitfeil, avhenger av hvor god feilkorreksjons-koden er. DAB+ er bygget på ti års praktisk erfaring med DAB; man kjenner mer til den praktiske effekten av støyen, og kan forbedre støybeskyttelsen. DAB+ AAC-lyd pakket inn i et par ekstra lag med feilkorreksjon som ikke finnes i MP2-basert DAB. Delvis spises dette opp av at AAC i utgangspunktet er langt mer følsom for feil enn MP2, men den ekstra feilkorreksjonen gir så mye ekstra beskyttelse at DAB+-kanaler kan dekodes til meningsfull lyd med en høyere feilrate i overføringen enn hva klassiske DAB-kanaler kan.
Men, vel å merke: Nå snakker vi om signaler langt dårligere enn det som teller med i "befolknings-dekning"-prosenten (alias "Godt mottak") - selv et stykke utenfor det som kalles "Bilmottak" (antatt en normalt god mottaker og antenne). Hvis du lytter på en DAB (MP2) -kanal og signalet er så svakt at du begynner å få "boble-lyder" (det skjer når det blir så mange bitfeil at feilkorreksjonen ikke klarer å handtere alt sammen), kan du slå over på en DAB+ -kanal i samme blokk (enten det er regionblokka eller riksblokka, bare det er den samme), dvs. med AAC-koding og ekstra feilkorreksjons-lag. Den ekstra feilkorreksjonen gjør at du unngår "boblingen". Går du enda lenger ned i signalnivå (alias mer støy): Når det er slutt, da er det slutt! I praksis blir det totalt taust i DAB og DAB+ kanaler samtidig; forskjellen er at DAB+ klarer å gi deg uforstyrret lyd selv der DAB gir så mye bobling at det er vanskelig å forstå hva som sies.
I praksis kan DAB+ kanaler høres et (lite) stykke utenfor der boblingen i klassisk DAB blir for sterk. Det er ingen grunn til å overdrive forskjellene, og det eruansett relevant bare når du er langt utenfor det "offisielle" dekningsområdet.
Dette er ikke noe vi gjetter på - dette er noe vi vet. Jeg har selv erfart det diverse ganger denne sommeren (jeg var spesielt på jakt etter slike ting, og lyttet etter det).
Hvorfor skulle flere TV-kanaler kreve bedre antenne? Som "TV-fri" har jeg ingen egen erfaring med dette, men jeg ser en mulig logisk forklaring: Med få kanaler er der fortsatt plass til relativt mye feilkorreksjonskoder som kan handtere mange bitfeil når signalet fra en alt for liten antenne blir for svakt. For å få plass til flere kanaler, skjærer man ned på plassen som brukes til feilkorreksjon, og det blir ikke lenger mulig å korrigere for mange og grove feil i overføringen. Setter du opp en bedre antenne, reduserer du både hvor mange og hvor grove feilene er, og det som man fortsatt har plass til av feilkorreksjon er tilstrekkelig til å handtere disse feilene. Dette er "skrivebords-resonnering" fra min side - jeg var ikke kjent med at flere TV-kanaler krever bedre antenne under dårlige forhold. Så betrakt mitt forslag som en mulig forklaring, ikke nødvendigvis den riktige.
Hvis du har innlagt fiber, da er det ikke lenger "hytta", men "hytten" ...
Jeg har prøvd ICE på hytta(!) vår. Funka ikke. 6,2 mil til nærmeste sender uten digert fjell mellom.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Men det jeg stusser litt på, det var aldri noe slik "opprør" mot digital TV? Blir ikke det mye det samme?
En "trådløs ruter" er ikke annet enn en "mobiltelefon uten lyd-del". Den plukker opp akkurat de samme signalene som en mobiltelefon.
ICE startet med å tilby mobildata i det gamle 450 MHz NMT-båndet. Siden frekvensen er halvdelen av selv klassisk GSM, brer signalene seg vidt utover, og ICE slapp derfor unna med å bygge langt færre basestasjoner enn 3G-utbyggerne på den (nær) femdobbelte frekvensen, 2,1 GHz med langt dårligere utbredelse og 4G-utbyggerne som ligger enda høyere (2,6 GHz). 4G har senere fått noe plass på 800 MHz, men kapasiteten der er liten.
Analogt med at FMens 100 MHz brer seg langt, brer Ice sin 450 MHz mye lenger enn GSMens 900 MHz, og derfor kan du ha Ice-dekning der GSM 900 MHz ikke når fram. Ulempen er at innenfor det store dekningsområdet for Ice 450 kan det befinne seg et stort antall brukere, som alle må dele på kapasiteten, og den er ganske begrenset! Hvis samtlige tilresiende til Katuokeino i påsken kommer dit med Ice-rutere fordi det gir dem mulighet for å høre radio uten å ha DAB-mottaker, da blir det ganske stusselig, for å si det sånn.
Mobil (eller om du vil kalle det "trådløs ruter") på 450 MHz er greit så lenge det omtrent ikke er andre brukere i området. Problmet oppstår først når "massene" får det for seg at dette er Løsningen På Et Problem, og stormer til for å benytte seg av det. Da skaper de et enormt problem - kapasiteten er ikke der!
Det er samme problem på 4G 800 MHz: Dekningområdet er stort, og totalkapasiteten moderat. Periodevis kan antall potensielle brukere, og deres ønske om kapasitet, være langt over hva nettet klarer å handtere. Når du demonstrer "Nå har vi fått dekning også i hytteområdene" på en vanlig hverdag, kan det virke kjempeflott, men når bygda oversvømmes av to tusen påsketurister og været blir slik at folk ikke går ut av hytta, da har du tapt...
Ice klarer seg ikke med 450 MHz-båndet; de har alliert seg med Telia, og de aller, aller fleste steder bruker Ice-ruteren 3G/4G-nettet til Telia, i konkurranse med 3G/4G-mobiler. 450 MHz-båndet er en ekstra bonus for de som er Ice-kunder, ikke "bare" Telia-kunder, og gir i tilleggs-dekning der Telia ikke gir det. Men det er ingen prinsipiell forksjell på Ice-båndet på 450 MHz og når de "låner" 800 MHz-båndet til Telia.
Når du sier "trådløs ruter" kan det bety at du snakker om f.eks. å opptatere Facebook-profilen din, sende epost, surfe på nettet. Trafikk der det ikke gjør noe om du må vente et skund eller to ekstra. Kanksje flere sekunder. Det fungerer bra. Men strimer du lyd, evt. video, er brudd på et sekund ekstremt forstyrrende, uansett om det skyldes at du mister kontakten (under bilkjøring) eller at kapasiteten til alle påsketuristene ikke er god nok.
NRK vet hva de gjorde når de fikk utviklet sin radio-app! Den gjør en svært god jobb med å bufre lyd, og for hvert sekund brudd i lyden øker lengden på framtidige brudd uten at du vil høre det med ett sekund. Har du hatt, totalt akkumulert, femten sekunder brudd i lyden, kan du miste forbindelsen (eller ikke slippe fram pga kapasitetsmangel) i en periode på femten sekunder uten at det gjør noe som helst. Lyden blir mer og mer stabil etterhvert som du lytter. (Den kommer også mer og mer på etterskudd i forhold til direktesending, men hvem bryr seg om det i bilen, eller på hytta?)
Men NRK-appen handterer bare NRK-kanalene. Jeg har vekslet mellom den og andre radio-apper - mitt primære alternativ har vært 'Country Radio' med to dusin bluegrass-kanaler. Den er helt åpenbart ikke utviklet av folk som er klar over at du kan befinne det inni en tunnel i 6-8 minutter, og så ha 30 sekunder før du raser inn i neste like lange tunnel! NRK-appen klarer seg langt bedre - utviklerne er åpenbart kjent med norske mottakingsforhold. Men Det Store Argumentet for nettradio er jo at du har ti tusen kanaler! Hvordan er det når NRK-appen gir deg 15 kanaler du ikke er interessert i, og nettradio gir deg 9.985 kanaler som fungere elendig i norsk tunnel-landksap?
De siste årene har det vært mange som har erklært med fasthet at "Mobilnettet bare MÅ bygges ut, uansett". Joda, men hva forutsetter utbyggingen? Frekvenser! Hvis du ikke har frekvenser, kan du ikke bygge ut. Og frekvenser er en ikke-fornybar naturresurs. Å bare kreve at det må bli flere frekvenser er som å kreve at det skal bli mer enn ti heltall fra null til ni. Det hjelper ikke med krav!
Du har to muligheter: Du kan redusere sendereffekten på basestasjonen for å redusere dekningsområdet, cellestørrelsen - da kan du 'gjenbruke' samme frekvens et stykke unna. Men det betyr at du må sette opp langt flere basestasjoner. Eller du kan ta i bruk hittil ubrukte frekvenser, og det vil i praksis si høyere frekenser, f.eks. på 2,6 GHz eller 5 GHz. Pga den høyere frekvensen får du mindre dekningsområde, om du vil eller ikke... På litt lengre sikt er dette den eneste veien det er mulig å gå. Telenor har i dag rundt 7500 basestasjoner, Telia om lag like mange. Det må flerdobles for å lage små nok celler til at du kan være sikker på at det er så få brukere innenfor hver celle at de ikke overbelaster kapasiteten. Men da kan ikke utbyggeren satse på Ice sin "450-filosofi" om at bare frekvensen er lav nok, er det ikke nødvendig med så mange basestasjoner. Det blir for mange brukere innenfor cellen; kapasieteten sprenges.
Pr i dag er det antagelig på Finnmarksvidda så få mennsker (utenfor tettstedene, som er betjent med baser f.eks. på 2,6 GHz) at det tar en stund før kapasiteten er sprengt. Men i masse andre, tettere påskeferie-befolkede rekreasjons-områder betrakter jeg den frentetiske utbyggingen av 800 MHz 4G-dekning nærmest som en panikk-operasjon i frykt for å bli slått på målstreken av konkurrenten, om å være først ute med 4G-dekning. Alle "vet eller burde vite" at det er null sjanse for at 800 MHz-basen på noen som helst måte vil holde i lengden. Hver eneste 800 MHz-base må, innen relativt kort tid, erstattes/suppleres av en "urskog" av langt mindre 4G-celler på 2,6 GHz eller høyere. Når deler av media det siste året har kjørt en intens kampanje "Bruk mobilradio istedetfor DAB-radio" har nok det gitt noen 4G-utbyggere en støkk: Hvis folk tar det til etterrretning, vil behovet for å supplere 800 MHz 4G med 4G på høyere frekvenser komme adskillig raskere enn de tidligere planene forutsatte.
Oh, well. Mitt stalltips er at vi vil få en bølge der Svaret med stor S er nettradio over mobilen (eller tråløs ruter, om du vil kalle det det), en bølge som vokser adskillig raskere enn utbyggingen av femti tusen basestasjoner i 5 GHz-båndet for å gi nok kapasitet. Så når populariteten vokser, blir kvaliteten dårligere og dårligere - mer og mer utfall og manglende forbindelse. Samtidig blir dekningen for DAB bedre og bedre, uten noen kapasitetsproblemer (det ligger i kringkastingens natur). Gradvis vil det stabilisere seg på en solid basis av kringkastede kanaler (dvs. DAB). Mobilradio (/trådløs ruter) blir begrenset til de som er på jakt etter noe mer spesielt som ikke finnes på DAB-kanalene. Lytteropplevelsen ved å høre på listepop på DAB vil være langt bedre enn å høre på l...i sst ...te.. po..p på mobilen.
Jeg tror to forhold er vesentlige: Fra 1995 og fram til i dag har man gjort et forsøk på "myk" innføring av DAB. Så har man sett at det ga tid til oppbygging av luditt-bevegelser som har skapt utrolig mye støy. Dette er ren gjetting fra min side, men jeg er rimelig sikker på at "noen" på bakrommet har sagt til hverandre: La oss unngå den der typen støy nå! La oss holde det lavt i terrenget, og bare gjennomføre det brått, før ludittene få tid til å samle seg!
Det andre er at ganske store deler av Norge egentlig har ganske begrensede TV-forhold i eteren. For rundt halvparten av norske TV-tittere betydde bakkenettet null og niks - de får signalene over kabel, både før og etter etablering av bakkenettet.
Vi kan nevne flere andre, kanskje ikke like viktige, elementer. Som at det i mange land i mange år har vært en 'audiofil'-kultur som har eksellert i å stille ekstreme krav til såkalt "lydkvalitet" - det vil si at de f.eks. skal se visse tall i radioens display, uten å behøve å lytte med ørene. Den gruppen har vært svært vesentlig i DAB-protestene. Hvis det overhodet har vært noen tilsvarende 'videofil'-kultur med tilsvarende krav til video-kvalitet, har de ihvertfall ikke vært tilstrekkelig høylydte til å bli lagt merke til. Og trolig ville de ha krav som uanesett ville være hinsides hva digital-TV kunne tilby ved overgangen.
Det opprøret vi har hatt mot DAB i Norge, og i enda sterkere grad i Sverige, er i stor grad et sær-nordisk fenomen. I England var det en relativt liten gruppe svært intense aktivister, men de var langt færre enn man skulle tro, ut fra totalmengden støy. Vi har liksom en tradisjon for å protestere i Norge: For noen år siden kikket folk hoderystende mot Norge da det ble arrangert offentlig protesttog i gatene med store plakater og kamprop mot et dataformat og taktfaste kamprop "OOXML! Go to Hell!".
Eller for å ta et svensk eksempel: De første årene med FM-stereo aksepterte de ikke den samme stereo-teknologien som USA og hele resten av Europa, de ville gjøre stereo på sin egen måte. Det holdt i noen få år, så måtte også de innse at "annerledeslandet Sverige" ikke fungerte, selv ikke på et så begrenset område som stereosystem for FM-radioer. (Les mellom linjene: DAB vil komme også i Sverige, og det vil ikke ta menge år).
Det har ikke vært noe "opprør" mot DAB i Tyskland, som har nesten 300 DAB-kanaler i dag. Ikke i Frankrike, med drøyt 100 kanaler. Ikke i Nederland, som har nesten 70 DAB-kanaler. Ikke i Sveits, som har godt over 100. Italia har også over 100. DAB har glidd inn uten støy, slik CDer gled inn og erstattet vinyl. Da CDer gled ut til fordel for streaming tok folk det som en naturlig utvikling, og ingen startet folkebevegelser "Redd CDene!" De bare gled ut. FM bare glir ut, slik det vil gjøre i Norge. Her i landet lager vi masse bråk og starter folkeaksjoner når 5-6 kanaler trekker seg ut av FM, selv om det blir massevis igjen. Nedover i Europa trekker man på skuldrene og kjøper seg en DAB-radio...
Har brukt ICE mange år nå, og det fungerer fint til vår bruk.....Ingen problem å bruke nettradio også. ICE erstatter ikke fiber, men når ICE ruter med simkort (kall gjerne ruter hva du vil) også benytter mobilnettet blir plutselig bruk i bilen mye bedre.....
Selvsagt avhengig av antenner.....Det dummeste med ICE er jo at de ikke har samme avtale om bruk i Finland som i Sverige og Danmark......Veldig mange med bobil/vogn her oppe bruker ICE.....
Og flere sekunders brudd i lyden har vi hele tiden i bil, men når vi bruker DAB........
Så dessverre vil dårlig DAB dekning gjøre at man må benytte andre alternativer
Slik blir min radio hverdag etter 17 des 2017:
DAB adapter i bilen kan være, men kompletteres som nå med nettbrett /mobil og ICE 450/4G ruter.
Hjemme har vi en Telio Touch med nettradio på kjøkken. Har fullt av radiokanaler på satelittuner, og den er direkte koblet på receiver. Tv trenger ikke å være på...
På hytta blir det nettradio med ICE/mobilnett/fiber......Min mor har ICE hjemme pga at Breiband.no ikke har klart å reparere en sender ordentlig på 2 år. Så hun blir å bruke nettbrett eller parabol til radiokanalene.....
Billigste løsning hjemme for radiomottak vil være kabel fra mobil/nettbrett til receiver/forsterker, eksisterende satelittuner/tuner rikstv/kabeltv dekoder.....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Jeg har gjettet meg til. fra signaturen din, at du holder til ett eller annet sted i Finnmark, men vet ikke hvor. Når jeg ser på dekningskartene på radio.no ser det pr. idag ut som at det er "Bilmottak" praktisk talt langs alle bilveier - de hvite flekkene er ute på vidda.
Jeg har enda til gode å finne noe sted i Midt-Norge / Nordland der kartene sier at det skal være dekning uten at min bilradio fungrer feilfritt. Derfor antar jeg at når jeg neste sommer tar en Troms/Finnmark-ferie, vil det være slik også der, at dekningskartene ikke lyver. Det kan jo vise seg å være feil (selv om ingen av mine erfaringer tyder på at kartene lover for mye). Det kan også være at steder der du mangler dekning er når du drar ut på vidda, om det er med snøscooter, på ski eller trukket av reinsdyr - det er ingen som hevder at vidda i sin helhet har DAB-dekning.
Hvis det er langs bilveien du har flere sekunders brudd i lyden: Har du sjekket dekningskartene på de stedene? Hevder de at det skal være minst "Bilmottak"? Eller skjer det i områder der kartene sier at det ikke finnes signal? Det eneste signifikante strekket jeg kan se uten engang Bilmottak er et par mil på E8 før du kommer til svenskegrensa (men det er jo i Troms).
Neste sommer er jeg nysgjerrig på å oppsøke steder med dårlige forhold, for å se hvor dårlige de er, så om du er villig til å gi noen hint, ta jeg med glede imot!
Det er jo seksten måneder DAB-utbygging igjen før FM slås av i Troms/Finnmark, så kanskje når jeg kommer oppover neste sommer har det kommet opp nye sendere så jeg ikke opplever de utfallene du sier at du har nå. Dekningen seksten måneder før Flukking er ikke nødvendigvis like god som dekning ved slukking. I år settes det opp rundt 160 nye sendere, og jeg har forstått det slik at de aller fleste av dem skal sørge for "Godt mottak" i områder der det tidligere ikke var signal i det hele tatt, eller bare Bilmottak. På dette stadium legger man ikke vekt på å øke signalstyrken i områder som allereder har godt signal. Siden Finnmark er blant de deler av landet som har de største "hvite flekkene" (men stort sett et stykke fra bilvei!) er det stor sannsynlighet for at fylket blir tilgodesett med en nevneverdig andel av de 160 nye senderne i år, og antageligvis tilsvarende neste år. (Men la oss være nøkterne: Det haster mer med få dekket hullene i de regioner der FM slukkes i januar og februar enn i regioner som slukkes i desember!)
Det kan hende at jeg har vesentlig bedre antenne og/eller mer følsom radio enn det du har. Har du varmetråder i frontruta og klistreantenne på innsiden der det er varmetråder, da er jeg ganske sikker på at du lettere mister signalet enn hva jeg gjør. Så selv om jeg kom oppover denne uka, kan det hende jeg ikke ville kunne reprodusere de utfallene du sier du har.
Selvsagt er det helt OK å bruke både Ice trådløs ruter og ordinær mobil og andre alternativer for å høre på radio! Selv bruker jeg i stua i all hovedsak internett-radio over fiber - men jeg tukler så mye med PCen, operasjoner som krever restart etc, eller jeg vil av ulike grunner ikke ha noen nettleser oppe, at jeg for å høre radio uten avbrudd av PC-aktivitet iblant slår forsterkeren over til DAB-adapteret. Eller, fordi jeg iblant vil høre programmer fra utenlandske stasjoner, bruker jeg mobilen. Som du sier: Per i dag fungerer mobil / trådløs ruter helt utmerket. Det er først når "alle" begynner å bruke det at kapasitetsproblemene oppstår. En typisk 3G eller 4G basestasjon kan betjene 60-150 radio/streaming-lyttere under gode signalforhold; da er all kapasiteten brukt opp. Det er mulig at du i Finnmark aldri får mer enn 60 radiolyttere innenfor dekningsområdet til en basestasjon: i så fall blir det ikke noe stort problem. Men i mer tett befolkede områder må du nok regne med at med slike kapasitetesgrenser blir det vanskelig å erstatte kringkasting.
Derfor jeg er skeptisk til DAB utbygging, når tv dekningen ikke ble som forespeilet i Finnmark.
Og det er stor forskjell på mottak i bil, har både glassantenne og pisk(glassfeste inne/ute) som er mye bedre....Men det er generelt best mottak på blokka hvor NRK kanaler er, så feks Radio Rock, P6 Rock, P7 Klem, P4, Radio Norge kan man nesten glemme....... Så valgfrihet med mange flere kanaler er heller ikke helt sant. Kan stort sett bare bruke NRK 1,P3, Mp3 når jeg kjører rundt i Finnmark....
@keal: Du presenterer rene løgner.......
At en 3G/4G basestasjon kun kan betjene 50-150 stykker som hører på radio er bare vas....... Bare å åpne FB på mobilen med små videoer som starter krever mye mer data det......I følge det du sier så må det nesten være basestasjoner i hvert bygg da?? ...... feks 2000-3000 basestasjoner i Oslo
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
http://m.dinside.no/php/art.php?id=937025
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Det er dramatisk forskjell på websurfing, oppdatering av FB-status etc. og striming. Hvis basen handterer f.eks. 16 Mbps, kan du laste ned 1 Mbyte på et halvt sekund, og så er forbindelsen stille, fra din side, i ti sekunder, et halvt minutt, eller to minutter, mens du leser innholdet. I snitt overfører du knapt data i det hele tatt. Basen har en kapasitet på 7,2 Gbps i timen, og din andel av det er knøttliten nå du leser og tenker og skriver mellom hver overføring.
Striming er anneledes. NRK-appen, med lydkvalitet tilsvarende DAB, belaster forbindelsen kontinuerlig med 90 Mbyte/time, dvs. 720 Mbit / 3600 sek, eller 0,2 Mbps. Også radiolyd overføres "støtvis" - NRK-appen henter 10 sek lyd, rundt 2 Mbit, av gangen. Kan basen levere 16 Mbps kan det hende du får det på 1/8 sekund. Men da tar du hele kapasiteten, og andre må vente. Du får fortsatt ikke plass til mer enn 80 forbindelser á 0,2 Mbps på 16 Mbps kapasitet.
Dessuten: 16 Mbps er under gode signalforhold. Jeg har under dårlige forhold målt helt ned til 0,75 Mbps mot en LTE-base. Signalmodulasjon er ikke mitt fag, så jeg er ikke sikker på hvordan man gjør det, men mistenker at det er basen som ser på signalstyrke og feilrate og sier til min mobil: "Vi blir nødt til å øke lengden på bitene når vi snakker sammen, for å være sikker på at både du og jeg får større mulighet for å bestemme om det er en 1 eller en 0 før den er over!" Lengre bits tar mer tid å sende, okkuperer basen en større del av tiden, reduserer total-kapasiteten. Antagelig legges det på mer feilkorreksjon også; det stjeler plass fra nytte-kapasiteten.
Denne endringen i kodingen til "lengre bits" går på hver enkelt forbindelse. De med godt signal kan fortsatt bruke "smale" bits. Basen handterer en blanding av gode, middels og dårlige forbindelser, så den effektive totalkapasiteten ligger et sted mellom "idealet", som du måler når du står rett ved basen, og det du får i ytterkanten av dekningsområdet, med maksimal lengde på bitene.
Vær klar over hva "+" i LTE+ betyr: Jeg har målt opp til 37-38 Mbps over LTE+. Men da behøver det ikke være over én enkelt base - med LTE+ kan du i prinsipp snakke med samtlige LTE-baser som har deg innen sitt dekningsområde, og datapakkene fordeles over samtlige linjer.
Hvis du lurer på hvordan jeg måler hastigheten: Jeg har falt ned på OpenSignal-appen (Android). Jeg prøvde ut et par andre, og stort sett var de ganske enige i måleverdier, men jeg likte brukergrensesnitt og funksjonalitet best i OpenSignal. Hvis du selv vil måle: Legg merke til at du bør gjøre et par målinger etter hverandre, særlig når du kommer inn i et nytt område. Det virker klart som at mange baser velger en "play safe"-strategi mot nye og ukjente kontakter, og sender på lav bitrate, "lange bits", til den er sikker på at signalet er godt nok til at den kan gå over på kortere bits, høyere hastighet. Den første målingen er derfor ofte betydelig dårligere enn den neste, hvis du er ny i cellen. Måleverdiene er selvsagt aldri helt stabile - de avhenger av hvor mye kapasitet andre brukere har okkupert, så for å få best mulig verdier (om det er det du er ute etter) bør du holde deg våken til midt på natta og måle når alle andre brukere sover
At du ikke får inn samtlige reklamekanaler på DAB er ingen hemmelighet. Ingen har forespeilet deg at du kom til å få det. Med under sjettedelen så mange sendere totalt (jeg er ikke sikker på forholdstallet akkurat i øyeblikket, men det ivertfall ikke mer enn 1:6) er det selvsagt at dekningen er vesentlig dårligere, og med store hull også langs f.eks. E6. En ren profittorientert utbygging er nærmest pr. def styrt av hvor man finner flest mennesker som kan påvirkes av reklamebudskapet. I den konkurransen stiller Finnmarksvidda ganske svakt. Skal du ha flere sendere i reklamenettet, må lytterne vise at de er verd det: La seg påvirke av reklamen, kjøpe de produktene det reklameres for, så leverandørene ser at det lønner seg å kjøpe radioreklame, og kjøper mer, slik at radiokanalene får råd til å betale for flere sendere. Slik er den kommersielle virkeligheten, om du liker det eller ikke...
Det er ikke nødvendig å sette smilefjes etter "2000-3000 basestasjoner i Oslo". Gå inn på finnsenderen.no, og zoom inn på Oslo sentrum. For å vise mobilbaser må du gå så tett innpå at kartutsnittet dekker ca 2000 * 3000 meter. Når jeg tar et tilfeldig utnsitt her og nå, forteller kartet at det er 157 GSM-baser, 390 LTE-baser og 166 UMTS-baser - til sammen 713 baser bare i denne lille ruta (2*3 km er bare en liten del av Oslo sentrum).
Jeg har klaget til Nkom (som leverer finnsenderen.no) på at jeg ikke får se større områder av gangen, men avtalene de har med mobil-leverandørene tillater dem ikke å vise større arealer av gangen - fordeling av basestasjoner klassifiseres som "konkurranse-sensitiv" informasjon. (Men du kan jo selv ta flere kant-i-kant utsnitt og lime sammen som en mosaikk!)
Så jeg forstår egentlig ikke hva du mener at er "rene løgner" i det jeg presenterer
Hvis du vil ha mer detaljopplysnigner om DAB-dekningen i Europa, kan du også gå til statusrapporten fra European Broadcasting Union, EBU, fra jaunar i år, på http://www.ebu.ch/files/live/sites/ebu/files/Publications/EBU-MIS%20-%20Digital%20Radio%20Report%202016.pdf
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
(Hvis noen bryr seg om det tekniske: Singalene går med lyshastighet, og fra én bit sendes ut til den neste sendes ut, har den første fart 150 km av gårde. Hvis du mottar signaler fra to sendere, den ene 5 km fra deg, den andre 20 km fra deg, dvs. forskjell i avstand er 15 km, så slår signalet fra den nærmeste senderen det fra den andre med ca. 1/10 bit: De første 15 km har du bare "1"-verdi fra den ene senderen, så får du "1" fra begge, også varer det i ca 45 km, og så får du en hale med signal bare fra den andre senderen. Bitene fortsetter ikke helt ut de 150 kilometrene; i så fall kunne halen på en bit fra en sender svært langt borte flyte inn i neste bit fra en sender svært nær. Så biten strekker seg bare over den første halvdelen av de 150 km mellom starten på hver bit.)
Men dekoding av både administrativ informasjon og dekomprimering av lyden krever en del CPU-kraft, en del behandlingstid. Ulike radioer kan ha radiobrikker med ulikt kraftige prosessorer, og derfor bruke ulikt mye tid på å komme fram til lyd som skal sendes til forsterkeren. En langsom prosessor bruker lang tid på å få signalet gjennom kverna, en hurtigere bruker kortere tid. Det er akkurat som for nettradio på PCer: Hvis du har stående en utgammel PC med 200 MHz prosessor, en helt ny med 3,6 GHz prosessor, og setter dem opp side om side for å spille av samme nettradio, kan den gamle PCen ligge flere sekunder bak den nye.
Det ikke så enkelt som å bare sette inn en raskere prosessor (eller rettere: Å velge en radiobrikke med raskere prosessor), spesielt ikke på batteriradioer: Strømforbruket til en CPU er ekstremt avhengig av klokkefrekvens. For at batteriene skal vare så lenge som mulig, vil man kjøre på så lav frekvens som mulig.
En sammenligning med en standard som begynner å bli godt kjent: "Bluetooth Smart" - den het opprinnelig "Bluetooth Low Energy" og hovedforskjellen til gammeldags Bluetooth var for å spare batteristrøm. En betydelig andel Smart-brikker i dag har prosessor som kjører på 16 MHz klokkefrekvens (selv min første PC for 26 år siden kjørte på 25 MHz!) - kun for å spare strøm. Da Nkom for seks år siden testet strømforbruket til ulike DAB-radioer, brukte "vinneren" (se http://www.nkom.no/fritid/digital-radio/digital-radio/test-av-dab-sendere/_attachment/550) 0,47 Watt ved kjøring på batterier, 1,5 W ved kjøring på nettspenning. Jeg mistenker, uten at testrapporten sier noe om det, at på batteri ble prosessorfrekvensen satt ned, så lyden ble mer forsinket, i batterimodus. Når det er nok av strøm, kan frekvensen settes opp og behandlingstiden redusert, dvs. mindre forsinkelse.
(NB: 0,47 W, eller 1,5 W, er "alt inklusive", også strømfobruk til display og forsterker og whathaveyou. Selve tuneren, radiobrikka, trekker neppe mer enn 0,1 Watt.)
Det er ikke så fryktelig mange leverandører av radio-brikker. Når du sammenligner radioer (særlig ulike modeller fra samme produsent) er sjansene ganske store for at samme brikke sitter i samtlige av dem, eller ihvertfall i samtlige av samme klasse. Da kan du sånn grovt sett anta at forsinkelsen, behandlingstiden, er den samme i alle disse radioene, når det ikke er andre variasjonsfaktorer. Mellom ulike radiobrikker kan det variere. Og som med den Sangean-radioen testet av Nkom for seks år siden: Den bruker selvsagt samme radiobrikke på batteri og nettstrøm, og der gjør ytre forhold en dramatisk forskjell.
* * *
Uansett: Når lyden skal komprimeres, er det umulig å lage en koder, på sendersiden, med null forsinkelse: Grunn-ideen bak komprimering er å ta oversikt over en hel blokk lyd, og finne andre og mer plass-økonomiske måter å representere den lyden. Men du må vente til du har samlet opp en blokk med lyd før du kan begynne! Så kommer den tiden det tar å finne beste komprimering. Da har du en forhåpentligvis mindre blokk til å sende ut på linja. Hvis vi snakker om nettradio, kan vi ikke sende "knøttsmå" pakker; da vil det aller meste av kapasiteten gå bort i "innpakning": I IPv6 har du minimum 80 bytes innpakning pr IP-pakke, så hvis du sender komprimerte lyd-data 80 bytes av gangen er bare halvparten av kapasiteten brukt til nyttedata! Du vil helst samle opp så mye lyd som mulig, fylle en så stor pakke som mulig, før du sender noe.
Så kommer pakken av gårde, da! På mottaker-siden er det mye av det samme: Om du ikke har super-optimalisert, spesialtilpasset programvare på PCen, vil nett-programvaren vente på bytene, en etter en, til hele IP-pakken er mottatt, før den sendes videre til radio-appen (eller nettleseren, på en ordinær PC. Først da kan programvaren begynne på dekomprimeringen...
Det er lett å forstå at det er ganske meningsløst å operere med noe "tiddsignal" (for ungsauene: Spør bestefar hva 'tidssignalet' på radioen var for noe! Jeg vet ikke når det forsvant; det begynner å bli mange år siden nå!).
Egentlig gjør det ikke noe om radioprogrammet kommer fram noen få sekunder senere. Det er et langt større problem ved IP-telefoni - der går du gjennom akurat samme balletten, alle de samme forsinkelses-elemetene. Når du tror motparten holder inne fordi han venter på noe fra deg, begynner du å prate. Men han har begynt å snakke allerede, det han sier er på vei gjennom mølla. Siden han ikke hørte noe fra deg, begynte han å snakke... Og så snakker dere i munnen på hverandre, fordi begge tror at den andre sitter og venter!
Den gang vi hadde ISDN, ble det samlet opp seks millisekunder tale før den ble sendt av gårde. Dessuten var cellen (de ble kalt celle, siden det ikke var på pakke-nivå i protokollen) utformet slik at en svitj, eller mottaker, ikke behøvde å vente til hele cellen var i hus for å starte videresending eller behandling. Derfor hørte du "umiddelbart" at motparten begynte å si noe, og du snakket ikke i munnen på ham.
* * *
Det er ingen form for "bufring" i DAB i samme forstand som bufring i en nettradio. Der har du en aktiv, privat, dialog med senderen, der du forteller eksplisitt at "send meg tretti sekunder lyd med start fra tre minutter og ti sekunder etter starten av programmet". PCen / mobilen får dette overført svært rakst, og holder lyden i en bufffer for avspilling over de neste tretti sekunder. Det kan være mer enn tretti sekunder, også: Med NRKs radio-app kan mobilen be om å få sendt ti minutter med lyd, slik at du har til du skal kjøre gjennom Lærdalstunnelen. Når du kommer ut av den, tar radio-appen kontakt med NRK-tjeneren igjen: Det var på håret, du! Kan du sende meg de nete ti minuttene lyd så fort som mulig, så jeg kan få fylt opp bufferen min før neste tunnel?
Et slikt opplegg er fundamentalt avhengig av at radio-serveren mottar individuelle forespørsler fra lyttere, og sender ut blokker med radiolyd individuelt tilpasset til hver enkelt lytters forespørsler. En annen forutsetning er naturligvis at lyden finnes tilgjengelig når du spør etter den: Skal du på en ti minutters tur gjennom Lærdalstunnelen når du hører på en direkte sending, kan du ikke bufre opp lyden ti minutter framover i tid. Eneste mulighet er at du allerede er ti minutter på etterskudd, og ber om å få det som egentlig ble sendt ut for ti minutter siden, og derfra fram til "nå".
Og hvordan klarer du å komme ti minutter på etterskudd? Ved å ha brudd i forbindelsen! Starter du bilturen uten forsinkelse, og så får du et ti sekunders brudd i 3G/4G-forbindelsen, blir det taust i radioen - du kan ikke forespørre framtidig lyd! Når da forbindelsen kommer tilbake og fortsetter der den slapp, da er du ti sekunder på etterskudd, og mobilen kan handtere neste ti sekunders brudd uten at du merker det. Får du så et tjue sekunders brudd, da har du lyd i buffer til de første ti sekundene, og så blir det stille i ti sekunder. Nå du da er på sporet igjen, er du tjue sekunder på etterskudd, og kan ta neste tjue sekunders brutt uten at du merker det. Hvert brudd i lyden som du reelt opplever, som du hører, øker tilsvarende hvor mye du er på etterskudd, og øker maksimal-lengden på brudd i forbindelsen som kan handteres uten at du merker det.
Da Dinside kjørte Oslo-Bergen med DAB og mobilradio side om side tror jeg ikke at de helt hadde fortstått det der - se http://www.dinside.no/936166/test-dab-eller-nettradio-i-bilen. De observerer en rekke korte brudd i mobildekningen tidlig på turen, men etterhvert blir det færre... Det virker som de tror at det blir færre brudd i dekningen, uten å forstå at det er fordi bruddene etterhvert dekkes over av bufringen! Når de kjører 9 km (som er rundt sju minutters kjøring) før de får noe utfall, virker det ikke som at de forstår at det skyldes at summen av korvarige utfall tidligere på turen faktisk summerer opp til sju minutter. Og forrige utfall, før Lærdalstunnellen, var reelt på sju minutter, selv om kanskje seks minutter og femti sekunder ikke ble oppdaget fordi mobilen spilte av lyd fra sin buffer!
Korsom alt er: Nei, du har ingenting overhodet i denne gata fra DAB. Det er ingen slik bufring. Du kan ikke be om å få tilsendt de siste ti minuttene lyd fordi du gikk glipp av dem da du var i tunnelen; den lyden er tapt.
Når du får lang forsinkelse i en mobilradio fordi du har hatt tidligere brudd, og etterpå få du avspilt lyd fra en buffer, er det noe helt annet enn at det tar lang tid å få kvernet lyd gjennom komprimerings- og dekomprimerings-kverna i DAB. (Du har akkurat det samme i nettradio også!) Den forsinkelsen har helt andre årsaker, og det er feil å sette merkelappen "bufring" på det.
Hvis du mister lyden fra en DAB-radio, f.eks. i en tunnel uten DAB-dekning, så er lyden sendt da du var inne i tunnelen "tapt for alltid" - du kan ikke be om å få den sendt på nytt, litt forsinket. Sånn sett er det akkurat som FM-radio; der hadde du heller ikke den muligheten.
* * *
Bufringen i NRKs radio-app gir en dramatisk forbedret "brukeropplevelse", forutsatt at du hører på samme kanal over lang tid. Skifter du kanal, tømmes bufferen, og du må begynne å "spare opp" brudd i forbindelsen for å komme på etterskudd til å kunne tåle nye brudd. Men NRK-appen tillater deg faktisk å "frivillig" gå tilbake i tid: Når du skifter kanal, kan du fortelle appen "Gå fem minutter tilbake i tid; legg inn en fem minutters forsinkelse, slik at du allerede i utgangspunktet har en buffer som kan handtere fem minuters brudd". ... Det er tydelig at appen er utviklet av folk som vet at vi lever i et tunnel-land!
Jeg har en viss sans for bluegrass, og installerte Country Radio-appen som alternativ til NRKs radio-app. Jeg vet ikke hvor mye Country Radio bufrer, og det er ingen mulighet for å styre det. Men den ga dramatisk mange flere "hørbare" utfall enn NRK-appen. Jeg vil tro at det gjelder en betydelig andel av radio-appene for å tak i de titusenvis av nettradio-stasjoner som er nettradioens suverene pre over både DAB og FM.
Ulempen ved bufring, særlig på det nivå NRK-appen tilbyr: Lytterne blir ledet til å tro at 3G/4G-dekningen er langt bedre enn hva den reelt er. Du kjører opp fjellveiene, og oppe på vidda har du "mobilradio-dekning" hele veien fram til hytta. Det du ikke vet, er at de siste tjue minuttene har du ikke hat dekning i det hele tatt! Mobilradioen har bare fortsatt å spille av det den bufret opp da du var nede i dalen, som om du hadde stukket inn en CD i spilleren. Når du våkner neste morgen og vil høre værmeldingen, er det ikke lyd i mobilradioen, selv om den virket perfekt i går kveld!
(Jeg tror den offisielle utgaven av NRKs radio-app fortsatt bufrer maks 10 minutter, men det er en prøveutgave av neste versjon der du kan ha "radiolyd" inntil 60 minutter etter at du mistet forbindelsen.)
Hvis du tror at "jeg har jo nettradio overalt hvor jeg kjører, da må vel det Telenor snakker om, å bruke 4G-nettet til telefonsamtaler, fungere like godt!" Nei. Det fungerer hvis du har et GSM-nett å falle tilbake på når 4G-nettet svikter. Du kan ikke basere deg på ti minutters bufring/forsinkelse av det du sier, og det motparten din sier, når du sitter i en dialog.
4G-nettet vil bli bygget videre ut; det er selvsagt. Hvis det noen gang blir så fullstendig utbygget og så pålitetlig at telefonsamtaler kan flyttes over dit uten å ha et GSM-nett å falle tilbake på, da har vi også et nett der det ikke lenger bruk for all den bufringen som NRKs radio-app gjør.
Jeg syns det har vært for lite debatt om akkurat dette, ikke bare mtp DAB, men fremst fordi strømming overtar. Dette er bare dødsstøtet fordi FM ennå fyller et snev av funksjonen. Men hva annet er det alle har å lytte til? Mobilen javel, men snakk om å legge alle egga i en sårbar kurv. Strømnettet er nesten det eneste akseptable jeg kommer på.
Selv er jeg en Ludditt som ikke klarer å fascineres over DAB i det hele tatt, og som heller sitter oppe om natta for å lytte til radiobølger som kommer sprettende ned fra hist og pist via Ionosfæren.
Apropos, hva brukes AM-frekvensene til i Norge i dag? Kunne et radioselskap fått konsesjon om de ville, eller ville det "stjelt lyttere" fra DAB?
Og hva skal FM-nettet brukes til?
En litt snevrere tolking er "frekvenser under 30 MHz brukt til lydkringkasting". Se på den grafiske framstillingen på http://www.nkom.no/teknisk/frekvens/frekvensstrategi-og-frekvensplan/informasjon-om-nasjonal-frekvensplan/_attachment/6259 - bare det som er blått, og ikke engang alt det blå, er avsatt til lydradio. Vil du ha mer detaljer om hvert enkelt delområde, se på http://frekvens.nkom.no/Frekvensportalen/index.xhtml (53 sider detaljer, med masse linker til andre dokumenter - det er kanskje litt for mye detaljer for de fleste...)
OBS, veldig OBS! Den grafiske presentasjonen er logaritmisk. Hver rad er ti ganger så stor som den over. AM-båndene utgjør de tre øverste radene av sju, men ville på en lineær skala bare fylle 1/9 av den fjerde raden. Det er fint lite frekvensplass i AM-båndene! Hele langbølgebåndet (den blå blokka til høyre i første rad) har plass til 14 sendere, hver med 9 kHz kanalbredde. Hele langbølgebåndet er på 126 kHz - noe under tidelen av én enkelt DAB-blokk. Eller om du vil: 1/40 av en 5 MHz-tildeling til en mobil-operatør. (5 MHz er det minste som tildeles.) Så det har liten hensikt å tenke på disse frekvensene til slik bruk.
Et annet problem: Signalene fra den gamle LB-senderen på Kløfta bredte seg over hele Østlandet, fra svenskegrensa til Breheimen, Hardangervidda og nedover Sørlandet. I min barndoms sommerferier i Flekkefjord hadde ikke FM-utbyggingen kommet dit enda, men selv der kunne vi fange inn Kløfta for å høre Lørdagsbarnetimen på Kurér-radioen. Så langt er det bare bra - men under spesielle atmosfæriske forhold kunne bølgene også bre seg til Danmark, Tyskland og enda lengre sør, og skape interferens med andre sendere på samme frekvens. Derfor hadde Norge frekvensen for seg selv i hele Nord-Europa. Det var ikke plass til mye mer enn 14 LB-sendere i hele Europa!
MB og KB ga en god del mer frekvensplass, og bølgene brer seg ikke like lett langs bakken. Men særlig for kortbølgen om natta kan ionosfæren virke som en reflektor som speiler bølgene ned på et helt annet sted på jorda. (Om dagen ødelegger sollyset refleksjonsevnen til ionosfæren.) Derfor er det streng internasjonal regulering av alle frekvenser i AM-båndene, slik at ikke land forstyrrer hverandres sendinger.
De frekvenser Norge fikk tildelt for mange tiår siden, f.eks. til Kløfta-senderen, tviholder Nkom på, og har fortsatt rett til å bruke til kringkasting. Under spesielle forhold, f.eks. når Norsk Radio-Historisk Forening har "field day", gis det en midlertidig tillatelse til å starte opp en AM-sender for å demonstrere de gamle radioene. Men du får neppe noen permanent tillatelse til å starte sendinger, ikke i dag.
Det finnes en digitalradio-standard for AM-båndene, Digital Radio Mondiale eller DRM (som ikke har noe med Digital Rights Management å gjøre!). Norkring kan revitalisere Kløfta-senderen, og med én enkelt DRM-sender formidle NRK P1 til hele fjellheimen sør for Trondheim, og selvsagt resten av Østlandet. En tilsvarende sender i Tromsø kunne dekke Nord-Norge. DRM på AM-båndene er diskutert i Digitalradio-rapporten fra 2005 som et supplement til DAB, og på den tiden kunne du kjøpe kombi-mottakere for både DAB og DRM. EU har anbefalt sine medlemsland DRM som "supplerende teknologi" ved siden av DAB. Da EBU spesifiserte et sett minimuskrav til radiobrikker (hvis produsenten ville smykke seg med "Oppfyller SmartRadio-kravene") ble DRM inkludert i kravene. DRM har en rekke egenskaper felles med DAB+: Samme kodek. I hovedsak samme feilkorreksjon. OFDM-modulasjon, som DAB, slik at singel-frekvens-nettverk er fullt mulig. Så å lage en kombi DAB/DRM-radio ville "gjenbruke" mye av logikken for begge systemene. Men DRM multiplekser ikke flere radiokanaler på samme sender; det er trangt nok for én stasjon på 9 kHz båndbredde!
Over en 9 kHz AM-kanal kan du maksimalt regne med at det står igjen 24-32 kbps plass til lydinformasjon etter at administrative data, feilkorreksjon etc. har tatt sitt. Vi snakker overhodet ikke om DAB-kvalitet lyd. Men likevel: Jeg har prøvelyttet en del til AAC+ på 24 og 32 kbps, og realiteten er at kvaliteten er utrolig god, tatt i betraktning av at der er snakk om halvdelen (og mindre enn det) av en gammeldags telefoni-kanal. Til bil- og båt-bruk og på hytta er det fullt ut tilstrekkelig.
Norge har frekvenser i LB- og MB-båndene som gir mulighet for å formidle ca. tre kanaler med DRM-teknologi over hele landet. Jeg har argumentert sterkt for at myndighetene burde erklære klart og tydelig DRM som del av en langsiktig strategi. Når de ikke gjør det, ser jeg to grunner: De vil ha DAB på plass først, sikre seg at ikke folk forsinker DAB-innføringen ytterligere ved å sitte på gjerdet og vente på kombi DAB/DRM-mottakere (selv om brikka i ny-radioen kan handtere DRM, er det ingen garanti for at den som har designet menyene har tatt med et innslag for å velge DRM!). Det andre er beslektet: Pr idag finnes det knapt mottakere å få kjøpt. (Mangelen på DAB-radioer til akseptabel pris som skapte store hindringer i de første DAB-årene.)
Men det skjer noe interessant: India har startet et storstilet program for digitalisering av radioen. DAB ville kreve så mange sendere at India ikke ville ha råd til det, så de har satset på DRM - se http://www.drm.org/?page_id=2494. India er et gigantisk marked, men kundene kan ikke betale høye priser, så det må masseproduseres billige DRM-mottakere. Det betyr at hvis/når DRM tas i bredskala bruk i Europa vil det være helt umulig å kreve luksus-pris for mottakerne - det vil bare føre til at noen begynner lavpris-import fra India.
Hvis du legger fram en seriøs, grundig underbygget plan for DRM på LB og MB og sender inn en konsesjonssøknad til Nkom, kan det hende du kommer i dialog med dem. Jeg vet ikke om noen, f.eks. Norkring, er tildelt noen konsesjon pr i dag, men har en viss tvil. Problemet (for andre enn NRK/Norkring) er at å kunne nå hele befolkningen, hele fjellheimen, skjærgården og andre ubebodde strøk, med en håndfull sendere, er en så verdifull ressurs at Nkom og Nasjonal Sikkrehet-Myndighet vil kreve at "beredskapskanalen" NRK P1 blir formidlet, og som uavhenig aktør er du neppe så interessert i det!
* * *
Så vidt jeg vet er det enda ikke sagt noe om hva FM-båndet skal brukes til. Det har ingen bråhast siden lokalradioer er strødd ut over hele båndet fram til 2022. DRM-standarden, som opprinnelig var tiltenkt frekvenser under 30 MHz, har fått en utvidelse, DAB+, for høyere frekvenser, opp til toppen av FM-båndet. I DRM+ er kanalene utvidet til 100 kHz bredde, som gir god plass for full lydkvalitet og ekstra-info, f.eks. tekst a la RDS-tekst.
En DAB-sender har kapasitet til å formidle 12-20 (lokal)radio-kanaler, og det er meningsløst kostbart i både frekvenser og penger for en lokalradio sette opp en full DAB-sender der 5% av kapasiteten utnyttes. Å koordinere 20 lokalradioer til å dele på en sender er mulig i storbyene, mem ganske vanskelig i bygde-Norge (ikke minst siden sendingene må dekke unionen av kanalenes målområder). DRM er langt bedre egnet: Her er det én stasjon, én sender (gjerne plassert på taket av redaksjonens lokaler, gjerne drevet av lokalradioens egne teknisk kyndige). Fortsatt har du muligheten for å sette opp flere sendere, i et enkelt-frekvens-nettverk slik at du ikke beslaglegger ti frekvenser for ti sendere, slik enkelte lokalradioer gjør i dag. Det betyr at det blir pass til langt flere kanaler på skalaen. Kanalbredden på DRM er halvdelen av FM-kanalbredden, det vil ytterligere doble antall mulige kanaler. Mens gamle analoge FM-radioer var så lite selektive at du måtte ha en ubrukt kanal mellom to nabokanaler på skalaen (sant nok: du kunne bruke den mellomliggende kanalen i nabodistriktet, så lenge signalene var tilstrekkelig svake i ditt distrikt), så har moderne digitale tunere ingenting imot at kanalene ligger mer eller mindre kant-i-kant. I praksis gir DRM plass til minst 3-4 ganger så mange kanaler på FM-båndet som analog FM gjorde.
Min gjetting er at dersom det har kommet ut DRM+ mottakere på det europeiske markedet (de handterer selvsagt også DRM i AM-båndene) når vi nærmer oss 2022, vil ihvertfall en del av FM-båndet bli satt av til 100 kHz brede kanaler for lokalradioene, egnet for DRM. Og Norkring vil få konsesjon til å begynne å sende DRM på lang- og mellombølge for å dekke hele fjellheimen og kyststrøkene langt til havs med tre NRK-kanaler. Og DAB-radioene vi da kjøper vil være DAB/DRM-radioer.
Jeg har ikke hørt noen konkrete signaler i den retningen - hvis man da ikke vil tolke det som et indirekte svar at hvis du stiller noe som helst spørsmål til offentlige og halv-offentlige instanser omkring DRM, kniper de munnen sammen og vil ikke si ett eneste ord.
Uten å vite noe sikkert om dette, så tror jeg det. Endel innebygde radioer får begrenset signal. Dette merker man ved at lyden sporadisk stopper opp i noen sekunder.
En del radioer har en manuelt operert "pauseknapp" (det gjelder f.eks. min 699-kroners billig-radio, og jeg tror bilradioen min har det samem), der du selv kan fryse lyden mens du f.eks. tar imot en telefonsamtale. Når du kommer tilbake til radioen, kan du fortsette lyttingen der du slapp, uten å gå glipp av noe. Men det har ingenting med DAB som sådan å gjøre, ingen bufring i DAB-nettet. Det er helt identisk med om du skulle hadde latt radioen fortsette å spille, men gjorde opptak på en lydbåndopptaker, og spilte av lydbåndet når du kom tilbake. Var det utfall av signalet mens du var borte/opptatt, ville det være utfall på opptaket også, og lyden ville være tapt. Så selv om du kan høre på et radioprogram med en viss forsinkelse, kan ikke det motvirke dårlige mottakingsforhold.
Det skal også sies at dekningen for internett-radio i bilen var på maks 10%. Det fungerer nemlig dårlig på Edge...
Kort sagt: Ja.
For å ta noe lignende: I dag er vi bortsjemte med uavbrutt GSM-dekning overalt. På 1990-tallet var det ikke slik: I feriehuset vårt på Lista klarte mobilen å registrere at det var "noe", et innkommende signal, når vi satt i stua i 1.etg. Før vi aksepterte samtalen, måtte vi løpe opp i 2.etg med telefonen i hånda, og stå oppreist, rak i ryggen og trykke på den grønne knappen. Litt for mange ganger bøyde jeg meg framover over det lille bordet som sto der, for å notere ned en beskjed, men da bøyde jeg meg ned i skyggen, og forbindelsen ble brutt. Unger kunne ikke bruke mobil selv i 2.etg; de var ikke høye nok til å stikke hodet/mobilen opp fra skyggefeltet.
Tradisjonell DAB, før DAB+, ga deg et lite forvarsel: Under ekstremt dårlige forhold klarte ikke feilkorreksjonskodene å rette opp alt, og når dek'en forsøkte å dekomprimere MP2-lyden fikk du karakteristisk støy som minnet om lyden av bobler i vann. Med DAB+ er feilkorreksjonen en annen (rettere sagt: den er utvidet) slik at du unngår boblingen under så dårlige forhold; lyden er klar og ren. Men når det da blir for mye, da sier det brått stopp (akkurat som i mobilen).
I samme feriehus (med dårlig GSM-dekning) kom jeg for noen år siden for første gang med et DAB-adapter, som jeg koblet på et sett aktive PC-høyttalere. Adapteret, og antennetråden, ble liggende på golvet. Huset var gammelt, med golv som sviktet, og når noen gikk over golvet var signalet så på grensen at lyden forsvant et øyeblikk for hvert skritt! Da adapter, med tråd-antenne, ble flyttet opp på et lite stettebord, ble DAB-mottaket stabilt, uten brudd.
Jeg var nettopp på en tur i Nordland, hvor Riksblokka iblant har helt marginal dekning selv langs hovedveiene. Da opplevde jeg flere steder at der veien var skåret gjennom en liten knaus, for liten til lage tunnel men slik at steinen står 6-10 m opp på begge sider i femti meter, da forsvant lyden akkurat når jeg kjørte gjennom skjæringen, kanskje i 2-3 sekunder. Hadde det vært en DAB-kanal jeg hørte på, ville jeg trolig hatt bobling før og etter skjæringen, men med DAB+ har du intet forvarsel.
Bilradioen min har ikke noe signalstyrkemeter der jeg kan se på forhånd at signalet er svakt. Min lille billig-bærbare har det: I FM-modus er det fullstendig som høyvekt på Moss, men i DAB-modus er det ganske godt samsvar med dekningskartene, og når meteret bare viser én kort strek, da kan jeg begynne å forvente utfall på bilradioen.
Siden GSM kom har jeg ønsket at jeg hadde en funksjon på mobilen: Når signalet faller til bare "to streker" på meteret, får jeg et lite lydsignal (f.eks. sus) til advarsel: Ikke bøy deg ned nå! Prøv å kom deg høyere opp! -- og ved én strek et sterkere, gjerne pulserende signal: Nå er du helt på grensen! Gjør noe drastisk, eller blir samtalen brutt!
Man kunne jo tenke seg en tilsvarende løsning for DAB-radioer (selvfølgelig med mulighet for å slå av): Ett eller annet som signalerer at det er bare så vidt det går! Men særlig med en bilradio er det jo lite man kan gjøre med det: du skal dit du skal, og må følge veien. Det kunne kanskje være litt nyttig for en bærbar radio, men får du masse brudd når den står på salongbordet, men gir stabil lyd om setter den på en av de øverste hyllene i bokhylla, da lar du den ganske enkelt bli stående der
Nei, det har du ikke. Du tar krav om å beholde adgangen til å sende på FM som krav om å nedlegge DAB, og det gjør du fordi du er nødt til å bygge stråmenn. Selv når du har lett etter de mest usaklige DAB-motstanderne, er du nødt til å fortegne hva hele diskusjonen dreier seg om, for at ikke du selv - en lobbyist som opplyser å ha tilgang på topp-politikerne - skal bli stående igjen som taper. Sterkt jobbet. Eller dårlig sak.
Du har gitt konkret, direkte link til protest mot at "FM-nettet planlegges nedlagt" og krever "Behold FM-nettet", og påstår at her stilles "direkte krav om at DAB må nedlegges". Det er usant, og du er fullstendig klar over at det er usant:
Jeg trenger ikke argumentere for hvorfor dette er galt, for selv dersom det var riktig, så påstod du at det var et "direkte krav", og det vet du at er usant, og likevel påstod du det. Det norske ordet for dette, er "løgn".
Og selv hvis du hadde hatt rett i akkurat denne påstanden, er det fortsatt så drøyt usant å påstå at diskusjonen om slukking av FM-nettet, dreier seg om slukking av DAB-nettet, at det ikke kan forklares med at du er kunnsskapssvak. Det er uredelig allerede fra square one, og jeg går ut fra at det er helt rasjonelt å ville forvirre diskusjonen ved å forfalske den til en som er avgjort (for så lenge som radio-mediet overlever, men det trenger ikke være særlig lenge).
Det er ikke sånt skrot jeg leser Byggebolig for, men jeg har i hvert fall sett at jeg ikke trenger å oppsøke Putin-diskusjoner for å finne troll.
... ja, da skal du gjerne få lov til å tolke dem slik, alle de jeg har sitert. Enhver har rett til å tolke uttalelser i media på den måte han/hun ønsker.
Hvis du forventer at andre skal akseptere din tolking av de uttalelser som jeg har sitert, som at disse personene er positivt stemt til DAB og fullt ut ønsker DAB velkommen, da er en naturlig følge av det å tolke også deg som en aktiv DAB-forkjemper som mener at det er en riktig teknologi å satse på.
For du har jo slett ikke kommet med noen saklige argumenter mot DAB. Alt du har sagt er at jeg farer med løgner og bruker stråmenn. Du kan jo like fullt være 100% positiv pro-DAB-aktivist, på samme måte som han som skriver at 'DAB i beste fall er en villfarelse som er pådyttet NRK' slett ikke uttrykker noen avvisende holdning til DAB, kun et ønske om at FM-nettet ikke må nedlegges.
Og FM-nettet skal jo ikke nedlegges! Det vil fortsette å være godt over 200 nærradioer som har sendinger på FM-nettet. Når praktisk talt alle som fortsatt ønsker å sende på FM-nettet får lov til å fortsette, hva er det da vi klager på? Går klagen egentlig ut på at de som ikke ønsker å fortsette å sende på FM-nettet ikke blir tvunget til å gjøre det likevel?
Er det dette fraværet av tvang mot de som ikke ønsker å sende på FM-nettet (mens praktisk talt alle de som ønsker det har fått carte blanche) som er "tvangsstenging av FM-nettet"? Hadde noe slikt kommet opp i en tidligere sovjet-stat, forordnet av Putin, mistenker jeg at argumentasjonen rundt det ville blitt 'noe modifisert', for å si det på en diplomatisk måte.
Oh, well... Du skal få lov til å fortsette å argumentere på den måten. Og jeg tar meg lov til å arkivere din argumentasjon som eksempel på hvordan man stadig forsøkte å bekjempe nye kringkastingsteknologier i Norge anno 2016.
Mer løgn, altså. Akkurat som dette "direkte krav" som du nå bare forsvarer med at du har rett til å fortegne som det passer deg.
La oss være enige om at det er godt at det ikke er straffbart å holde på slik du gjør.
Vell, de fleste som lytter til musikk på via mobilen streamer det ikke men har lastet det ned. Hører idag sjeldent på radio, bortsett fra nettradio hjemme via Sonos høytalerene mine og en gang i blant i bilen. Når FM slukkes blir det ikke noe mer radio lytting i bilen, bortsett fra når jeg kjører i utlandet. Da blir det kun lytting på podcasts som jeg velger selv og musikk jeg velger selv. Det er det DAB må konkurrere mot i første omgang, ikke streaming fra mobilen i bilen, selv om det også fungerer smertefritt i byene. Om en par år vil ikke lenger streaming fra mobilen være ett problem.
Det er greit, det er bare en moderne variant av det etuiet med tjuefire CDer man har med seg til ghettoblasteren. Eller for å gå enda et hakk tilbake: Den tjukke "boka" jeg enda har - den må være fra 60-tallet en gang - med plastlommer for single-plater.
Til ferieturen min i år rasket jeg med meg musikk-backupdisken min - 2 TB, trekvart fylt med hele samlingen av egne CD-plater, vinyl-digitaliseringer, utallige hørespill bevart fra radiosendinger... Jeg har sigarett-tenner-12V til drivspenning, og bilradioen leser lydfilene via USB. Jeg brukte ikke disken en eneste gang. Det var mye mer spennende å høre reportasjer fra sommerens ulike festivaler, småfilosofiske betraktninger ispedd musikk, de nye episodene av hørespill-serien...
Noen ganger er man på jakt etter noe trygt og godt og velkjent. Da er nedlastede podcasts og musikk fra backup-disken greit å ha. Denne gangen hadde jeg halvannen tera av det slaget. Før jeg skiftet ut bilradioen med en DAB+ modell hadde jeg CD-skifter med 3 magasiner á seks skiver direkte tilgjengelig, og minst hundre CDer til å skifte på med - alle blant de halvannen tera. Men denne sommeren ville jeg ha noe nytt og friskt, så jeg lot hele harddisken ligge.
Jeg kan ikke huske at vi for ti og tjue og tretti år siden hoverte over at "Jeg spiller kompaktkassetter, så jeg har ikke bruk for FM-radio!" Kanskje det var noen som var slik, men jeg tror de ville blitt sett littt skjevt på i sin samtid. Å prøve å liksom skape noen konflikt mellom de som hørte på Radio Luxburg på mellombølge og de som hørte på Sveriges Radio P3 (de få som bodde slik til!) ut fra teknologivalget AM eller FM, det ville vært absurd dengang. De sosiale skillene gikk etter hvilken musikk man hørte på, ikke om det var fra Radio Lux på den gamle Kurér-radioen, slitte vinylsiver eller susete svenske-FM (i mono. fordi svenskene kjørte sitt eget stereo-system ulikt resten av Europa...) - de gikk etter innholdet, musikken man lyttet til.
Det er et fenomén fra de siste ti år at det å benytte seg av ferdig innspilt musikk/lyd, det være seg på singler, kassett eller pokast, overhodet er et argument i en debatt om alternative teknologier for radiokringkasting. Det er slik at jeg begynner å lure på om det at jeg for ti og femten år siden fartet rundt med CD-skifter og hundre CDer i bagasjen kan betraktes som en motarbeiding av FM-teknologien. Det var slett ikke ment slik, men kanskje det hadde den effekten likevel!
http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/radio/177
Men tallene bør vel leses med litt defokusert blikk, så man ikke ser alle detaljene så klart. Spesielt når de brytes ned etter ulike kriterier blir del-utvalgene så små at de blir gjenstand for tilfeldige variasjoner. Eks: Fordelt på 'familiefase'. Se på 'Enslige 45-79': Fra 2004 til 2005 faller lyttingen med 11 prosentpoeng, neste år med ytterligere 9 prosentpoeng, så går det opp med 10 prosentpoeng, og i 2008 er vi nesten tilbake til startpunktet! Jeg ser ingen rasjonell grunn til at akkurat denne gruppen skulle ha en stor dipp der 30% av lytterne slutter å høre på radio i 2-3 år, og så kommmer tilbake til radioen igjen.
Det er flere "uforklarlige" sprang. Gruppert etter alder stuper 20-24 år med 17 prosentpoeng fra 1995 til 1996, men klatrer tilbake 15 prosenpoeng året etter. Heller ikke det tror jeg reflekterer en reell reduksjon av 20-24-årige radiolyttere på 15-16 prosentpoeng akkurat det ene året.
Med andre ord: Se trender over lang tid, ikke fra ett år til det neste. Ikke bryt for mye ned i smågrupper - det gir lett tilfeldige variasjoner med store feilmarginer.
På ssb.no finner jeg at "Etter frafall blir nettoutvalget på i underkant av 2000 personer", som man normalt betrakter som et 'stort nok' utvalg - når alle 2000 bidrar. Når du fordeler på ni aldersgupper, åtte yrkesgrupper eller åtte familiefaser, er det i snitt rett i overkant av 200 personer pr gruppe, den minste av disse antagelig vesentlig under 200. Det er ikke tilstrekkelig til å holde feilmarginene små. SSB-sidene har et avsnitt om "Nøyaktighet og pålitelighet", men hvis du ikke har nok kjennskap til statistikk fra før til at dette er velkjent, er jeg litt tvilende til at du får særlig mye ut av SSBs forsøk på forklaring
* "Alle" har FM-radio; ikke alle har DAB-radio
* Tunnellene har FM-dekning, for trafikkmeldinger etc.
* DAB-sendere kan være avhengige av klokkesignaler fra GPS; det er ikke FM
* Sivilforsvarets varslingsanlegg (tyfoner) har vær kontrollert over FM-nettet
* FM har pr i dag større geografisk dekning enn DAB
* Det er ikke realistisk å bygge seg en "nød-mottaker" for DAB
Osv. osv. Alle punktene over taler til FMs fordel, mot DAB. Så har du en del som taler til DABs fordel, som f.eks.
* Ingen DAB-sendere er avhengig av å bli matet fra en annen "hovedsender"
* Hvis én DAB-sender faller ut, forsvinner ikke signalet, det bare blir svakere
* Trafikkmeldinger formidles på samtlige kanaler, ikke bare NRK P1
* En større andel av DAB-senderne har batterier/nødstrøm-aggregater
* DAB har en kontinuerlig 24/7 værmeldingskanal
* Halvparten av DAB-senderne mates via satellitt, ikke landlinjer som kan saboteres
Osv. osv. Men forholdene endrer seg raskt, mange argumenter forsvinner. Sivilforsvars-tyfonene går over på nøødnettet fra årsskiftet. Alle tunnneler som hadde FM får DAB (med trafikkmeldinger på samtlige kanaler) før FM slukkes. Det er vist i praksis at når GPS faller ut, faller riktignok noen lokale DAB-radioer med "billig" utstyr ut, men Norkrings nett har andre løsninger, og NRK-kanalene var overhodet ikke påvirket av GPS-utfallet.
At man ikke konstruerer en DAB-mottaker på kjøkkenbenken er nok sant. Men selv om det er prinsipielt mulig, hvor mange mennesker i Norge kan konstruere en FM-radio på hva de tilfedigvis finner i roteskuffa? Sitter du på et JostyKit byggesett for en FM-mottaker er det greit, men hvem gjør nå det? (Dessuten kan man like gjerne ha et JostyKit DAB-mottaker byggesett liggende i skuffen!) Dessuten: Med 20 mill mottakere i de tusen hjem, hva trenger man egentlig å bygge seg én til for?
Noen punkter er delvis stadig gjeldende, men ting er i endring. F.eks. utbredelsen av DAB-radioer, som er raskt på vei oppover (og det er en misforståelse at "alle" biler har FM-radio - i Digitalradioundersøkelsen 2015 Q4 var det bare 81% som hadde FM, og det tallet er neppe på vei oppover!). Argumentet er gyldig i desember 2016, men neppe i desember 2017.
Pr i dag har også NRK P1 udiskutabelt større geografisk dekning enn DAB riksblokk, og noe bedre enn DAB regionblokk, "NRK-blokka". Dette gjelder også etter internasjonale definisjoner av "dekning", som er det man refererer til i alle mer faglig rettede diskusjoner. Etter standardiserte deknings-kriterier er forskjellen langt mindre enn man kunne tro fra debattene i media, men den er likevel reell. Avstanden blir mindre, men jeg gjetter på at det tar flere år før utbyggingen f.eks. i fjellheimen og ute på vidda vil være like god som for FM. (Det har tatt førti år fra dekningskravene for FM var oppfylt å oppnå dekningen vi har i dag - det vil ta en brøkdel av den tiden før DAB er på samme nivå!)
Det som derimot er åpenbart er at en langt større andel av landet har FM-signaler med en signalstyrke som ligger skyhøyt over "dekning". Det betyr at du kan bruke vilkårlig skro-radio, uten noe som helst antenne, selv dypt nede i underkjellere, og du kan stadig ta inn FM-signalet, mens du ikke med en billig skrot-DAB-radio kan ta inn noe DAB-signal. Går du opp i første etasje og bruker bærbar radio med antennepisk, og huset er av tre (ikke stein/betong) kan du ha fullgod dekning. Men altså ikke super-langt-over-grensen signalstyrke. Etterhvert vil nok også de områdene der vi har super-signaler for DAB øke, først og fremst i tettbygde strøk. Pr i dag er llikevel skrot-radio-mulighetene mye større på FM. (Hvis FM-senderne hadde redusert sendestyrken ned til det signalnivået som var kravet til "dekning" da FM-nettet ble etablert, ville tre av fire FM-radioer bli ganske tause! Kravene til "dekning" i DAB-nettet er ganske mye høyere: På 60- og 70-tallet måtte du være forberedt på å montere en retningsvirkende antenne i et antennetårn som raget ti meter over bakken. Først når ikke det var nok til å få inn signal kunne du komme og klage på manglende dekning!)
Så "beredskaps"-argumentene for å beholde FM har blitt drastisk redusert, selv om ikke alle sammen erhelt borte enda. En del debattanter bruker både utgåtte og marginale argumenter for langt mer enn hva de er verd. Ta f.eks. Turistforeningen som klager over at de ikke får høre værmeldingen på DAB på en del av de betjente hyttene; de må bruke nettradio på mobilen. Derfor må FM-nettet ikke stenges -- men hvorfor bruker de ikke FM-radioer på DnT-hyttene? Fordi det heller ikke er FM-dekning der! De mister slett ikke noen værmelding om FM-nettet slås av. Ganske nylig gikk representanter for Fiskarlaget på nytt ut mot FM-nedlegging, med begrunnelse i at man på fiskebåtene var avhengig av værmdelingen -- men når er det værmelding på NRK P1 (som er den eneste kanalen med bedre dekning)? Er der medlingen klokka ti på ni om kvelden, etter at du har lagt til kai? Eller oppdateringen ved midnatt? Eller den du kan høre før du tørner ut, kvart på seks på morgenkvisten? Da har vi nevnt alle mulighetene. Fra kvart på seks på morgenen til ti på ni om kvelden har ikke NRK P1 værmeldinger, verken for fiskere eller fjellturister. Det er det DAB som har!
Forøvrig er det relativt mange som bruker "beredskaps"-argumentet for å ikke slukke FM, samtidig som de hevder at det er kort tid før mobil-basert nettradio vil ta over som Framtidens Løsning - uten å forholde seg til at de da gir avkall på svært mye av de samme beredskaps-mekanismene. Det er helt OK å gi avkall på beredskapen, bare det skyldes overgang til mobil-basert nettradio!
Hva gjelder fiskerne går jeg ut fra at de lytter til kanal16 og 8, så jeg skjønner ikke helt hva de roter med.
Ingen dab på mobiltelefon, men fm.
En ny dab-radio kanskje 250-500kr, men bytte i bil kan koste 5-10.000kr eller en elendig jallaløsning.
Hvorfor ikke multicast i mobilnettet istedet?
Forslaget om å bruke lysnettet er neppe alvorlig ment fra din side, men i tilfelle noen skulle ta det for å være det:
Det mest åpenbare er vel at det overhodet ikke finnes mottakere for lyd/meldinger basert på distribusjon over lysnettet. Det er heller ikke bare å gå i nærmeste radioforretning og kjøpe seg en slik - de finnes ikke på markedet.
Dernest: Tilgang til lysnettet er ganske dårlig i bil, båt og på fottur i fjellheimen. Det egner seg dårlig for f.eks. trafikkmeldinger.
Hvis dette skulle være et helt separat, uavhengig system uten "sivile" funksjoner (f.eks. radioformidling), måtte det være noe som hver eneste husstand måtte investere i diverse eksemplarer av (minst én i hver etasje i en bolig, men helst én i hvert oppholdsrom, for å være sikker på å høre det) uten å essensielt få mer enn hva siviforsvarets tyfoner gir. Når var siste gang du sist hørte en relevant nødmelding (på betydingsnivå et godt stykke over "Det er sterk kødannelse på E6 nordfra inn mot Oslo, og bilister anbefales å velge andre ruter om mulig"!), eller et signal 'Viktig melding - lytt på radio' som var mer enn en test? Det blir litt som når Mattis skal fortelle Ronja om hvor ofte han gir det han røver fra de rike som gaver til de fattige... Hvordan skal du få to og en halv million husstander til å investere i noe som de reelt aldri ser noen nytte i?
Det finnes lokalnett- og smarthus-standarder som overfører data over husets lysnett. De har ikke vært overvettes suksessfylte: Det både skaper elektromagnetisk støy, og er følsomt for slik støy. Det har vært vanskelig å få båndbredden opp på slike systemer. Så lenge det bare er snakk om kontrollsignaler er båndbredden stor nok, men for generell datatrafikk, herunder vilkårlige meldinger, er det ganske snaut, det man kan få gjennom.
Trafikk over lysnettet må være modulert på en betydelig høyere frekvens enn lysnettspenningen. Da går den ikke gjennom trafoer, og hver eneste trafo må utstyres med en bypass - en mottaker på den ene siden som sender signalene ut på den andre siden. Det er i prinsipp fullt mulig å gjøre, men det er ikke så mange som bygger utstyr for datakommunikasjon som er vant med å operere i miljøer med diverse kilovolt spenning; man er ikke forberedt på å bygge utstyr som skal fungere feilfritt i slike miljøer.
Det er sikkert en del andre innsigelser, også. Dette burde være nok til at de som eventuelt måtte snappe etter agnet skjønner at det ikke er liv laga for noe slikt system som du antyder.
Det som likevel har en viss kobling: Det er ikke tilfeldig at mange av de som likevel graver grøfter fram til de tusen hjem for å gi dem 230V nettstrøm bruker de samme grøftene - eller ihvertfall den samme erfaringen i å grave grøfter - til også å gi de samme hjemmene fiber-forbindelser. Eller de som har master kjørestrøm til jernbanen; de henger opp fiberkabler i samme master, eller legger i grunnen langs bane-traseen. Så man benytter (delvis) den samme infrastrukturen som er etablert for kraftforsyning til også å gi nettradio, med potensiale for andre funksjoner, men uten å være direkte koblet til 230V lysnettet.
Hvis du vil si 30 mill "fullt brukbare" radioer, kan du få med deg folk også på det. Seks radioer for hver minstepensjonist, hver speunge, hver førsteklassing i grunnskolen. Hver trebarnsfamilie har tjue (etter det tallet du har plukket opp) til tretti (ifølge andre kilder) radioer som de nå vil grave fram fra skrotkasser i kjelleren, i gamle mobiltelefoner, minnepinner etc. og kassere.
Jeg finner nok mer enn mine fire "tilmålte" FM-radioer i min husholdning... Nede i kjelleren står en utgammel Tandberg TP41 som ikke har vært brukt på mange herrens år. Og etpar skrotede Walkman, begge med FM. Jeg har en minnepinne på hele 512 Mbyte som har innebygget FM-radio, med øretelefon-plugg - etter at jeg sjekket at det virket ("sort of") har den aldri reelt blitt brukt. Hjemmekino-forsterkeren min har FM-tuner - må jeg kassere den også, og kjøpe meg ny forsterker til hjemmekinoen? Jeg håper ikke! Og jeg håper jeg ikke må kaste ut FM-radioen i bilen - da forsvinner jo DAB-radioen også. "Reserve-mobilen" min har velfungerende FM-radio, selv om jeg aldri bruker den - må jeg kvitte meg med den og kjøpe en ny reserve-mobil uten FM? Dessuten har jeg to avdankede mobiltelefoner som det kanskje er på tide å få resirkulert nå, siden FM-radioen i dem ikke lenger blir brukbar til noe. Det er årevis siden mobilene blir pensjonert, så det er på tide! Men hvis jeg kasserer alle FM-radioene, hvordan skal jeg da få hørt på lokalradio-sendingene?
Fra sprak til revolver: Selv om du kan påvise at gjennomsnitts-trebarnsfamilien har tjue, eller tretti, FM-radioer, og minstepensjonisten har fire, eller seks, så kommer de ikke til å grave disse fram fra skrothaugene selv om noen av FM-stasjonene stenges. (Flere hundre lokalradioer fortsetter på FM.) I den grad de gjør det: Returselskapene sier at i snitt kan 93% av materialet i innleverte radiomottakere resirkuleres - betydelig mer enn for en del andre produktgrupper. Hvis de overhodet merker at det blir slutt på FM-sendinger, er det bare så vidt, og de har ingen problemer med å handtere det effektivt.
Forøvrig så jeg så sent som i går ei som beklaget seg i avisene om at det hadde kostet ti tusen å skifte ut radioen i bilen. Men hun hadde jo lenge ønsket seg ny GPS og navigasjonssystem, og nå fikk hun jo også ryggekamera til bilen, så selv om DAB-skiftet hadde kostet henne ti tusen kroner... If you get my drift, som man sier.
Fordi teknologien ikke finnes. Og ikke vil finnes, på mange mange år. Neppe noen sinne. Greit nok at man i statiske nett kan administrere et par dusin fast lokaliserte noder og sette opp et foruftig multikasting distribusjons-tre.
I et mobilt miljø må treet bygges om kontinuerlig: Nye greiner må opprettes på null komma null, greiner som ikke lenger blir benyttet må kappes for ikke å belaste ressurser. Selv i småskala er det ingen som har noen praktisk erfaring å snakke om - stort sett har man ingen reell erfaring med mobile noder i det hele tatt. Snakker vi om sanntids-radio må det skje uten noen form for glipp i lyden. I bystrøk (f.eks. Midtbyen mellom Elgseter bru og Bakke bru i Trondheim, som har nesten 200 mobilbaser alene) kan distribusjons-treet kreve omstruktureing bare du flytter deg fra et hushjørne til et annet.
Ingen har reell erfaring med multikast i noe som kan minne om en erstatning for generell kringkasting - med titusener, hundretusener, i ekstreme fall opp til millioner av mottakere/klienter. De som påstår at de gjør multikast, gjør reelt en kringkasting men flagget med en kanalkode: Hvis du ikke bryr deg om dette, så ignorer det! (Akkurat som en kanalvelger på en radio!) Distribusjons-mekanismen vet ingenting om hvem som lytter, og kan ikke beskjære treet ut fra det. Det er ikke mutikasting!
Skal noen kapasitet spares i mobilnettene ved multikasting må basestasjonene være bevisst hvilke data de skal sende ut til hvilke brukere. Dette gir problemer på et par ulike områder:
For det første retter moderne basestasjoner strålen i retning av mobilen, for å minimalisere interferens med andre celler. Hvis de to, tre, fire... tjue, hundre... mottakerne av samme multikast befinner seg i like mange himmelretninger som mottakere, spres signalene i like mange retninger. Og: Basestajonens antenne-løsninger er designet for å sende strålen i en retning, ikke to, tre, tjue eller hundre retninger samtidig.
Dernest: Nettradio-stasjonen, som har en bevissthet om hvilke mottakere den kommuniserer med, arbeider på IP-nivå. For basestasjonen er IP-pakker bare "noe slags binære data" - den vet ingenting om at visse IP-adresser tolkes som multikasting-adresser. Den driver ikke tjuvkikking på IP-pakkene for å avsløre at to av mobilene i dens område faktisk lytter på samme IP mulikasting-adresser, og at pakken derfor kan sendes ut én gang til begge mobilene. (Antagelig mottar den samme pakke to ganger fra nettradio-stasjonen, siden den ikke aner at basestasjonen driver slik tjuvkikking!) Det går ikke i praksis. Skal det fungere, må nettradioen ha en aktiv dialog med basestasjonen, for å fortelle den at "Denne pakken kan du sende ut til de to mottakerne som befinner seg i ditt område". Men da må nettradioen spore hver enkelt lyttende mobil, følge dem inn og ut av ulike mobilceller... Det går heller ikke! De enkelte mobiler må fortelle, ikke bare nettradioen, men også mobilnettet at "Nå vil jeg skifte kanal, så nå kan du kappe denne greina hvis jeg var siste lytter på denne kanalen i ditt område". Å melde seg av en multikasting-kanal på IP-nivå formidler ingen slik informasjon til mobilnettet. Hva om en mobil stillferdig forsvant ut av en celle - hva skal basestajonen da anta? Hva om mobilen ble avslått, eller appen avslått, uten å fortelle noe om det? Hva om mobilen bare gjemte seg bak en bergknaus i noen sekunder, for så å komme fram igjen? Skal vi handtere slikt må det etableres helt nye protokoller fra radio-appene i mobilen til mobilnettverket, mer eller mindre uavhengig av IP-nivået og dialogen med nettradioen. Det ville det ta mange, mange år å få på plass ... Les: Det vil ikke komme.
Du har et annet grunnleggende problem med mulitkasting: Allle mottar det samme, på samme tid, med samme kvalitet, og med samme protokoll. Når nettradio på mobil fungerer så bra som det gjør (med all honnør til NRKs radio-app - de som har utviklet den har virkelig forstått mange av problemene), er det fordi hver enkelt lytter kan be stasjonen om å sende på nytt data som gikk tapt. Med mye datatap kan raskt mottakeren komme flere minutter på etterskudd av direktesendingen, men da kan den også be om få få bufre opp disse minuttene i tilfelle mottakingsforholdene blir dårlige. Når du kjører inn i en tunnel har du bunkret flere minutter med lyd, nettopp fordi du er på etterskudd. Tømmer du hele bufferen før du er ute av tunnelen, sender appen spørsmål så snart du igjen har mottak: Det du sendte de siste fire minuttene, mens jeg var inne i tunnelen, kan du gi meg det på nytt? ... Noe slikt er helt umulig i et multikasting-nettverk. Mistet du fire minutter i tunnelen, så mistet du dem. Prøv å kjøre rundt i utkant-Norge uten noen som helst bufring i mobilradioen! Da får du en helt annen, og langt mindre positiv, opplevelse av mobilradio enn om du bruker NRKs mobil-app!
Vi har en relativt stor urskog av mobilteknologi-varianter - 2G, 3G og 4G er bare paraply-betegnelser over en skokk detalj-varianter. Når du flytter deg fra celle til celle: Hvis det allerede i den nye cella finnes en distribusjon av kanalen du lytter på, men din telefon handterer den ikke (f.eks. du har en 3G-telefon, og kanalener distriubert over en 4G-teknologi): Skal det da etableres en ny grein på 3G-nettet bare for deg? ("Multikasting" Hah!), eller skal de eksisterende 4G-lytterne tvinges over på 3G-nettet?
Hvis en av de eksisterende lytterne, for å spare på datakvoten, lytter i elendig kvalitet, men så kommer du inn og vil ha topp lydkvalitet, må da du akseptere hva som finnes i den cellen? Eller må de andre tvinges til å betale for høy kvalitet bare fordi du kom inn? Eller skal det opprettes en ny multikasting-grein på høykvalitet, i tillegg til at samme kanal sendes i samme celle på lavkvalitet?
Hvis nettradioen tilbyr overføring både over IPv4 og IPv6, hva skal da basestasjonen gjøre når en mobil med en IPv6-forbindelse kommer inn i dens område, der det finnes en etablert IPv4-forbindelse? Den kan ikke ta for gitt at alle IPv4-lyttere kan handtere en "oppgradering" til IPv6. Skal den ha en mekanisme for å fortelle både den nye mobilen og nettradio-stasjonen at de må gå over på IPv4? Hva om nettradioen, på sin IP-nivå multikast, har andre IPv6-forbindelser, hva skal skje med dem?
Til slutt: Hele multikasting-tanken er fundert på ideen om at det er mange som lytter til det samme, samtidig. Slik er det ved kringkasting; slikt venter folk seg av en Radiomottaker (med stor R). Men med mobil-striming forventer folk at de skal kunne velger mellom tusenvis av stasjoner. At de skal kunne spole fram og tilbake i sendingen. At de skal kunne styre hele overføringen fra appen. Den filosofien passer rett og slett ikke inn med multikasting. Forutsetningene for at multikasting skal fungere smuldrer bort. Derfor er det heller ikke spesielt mye press på å få samkjørt IP multikasting (slik nettradio-stasjonene forholder seg til det) og mobil-multikasting (slik mobilnettene forholder seg til det). Det er ikke noe marked for det. Derfor vil det neppe bli utviklet noen løsninger for det.
Så sagt på en annen måte: Mulitkasting i mobilnettene er totalt unyttig som erstatning for kringkasting av radiokanaler. Den eneste funksjon det har i den sammenhengen er rent retorisk, under forutsetning av at publikum overhodet ikke har noen peiling på de praktiske og tekniske sidene ved det.
Ja, det stemmer med min erfaring også. Jeg har sikkert over ti FM-radioer. En i bilen, to som står framme og forsåvidt går an å høre på, to som er innebygd i mobil og hjemmekino uten at jeg har bedt om den funksjonen og noensinne har brukt den, og resten i diverse skuffer og rotekasser i boden. De burde vært kastet forlengst, da jeg ikke har brukt dem på mange år. Jeg bruker mine tre DAB-radioer samt TV-dekoderen og radio.nrk.no på PC. Selv min mor på 83 hører kun på DAB-radio, og har neppe skrudd på noen av sine FM-radioer på mange år.
På min ukentlige tur Eidsvoll - Sarpsborg t/r er det et par tuneller som ikke er bygget ut ennå, samt et sted rundt Vestby hvor dekningen tydeligvis er i grenseland. Vanligvis ingen avbrudd der, men det hender at det er stilt noen sekunder.
Nylig var jeg på 30 mil rundtur Eidsvoll - Hønefoss - Krøderen - Drammen - Asker - Eidsvoll. Da opplevde jeg kun utfall 3 ganger. Det var ca. 2 sekunder over mot Hadeland, 10 sekunder mens jeg sto stille i en eller annen liten handlegate over mellom Hønefoss og Krøderen, og en tunell mellom Hokksund og Drammen.
Jeg har kun enkleste sort glassantenne i bilen min. Jeg ser at disse skal jordes mot karosseri, noe jeg ikke visste da jeg monterte, så jeg tviler egentlig på at den er det. Mulig den er jordet gjennom kabelen. Jeg vet bare at det fungerer veldig bra, og jeg savner absolutt ikke FM.
Det som er drit, er at radioen i konebilen er vesentlig mer integrert. Det finnes diverse løsninger der også, men jeg tror nok det blir en enkel løsning med et adapter koblet til aux-inngangen. Bør fungere helt fint, samtidig som det også muliggjør streaming fra telefonen.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Min største irritasjon er kostnaden ved å oppgradere to biler. Blir trolig ikke gjort grunnet pris og ansamling av dingeldangel og klønete betjening.
Også for biler med integrert radio sitter det ofte en DIN eller dobbel-DIN-radio bak et deksel, og de proffe bilstereofolkene kan for mange biler skaffe tilsvarende deksel som pent integrerer en standard radio i nyere biler.
Men siden hver bilfrabrikk har sin egen form for tilkobling til disse bryterne, bryr ikke bilradio-leverandørerne seg om å lage tilpasning for annet enn de mest populære bilene. Og ikke for alle sine radio-modeller. Så utvalget er bestemt av hva slag bil du har, og antallet radiomodeller som er tilpasset er ikke så veldig stort. Men har du en av de populære bilene, kan du finne DAB-radioer som lar deg få beholde rattkontrollene.
Selv har jeg aldri hatt noen bilradio med rattkontroll, og har aldri misunt de som har det. Selv om du med rattkontroll ikke behøver å flytte på hånda for å skifte stasjon eller justere lydnivået, så teoretisk sett bedrer rattkontroll sikkerheten. Men når skifter jeg stasjon eller justerer lydnivået? Ikke til stadighet, hele tiden - og ihvertfall ikke når trafikkbildet er komplisert eller kjøreforholdene er vanskelige. Siden jeg ikke har kontrollene på rattet gjør jeg slike ting kun når det er trygt å gjøre det. For meg fortoner rattkontroller seg som å gi deg muligheten for å skifte kanal / nivå midt i en utryggg / kritisk trafikksituasjon der du ikke ville finne på å gjøre noe slikt uten rattkontroller.
Sikkerhets-spørmålet er om du vil gjøre endringer på radioen fra rattet, eller ikke gjøre dem i det hele tatt (i den situasjonen). For meg, uten rattkontroller, er svaret entydig: Da holder man fingrene unna radioen. Et svar: Ja, det er en ikke helt trygg situasjon, men fordi jeg har rattkontroller kan jeg likevel tillate meg det! - det øker risikofaktoren, framfor å redusere den, i mine øyne.
De som har radio med rattkontroller vil naturligvis vudere det helt annerledes.
Forøvrig, kjører en Peugeot 307 2003, men det er øyensynlig en ukurrant bil. Displayet er felles med andre funksjoner. Aner ikke hva som skjer med det om radioen fjernes. Selve radiokontrollen kan nok hackes, men hvor finner en en radio med inngang for ekstern volum opp/ned og rullehjul med ukjent protokoll for kanalvalg. Hvis noen har noen forslag?
Den andre har vanlig radiobay og er ikke annet problem enn kostnaden.
Kort sagt, hvorfor skal jeg ta kostnaden for at Staten skal prakke på meg noen kanaler jeg ikke hører på?
Jeg ventet lenge med å kjøpe meg CD-spiller, klarte meg lenge med vinylspilleren og de 1000-1200 skivene jeg hadde i hyllene. Gradvis ble den msikken jeg var interessert i kun tilgjengelig på CD, det var ikke lenger mulig å få kjøpt den på vinyl. Det ble en avveiing: Skal jeg klare meg med det som finnes på vinyl, eller begynner det å bli på tide å følge med i tiden og kjøpe en CD-spiller? Etterhvert ble det til det. (Kuriosa: Da hadde jeg allerede kjøpt kanskje et dusin CD-plater, ikke tilgjengelig på vinyl, og fått venner med CD-spiller til å kopiere over på kompaktkassett til mitt bruk, så CD og CC sto side om side i musikkhylla mi!)
Hvis det som ikke lenger er tilgjengelig på vinyl/FM, men kun på CD/DAB, er vesentlig for deg, da kjøper du deg CD-spiller/DAB-mottaker. Hvis det uvesentlig for deg, sparer du de pengene.
I Digitalradiorapporten fra 2005 - for elleve år siden - anbefales slukking av FM-nettet i 2014 - tre år før det faktisk skjer. Nå smetter til 2003-modell bil litt foran dette - men har du virkelig rattkontroller på bilradioen i en 2003-vintage Pegueot? Da var du relativt tidlig ute med det! Eller er det en av dine andre, og nyere, biler du har rattkontroller på? Uansett: At FM vil bli erstattet av DAB har vært eksplititt uttalt i elleve år, og ganske klart antydet i minst fem år før det. Elleve år etter den første rene CD-utgivelsen, uten vinyl-utgivelse, hadde ihvertfall jeg tatt signalet om at vi var på vei over fra analoge til digitale distribusjonsformer!
En ting er det rimelig store sjanser for med 2003-biilen er at den trolig ikke legger skjul på er at radioen er i standard ISO-format. (Mange nyere biler har også ISO eller dobbel ISO format, men de skjuler det bak et fancy deksel sånn at du ikke ser det.) Det betyr at du har relativt mange modeller å velge mellom fra de tradisjonelle bilradio-leverandørene, som Pioneer og Kenwood - det er helt kurant å trekke ut den gamle radioen og plugge inn den nye. Antagelig har de ikke støtte for rattkontrollene på en 13-14 år gammel bil, så hvis det er så essensielt for deg at du heller vil være uten fungerende radio enn å strekke armen bort på konsollet for å skifte kanal, så er det ditt valg. (Jeg har aldri eid noen TV og føler ikke noe savn av det - hvis ikke du føler noe nevneverdig savn av radio i bilen, så er det helt tilsvarende!)
Når det gjelder "å finne lyd og særlig kanalvelger i mørke": Selv om min nye super-duper-deluxe Pioneer radio (med tidenes mest ubrukelige brukergrensesnitt, og markededs mest elendige skjerm... Det varmin "reklame" for i kveld!) kan automatisk eller manuelt skifte til en natt-innstilling, er en av de knappene jeg setter pris på den som slår displayet fullstendig av i mørke. Jeg har enda til gode å se en ny bilradio de siste fem år som gjør det vanskelig å finne noe som helst i mørket! Hvordan kan det overhodet bli "mørkt" med disse lysorglene på dashbordet???
Nettopp. Jeg er muligens en smule miljøskadd fra min tid i blått, men jeg mener at kupèen burde vært helt mørklagt, at frontlys burde vært røde og gatelys forbudt. Da hadde det holdt med skiltlyset som baklys, bortsett fra bremselys.
Det verste jeg vet når jeg kjører er fjernlysindikatorlyset og trafikkskilt med refleksmaling.
På glatta kjører jeg ca. 50% med rævva, 40% med ørene og 10% med øynene, så det skal bli interessant å se om DAB og dermed mangel på forstyrrende lyd i bil for mange utgjør noe på ulykkesstatistikken.
Og jeg har ikke gullører. Kan ikke høre forskjell på vanlig ledning og hyperren kobber i høyttalerkabler. I teorien skal jo DAB være så bra at jeg ikke kan høre forskjell. Men mistanken er at de har tynet så mange strømmer inn at teorien forblir teori. Penga rår! Eller at de ikke skrur opp kvaliteten når de går fra musikk uten dynamikk til den med fordi de mangler kategorisering. Når mine gamle skrukkete voksfylte ører sier meg at jeg må sjekke om radioen har byttet modulasjonstype så er det nok forskjell. Det er ikke en A/B test, men en A/Å test! Dette skjer gjerne når de spiller gamle svisker jeg kjenner fra forrige årtusen. Midveis inne i Bohemian Rhapsody og jeg begynner å fomle på infotainment panelet for å finne tilbake til en FM stasjon!
Jeg antar Svein Erik Børja roterer heftig i sin grav. Uten vinylens gjenoppvåkning kunne vi vel bare gå og sjøsette våre Elektrocompaniet moringer.
Beklager at jeg virker muggen, men det er mange timer siden jeg fikk en dose vellyd.
For det jeg sammenlignet CD-en med var slik jeg husket vinlyl-lyden, ikke slik vinyl-lyden var.
Jeg har det slik med video, også. For ikke så lenge siden gravde jeg opp noen gamle ting for å sende til en slektning, men kunne ikke forstå... Dette er da analog video som jeg har digitalisert! Men jeg hadde da fått meg digitalkamera på den tiden! Hvordan har dette skjedd? ... Så jeg måtte ned i kjelleren for å grave fram den originale DV-kassetten. Og så viste det seg at den også var blitt uskarp og elendig i fargene. Faktisk helt identisk med det jeg hadde på harddisken. (Jeg har hatt HD-kamera i øverste amatørklasse i noen år.)
Du har det samme på f.eks. DVDer med barndommens TV-serier: Kvaliteten er elendig, i forhold til hvordan vi husker den. Anbefaling: Ikke vis Pompel og Pilt-DVDen på din splitternye, sylskarpe 60-tommers skjerm - da får du din største nedtur denne uka. Begrens vising av P&P til maksimum 21" skjermstørrelse, da går det! Eller stillbilder: Ikke grav fram de gamle negativene for å få produsert en 30 x 40 cm kopi av barndomsbildene, for å henge på veggen - det blir bare grums, selv om 6 x 9 cm -kopien i det gamle albumet virket sylskarp.
Det er kun side-om-side AB-test, fortrinnsvis en dobbelt-blind ABX-variant, som teller i vurdering av lyd/bilde-kvalitet. (men jeg vet ikke om noe gratis/billig ABX-program for video på PC). Og en ting er essensiell: Man må ikke sammenligne eper med bananer! Skal du mene noe om komprimering, forvrenging og støy i DAB-komprimeringen, så må komprimeringen være den eneste forskjellen! Det nytter ikke å komme med to ulike innspillinger (eller som professor Sverre Holm ved UiO gjorde i en av de klassiske rakke-ned-på-DAB-artiklene: Han sammenlignet diskantinnholdet i musikk tatt opp fra hodetelefonutgangen på en DAB lommeradio med diskantinnholdet i helt annen musikk (!!) og konkluderte med at DAB hadde dårlig diskantgjengivelse!). Selv om en vinyl-innspilling og en CD-innspilling er basert på samme 24-spors rå-opptak er det faktisk svært mange tilfeller av at miksingen er gjort annerledes på hhv. vinyl og CD, spesielt hvis det er noen år mellom utgivelsene.
Også fra én CD-utgivelse til en ny CD-utgivelse av samme klassiker er det ofte gjort endringer: Amerikanske radiostasjoner har lang tradisjon for å redusere dynamikken slik at de kan sende med maksimal styrke hele tiden. Det "øker senderens rekkevidde", når susingen i ytterkanten av dekningsområet blir overdøvet av selv de "svakeste" partiene i musikken. Tidligere hadde radiostasjonene egne bokser for å redusere dynamikken, men i dag er mange gamle album nyutgitt i "ferdigkomprimerte" utgaver. (Her er det snakk om dynamikk-komprimering, ikke komprimering av datavolum.) Sammenligner du en vinylskive i den originale dynamikken med en ny CD-utgave der alle de svake partiene har blitt løftet opp, da behøver du ikke senden lyden gjennom DAB-komprimering for å høre forskjell! En ABX-test av komprimeringsmetoder må ha eksakt samme digitalmateriale som utgangspunkt for det komprimerte og det ikke-komprimerte alternativet. Det er jo egentlig helt selvsagt, men syndes likevel stadig vekk imot. Ikke bare av amatører - selv folk med professortittel ved UiO som liksom skal uttale seg som fagmann gjør grove elementære blundere i den retningen.
Dessuten hører man hva man ønsker å høre. Dengang disusjoner på Internett foregikk i "NetNews-grupper" (og tildels var seriøse debattfora primært for profesjonelle) valgte en lydmann i et inspillingsstudio å røpe en privat erfaring: Han hadde slitt med å få den rette tonebalansen, justert opp og ned på 30-kanals-equalizeren, og til slutt ble det som han ville. Det var først da han pakket ned utstyret etter endt arbeidsdag han oppdaget at equalizeren ikke hadde vært koblet inn i signalkjeden i det hele tatt. Likevel hadde tonebalansen blitt slik han ønsket det...
Godt poeng.
Det samme slår meg av og til med vinterdekk. Folk kjøper nye av merke X, og mener de er driiiitbra, mye bedre enn noe annet de har prøvd. Vanligvis er sammenlikningsgrunnlaget er gjerne 3-4+ år gamle dekk som sist satt på bilen for et halvt år siden.
Det er ikke dårlig lydkvalitet i DAB, sånn i utgangspunktet. Som det blir sagt her, er det når det skvises inn for mange kanaler, at alle må reduseres i kvalitet. Man har en viss samlet bitrate, og den må fordeles på kanalene.
Jeg har en Alpine DAB-radio i bilen, og syns ikke lydkvaliteten er allverden å skryte av. Det skal sies at jeg syns ikke den var noe bra på streaming fra telefon (tidal hifi) eller cd heller, i forhold til den litt eldre pioneer jeg hadde fra før, så jeg vet ikke hvor mye som må tilskrives kvaliteten på DAB-kanalene eller selve radioen.
Brodern driver et lite firma som lager DACer. Jeg merker jo at all lyd jeg får ut fra PC'n blir vesentlig bedre gjennom en av hans bokser, enn når jeg bare plugger lydkabelen rett i PC'n, så mye kan fikses med rett utstyr i mottakerenden.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Antyder du at jeg glemmer i løpet av den tiden det tar å bytte fra DAB til FM? Ja, hukommelsen er vel ikke lenger det den var, jeg kan ikke riktig huske hvordan den var.
Jeg bytter ikke program og går ut fra at det som sendes på FM og DAB har samme programkilde.
Det jeg vil frem til er at forskjellen er veldig tydelig. Hvem av dem, om noen, som er mest lik den jeg hørte i nittennoenogsøtti er ikke veldig interessant. Det jeg går etter er opplevelsen når jeg hører den nå.
Jeg er lite i tvil om at DAB kan være så bra at ialfall ikke jeg kan bedømme den som dårlig. Men det er bare å trykke på noen knapper i et kontrollrom for å få det til å låte som en Kurer reiseradio i mitt påkostede anlegg. Og det kan være fristende å trykke på de knappene, for da kan man reklamere med et enormt antall kanaler og kalle det "tilbud". At det er kun 1 person som er interessert i Snørtingdal lokalradio på swahili (og han sitter i studio), det er ikke så nøye. Teknologien byr på et valg mellom kvalitet og kvantitet. Det første har gått av moten.
Det finnes flere gode alternativer til BMW, som integreres veldig godt med iDrive (originalsystemet). Nå skriver du ikke hvilken modell du har, så jeg kan ikke anbefale noen produkter, men du kan lese litt her.
Når det gjelder litt "ukurrante" bilmodeller så er autodab etter min mening et av de bedre valgene. Denne går inn på FM-signalet via antenneinngangen, og styres via knappene på ratt. Ingen stygge ekstradingser, og ingen bytte av spiller. De koster sitt i Norge, men man får de for rundt halvparten på eBay.
Det er en rekke punkter som kommer inn her.
For noen år siden gjorde et firma store penger på å selge slangeolje i form av en spesiell grønn tusj som du skulle smøre langs ytterkanten av CDene dine, og lyden ville bli både klarere og mer distinkt i bassen. Massevis av mennesker hørte helt tydelig at det virket. En av mine kamerater, siv.ing. i måleteknikk, lo rått av det. Men han ville ikke kunne 'tas' på at det var faglig arroganse uten å ha prøvet det, så han fikk tak i et eksemplar #2 av en CD, og en CD-spiller #2, så han kunne veksle fram og tilbake mellom dem. Og han hørte forskjell! Med all sin kompetanse kunne han ikke forklare det, så han ga seg ut på en runde "feilsøking", og fant en forskjell: Den ene CD-spilleren ga ut et noe sterkere signal enn den andre (det var analog overføring til forsterkeren). Det er velkjent at nivåforskjeller i lyden på under 3 dB ikke oppleves som styrkeforskjeller, men som ulik kvalitet i lyden: Den sterkeste lyden vil oppleves som fyldigere og klarere, men ikke sterkere. (Dette er anerkjent, ikke omdiskutert i det hele tatt.) Med tilgang til en regulerbar motstand og laboratorie-nivå måleutstyr trimmet han ned det sterkeste signalet - som også var det som hadde vært 'best' i lyden - til forskjellen mellom dem var langt under 1 dB. Da forsvant alle forskjeller i lydkvalitet. Etterpå fjernet han motstanden, slik at det ble forskjell i lyden igjen, og byttet om CDene, så det eksemplaret som var tusjet langs kanten ble liggende i spilleren med lavest utgangsnivå. Voilá! Nå var det den ikke-grønntusjede CD-en som hadde best lyd! Det fulgte spilleren, ikke grønntusjingen.
Er du 100% sikker på at FM-tuneren leverer et (analog)signal til forsterkeren som avviker fra DAB-tunerens signal med maksimum 0,1 dB eller deromkring?
Neste punkt: Jfr. den historien jeg refererte ovenfor med han lydingeniøren som til slutt fikk lydbildet slik han ønsket, med de rette justeringene av eq-en, til tross for at den ikke var koblet inn i signalkjeden. Man hører det man forventer å høre. Jeg tror ikke du kan isolere deg fra den effekten.
Tredje punkt: Det du gjør er langt fra noen blindtest. For det første vet du, når du skifter mellom A og B at A er FM og B er DAB. For det andre: Selv om du lar noen andre trykke på knappene, vil du høre at DAB-lyden er flere sekunder forsinket, så du kan avsløre det uansett (bevisst, eller halvt ubevisst). Det som må til for å få noe pålitelig ut av en test som den du mener å ha gjort: Gjør to lydopptak av samme program, på hhv FM og DAB. (Hvis du ikke har to like radioer, og hvem har vel det, må du velge et program som sendes i reprise!) Med en lyd-editor klipper du i starten slik at lydopptakene er synkroniserte hvis de startes samtidig. Og du justerer nivået slik at lyden blir eksakt like sterk i begge lydfilene. Da kan du spille av de to filene i et ABX-program ("WinABX" er en god gammel traver, som er gratis og som fortsatt fungerer bra!) Da har du eliminert noen feilkilder.
Punkt fire: Det kan godt hende det er forskjeller uansett - men at du liker bedre FM-lyden. I CD-ens barndom var det mange som klaget på at CD-ene hadde mindre diskant enn vinyl. Det viste seg at det var CD-ene som "hadde rett": Du fikk ut det som best matchet signalet fra mikrofonene. Men i den analoge prosessen for vinyl-produksjon vil det rundt et høyfrekvent signal bygges opp et visst 'sus' med frekvenser tett opptil den egentlige tonen (jeg har sett betegnelsen 'noise envelope' brukt om fenomenet). Øret vil ikke høre denne støyen som sus, men som en en styrking av den høyfrekvente tonen. Forsvinner støyen, oppleves det som en demping av diskanten. Mange mennesker foretrakk denne typen støy framfor en 'korrekt' gjengivelse av lyden. Mange billige lydanlegg har ferdigprogrammerte eq-settinger med trykknapper for 'jazz', 'klassisk', 'rock', 'populærmusikk' og 'tale', eller noe sånt - egentlig er det forvrenging av frekvensbalansen, men mange ønsker nettopp den forvrengingen. Kanskje FM-radioen din gjør noe tilsvarende med lyden, og du liker det. Får du en rettlinjet frekvenskarakteristikk fra DAB-radioen, liker du den ikke så godt.
Jeg har ABX-testet AAC+ komprimeringen som brukes i DAB+, ganske grundig, og delt ut 'anonyme' fil-par til diverse mennesker: Den ene fila er original CD-lyd, den andre har blitt AAC+ -komprimert og dekomprimert, men det er ingen indikering av hivlken som er original. Ikke en person har, tross gjentatte oppfordringer, vært villig til å komme tilbake med forslag til hvilken i paret som er originallyden. Ikke en har våget å vise fram loggen fra WinABX-programmet som viser om de overhodet var i stand til å høre forskjell. Selv ved direkte sammenligning skal du langt ned i bitrate for å pålitelig kunne slå fast om 'den ukjente' X faktisk er identisk med A eller B. (ABX-programmet bruker en tilfeldighets-generator for å bestemme hva X skal være lik.) Hvis du velger det vanskelig alternativet: Kun lytter på X, og prøver å gjette på om det er den komprimerte eller ikke-komprimerte lyden, da skal du helt ned mot bunnen av bitrate-skalaen!
Det er utrolig mye psykologi i lyd-vurdering. En av mine kolleger har en Ph.D i akustikk: Han forteller at de ved et av de store testsentrene nedover i Europa, der man bruker lytterpaneler på flere hundre mennesker for å bedømme kvalitet for ulike metoder og utstyr (dette er prosedyrer som det finnes internasjonale standarder for), drev de litt psykologisk eksperimentering: Ved siden av inngangen "gjenglemte" de noen tomesker for virkelig topp hifi-nerd-merker. Andre dager "glemte" de esker for billigmerker av det slaget du får kjøpt på Elkjøp. Eskene hadde ingen sammenheng med ustyret som ble testet den dagen, men de hadde likevel en udiskutabel effekt på vurderingene av lyden: Med 'kostbare' tomesker ga panelet signifikant høyere vurdering av lydkvaliteten enn dagene med 'billigmerke' tomesker, selv om det var samme utstyr som ble testet (og som verken var av det ene eller andre av tomeske-merkene). Her snakker vel å merke ikke om lyttere som er trukket inn fra gata, men en veltrenet, registrert gruppe av mennesker som deltar i slike lyttetester på regelmessig basis.
Grunnlinje: Skal jeg tillegge noen som helst vekt til en vurdering av DAB-lyden, må det være under langt mer kontrollerte forhold enn det du beskriver. Det spiller ingen rolle om det er dårlig hukommelse (som faktisk er langt dårligere enn de fleste er klar over!) eller noen av de andre faktorene.
Jeg arrangerer faktisk tester med min egen bilradio, med digital opptaker på linjeutgangen, for å få sammenlignbare opptak av FM- og DAB-lyd. Hittil har det ikke vært noe som helst behov for å sette opp en kontrollert ABX-test - det er så åpenbare kvailtetsforskjeller mellom opptakene når vi kommer hjem og spiller dem av over et godt stereoanlett - men jeg har opptakene liggende, og kan gjerne gjøre det, om behovet skulle oppstå. Så når noen kommer om et år og forteller roserøde, romantiske historier om hvor perfekt FM-lyden var, kan jeg ta dem med til mitt opptaksarkiv og spille av for dem: Yeah, right! Hør på dette! ... Naturligvis vil jeg bli beskyldt for å ha lagt på støy, sus, forvrenging etc. i ettertid bare for å bringe FM i vanry, ødelegge ettermælet dens, men jeg vil selv vite at det faktisk var slik virkeligheten var, slik mine opptak viser.
Kort og godt: Jo!
Total kapasitet i en blokk er 1152 kbps. Hvis du f.eks. pakker 14 kanaler inn i en blokk, får de drøyt 82 kbps hver - men enkelte av dem absolutt ikke behov for noen høy bitrate. Riktignok er NRK Vær presset et stykke under grensen med sine 16 kbps (jeg har brukt CD lydbøker for å teste talekomprimering, og ved 16 kbps høres de ut som NRK Vær, men allerede på 20 kbps er kvaliteten dramatisk mye bedre), så i praksis kan musikk-kanaler få 96 kbps.
Du burde få tak i noen musikkprøver i original CD-kvalitet, AAC+ -komprimert (og dekomprimert) på 96 kbps, 80 kbps og 64 kbps, uten merking av hvilken som er hvilken av dem. Så kunne du prøve å sortere dem etter kvalitet, og stå fram med dine forslag, uten å vite fasiten. Du kunne bruke et ABX-program (f.eks. WinABX) og publisere loggen der du sammenligner to og to (som hhv. A og
Min uerbødige erfaring etter å ha gitt slike sett med lydprøver (og WinABX vedlagt) er at det kreves "veldig gode ører". Så gode at ingen av de som har meldt seg som prøvekaniner har våget å komme tilbake med prøveresultater og forslag til rangering. Derimot har jeg en imponerende samling av løvesfeller liggende på golvet, for å si det sånn.
Men for all del, det hadde vært artig å a/b teste!
Jeg må videreformidle en liten historie jeg hørte på radioen sist sommer: En av de anerkjente, godt voksne norske musikerne i den klassiske gate - husker dessverre ikke hvem det var - fortalte at i hans barndomshjem var radioen (AM) flittig formidler av musikksendinger. Som guttunge hadde han etter en konsert, når applausen kom, utbrutt: "Mamma, de steker fisk på radioen!"
Forøvrig, om du ønsker å A/B-teste sender jeg deg gjerne en skive med de 29 lydprøvene av ulik karakter jeg har samlet meg; det er klipp på typisk to minutter hver, så de fyller en CD. I praksis distribuerer jeg dem på en DVD, så jeg kan pakke f.eks. fire ulike varianter av hvert kutt. Men skal jeg sende dem til deg, må du røpe epost-adressen din, ihvertfall i en melding direkte til meg.
https://youtu.be/G-lN8vWm3m0
Få stengt FM-nettet så fort som mulig, den største irritasjonen nå om dagen er alle artiklene rundt DAB og FM jeg må pløye forbi i avisene.
Hilsen eier av en dab-uten-pluss makita bmr101.
Det er en politisk effekt av dette som noen vil oppleve som litt skremmende: Ett av våre "gode" argumenter for å kreve at innvandrerkvinner fra visse kulturer skal vise fram deler av kroppen som det i deres kultur er umoralsk å vise fram, er at vi "må" se kvinnens lepper når vi snakker med henne, for at ikke kommunikasjonen skal bli hindret. (Hurra for telefonsamtaler! Der ser vi heller ikke ansiktet til den vi snakker med, så der har vi samme problemet!) BBC-klippet demonstrerer at ved å se leppene kan vi bli lurt til å tro at den vi snakker med sier noe annet enn den lyden som faktisk kommer ut av munnen. Buktalere er eksperter på å få dokkene sine til å "snakke" uten at buktaleren selv beveger leppene. Derfra er ikke veien lang til å lære seg å uttale én lyd, men bevege leppene tilsvarende en annen lyd. I mest ekstreme fall kan det bety at f.eks. i et politiavhør vil leppene fortelle avhørerne at man sier én ting, mens når lydopptaket fra avhøret splilles av, kan lyden tolkes på en helt annen måte. (Hvis det brukes video-opptak vet jeg ikke om det er vanlig at bildene viser leppene så godt at det formidler samme inntrykk som det politiet får, men jeg viil gjette på at lyden er mer dominerende.)
TIlbake til DAB: Det er på sett og vis bra at de aller fleste nyere DAB-radioer normalt ikke vise bitraten. Mange modeller kan ikke vise den i det ele tatt! Nå er man nødt til å vurdere lydkvaliteten med ørene. Tidligere var det nok å kikke på displayet på radioen: De sender i 128 kbps - da er jo lyden direkte råtten! Korsfest, korsfest!
Også jeg begynner å bli ganske lei av hele FM/DAB-debatten. Men jeg vet at så snart det ikke lenger blir mulig å sammenligne FM og DAB (*), står det et stort FM-kirkekor klart for å synge hymner til den overjordiske FM-ens pris, den himmel vi en gang hadde, men som onde krefter ødela. Derfor gjør jeg mine opptak av hvordan det virkelig var, når jeg i framtida blir møtt med romatisk drømme-nostalgi fra de effemofiile - både med tanke på dekning og lydkvalitet. Derfor skal jeg også neste påske- og sommerferie bli kjent med flere avkroker av ferie-Norge med min notatblokk for hva som reelt er tilgjengelig hvor, og min digitalopptaker for å sammenligne lydkvailtet på FM vs. DAB.
(*) Vi hadde først en periode der det ikke har vært DAB-dekining i mange områder, og effemofile spredte fritt sine ideer om hvor elendig DAB-lyden kom til å bli. Så kom DAB-dekningen, og folk flest sa: Hæh? Det stemmer jo ikke! DAB-lyden er kjempefin! Hva sier de effemofile da? De prøver å spre konspirasjonsideer om at det er lagt på kunstig støy og sus på FM-signalet, eller de hevder at signalstyrken på FM-senderne er blitt redusert, kun for å få FM til å framstå i et dårligere lys i forhold til DAB. Det er den eneste mulige forklaringen de har klart på produsere, når det faktisk viser set at DAB står seg svært godt mot FM: Det "må" være fordi noen har ødelagt FM-lyden! ... Det har vært dusinvis av slike utspilll i media de siste par årene (det startet for minst 3-4 år siden), rett nok først og fremtst i lesbrevspalter og ikke-faglige nettfora. Der det finnes noe snev av faglighet rister man selvsagt på hode av denne typen konspirasjonsteorier.
Jeg ser på dette som et ganske hjelpeløst forsøk på å få fram det viktige budskapet: Antenna er viktig! Ikke bare la den ligge i en krull på kupégolvet! (Ja, jeg har sett akkurat det hos flere som har klaget på DAB-dekningen.)
Det er en udiskutabel realitet at anno 2016 betyr "dekning" at "Internasjonale krav for 'dekning' er oppfylt". Det betyr ikke at signalet ligger 30 dB over dekningskravet slik at du kan bruke vilkårlig skrot-radio uten antenne, slik det har vært for FM de siste årene. Internasjonale normer forutsetter faktisk at du har en skikkelig antenne - selv her i Verdens Rikeste Land
Hvis TV2-innslaget (jeg har ikke sett det - har ikke TV!) formidler at "Du må ha skikkelig antenne!" har et viktig budskap kommet gjennom. Hvis den illustrereringen av hvordan du får deg det er tvilsom. er det så sin sak. Men de har ihvertfall satt fingeren på et vesentlig punkt!
Forøvrig fikk jeg en bilradiospesialist på Nardo i Trondheim (jeg vil ikke røpe firmanvnet...) til å gjøre hele monteringsjoben for meg. Det falt ikke helt heldig ut, for å si det sånn. Jeg måtte krangle ganske lenge med dem, med en 700-kroners bærbar radio inni kupeen, for å få dem til å akseptere at når en billigradio inni kupeen kan ta inn sendere som bilradioen med antenne på taket ikke tar inn, da er ikke jobben skikkelig gjort! Det kostet meg en halv dags fravær fra jobben å få dem til å gjøre installasjonsjobben på nytt, men da ble den bra! Moral: Selv om amatører ofte gjør grove feil, er det slett ikke begrenset til amatører!
Hos meg er det en ca 20cm pisk bak på taket. Skal tro om en tar avbiteren og snipser av litt?
Vår e-klasse har FM-antenner i bakrutene. Ser ikke egentlig problemet med en dab-antenne der. På min litt eldre mercedes har jeg bare satt antenna nede i høyre hjørne av frontruta. Plager meg ikke, og fungerer fint.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det finnes knapt noe sted i Norge (ihvertfall ikke noe sted der det står en bygning eller to) der FM-signalene ikke er minst 10 dB over dekningskravene, gjerne både 20 0g 30 dB over. Det er det folk sammenligner med når de klager over at det ikke er DAB-dekning. På 1970-tallet måtte du ha antennepisk på biltaket også for FM.
Tilsvarende mellom Eidsvoll - Sarpsborg der jeg kjører ukentlig.
I våres kjørte jeg til Gol. Fungerte fint da også, men jeg tenkte ikke over om det var noen sekunder avbrudd her og der. I sommer var jeg på hytta langt oppå fjellet oppi Rendalen. Funket fint der også.
For min del må man gjerne bare stenge FM. Har ikke savnet det etter at jeg satt i dab-radio. Stusselig blir det når jeg kjører konebilen uten dab.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Jeg har ikke sjekket dekningskartet i de områdene du nevner, men det er vel ikke de strøkene som har aller dårligst dekning. Det er nok langt mer utfall if.eks. i innlandsheiene på sørvestlandet (og det gjelder minst like mye for FM), ihvertfall ifølge dekningksartene - jeg skal sjekke det i praksis i påsken. Oppver langs svenskegrensa er det også en del steder med svak dekning, ihvertfall fra Røros og nordover (om det ikke har kommet opp flere sendere i løpet av høsten - det kan godt hende). Dårlig dekning gjelder forsåvidt i like stor grad både mobil og FM - og på grensestsjonene viser det seg ofte at ikke én eneste svensk kanal har dekning helt fram til grensen.
Også jeg synes det er helt greit at FM slukkes. Den eneste ulempen er at da kan effemofile komme med vilkårlige påstander om hvor glassklar FM-llyden var, hvor perfekt dekningen var, uten støy og sus og forvreninger og refleksjoner. Ingen har mulighet for å ettergå påstandnee når nettet er stengt. Derfor har jeg med meg både notisblokk og digital opptaker når jeg ferdes rundt i landet, for å kunne motsi den mest ektreme nostalgien.
Og jeg er slett ikke "redd" for hullene i DAB-deking. Videreutbygging av FM-nettet fortsatte i flere tiår etter at "hele landet" var dekket, med stadig bedre arealdekning der det ikke bor folk, og for å bedre signalnivået. Selvsagt vil det samme skje med DAB, og det vil gå mye fortere.
Ja takk, sender pm : )
Takk for linken. Skal lese den og se hva jeg bør velge.
Det er kun impedansetilpasning og bringer ikke flaggstanga i resonans. For en mottaker gjør ikke en antennetuner så mye. For en sender gjør den det.
Det er uansett ikke lett å finne en antenne som er i resonans over et så stort frekvensområde.
Sjekket prisen på ny DAB-radio. 5.000 ferdig montert med ny antenne i ruten. Da kommer info opp i displayet på samme måte som originalt og ingen synlige kabler eller dingser. Tror ikke jeg gidder bruke tid på dette selv. De slukker vel ikke FM før 2018 på Østlandet så det kan jo være bilen er solgt før den tid.
Har liten pisk på bilen og DAB adapter. Kan høre på reklame kanaler P4, P6 mm kun i tettbygd strøk. Ellers er det kun NRK kanaler som ikke har mudikkkanaler etter min smak....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Løsningen for å få bedre kommersiell dekning er å lytte nøye til reklamen, og kjøpe mer av de varene som det reklameres for. Hvis mange nok gjør det, vil produsentene forstå at det lønner seg med radioreklame, de vil kjøpe mer av det, og sendingene vil inneholde mer reklame, og da får også radiostasjonene bedre råd til å betale for en bedre utbygging av det kommersielle nettet. Det er slik vi ønsker det: "Gratis" radio som finansieres ved at vi bruker penger på det radioen gir oss beskjed om å bruke penger på, og en del av pengene vi bruker havner hos dem.
(Jeg har gratis radio uansett - uten TV betaler jeg ikke TV-lisens, og det er jo lisenspengene som går til å holde NRK Radio på lufta også. Men folk med TV, og det er de fleste, betaler for radioen sammen med TVen.)
Ellers er jeg imponert over at du har en musikksmak der du aldri finner noe på NRK. Mitt inntrykk er at de dekker det aller meste. Naturligvis har de ikke til enhver tid på dagen en kanal for hver eneste musikksmak - men skal du ha en 24/7-kanal for kun én spesifikk, smal stilretning, da må du over på Internett-radio uansett. Og da får du til fulle oppleve at det har vært mye reklameprat for mobilradio i bilen! Alle som skal overbevise om at det er et godt alterntiv baserer seg på NRK-kanalene, fordi NRK har fått laget en app med svært god (og imponerende velfungerende i praksis) bufring - du kan faktisk kjøre i en time uten dekning, uten at du oppdager det! Selvsagt får du da spilt av lyden en time senere enn ved direkte lytting, men for musikkanaler er ikke det noe problem. Skifter du så til en vilkårlig kanal, som du ikke får gjennom NRK-appen, men må bruke en annen app som kanskje ikke bufrer mer enn en håndfull sekunder, da får du et helt annet inntrykk av mobildekningen utenfor riksveiene!
Uff. Radioreklame er grusomt irriterende, og grunnen til at jeg aldri hører på kommersiell radio unntatt når jeg sitter i en buss eller går gjennom et parkeringshus. Jeg mistenker busselskaper og parkeringsselskaper får betalt av P4 for å spille P4, så de kan telle med alle som kjører buss eller parkerer i parkeringshus når de skal fortelle annonsørene hvor mange lyttere de har.
Radioreklame er verre enn TV-reklame. Radio med reklame er ikke god radio. Takk og pris at vi har NRK og lisensen.
Har det godt med NRK. Dersom de ikke har noe som faller i smak, så er det tid for å gå en tur elle lese BB.
Det eneste stedet jeg vet om at det kan ta "uendelig" lang til å slå noe av er Windows-PCen. Jeg fatter ikke hva den maskinen gjør når jeg har fortalt den at 'Dett var dett!'. (Og jeg snakker ikke om "Patch Tuesday", som i går kveld, da den brukte et kvarter på å få inn alle fiksene, og minst fem minutter på å fullføre fiksene i dag tidlig når jeg slo maskinen på igjen.)
Rett nok har vi hatt tre års forsinkelse på stengingen av FM-nettet: Den første foreslåtte stengedato for FM var 2014, i Digitalradio-rapporten fra 2005. Tre år utsettelse skyldes politikk, ikke tekniske grunner. Rett nok var det nylig noen som forsøkte å forpurre Stortingets nær-enstemmige vedtak om stenging i 2017, men Stortinget gjentok for et par uker siden at 'Det jeg sa, det sa jeg'. Nok en gang er det bekreftet at samtlige forutsetninger for Stortingets vedtak er oppfylt (dekningskravene har vært oppfylt i over to år, og etter det har dekningen blitt vesentlig bedre).
Ingen andre forutsetninger for å slukke FM-båndet er i dag u-oppfylte. Enkelte mener det er riktig å omtolke kriteriene Stortinget la til grunn, f.eks. at det ikke skal benyttes internasjonale standard-definisjoner av "dekning"; vi må kreve vesentlig høyere signalnivå. Kanskje enkelte stortingsrepresentanter ikke forstod implikasjonene av "RPC5", med forklaring at mottak skal være mulig i første etasje i et trehus med en typisk bærbar radio med antennepisk. Kanskje de trodde det betydde at det da også var dekning med antenneløse lommeradioer i dype kjellere eller bak tykke vegger i armert betong. Ingen frosøkte å skjule innholdet i "RPC5" for de folkevalgte. I den siste behandlingen sto heller ingen av dem opp og sa 'Jeg skjønte ikke hva som mentes, verken begrepene "trehus" eller "første etasje" eller "antennepisk", og derfor ble jeg lurt, og derfor krever jeg at vi må forandre på kriteriene og kansellere det gamle vedtaket'. Ingen seriøs folkevalgt står opp og sier 'Jeg forsto ikke hva jeg leste, derfor må vi vedta noe annet'.
Stortinget kunne naturligvis si at 'Vi gjorde et vedtak som har stått stødig i flere år, så Norkring/NRK kunne legge sine langsiktige planer, de har gjort slik vi la opp til. Men nå, få uker før det aller siste steget gjennomføres, har vi bestemt at vi vil ha noe helt annet istedet. Vi har rett og slett ombestemt oss!' - det er ikke slikt som bedrer respekten for politikerne. Vel, de kan si at 'Vi vil nå starte et nytt prosjekt for å vurdere gjennppstarting av nedlagte FM-sendere', men det må nok starte med en grundig konsekvensutredning og jurdisk vurdering (f.eks. om Norkring kan bli pålagt å gjenoppbygge et sendernett de ikke ønsker å tilby), og det nok ta noen år får alt er ryddet på plass. Dvs. jeg tviler sterkt på at det vil skje.
For en sterkt nostagisk artikkel fra 1995 da den siste langbølge-senderen ble lagt ned: Les Hallo Hallo, fra side 6, "Sic Transit...". Jeg har også lest (et sted på NRHF.no, men de har ingen søkefunksjon så jeg finner det ikke igjen) at allerede samme natt som senderen ble stengt ble senderen demontert og fjernet, av "frykt" for at vedtaket ville bli omgjort og sendingene beordret gjenopptatt. Parallell i dagens situasjon: Norkring har lenge annonsert "lokaler til leie" i de gamle senderlokalene som ikke er i bruk for DAB, og har tilbudt en del av elektronikken til interessenter. Sjansene for at det er undertegnet bindende avtaler er relativt stor, og vil være tilsvarende vanskelige å omgjøre.
Samtidig er jeg også for at alle teknologiske/praktiske sider diskuteres og at vi ser ut over våre landegrenser og undersøker nøye andre nasjoners erfaringer med DAB.
Men så kommer mitt naive spørsmål:
Etter suksessen med innføring av digital-TV i Norge - hvorfor er det så mye skepsis mot DAB-radio?
Når det gjelder DAB, så blir det som å bytte en fult fungerende varmtvannsbeholser: masse styr og kostnader og etterpå har jeg varmt vann - akkurat som før skiftet. DAB gir marginale fordeler til store kostnader for særlig bileiere. Hjemme vil flere satse på tv-radio og nettradio. Skal bli artig å høre hvor mange som faktisk kjøper dab-radio. Garasjeradioen her blir den gamle FM, nå med en utdanket mobiltelefon som tuner.
Ser ikke gevinsten ved dab opp mot kostnaden.
Men jeg fikk altså et enestående TV-tilbud på hytta - fra RiksTV.
Og man får fire dekoder-kort og kan, som bekjent, se TV fire forskjellige steder.
Billedkvaliteten er ypperlig - etter digitaliseringen.
Lånte en fabrikkny Fabia her om dagen og DAB-radioen var oversiktelig, lett å betjene og lydkvaliteten var meget bra.
Fastboende kan få gratis satelittkort for lisensbetalt NRK. Naboen betaler "bare" 9000kr/år for TV: lisens (helt OK å slippe reklamen!) , kabelTV innebygget i husleia hjemme - ufravikelig, og satellitt på hytta.
Kabel når du er utenfor hjemmet?
Satellitt når du har et fjell mot sør som stikker mer enn 27° over horisonten (eller 15-20° lengre nird)? Og i tunneller?
Som TV-løs (og inderlig fornøyd med det!) spør jeg av nysjerrighet, uten noen form for egenerfaring:
For absolutt alle andre nett jeg har vært borti, det være seg mobilnett, FM-nett, melllombølge-nett, DAB-nett, ... har det vært slik at selv om utbyggingen er "fullført", i forstand: til minimumskrav, har likevel utbyggingen fortsatt mer eller mindre kontinuerlig. Hvis FM-utbyggingen hadde stoppet opp så snart dekningskravene var oppfylt (at du kunne motta signal med en retningsvirkende antenne i en mast ti meter over bakkenivå), da ville dagens DAB-dekning blitt opplevd som å komme til himmerik. Men FM-utbyggingen fortsatte i tre tiår etter dette, Det samme var tilfellet med analog-TV. Det samme var, og er, tilfellet med mobiltelefon. Det bygges ut hele tiden, til bedre og bedre dekning.
Det er svært vanskelig å tro på at digitalt bakke-TV er det sorte fåret som er totalt utstøtt og avvist, uten en eneste ny sender siden 200i8, da det digitale bakkenettet ble "fullført". Hvis den siste senderen ble satt opp i 2008, og mottaking-forholdene siden da har vært uendret, da blir jeg forbauset - det bryter med det jeg er vant med å høre. Men som TV-løs kan jeg ikke selv verken bekrefte eller avkrefte.
Siden dette er en DAB-tråd: Jeg kan stadig treffe på mennesker som viser til rapporter fra England i 1993-94 som kan bekrefte at lydkvaliteten til DAB er elendig - i den tiden da konkurransen om plass på DAB-nettet var så intens at det bare var kapasitet til 32-64 kbps til hver, om alle skulle få plass. (Med MP2-komprimering er det håpløst lav kapasitet!) I Norge var det aldri snakk om så lave bitrater (annet enn for rene talekanaler, som nå nedlagte NRK Stortinget).
Du sier ingenitng om hvor hytta di ligger. På samme måte som den første DAB-utbyggingen ble orientert mot der folk bor, ble også den første DVB-utbyggingen det. I de to årene som har gått siden de fastboendes krav (etter internasjonale normer) ble dekket, har det pågått en intens utbygging for å dekke fritidsområdene. I teorien kunne det hende at utbyggingen av bakkenettet for TV brått stoppet opp 2008, når alle fastboende hadde fått sitt. Jeg finner det svært vanskelig å tro. Jeg tror at bakkenettet for TV, i likhet med alle andre nyere nett, har blitt kontinuerlig utbygget og styrket, at det er mange områder som i 2008 enda ikke hadde bakkenett-dekning, men som i 2016 har det. Det er selvsagt muiig at hytta di ligger i et område som selv i 2016 ikke har dekning (eller at den har dekning ihht. internasjonale standarder, men du er ikke villig til å sette opp en antenne etter de krav den internasjonale standarden fastsetter). Det er mulig du får det i 2017. Men det er også mulig at du reelt fikk det i 2015 eller 2014, uten at du oppdaget det fordi du trakk dine konklusjoner i 2008. Hvem vet.
Eller (surprise me!): Er det virkelig slik at bakke-TV-dekningen i Norge overhodet ikke har blitt forbedret siden 2008?
Men hva med de to små fyrene som bor i ein tunnell?
Satser du på at siden tunnelen er nesten rett under Tyholt-tårnet, vil signalene trenge seg så langt ned i bakken at de likevel får TV-underholdningen sin?
Hytta ligger i Vats i Ål. Vats og nabobygda Leveld mistet omformerne da bakkeTV kom. Vi ser begge, begge er fortsatt døde. Beste stasjon er Gaustadtoppen. De som ligger 100m høyere enn oss får inn den. Dekningskartet er ikke endret siden bakketv kom.
Leveld er per dd planlagt med dårligere DABdekning enn dagens FM. Fjøsradioen må kanskje ha antenne på låvetaket. (Eller en går over til nettradio).
Da vi fikk FM, var dekningkravet et visst signalnivå (godt nok for en "typisk" radio) med et drog av en retningsvirkende antenne med 12 dB forsterking i en mast ti meter over bakken. Hadde vi ikke det, kunne vi ikke klage. Når DAB kommer er dekningskravet en bærbar radio med en enkel antennepisk, innendørs i et trehus, i første etasje. Ganske dramatisk mer "publikumsvennlig"!
I de 30-40 år siden vi fikk FM-dekning har utbyggingen pågått kontinuerlig, og det har blitt mulig å bruke mer og mer 'skrot-radioer', på mer og mer obskure plasser, fordi vi har fått signalnivåer skyhøyt over det standardene krever. Det har tatt noen tiår. Det vil gå vesenlig raskere med DAB enn det gjorde med FM å komme opp på slike 'luksus-nviåer'. Ingen påstår av vi er der enda, så du har rett i at signalnivåene ikke er på høyde med hva FM fikk gjennom 40 års utbygging. Du kan fortsatt ikke bruk like billige skrot-DAB-radioer som du kan for FM; det bestrider ingen.
Ifølge dekningkartene har Vats Meget god dekning til stykke utover viddene, før du finner daler som bare har God dekning, dekning ihht internasjonale normer. Mellom Leveld og Vats er det også et godt stykke på veien som "bare" har God dekning, ikke Meget god dekning. Basisdekning er 6 dB under "RPC5" internasjonale dekningskrav: "RPC4" er basert på utendørs antennepisk minst halvannen meter over bakken - typisk for en bilradio med antenne på taket. Du skal kjøre langt vekk fra Vats / Leveld for å finne strøk der kravet til Basisdekning ikke er oppfylt.
Jeg kjører rundt med antenne på taket, og kassevogna mi er over to meter høy. Jeg har enda til gode å finne noe som helst sted der dekningskartene påstår at det er er dekning, uten at jeg har upåklagelig signal. Tvert om: Jeg har stabilt DAB-mottak tildels langt utenfor de områder der kartene sier at det skal være DAB-dekning.
Jeg blir svært forbauset hvis jeg faktisk får utfall i min radio om jeg svinger oppom Fv 244 når jeg er nedoover i de strøkene rundt påske. (Takk for tipset - det ser ut som et lite sidespor som absolutt kan være verd å utforske!) Jeg har en ganske billig bærbar radio også, 699 kr, som viser seg å ha svært så brukbar følsomhet - den fanger opp nesten like mye som bilradioen. Hvis du faktisk har problemer med DAB-mottak på hytta, mens jeg har det perfekt, både i bilradioen og i en billig bærbar, da er det nærliggende å mistenke at det har noe å gjøre med radioene dine (eller spesielt for bilradio: Installasjonen av dem) mer enn med DAB som sådan.
Men det er klart... Hvis du vil ha reklamesendinger, DA er det ganske tynn dekning i området. Da er eneste muligheten for å bedre forholdene er å kjøpe mer av det som det reklameres for (jeg antar du hører reklamesendingene hjemme), slik at produsentene skjønner at det lønner seg å kjøpe radio-reklame. Da kan du få enda mer reklame på favoritt-kanalene dine, og radiostasjonene får råd til å betale for bedre utbygging av reklamenettet. Det tar selvsagt en del tid. Enn så lenge får du nøye deg med NRKs fjorten kanaler og gå glipp av reklametilbudet.
Dog minner jeg om spørsmålet som jeg stilte i går: Hvorfor er det så mye skepsis mot DAB-radio?
Det sies mye rart om hva det koster å få seg DAB i bilen, og uten å gå inn på et spesifikt tilfelle og undersøke det grundig har det blitt til at jeg ser på det meste som relativt ikke-dokumentariske utsagn.
Det er rundt tre år siden jeg første gang når noen unnskyldte seg med at "det var ikke mulig å få levert DAB til min nye bil" sjekket leverandør-informasjonen, og du måtte si ifra ved bestillingen om du ikke ville ha DAB-radio; det var standard. Det var i en lang debatt der kjøpere av det ene bilmerket etter det andre hevdet at det ikke fantes originalradio med DAB, og for merke etter merke ble det tilbakevist (men for tre år siden var det ikke standard på alle merker). En bil som er tre år gammel eller nyere: Da har kjøperen bevisst valgt å se bort fra at DAB er på vei inn, og snudd seg bort når DAB-tilbudet har blitt presentert. (Går du fire-fem år tilbake eller mer, da var det vanskeligere å få originalradio med DAB).
Neste utbredte argument: Jeg vil ha en bilradio tilpasset interiøret i min bil!
Og likevel: Løsner du på frontdekselet ser du i mange biler at det bakenfor står en helt standard ISO- eller dobbel-ISO ramme der du kan sette inn en helt standard radio fra f.eks. Kenwood, Pioneer eller Alpine. og de starter slett ikke på fem tusen kroner - de starter på rundt tusenlappen. Og forfengeligheten er ivaretatt.
Neste argument: Jeg vil at rattkontrollene fortsatt skal virke! ...Dette er en variant av forfegnelighets-argumentet: Hvis trafikksituasjonen er slik at du ikke kan strekke hånda bort på dashbordet, da bør du absolutt ikke betjene radioen uansett, heller ikke med rattkontrollene. Dessuten: De store produsentene av bilradioer har tilkobling til rattkontrollene!
Jeg har sett noen få innrømme det, og det gjaldt meg selv også: Da jeg skiftet ut radioen var det for å få en nyere GPS-navigator. For å kunne plugge inn en minnepinne med lydfiler. For å kunne spille DVDer, med skjerm i baksetet. For å kunne koble til et ryggekamera. For å ... Det er ikke DAB som koster deg fem tusen kroner, det er en oppgradering av underholdnings- og navigasjonssystemet i bilen, som også inkluderer DAB. Men det inkluderer masse annet, også.
Tidlig på året var det en gallup der de fleste bileiere uten DAB sa at "Ja, jeg planlegger å få DAB i bilen" - men mer enn halvparten av dem sa "Jeg skal gjøre det når det blir nødvendig". I siste liten. Og det blir brukt masse gode grunner for å utsette, utsette, utsette: At det enda står en del tunneler igjen uten DAB-dekning, at de har hørt at DAB-dekningen er dårlig (ihvertfall var den det for tre år siden), at NRK bare sender dritt
Og så er det tydeligvis en del som fortsatt ikke vil innse grunnleggende tekniske realiteter, og vil vente til vi får satellitt-dekning i tunnelene
Vi må forholde oss til de formelle sidene også: Norkring er et kommersielt, konkurranseutsatt selskap som tilbyr et utvalg distribusjonstjenester for å tjene penger. Nå som de kommersielle kontraktene utløper og de ikke lenger er avtatalemessig forpliktet til å levere formidling av FM-sendinger, ønsker de ikke å gi kundene dette tilbudet lenger. Teknologien er for dyr i drift, krever altfor mye elektrisk kraft, har altfor liten kapasitet, altfor dårlig lydkvalitet, og for fortsatt drift ville investeringsbehovet vært enormt. NRK sier seg enig, de ønsker ikke å fortsette å kjøpe FM-distribusjon verken fra Norkring eller andre. Vi ser stadig tilsvarende på andre felter: Jeg har flere lommelykter som fungerer helt fint - hvis bare noen vil selge meg batterier som passer i dem. Jeg har både et Instamatic 50 kamera og et Kodak M14 Super-8-kamera som fungerer prikkfritt, bare jeg får tak i film. Det gjør jeg ikke. Ingen er interessert i å selge til meg. Det er deres valg. Det er fortsatt noen som er villig til å sende signaler til den FM-radioen som fungerer helt fint for deg - i overkant av to hundre lokalradio-stasjoner. Skulle "noen" (staten) gått inn og pålagt Norkring å bruke ressurser på en distribusjonstjeneste de ikke ønsker å tilby mer, da kan vi begynne å sammenligne oss med land vi ikke ønsker å sammenligne oss med!
FM-radioen din fungerer helt fint for alle de som ønsker å sende deg FM-signaler, men du kan ikke kreve at noen mot sin vilje skal sende deg FM-signaler. Det er som da plateselskapene gikk over fra vinyl til CD: Den gamle Garrard'en din fungerte nok helt fint, men du kunne ikke av den grun kreve at plateselskapene skulle fortsette å produsere sine nye utgivelser både på vinyl og CD. Min første CD-spiller kostet 4300 kroner dengang midt på 1980-tallet - rundt 10.000 i dagens kroneverdi. Det måtte til, om jeg skulle spille de siste utgivelsene fra de store plateselskapene. Var jeg ikke interessert i det, kunne jeg spart de pengene. Slik kan også du spare pengene, hvis du ikke bryr deg om kringkastingssendinger.
Jeg kjøpte for 3-4 år siden (husker ikke nøyaktig når) et DAB-adapter til stereoanlegget til 799 kr. Det har digital utgang til forsterkeren (i tillegg til phono), så adapteret påvirker overhodet ikke lydkvaliteten; den er helt på topp. Jeg antar at du kan få tilsvarnede adaptere til dine surround-anlegg og forsterkere. Om du vil, kan du jo velge nett-alternativet i stedet - det er ingenting som sier at det må være DAB, hvis ikke det er det mest praktiske. Jeg har ikke direkte nett-inngang på surround-forsterkeren min, og må betjene nettradioen fra PC-skjermen. Noen ganger er det faktisk ganske greit å kunne høre på radio uten å måtte slå på PCen, og å betjene radioen fra fjernkontrollen, ikke fra PC-tastaturet. Så jeg veksler fram og tilbake mellom DAB-adapter og nettradio. (En annen side er at de som gjør nett-distribusjoen for NRK har de siste månedene hatt en del trøbbel med utfall og looping(!) og annet tull. Når nettradioen ikke fungrer i det hele tatt, er det godt å kunne gå over på DAB.
DAB er ikke dyrt. Min bærbare DAB-radio kostet tidelen (700 kr) av min mobile nettradio (7000 kr). Totalregningen for DAB-utbygging fram til dekningskravene var oppfylt var ca. 1 mrd kroner, fordelt over omtrent tjue år. Telenor Mobil bygger ut mobilnettet for ca. 4 mrd kr pr år (fra 2012 til 2014: 13 mrd på 3 år), Telia omtrent det samme. Når hele DAB-utbyggingen koster mindre enn to måneders mobil-utbygging, da kan du ikke snakke om at det er så fryktelig "dyrt".
Tror du reelt på at "Det norske markedet er lite, derfor blir overgangen dyr", da har du ikke fulgt mye med på DAB. Norge er en liten flik i et stort DAB-marked. DAB er i sterk vekst i en rekke land, først og fremst i Europa, men også f.eks. Australia, og en del mindre land som f.eks. Kina og land med lavt befolkningstetthet som Sør-Korea og Indonesia
Sammenligningen med mobilnettene blir feil. De bygges ut for å innfri konsesjonsvilkårene og kundekrav, men de medfører ikke teknologiskifte for kundene. At nye tjenester krever nytt håndsett er noe annet. Det er greit at vi er uenige, men du trenger ikke gi inntrykk av at alle som er uenige med deg ikke har peiling. Det blir arrogant.
Jojo, det var drøssevis av andre land hvor CDer ble solgt i hundrevis av millioner. Og vinyl er jo noe annet enn CD, de lever hver sine liv. Så det blir noe helt annet enn for DAB som finnes i drøssevis av andre land og det er solgt DAB-radioer i hundrevis av millioner. Og FM og DAB er jo to sider av samme sak; ikke to uavhengige teknologier som vinyl og CD, ikke sant?
Vel... Som sagt: I en del land går man rett fra MB til DAB - I Tyskland gikk en stasjon direkte fra langbølge til DAB. Hovedpoenget er likevel at i de fleste land i Europa har du en blandet miks av ulike eiere, distribusjonsnett og teknologier, og du vil uansett få en svært flytende overgang. Hvis én stor stasjon med mange kanaler går over til DAB er det bare én av flere. Selv om en teknisk distributør avslutter sitt tjenestetilbud på FM, og en sto og to mellomstore kringkastere derfor skifter over til ny teknologi, er det ingen radiorevolusjon f.eks. i Frankrike, eller i Tyskland. En rekke stasjoner har skiftet tidligere, en rekke vil skifte senere.
Det er det som skjer i Norge også: Én av flere tekniske formidlere legger ned et FM-tilbud, og tre av kundene tar imot et DAB-distribusjons-tilbud. Andre formidlere legger ikke ned sitt FM-tilbud, 200 lokalradioer stopper ikke sine sendinger. Det som skiller Norge litt ut er at de tre kringkasterne som nå slutter å sende på FM utgjør en dominerende del av kringkastingen i landet. Men absolutt ikke hele. Vi er langt fra de første som stenger AM- eller FM-sendinger, men de fleste andre steder har det vær stasjoner som har vært langt mindre dominerende i medieblidet enn NRK pluss de riksdekkende kommersielle kanalene. I de fleste land er det langt mindre dramatisk når en kringkaster legger ned et tilbud, enten det er på langbølge, mellombølge eller FM. Vi lager et stort drama av det; i andre land trekker man på skulderne: Når de vil gjøre seg nytte av 4G-tilbudet må de kjøpe seg ny mobil, når de vil gjøre seg nytte av DAB-tilbudet må de kjøpe seg en ny radio. Hvorfor 4G er noe vi nordmenn selvsagt må ha, uten noe spørsmål om kostnader, verken til sendernett eller konsumentapparater, mens det reiser seg tusenvis av drama queens for en liten radio til noen få hundrelapper, det er vanskelig å forklare for folk fra resten av Europa.
Etter tjue års DAB-sendinger (og ti-femten år i mange andre land) er det lite interessant å diskutere førstemann. Det er lite interessant å diskutere hvem som er først til å legge ned de fleste FM-senderne, ikke allle, men de fleste.
Norge var først med MPEG4 digital-TV. Vi var først (sammen med Sverige, Danmark og Finnland) med et celle-basert, helautomatisk mobiltelefon-system. Vi var ikke aller først, men helt framme i tet-laget, for innføring av GSM, og vi er først eller blant de aller første til å innføre nye mobilteknologier som standard kundetilbud, som f.eks. VoLTE. Vi var først med et 100% digitalisert telefonnett. Var vi først med å legge ned Telex-tjenesten? Legge ned telegram-tjenesten? Personsøker-tjenesten? Det er jeg ikke sikker på. Men vi er ikke de første til å slukke FM-sendere. Og vi slukker bare de fleste, så vi er ikke først ute med å slukke alle.
Kanskje staten burde pålagt samtlige kringkastingsstasjoner å tilby sine sendinger både på mellombølge, FM, DAB og Internett, uanset om krinkasteren ønsket det eller ikke, i ubegrenset tid. Kanskje det burde rettes krav om at hermetisk musikk må tilbys på vinyl, kompaktkassett og CD, også. Da måtte vi hatt et helt annet styresett enn hva vi har i dag, en som ligger et drøyt hakk til venstre for noen regjering vi har hatt i moderne tid. Det er ikke politisk mote å tvinge noen til å levere noe de ikke ønsker å levere, og som de ikke ønsker å bruke ressurser på.
Vi nordmenn elsker å tale Roma midt imot. Ikke minst innne (halv-)tekniske felter. Ofte er det snakk om ungdommelige bevegelser, gjerne med taleføre agitatorer med bare måtelig peiling på teknologien, men som har plukkket opp noen nøkkelord og referanser som kan brukes som argumenter i en heroisk kamp mot autoritetene, selv uten at de som framfører dem reelt skjønner hva de betyr.
Mange slike protestbevegelser har vakgt seg et super-smalsporet som de dømmer nord og ned, uten at det blir sett i noen sammenheng. For 8-9 år siden gikk nyhetene verden rundt om at i Oslo gikk et fakkeltog i gatene, med bannere og plakater, appeller fra lederene og taktfaste kamprop mot et dataformat: "OOXML - Go to hell!" En protestmarsj mot at folk skulle få lagre dokumentene på PC-en i et bestemt format! (OOXML er formatet i .docx, .xlsx og .pptx-filer.) Selvsagt hadde protesten minimalt med dataformatet å gjøre: Et visst miljø ønsket å angripe Den Store Ulven Microsoft, som har definert formatet.
MDG er beslektet: Unge idealister som reiser seg til kamp mot den fæle, miljø-ødeleggende industrien. Igjen har mange av dem mær null faglig peiling, men har lært seg en serie argumenter for den gode sak: Å få stoppet industriens skadevirkninger.
Enda mer romantisk er kampen mot de store gigantene innen musikk- og film-verdenen: Hippie-kulturen med kollektiver og "We shall not be moved", vi skal stå sammen, fikk en ny oppblomstring for "Fred, frihet og alt gratis" (ihertfall innen musikk og film) gjennom en bred og diffust definert bevegelse med fildelingsnettverk og torents og Piratpartiet og null økonomisk peiling.
Vi nordmenn elsker å ha noen stor stygg fiende å kjempe mot, elsker å leke David(*) mot Goliat. Man må ha noe å kjempe mot, en fiende, et troll å nedkjempe. Vi har en lang rekke slike bevegelser i Norge (og delvis i Sverige - der er anti-DAB-lobbyen betydelig sterkere enn her). I mange andre land trekker man på skuldrene.
Mine eldste bevarte notater om DAB-kampen er fra 2004; da var allerede en viss aktivist-gruppe godt etablert. En god del argumenter for bruk i den heroiske kampen hadde begynt å feste seg. At DAB-trollet var tohodet, Norking og NRK, var bare bra for kampånden; da det tredje hodet, de kommersielle kanalene, kom til da ble det virkelig til noe! I mange andre land ender man opp med avanserte konspirasjonsteorier; vi er ikke så gode med det og strekker oss sjelden lenger enn til korrupsjons-beskyldninger. (Det har vi sett mange av: Jeg har selv mange ganger blit stemplet som løgner når jeg ikke har villet 'innrømme' at jeg er ansatt av NRK eller Norkring, som jeg aldri har vært, med antatte 'egeninteresser' i å være positiv til den teknologiske utviklingen. Mange har fått mye hardere medfart enn meg!)
De første årene hadde motstanderne enorm hjelp i at DAB knapt var tilgjengelig - verken mottakere eller dekning - og man kunne fortelle nær sagt hva som helst om DABs elendighet uten å bli motsagt. Det var et hell for motstanderne at i England hadde interessen for å bli med på DAB-toget tidlig vært så stor at det var tre ganger så mange interessenter som rell kapasitet tilsa. Istedetfor å avvise to tredeler av dem fikk istedet hver kanal tredelen av den kapasiteten den burde hatt. Musikksendinger på 64 og 48 kbps (og i verste fall 32 kbps) i MP2-koding, 'klassisk' DAB, holder rett og slett ikke! Da kunne anti-DAB-folk vise til drøssevis av utskjelling av lydkvaliteten, og det har hengt ved opp til denne dag. Graver du deg ned til bunnen av kilden for 'DAB har elendig lyd' er den i 95% av tilfellene fra England for 12-15 år siden. Det førte til at man kunne presentere den mest utrolige svada om DAB-lyd, og folk stolte på at det var slik. Prof. Sverre Holm ved UiO publiserte i 2007 "Forskningsrapport 350 (ISBN 82-7368-307-9)" der han re-digitaliser det som kommer ut på øreplugg-utgangen fra "den billigste bærbare mottakeren som fantes på markedet", ifølge NRK, og analyserer seg fram til at diskantinnholdet i musikken mottatt via DAB er dårligere enn diskantinnholdet målt fra en CD ... med helt annen musikk! 'Studien' inneholder en lang rekke andre grove metodiske blundere (f.eks. ble det overhodet ikke lyttet, alle konklusjoner om dårlig lyd er avlest visuelt, på et oscilloskop). Det er helt absurd at dette ble sluppet ut med UiOs logo på forsiden! Men like fullt finnes det drøssevis av referanser til denne rapporten på nettet som "bevis" på at DAB-lyden er elendig.
Motstanderne klarte å få med seg en ikke uvesentlig del av befolkningen til å tro at lydkvaliteten var elendig og at dekningen var elendig. Det slo ganske sterkt tilbake da etterhvert folk nølende begynte å kjøpe DAB-radioer og lyste opp: Det stemmer jo ikke! Lyden er den beste jeg har hørt i radio, og i bilen er det ikke forvrenging og skurr lenger, og det er ingen sus. Og det stemmer jo slett ikke at dekningen er dårlig, ikke der jeg kjører! Og så kan jeg ta inn mer enn tjue ulike kanaler!
Motstanderne har hatt god tid på å bygge opp et rikholdig lager med nye argumenter som de har presset fram: At FM-lyden er dårlig sammenlignet med DAB skyldes at Norkring har redusert sendestyrken på FM og lagt på støy for å sette FM i dårlig lys! ...Det er vel det nærmeste man kommer konspirasjonsteorier i DAB-sammenheng, men jeg har hørt det hevdet dusinvis av ganger, over en periode på fire-fem år. Det hevdes også at hensikten med digitaliseringen er å kunne innføre betalings-radio (DAB har ingen mekanisme for det!). Store utbyggingskostnader blir stadig trukket fram - selv om hele DAB-nettet har totalt kostet mindre enn det som investeres på to måneder i mobilnettene. Det siste året har det store argumentet vært beredskap - og det er konstruert opp de mest fantasifulle problemstillinger som FM liksom er en perfekt løsning på, men der DAB er en katastrofe. Det blir litt parodisk når Turistforeningen henger seg på i krigen mot DAB fordi de ikke kan høre værmeldingene på DAB på turisthyttene - de må bruke nettradio på mobilen. For de har ikke FM-dekning der heller! Like fullt bukes det som et argument mot DAB. Rekka med "beredsakaps"-argumenter er plukket fra hverandre, ett etter ett, men selv i Stortinget har det vært nødvendig å gjenta de samme forklaringene, gang etter gang.
Grupper med sterke egeninteresser (vel, jeg kan si det rett ut: Lokaradioforbundet, NLR) har ført en ihuga kamp mot DAB i lengre tid, og kommet med stadig nye påfunn der de prøver å bruke ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som løpegutt / brekkstang for å gi skjær av at det er noen andre, internasjonale organer som reagerer mot DAB. Reelt er hele henvendelsen, hele klagen, ikke utformet av ESA, men av den som bringer saken inn for ESA, her: NLR. ESA sender klageteksten fra NLR til rette departement (som regel kulturdept), og svaret blir videreformidlet til klageren, NLR. Og så ... Hva skjer når klagen plukkes i fillebiter, som fullstendig grunnløs? Da stikker NLR den stille under teppet og håper at folk husker at "ESA hadde en klage", men håper at ingen spør om mer detaljer. Til en viss grad har de lykkes med det: Ingen av ESA-klagene fra NLR og/eller deres medlemmer har ført fram. Alt har blitt blankt tilbakevist, så har saken vært død. Like fullt har det blitt presset på så sent som i høst at ESA (!) har reist minst fem klager mot den norske DAB-utbyggingen ... uten et ord om at klagene har vært grunnløse.
For å oppsummere: DAB-motstanderne klarte tidlig å bygge opp en etter forholdene bred skepsis i befolkningen, mye fordi DAB ikke var her. Skremslene kunne ikke tilbakevises; de ble stående uimotsagte. Det ga god tid til å bygge opp en rik samling med motargumenter, få dem gradvis spredd ut i befolkningen over en periode på 12-14 år. Det er sjelden man har så god tid på seg til å bygge opp motstand i folket.
Men: Hvorfor? Det grunnleggende, i at "det nye norske samholdet" består i å samle seg til kamp mot Roma, mot Trollet, mot makthaverne, mot NRK / Norkring / kommersielle kanaler, er bare en del av forklaringen. En annen del er at DAB ble til en arena der mange teknologiske interesser så seg truet, eller så en mulighet for å promotere seg og sitt. (En av de mest taleføre anti-DAB-folkene, IKT-Norges P.M. Hoff, var en stund positiv til DAB forutsatt at vi brukte DAB-nettet til å sende lyd som IP-pakker, som i nettradio, selv om dette ville gitt Norge et helt ustandard DAB-system. For ham var alt som ikke var IP-basert en teknologisk trussel.)
Å IPifsere DAB var fint lite aktuelt. Siden dengang P.M.Hoff kjempet for IP innen DAB-rammer har mobilnettene vokst opp, med sin IP-baserte nettradio - som "fungerer" først og fremst fordi nesten ingen bruker den. Men vi har en hel generasjon mobilbrukere med minimal teknisk forståelse som tror at 'Når tusen mennesker kan sende SMSer, må da vel tusen mennesker kunne lytte til radio eller se på video samtidig!' Eh, vel, nei... Mobil er ikke noen konkurrent til DAB. og hvis DAB-kringkastingen som dekker hundrevis eller tusenvis av lyttere ble overlatt til mobilnettene kunne kanksje én bruker ekstra høre på mobil-radio...
Andre ser "problemer" av mer økonomisk / politisk art: Hvis vi velger noe annet enn USA, signalerer det en avstandstagen fra USA. (Og DAB er praktisk talt totalt uaktuelt i USA for all overskuelig framtid).
Selvsagt har du den generelle luddismen: Når noen sår et frø som spirer til en frykt for det nye og ukjente, kan det vokse seg stort og sterkt. Selv om vi ganske blindt godtar nye sosiale media, nye elektroniske betalingsløsinger, nye mobilstandarder: Lobbyen har lyktes i å skape en frykt for beredskapen, for dekningen, for lydkvaliteten, for kostnadene, for batterilevetiden, for betalingsløsninger, for at Norge skal satse på feil hest, for jegvetikkehva. Frykt-bildet rundt DAB er imponerende komplekst. Når folk lufter sin bekymring overfor meg er det nesten så jeg får lyst til å klappe dem beroligende vennlig på skulderen og med snill stemme forsikre at "Det går nok bra, det er ingenting å være redd for". Men helt seriøst: Jeg tror at om fem eller ti år kan emne for en hovedoppgave i sosiologi være å studere hvordan og hvorfor frykten for det nye bygget seg opp akkurat rundt DAB. På hvilken måte arbeidet anti-DAB-lobbyen for å oppnå dette.
En interessant side er den du refererer til første gang du spurte:
Det passer bra med datoen i dag... Jeg vet ikke om det var bevisst politikk, at man hadde "lært" av en mislykket strategi med å introdusere DAB snilt og varsomt, uten brå, brutale omkalfatringer. At de valgte en annen strategi for digital-TV. Det ble jo holdt ekstremt lavt i terrenget, i forhold til DAB, fram til ganske kort tid (størrelsesorden ett år eller mindre) før den første regionen ble skiftet. Det var ikke nok tid til til å etablere en motstandsbevegelse; skiftet kom som julekvelden på kjerringa. Eventuelle anti-lobbyister ble tatt på senga. Jeg tror aldri at du får noen til å innrømme det som en bevisst strategi, men jeg vil selv alltid være overbevist om at det var et ikke ubetydelig element.
Et element er også at lobbyistene innen kringkastingsfeltet var opptatt på annen kant... De brukte all sin tid på å bekjempe DAB! Du har bare en viss mengde unge, entusiastiske samfunns-krigere i Norge. Å spre seg på mange felter svekker styrken.
På lyd/radio-siden har vi siden 1960-tallet (minst) hatt HiFi-ekstremister - da Øystein Sunde i 1979 parodierte "Byens HiFi-asyl" skjønte hele Norge etter to takter hva han parodierte! TV/billedsiden har ikke hatt noe tilsvarende - det er i ferd med å bygge seg opp nå, med krav om 4K, så 8K, og så ... Da digital-TV kom fantes ikke noe slikt. Uansett var spranget fra VHS til digitalvideo, selv på altfor lav bitrate, en dramatisk forbedring. Joda, vi hadde hatt DVD (i Standard Definition) i noen år, men sant å si er mange DVDer av en kvalitet der selv NRKs semi-HD er er en drøm i forhold. Det var ikke etablert noen tilsvarende "feinschmecker"-kultur rundt bilder, ingen som med tradisjon og autoritet kunne sable ned kvaliteten.
På den teknologiske siden var vi reelt først: Ingen andre land hadde noe digital-TV basert på MPEG-4-koding. Derfor kunne ingen fortelle oss at kvaliteten var elendig, eller noe slikt. Ingeting lignende skrekkhistoriene fra England om elendig lydkvalitet. Dessuten: NTV ømsket slett ikke å pakke så mange kanaler inn i en pakke; de ønsket å beholde kvaliteten. Men det ble et så intenst publikumspress om å få flere kanaler at de ga etter. Hvis folk klaget kunne de enkelt si "Well, you asked for it, you got it". Selvsagt er ikke dette prinsipelt ulikt hva som skjedde med DAB i England, men for NTV var det langt mer offisielt i media, slik at de kunne vise til det.
Dekningen: Folk reiser land og strand rundt med (bil)radioene sine, og har rikelig anledning til å finne steder der de kan klage på dekningen. DAB må fungere overalt der folk kan finne på å ta med seg en vilkårlig radio, gjerne en miniatyr-lommeradio, ned i en mørk underkjeller. Ingen flytter en TV med seg på samme måten. Ingen forventer å kunne se værmeldingen på TV når de er langt ute på vidda og uværet trekker opp - da prøver de seg på radioen. Når bakkenettet dekker der folk bor, dekker det praktisk talt alle steder der noen forventer at en TV finnes. Så er det en og annen hytte, men mange gammeldagse hyttefolk gleder seg over å slippe unna TV på hytta. Mange moderne hyttefolk har fått lagt inn kabel-TV så de kan være sikker på å kunne velge mellom minst like mange kanaler som hjemme. Må du En del hytter finnes i strøk med så mange hytter at det er satt opp sender der; andre 'enkelt-hytter' er så nær bygder med nok fastboende til at bakkenettet har dekning for dem. Må du sette opp en mast på taket er det en engangsjobb. Det som står igjen av hytter der folk ønsker mottak uten å kunne få det er et relativt beskjedent antall.
Likevel, det viktigste er nok hvilket forhold vi har til TV vs. radio. Det er ikke helt ulikt forholdet til mobil vs. radio: At det brukes 8-9 mrd hvert år til utbygging av mobilnettene er noe vi ønsker: det er ikke noe pengesluk - det er mye verre at vi over 20 år har brukt én mrd til DAB-utbygging! DAB har blitt skjødehunden vi kan sparke så mye vi vil, mens vi beskytter og verner om mobilen; den er verdifull! TV-en er også verdifull på en langt mer inderlig måte enn radioen. Det er langt mer essensielt i å formidle det som virkelig betyr noe, som "Skam" og "Grevinnen og hovmesteren". Ingen ønsker å true det. Vi har en helt annen holdning til TV-underholdningen enn til Lønsj og Verdens Rikeste Land (for å ta et par tilfeldige titler) som en essensiell del av livet som ikke må trues.
(*) Ang. David: Hvis du vil fortelle dine barn flere heltehistorier om vår helt David anbefales Første Sameuelsbok, kap 18, vers 25-27. Slik behandler en sann israelitt sine falne fiender! Les den selv først, før du presenterer den for åtteåringen.
Så lenge den nye musikken som du er interessert i utgis på begge formater, ja. En dag tar der slutt. Det er fem år siden Stortinget ga beskjed om at det ville ta slutt for NKRs vedkommende, at de ville levere musikk på FM-format. Hvor langt forvarsel fikk du fra ditt vinyl-selskap om at de ville slutte å levere nyutgivelser på vinyl?
Naturligvis! Jeg betalte 7000 kr for å kunne benytte meg av netradio på mobilen. Jeg kunne latt være.
På samme måte: Hvis du ikke har lyst til å benytte deg av DAB-kringkasting, er det bare å la være å kjøpe DAB-radioer. Case closed.
Det er akkurat som da på slutten av 1970-tallet Televerket (som det dengang het) rev mellombølge-mastene på Tyholt, Trondheim. Det ga en leserbrevstorm i Adressa: Tenker dere ikke på de stakkars minstepensjonistene som ikke har penger til å kjøpe seg FM-radio?
Televerket lot detbatten gå noen dager før de kom inn: Jo. vi var litt bekymret for det, så for et halvt år siden slo vi av senderen. På et halvt år har vi ikke mottatt én eneste henvendelse - ikke så mye som et spørsmål om hvor det har blitt av signalene. Da regnet vi med at at det ikke var så mye behov for mastene heller...
Hvordan er det det med digitaliseringen av bakkenettet for TV - det påførte folk kostnader? Klarte minstepensjonistene det utlegget? Klarte du det utlegget? Hvorfor er det slik at at klarte det utlegget, men synes å ha store problemer med kostnadene ved digitalisering av lydkringkastingen?
Hvis du insisterer på å kun lytte til stasjoner som holder seg til din foretrukne teknologi, FM, da har du muligheten der, ja. Liksom at hvis du insisterer på å spille vinylplater har du et relativt begrenset utvalg nyutgivelser.
Lokalradioer er på full fart inn i DAB-alderen, og regionene er langt større enn dekningsområdene for de gamle FM-senderne - et lokal-DAB-nett må dekke alle lokalområdene for for samtlige lokalradioer som distribueres over samme lokalnett, så du vil ha langt bedre dekning for en relle lokal-kanaler. Dersom det er lokalradio du er på jakt etter (det høres egentlig ikke slik ut...)
Vil du ha de nyeste plateutgivelsene, kan det hende du må gå over fra vinyl til CD.
Vil du ha de radiokanalene du ønsker, kan det hende du må gå over på DAB.
Such is iife. And it is getting sucher and sucher.
Jeg oppfattet Hoff og lobbyorganisasjonen IKT Norge som motstander av all gratis (eller lisensfinansiert eller på annen måte statlig finansiert) kringkasting. Deres medlemsbedrifter tjener ikke så mye penger på det som de ville kunne tjene på at all kringkasting ville erstattes av IP-baserte tjenester, som gjør at vi må kjøpe stadig bredere og dyrere bredbånd, og stadig ny hardware, og ny software, eller abonnementstjenester. Så vidt jeg husker var han ikke positiv til det digitale bakkenettet for TV heller. Trusselen var ikke teknologisk, men kommersiell. Mange av de seiglivede motforestillingene mot DAB ble opprinnelig båret til torgs av en kommersiell lobbyist som slettes ikke var interessert i å spare radiolytterne for kostnader, men å melke oss for mest mulig hver måned.
Med fare for å gjenta meg selv. Vinylplatene mine blir ikke ubrukelige selv om de slutter å selge nye plater. Nå er det faktisk vekst i salg av vinyl. Det samme kan man ikke si om CDer.
Det er forskjell på at du kjøpte ny mobil for å høre nettradio. Det er en ny tjeneste. Hele poenget er jo at FM forsvinner når DAB overtar. Trodde du skjønte at det er det folk reagerer på.
Digitalisering av TV-sendingene kostet meg minimalt da jeg er tilsluttet kabel-TV. At en migrering kostet folk penger betyr ikke at en annen skal foregå uten diskusjon.
Nedleggelsen av MB ble gjort mange år etter at de fleste hadde kjøpt FM-radio. Her var begge tilbud tilgjengelige parallelt i lang tid. Det er nettopp det folk etterspør.
Det siste argumentet rundt lokalradio er så rotete og selvmotsigende at jeg ikke ønsker å kommentere det.
Dette er standard-anti-DAB-argument #43 (eller var det #34) - det har vært brukt av dusinvis av agitatorer ved utallige anledninger. Og hver eneste gang er det en forvrenging av det reelle spørsmålet.
Ingen har noensinne antydet at vinylplatene dine slutter å virke. Ute på en åpen slette får du ikke en gang slått inn åpne dører - huset finnes ikke. Spørsmålet du svarer på er aldri stilt. Poenget var et helt annet: Tilbudet blir redusert, men du kan ikke kreve at andre skal fortsette leveransene, begrunnet i at du stadig kan spille vinylplater.
Det er det du agiterer for: At du har krav på nye leveranser, selv om leverandrøren er uinteressert. Leveransene av vinylplater forsvant aldri 100%. FM forsvinner slett ikke 100% - bare gå inn på NLRs nettsted så får du tutet øynene fulle med at FM har en stor framtid. Forleden: "Tror FM-slukking blir helt konge for lokalradio". Nettstedets banner forkynner fast "Lokalradio fortsetter på FM til 2022". For fem dager siden: "FM-nettet slukkes ikke i Nordland".
Antallet ulike tilbud på FM vil være ganske stort i minst fem år framover. "Men det er ikke bygderadio jeg er interessert i!" sier antagelig du. Neivel, men akkurat det samme gjaldt vinyltilbudet: Masse-markedet, og kanskje i enda sterkere grad de aller fleste nisjer, fant ikke det de ønsket på vinyl. For deg er bygderadio uinteressant, selv om det tilbys på FM. For meg er black metal uinteressant, selv om det tilbys på vinyl (tror jeg...).
FM-radioen din fungerer helt fint. Lokalradioene fungerer. I Sverige MÅ du ha FM-radio, og enn så lenge har du et rimelig utvalg av FM-kanaler om du drar på Europa-ferie. Spenn opp en vaier over husmønet ditt, fra gavl til gavl, og plugg inn i antennekontakten til AM-radioen, og du har faktisk et betydelig utvalg av mellombølge-stasjoner - selv AM-radioen fungerer! Det du krever er at en spesiell leverandør (evt. tre) skal fortsette med sitt tilbud, uansett hvilke andre tilbud som finnes. Det blir som om du stilte krav om at Phillips (stor plateprodusent da CD kom, og dominerende i utvikling av CD-teknologien) måtte fortsette å levere nye innspillinger på vinyl, fordi du har utstyr for det.
Igrunnen var det ikke nødvendig å kjøpe FM-mottaker før 1995. Hele Østlandet hadde NRK-sendinger fra Klæfta-senderen fram til 1995. Så hvorfor kjøpe FM-radio? Andre kanaler, javel (...som DAB). Bedre lyd, javel (...som DAB). Men når man har en langbølge som virker utmerket, hvorfor skulle man egentlig bry seg om noe annet?
Du argumenterer som om ingen egentlig er interessert i å kjøpe DAB-radioer. Hvorfor gjør da folk det? For et år siden, 4Q2015, hadde to av tre hjem allerede skaffet seg minst én DAB-mottaker, uten tvang, mer enn halvannet år før Oslo-området får redusert FM-tilbud. På 1970- og 80-tallet kjøpte folk FM-radioer fordi de ønsket bedre lyd og andre kanaler. I dag kjøper folk DAB-radioer fordi de ønsker bedre lyd og andre kanaler. Folk har oppdaget at de får nettopp det, og bare en relativt liten aktivistgruppe er igjen som tilsynelatende tror at de fortsatt kan holde almuen borte fra DAB. DAB glir inn og tar over, slik FM gled inn og tok over for LB/MB.
Et lite deja-vu (tror jeg nevnte dette ganske nylig, men en gjentagelse er på sin plass): I 1979 rev Televerket mellombølgemastene på Tyholt, Trondheim. I leserspalten til Adressa skrek idealistiske aktivister opp: Tenk på de stakkars minstepensjonistene som ikke har råd til å bytte ut den gamle AM-radioen med en FM-radio! Etter en rekke "be for sin syke mor"-innlegg kom det et innlegg fra Televerket: Ja, vi var redd for det, så for et halvt år siden slo vi av senderen. Siden vi ikke har fått én eneste henvendelse, ingen har etterlyst signalene, besluttet vi å ta ned mastene også...
Jeg mistenker at hvis Norkring "ved en feiltagelse" slår av de siste NRK P1, P2 og P3-senderne den 6. istedetfor 13. desember, blir antallet klager håndterbart (og de vil sikkert være villig til, med et glis om munnen, å slå på senderne igjen for de siste seks dagene). Folk flest har allerede skiftet over til flere kanaler og bedre lyd. Slår de av i Oslo-området 13. istedetfor 20. september blir trolig antallet klager større, men neppe i forhold til folketallet. Kulturinteresserte P2-lyttere gikk over på DAB for lenge siden. P3-lytterne bruker helst mobilen, uansett. Oslogryta har et stort antall populære nisje-radioer som fortsetter på FM. Hvem vil skrike opp? Anti-DAB-aktivistene, så klart.
Om du i dag forkynner at "For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges", gjør du deg selv til latter - Kartago ble ødelagt i 146 f.kr. Du er for sent ute. Kommer du en uke før slukkedato og klager "Dere SA at vi skulle få beholde FM fram til neste onsdag!" da er du formelt sett ikke for sent ute, men folk vil likevel flire av deg.
Du etterlyser parallellsendinger. Vi er nå inne i det tjueførste året med parallellsendinger - er det for kort tid? Hvor mange års overlapping krever du? Det er elleve år siden utredningen "Digitalradio i Norge" slo fast at NRK burde slukke sine FM-sendinger i 2014, pr. dags dato skulle de vært slukket i tre år. For fem år siden gjorde Stortinget det endelige, aboslutte vedtaket om at NRK skal skifte til DAB. Er fem år for kort varsel?
Kanalutvalget på DAB var dårligere i 2005, men alle de NRK-kanalene du mister i 2017 var vel etalberte. Hadde du i 2005 akseptert Digitalradio-rapportens anbefalinger og konklusjon, og fra den dag kun kjøpte radioer med DAB, ville du hatt 12 år med parallellsendinger. (Du kunne startet enda tidligere!) Sant nok: Den 12 år gamle radioen mister NRK P1, P2 og P3 utpå høsten 2017, men de du har kjøpt etter 2009 (da DAB+ kom) for sju år siden, bør fungere også etter 2017. (For P4 / Radio Norge vet jeg ikke - de er enda ikke DAB+, heller ikke Nea Radio, på lokal-DAB.) Åtte år parallelsendinger. Hvor mange år krever du?
I perioden 2005-2011 var det i teorien, prinsipielt, mulig at vi ikke ville skifte til DAB, men bare ihuga aktivister trodde reelt på noe annet. (Og "det andre" var sjelden å beholde FM - det var andre teknologier, med alle DABs ulemper pluss noen til.) I dag har vi igjen en bevegelse som avviser DAB fordi "andre teknologier vil ta over": De fleste viser til mobilnettene, noen til WLAN. Teknisk forståelse bak argumentene er som regel svært beskjeden. Nå vil verken det ene eller det andre av dem neppe bli realitet, særlig langs landeveien og f.eks. i fjellheimen og skjærgården, men uansett ville det ta så lang tid at jeg sier: OK, men la oss bruke DAB mens vi venter på det, da!
Jeg kasserer ikke min gamle reserve-mobil fordi FM-mottakeren i den får redusert verdi. Jeg kjøper ikke ny hjemmekino-receiver selv om den gamle har FM-tuner. Klokkeradioen klarer ikke vekke meg med radiolyd; den må bruke alarmen, jeg kaster ikke ut den, heller. Minnepinnen med FM-radio sluttet jeg å bruke da kapasiteten ble for liten, ikke fordi det blir færre FM-sendinger. En gang hadde jeg en kulepenn med FM-radio; den ble kassert da det var slutt på blekket. Nede i kjelleren ligger minst 2-3 Walkman (for CC) med FM-tuner som ikke har vært brukt på 20+ år; jeg graver dem ikke opp bare fordi FM-signalene blir færre. Selv om en opptelling kan vise at jeg og de fleste andre har "n" FM-radioer: Skrekkhistoriene om at den typiske trebarns-familien må investere i 20-30 nye DAB-radioer til fem tusen kroner stykket blir bare litt for fantastiske.
Når jeg bruker 7000 kr for teste ut radio over mobilnettet, lytte til NRK-kanaler, da sier du at "Det er en ny tjeneste". Når jeg bruker 700 kr for å teste ut radio over DAB-nettet, lytte til NRK-kanaler, da er det visst ikke en ny tjeneste - er det sånn å forstå? Det er bare overføringsteknologien som er ulik; innholdet og bruken er den samme. Hva er forskjellen, som gjør det ene til en ny tjeneste, den andre ikke? Hvis vi hadde gjort som mange agitatorer ber om: Lagt ned DAB, og istedet henvist folk til nettradio på mobilen, da ville jeg ikke hatt noe alternativ og måtte ha kjøpt en 4G-mobil. Ville det da ikke vært noen ny tjeneste? Eller tenker du på at jeg på mobilen får andre ting på kjøpet - slik jeg med min nye DAB-radio i bilen får nytt fancy navigasjons-system, mulighet for ryggekamera, jeg kan spille musikk fra minnekort og minnepinner, og spille DVD-skiver. Er ikke dette "nye tjenester" på bilradioen like mye som de nye tingene jeg kan bruke mobilen til (men som jeg har minimal interesse av...)?
Du sier at nedleggelsen av analog TV kostet deg minimalt fordi du hadde et annet alternativ. Hvordan skiller det seg fra DAB? Du har et antall andre alternativer: Mye av radiolyttingen min går via Internett-fiberen. Hadde jeg hatt TV, kunne jeg brukt den for samtlige NRK-kanaler. Nå som jeg har en 4G-mobil, kan jeg høre på både NRK-kanaler og andre kanaler gjennom den. Hva er egentlig forskjellen fra stenging av analog-TV?
Jeg kan prøve å forklare poenget mitt rundt lokalradio: Et argument mot FM-lokalradio er at på langtur kan du ta inn hver bygderadio i noen få kilometer. Så snart du har passert bygda, blir det taust, og når du nærmer deg neste bygd må du søke opp neste bygderadio. Det gidder du ikke; du vil høre en kontinuerlig sending, også på veien mellom bygdene. Det får du med DAB: F.eks her rundt Trondheim blir alle DAB-lokalradioer tilgjengelig i alle bygder med lokalradio i hele Sør-Trøndelag utenom Fosen, og i praksis på veien mellom dem. (Nea Radio, som står for utbyggingen, har gode tradisjoner med å tilby kontinuerlig dekning fra FM-tiden!). DAB lokalradioer på Fosen blir tilgjengelig overalt der én av FM-stasjonene hadde dekning. DAB gir et langt bedre lokalradio-tilbud enn FM kunne gi. (Dessuten blir terskelen for å starte en ny lokalradio langt lavere, siden det ikke er nødvendig å investere i eget senderustyr og kompetanse på radio-teknologi.)
Uansett: Å kjempe for FM i 2016 er en av de mest outrerte eksemplene på "å gi havre til en døende hest" som jeg har vært borti. FM hører hjemme Norsk Radiohistorisk Forening. 2017 er for FM er som 1995 var for AM-radio (LB og MB), da den siste NRK-senderen ble nedlagt.http://www.nrhf.no/index.php
Da gjorde han en dårlig investering for ni måneder siden. Hvis han ved anskaffelsen i mars 2016 ikke tok hensyn til at det fra 2017 er nødvendig å ha en DAB+-radio om du vil høre på riksdekkende kanaler, da må det karakteriseres som "mot bedre vitende". Eller det kommer inn under "visste eller burde ha visst". You asked for it, you got it.
Greit nok. "Problemet" er at du, som de fleste DAB-motstandere, kan lese det samme omigjen og omigjen - og skyve det til siden. "Jeg blir visst nødt til å ignorere det enda en gang". Du skal få lov til det. Men selv om kanksje du bare et begrenset antall ganger har framført anti-DAB-argumenter, er det i all hovedsak de samme mantraer som har blitt messet i årevis, i håp om at de skal gå inn i blodet på folk.
Jeg ønsker å balansere disse mantraene: Når de messes på nytt, da sitter ikke jeg der og sier: Jeg tilbakeviste den påstanden en gang for fire år siden, da behøver jeg ikke gjøre det en gang til. Når argumentet framføres enda en gang fra anti-DAB-lobbyen, framfører jeg mine tilsvar enda en gang.
Om du ikke vil svare på mine argumenter, på annen måte enn at "Det der har du sagt før", da er det greit. Jeg setter pris på saklig motbør mot mine argumenter, men vil du ikke gi det, så avslutter vi her.
Antar du henviser til Vossingen og hans far.
Ja, det har vært mye mangel på kunnskap, og en bilforhander har ikke nødvendigvis mye peiling på radio; det har vært et problem. I FM-tiden kunne du spurt bilforhandleren om hvilke RDS-funksjoner bilradioen støttet, om det var støtte for både AF og PI, og om TMC er fullt støttet, og de aller fleste forhandlere ville bladd febrilsk i instruksjonsboka uten å ane hva det var snakk om. Noen bilforhandlere vet forskjellen mellom TA og TMC, akkurat som noen bilforhandlere vet forskjellen mellom DAB og DAB+. Men ikke alle. De er bilforhandlere, ikke radioforhandlere.
Jeg er mer kritisk til importøren, som absolutt burde ha holdt seg orientert. I 2016 burde ingen importør ha tilbudt noen bilradio uten DAB+.
Noen sier "dessverre", andre sier "heldigvis": Kunden har også et visst ansvar for å vite hva han kjøper, må ha en viss forståelse. En kunde som i mars 2016 ikke hadde fått med seg at det er nødvendig å forsikre seg om at radioen har støtte for DAB+, har holdt øyne og ører relativt tett lukket; det har blitt gjentatt nesten kontinuerlig i to år. Hvis han "visste" at DAB+ var viktig, men sa som så at "det er så viktig at det har sikkert andre tatt seg av - jeg kan ignorere det", da blir det litt "you asked for it, you got it". Det blir en diskusjon om hva vi kan forvente av en (bil)radio-kjøper, om han burde vite mer enn "jeg skal ha en eller annen slags radio". Jeg mener at for investeringer i klassen (godt) over 10.000 kr må kunden vite noe om hva han skal ha. Hvordan er det med resten av bilen? Der undersøker man motorkraft og girkasse og lakk-kvalitet farge og setetrekk og... Ikke for noe av dette sier man til bilforhandeleren at "Du får velge noe som fungerer for meg". Men det gjør man altså med bilradioen - uansett hvor mye det har vært mast i media om at du må få deg en DAB+ radio om du vil høre riksdekkende sendinger etter 2017.
Uansett: Det går an å få utmerkede DAB-radioer i de aller, aller fleste biler for langt under 14-18.000 kroner. Vossingen sier ingenting om merke/modell, og det kan være ett av de sjeldne unntakene. Eller det kan hende at hvis han røpet det, kunne andre spørre "Hvorfor ikke velge en xxx til 3500 + montering?" Min uerbødige gjetting er at 14-18.000 ikke dekker "tilgjengelige alternativer", men dekker "originalradioer kjøpt gjennom merkeforhandler for et høypris bilmerke". Det er ikke sikkert at bilradioen, selv til en pris på 14-18.000 kr, utgjør så veldig mange prosent av totalprisen på nybilen. Ofte er tilleggsutstyr til kostbare produkter tilsvarende høyt priset, uten at det har noe som helst grunnlag i reelle produksjonskostnader - prisen settes ut fra markedets betalingsvillighet. Kjøpere av høyklasse tyske biler er villige til å betale slike beløp for å få bilprodusentens "original"-radio.
Jeg har aldri hørt om noen bilfabrikk der man bygger bilradioer. Sjansene er store for at det du betaler 14-18.000 for er akkurat samme innmaten som du betaler 2-4.000 for med en Alpine, Pioneer eller Kenwood-logo på fronten (og kan gjerne være laget av en av disse). Komponentprisen for DAB-radio-delen overstiger neppe hundrelappen. Når man kan kreve 14-18.000 for det, er det fordi kundene aksepterer det, istedet for å velge like gode radioer fra andre enn bilprodusenten.
Som man reder, så ligger man, heter det seg.
Fikk en DAB av arb.giver ca i 1995. Han ønsket å promotere dab! Ok, var litt mindre en kjøkkenradioen, så ble satt der. Ingen lyd? Nei, selv med frisikt til senderen på Røverkollen måtte den ha radiopisken oppe, veldig praktisk.
God lyd?
Etter én dag ble det kjørt en blindtest mot resten av familien med vekselvis dab og gamleradioen. Den gamle Radionette reiseradioen kom på plass igjen, dab ble satt på hylla. Nå reiser den til de evige elekronmarkeder, er bare DAB og må skrotes i disse pluss-tider. Like greit, hjemme har jeg for lengst gått over til nettradio og tv-radio. Trenger foreløpig ingen DAB. I bilene blir det stille eller lokalFM, for gamle skranglekasser til å ville invester i dyr oppgradering.
For meg er dette essensen, tvangsovergang til DAB i to biler blir uønsket dyrt, DAB kommer ikke i frågan før ny bil. (Til nå har jeg hatt dem til 20+ før skroting, så det er enda 5 år før første bil-DAB her.)
Kikk gjennom ståa for trekvart år siden (publisert i februar): EBU Digital Radio Report 2016 og se om det stemmer at "Norge, England og kanskje flate Danmark er de eneste". Langt derifra! Sveits har for lenge siden publisert en tidsplan for slukking av FM, men har også uttalt at hvis det ikke oppstår reelle problemer i Norge ifm. slukkingen, kan de komme til å forsere planen.
"Markedet på DAB er veldig lite" - med "små" markeder som Sør-Korea, Kina og Indonesia? Hva er det du snakker om? I Korea alene er det, ifølge Wikipedia, solgt 62 millioner DAB-mottakere som ikke bare handterer radiolyd men også (moderat oppløsning) TV over DAB-nettet - for omlag ti år siden var det noe koreansk ungdom "måtte" ha: Mobil med DAB/DMB-mottaker. EBU-rapporten forteller om en lang rekke europeiske land der DAB-oppbyggingen er i full gang, og tilbudet er stort: Sveits har 123 ulike programtilbud på DAB, Tyskland 279, Italia: 98, Frankrike: 102, Nederland: 67,...
Hvis du har pålitelige kilder som motsier f.eks. European Broadcasting Union med hensyn på kringkasting i Europa, er det fint om du kommer med konkrete referanser. Gjerne også referanser til estimater over markedet for DAB-radioer på verdensbasis.
Get over it: DAB vant fram. For 8-10 år siden kunne man fortsatt få folk til å tro at et annet system ville vinne kampen, men det skjedde altså ikke. DAB er kommet, ikke bare for å bli, men for å ta over. Når du ser hvor treige vi nordmenn har vært til å ta det til etterretning (med parallellsendinger i opptil 21 år!) bør du forstå at det ikke kommer over natta i resten av Europa, men å prøve å fornekte at alt går i den retningen er lovlig naivt.
En annen side er at i diskusjonen om at noen leverandører trekker seg ut av FM-markedet, går det ug og inn om man sier at "Det er bare slukking av FM-nettet vi diskuterer; DAB er noe annet" eller som du her: man "ruller ut DAB ved å slukke FM". DAB er ferdig rullet ut, og har vært det i to år! Selvsagt styrkes nettet kontinuerlig - det gjorde man også med FM-nettet over en periode på 30-40 år - men når et tilbud har vært tilgjengelig i årevis, og to tredeler av alle husstander har skaffet seg DAB-mottaker halvannet til to år før FM slukkes, da har selve slukkingen ingenting med "DAB-utrulling" å gjøre.
Jeg undres: Du mener tydeligvis at NRK burde vært pålagt å fortsette med en foreldet teknologi de aktivt ønsker å kvitte seg med. Gjelder det samme de kommersielle aktørene - P4 og Radio Norge? De ønsker alle sammen å komme seg bort fra FM. Burde Stortinget, eller regjeringen, tvinge en kommersiell leverandør til å tilby noe de ikke ønsker å tilby? Burde Storting/regjering tvinge NRK til å fortsette med gammel teknologi, til en antatt merkostnad på 200 mill kr pr år? Burde Storting/regjering tvinge en kommersiell tjenesteleverandør, som står for den tekniske formidlingen, til å gi NRK et tilbud om fortsatt formidling? Det er velkjent at FM-sendernettet et utslitt og tungdrevet, og oppgradering til fornuftig videre drift vil kreve investeringer i milliard-klassen. Burde Storting/regjering pålegge en kommersiell tjenesteleverandør å gjøre disse investeringene? Eller skal vi definere FM-tilbudet som at "Det må bestå til vi får en fullstendig sammenbrudd i sendernettet; da kan det nedlegges?
Både bilselger og fattern har tabbet seg ut da bilen har dab. Begge handlet i god tro og mot betre viten.. Ikkje alle henger med på den teknologiske utviklinga.. Og ja, fattern SKAL ha det orginalt.
I min verden er dette galskap da prisen tilsvarer en ok bruktbil for min del..
Norskamerikaneren på ferie i gamlelandet fortalte at "Over there har vi farmer som er så store at det tar en hel dag for en bil å kjøre rundt dem!". Den norske bonden nikket sindig: "Ja, vi har noen sånne biler her også".
Selvsagt finnes det elendige DAB-radioer, og jeg har mange ganger vært frustert over hva slags elendige skranglekasser produsentene bygger for å formidle den utmerkede lydkvaliteten DAB gir. Det er dramatisk forskjell på lydkvaliteten DAB tilbyr som system, og hva som kommer ut av høyttaleren på en billig skrot-radio. Forskjellen skjer på veien mellom D/A-omformeren og høyttaleren, ikke i DAB-tuneren. Hadde du koblet inn en FM-tuner på samme sted i kretsen som utgangen fra D/A-omformeren, da ville FM-lyden vært like elendig.
Skal du vurdere DAB som system, kan du ikke inkludere massevis av kvalitets-ødeleggende skrot-løsninger som følger etter DAB-tuneren i kjeden; du må se på hva som kommer ut av DAB-tuneren. Alt etterpå er DAB-vurderingen uvedkommende. Har du et lydanlegg med digital-inngang, bruk en DAB-tuner med digital utgang; da påvirker den overhodet ikke lydkvaliteten, og du kan høre hva DAB egentlig formidler av kvalitet.
Eller, siden vi snakker om digital lyd: Bitstrømmen som kommer ut av AAC-koderen på sendersiden er identisk med den som kommer fram til AAC-dekoderen på mottakersiden. Ingenting endrer seg under overføringen. Derfor kan du, for å vurdere lydkvaliteten, AAC-kode lyden og så AAC-dekode lyden, på din egen PC - det er ikke nødvendig å sende den over lufta. Du kan prøve med ulike bitrater, se hvor langt ned du kan gå før kvaliteten blir elendig. Å gjøre det på egen PC betyr også at ekte dobbelt-blindtesting blir mye lettere.
Du behøver ikke engang gjøre det selv. Jeg har nettopp satt sammen 29 ulike lydprøver, med forskjellige instrumenter og annet, i orignial CD-ripping og AAC-kodet/dekodet på 96 og 48 kbps. Sammen med det pakker jeg et ABX-testprogram (WinABX - det krever en Windows-maskin) der du kan direkte sammenligne parvis de tre alternativene av hver lydprøve, og prøve å bestemme om den ukjente "X" er identisk med "A"-alternativet eller "B"-alternativet. Send meg postadressen din som en PM, så legger jeg en DVD-ROM i posten så snart postkontoret åpner igjen. Da kan du komme tilbake med loggene fra WinABX for å vise hvor klart og entydig du kunne identifisere hvilken av de tre alternativene som er den originale CD-rippen, og hva som er "god" (96 kbps) og "måtelig" (48 kbps) AAC-lydkvalitet. Jeg har ikke angitt hva som er hva (du vil ikke vite hva som er originalen), men hvis det er som du sier, har du vel null behov for det ...
Så lenge du bare slår fast at du har en billig skranglekasse av en DAB-radio, og en annen FM-radio som er av bedre kvalitet, da er alt snakk om "blindtesting" uten verdi. Den ikke er dobbelt-blind (du, som testleder, "vet svaret"). Kilden avsløres av synkroniseringen (DAB-lyden kommer senere enn FM-lyden). En lang rekke uvedkommende faktorer er ulike (forsterker, høyttaler, plassering, ...). Selv om du hadde kjørt alternativene gjennom samme kjede (f.eks. ved å bruke en kombinert DAB/FM-radio) kan flere faktorer påvirke vurderingen: Er den ene kilden 1-2 dB sterkere enn den andre vil det ikke oppleves som "sterkere", men som en annen og som regel bedre lydkvalitet. Du har ingen garanti for at signalet DAB-tuneren leverer til forsterkeren er like sterkt som det FM-tuneren leverer, med en toleranse på under 1 dB. Og alternativene er ikke synkroniserte.
Med andre ord: Du har ikke foretatt noen blindtesting. Send meg din brevpost-adresse, så får du anledning til å gjøre det!
Jo eldre bil, jo billigere oppgradering: Så å si alle gamle biler har ISO-ramme som "enhver" bilradio passer i. ISO-format DAB-radioer starter under tusenlappen.
Du kan selvsagt si at selv en snau tusenlapp blir for dyrt. Men for nyere biler (som regel med dobbel ISO) blir som regel utskifting noe dyrere. Og skal du ha en modell som kan kobles til rattkontrollene er utvalget mindre, og som regel ikke av de aller billigste. Så det billigste er å ha en gammel bil med ISO-radio.
Når sant skal sies: DAB-adapteret til stereoanlegget mitt, med digital overføring til forsterkeren, fungerer helt utmerket. Det er kjøpt på Hi-Fi-klubben.
Kanskje jeg tråkker noen på tærne nå, men jeg har aldri oppfattet Klubben som mer enn et wannabe-HiFi-asyl. De er liksom et forsøk på å selge asyl-lignende produkter til de store massene som ikke har råd til high-end-produkter, men ønsker å tro at det er det de har kjøpt seg. Stort sett er jeg ganske skeptisk til kvaliteten på mange av produktene deres. DAB-radioene er intet unntak.
Det gjelder over hele fjøla: Generelt er kvaliteten på DAB-radioer elendig - spesielt de bærbare modellene. Men at mange mottakere er av skrot-kvalitet betyr ikke at DAB-systemet, som system, er like dårlig.
Jeg skulle ønske at noen ville ta utgangspunkt i gode gamle Tandberg Portable TP41 og lage en modere reiseradio med tilsvarende kvalitet i desgin, forsterker, høyttaler... TP41, i nøttetre-kabinett, med skikkelig høyttaler og robust design som ikke virket "raklete", den hadde internasjonalt ry og ble rost opp i skyene i en skokk stereo-blader, ikke minst i USA. De 655 kr den kostet i 1970 tilsvarer innpå fem og et halvt tusen i dag - men hadde den blitt relansert i samme kvalitet, med DAB-tuner, da ville jeg ikke vurdert særlig lenge før jeg fant fram lommeboka. Men jeg har nok intet håp om at noe slikt vil skje. Kanskje det kommer noe som ser ut som samme kvalitet ved første øyekast, men jeg tror ikke at det vi være samme kvalitet.
Ellers forstår jeg ikke dette med Sveits og 10 år, hva det refererer til. Framdirftsplanen for slukking av FM er trinnvis: De første senderne er planlagt stengt i 2020, og så går det område for område helt til den siste senderen stenges i 2024, og Sveits er fulldigitalisert. For noen områder skjer det altså om litt over tre år - hvis da ikke planene forseres. Hvis du har informasjon om noe annet, setter jeg pris på en link.
Dette med at "det er dekning for å si at volumet for DAB-mottakere er for lite" kan vel ikke kalles noe mer enn løs synsing. Hvis du mener noe med det, får du fortelle hvilke kriterier du bruker i den vurderingen - hvor stort volumet må være for å være "stort nok", og hvem det er som har definert dette nødvendige volumet. Hva er volumet i dag, og hvor har du hentet de tallene fra? Dessuten: Hvilken effekt har det at volumet, etter hva du sier, ikke er stort nok? Hvilke endringer vil vi se når volumet blir stort nok? Hadde vi de samme problmemer med at volumet for MPEG4 digital-TVer var for lite da Norge digitaliserte TV-nettet? Hvor mange andre land har i dag skiftet fra MPEG2 til MPEG4 - har volumet for MPEG4-mottakere blitt vesentlig større enn for DAB-mottakere? Jeg tar gjerne imot alle slags linker som kan dokumentere at det - etter veldefinerte kriterier - er et stort nok volum MPEG4-mottakere på verdensbasis, mens det er et for lite volum DAB-mottakere.
Problemet er at du ikke forholder deg til det jeg skriver, men angriper meg på generelt grunnlag. Å hevde at det bare er du som har saklige argumenter løfter ikke debatten. Som jeg skrev. Jeg bruker ikke mer tid på dette.
Her er noe av kjerneproblemet.
Myndighetene skulle satt som krav at alle nye biler i Norge fra 1995 skulle hatt dab (og ev midlertidig fm) og kostnadsfri (for bileier) oppgradering til Dab+ og ++ og +++...
Nå påtvinger de oss store kostnader for å få noe som fungerer dårliger i bilen enn det vi har.
Hva er kostnaden med å holde i drift et ferdig utbygget nett i 10-15 år til? Alt er der, master, sendere, hus, strøm, transmisjon... Kostnaden blir strømkostnader og utbytting av enkelte defekte enheter?
7 av 10 er uenige i nedstenging av FM. Politikerne har, som vanlig, utvist stor handlekraft - når andre tar regninga!
Grundig boksene hadde ein designfeil som gjorde at alle kunder som skulle bruke boksen på 12V måtte klippe medfølgende strømforsyning å lime den sammen med et 12V adapter.
Også var det boksene fra Sagem... Fy søren for noe elendig skvip! Elendig følsomhet og konsekvent feil på 3 av 5 bokser. Solgte rundt 100 Sagem bokser om dagen og fikk mesteparten i retur dagen etter. (Hadde solgt grundig kunne dei levert nok bokser). Norge er et lite marked... Da er det flott at vi er først..(ironi).
Påstanden om at 2 av 3 hustander allerede har Dab+ radio vil eg gjerne sjå dokumentert. Eller er spørsmålet formulert slik: Har du noen gang hørt på radio via parabol,tv tuner,internett?
Som du skriver: Jeg bekrefter at kvaliteten er elendig, så hvordan kan du konkludere med at jeg "ikke ser at leverandører ikke er så ivrige med å lage gode billige ting"?
Det som er viktig er likevel at mange DAB-motstandere bruker den elendige kvaliteten på en stor del av mottakerne som et "bevis" på at DAB i seg selv har dårlig lyd. Jeg vet at det ikke er tilfelle - DAB-systemet har utmerket lyd. Og jeg protesterer når noen finner fram en skrot-radio og sier "Jammen hør her, så dårlig lyden er!" Da svarer jeg med å tilby å sende lydprøver med slik lyden kan være i DAB (og slik den er når jeg kobler mitt DAB-adapter med digital utgang til forsterkerens digitale inngang).
Det er ikke nødvendig å sitte på gjerdet for å få god DAB-lyd: Adapteret i mitt stereoanlegg kjøpt jeg for 3-4 år siden. Jeg kjøpe en relativt billig bærbar, en Pure One Classic Series 2, som er langt fra noen Tandberg TP41, men likevel: Til en pris på 699 kr er det absolutt en akseptabel radio, slett ikke elendig. Det er hva jeg er fornøyd med for de pengene. Men jeg forkastet mange modeller, tildels betydelig dyrere, før jeg falt ned på den.
Jeg sender deg gjerne en DVD-ROM med orginal CD-lyd og slik det kan høres ut i DAB, slik at du kan sammenligne (hvis du har skikkelig kvalitet på lydutstyret til PCen, eller kobling til stereoanlegget). Bare gi meg postadressen i en PM. Så kan du prøvelytte, og svare tilbake med hvilken variant du hører at er originalen og hva som har vært gjennom DAB komprimering og dekomprimering.
Men du har jo nettopp gjort det...
Er det ikke også et problem at å motsi veletablerte, men likevel feilaktige, påstander om DAB fra anti-DAB-lobbyen blir oppfattet som et personangrep? Jeg forholder meg overhodet ikke til din person, kun til argumentene mot DAB.
Jeg gir meg selv lov til å mene f.eks. at det for mange ligger et ikke ubetydelig element av å ville "kreve" en original BMW-radio i sin nesten nye BMW, den skal ikke ha noe billig folke-anlegg! (Du behøver slett ikke gå så høyt på skalaen som til BMW for å se slikt blant folk!) Jeg presenterte det som en helt generell kommentar om hvorfor mange får en høy regning for å skifte ut bilradioen; det var overhodet ikke rettet mot deg spesielt. Føler du at du selv er i den gruppen jeg viser til, er det din sak. Jeg kan ikke hindre det.
Det som følger nedenfor er i all hovedsak en gjentagelse av tidligere argumentasjon. Når Torango hevder at jeg "ikke forholder meg til det han skriver", må det være fordi han ikke forstår at det er nettopp det jeg gjør. Det er ikke mye nytt i det som følger nedenfor, men for å hjelpe Torango til å se hvordan det jeg skriver er direkte svar på hans argumenter.
Jeg oppfatter det som saklige argumenter fra meg at:
* Bak dekselet til "original-radioer" ofte sitter en standard ISO eller dobbel-ISO-ramme
* Mange ikke-originale radioer kan kobles til rattkontrollene
* "Originale" bilradioer er ofte laget av produsentene av "ikke-originale" bilradioer
* Det har kommet mange uriktige påstander i media de siste 3-4 årene om at det er "umulig" å få levert DAB-radio til gitte bilmerker, selv når det har vært standardutstyr.
* For et år siden hadde allerede 2/3 av norske husstander fått seg minst én DAB-radio, selv om FM ville være fullt ut tilgjengelig i halvannet år.
* Norkring, P4 og Radio Norge er kommeriselle, konkurranseutsatte bedrifter i et fritt marked.
* Både NRK, P4 og Radio Norge ønsker selv å avslutte sitt FM-tibud.
* En betydelig andel av apparatene som har FM-mottaker har også andre funksjoner, som gjør at de ikke blir kassert.
* Selv FM-tuneren vil være anvendelig i andre sammenhenger: Til lokalradioer, i utlandet, ...
* Sveits har en tidsplan for stenging av FM-nettet, Danmark og England har besluttet stenging, men etter andre kriterier (andel FM-lytting under 50%), ikke på noen dato fastsatt pr i dag.
* Danmark var ute før Norge med å beslutte stenging av FM-båndet (opprinnelig fastsatt til 1.1.2019, senere endret de det til under 50% FM-lytting)
* Heller ikke i Norge "stenger" vi FM-nettet. Sendingene fortsetter selv om tre dominerende aktører trekker seg ut.
* Mange land i Europa har ikke tilsvarende dominerene aktører, det er mange aktører av vekslende størrelse, og om tre av dem trekker seg ut (som i Norge) vil de ha en langt svakere virkning. Det vi nå ser i Norge vi vi aldri få noen parallell til i land som f.eks. Tyskland og Frankrike. Å si at Norge er "først" med at tre aktører trekker seg ut av FM-markedet er lite relevant.
* En rekke FM (og AM)-stasjoner i Europa har allede lagt ned sine analogsendinger og gått over på DAB
* Norge har vært først eller helt i fronten på en lang rekke andre felter: MPEG4, NMT, GSM, digitalisering av telefonnettet, ... uten at noen har vært kritiske til det da. Vi er ikke "mer først" for DAB enn for disse teknologiene.
* Lydkvaliteten i DAB-systemet er utmerket; hvis lyden er dårlig, skyldes det 99% mottakeren.
* Det har vært parallellsendinger DAB/FM i tjue år for enkelte kanaler; i godt over ti år for samtlige av de kanaler som går av FM-båndet i 2017.
Og så kan jeg ta for meg Torangos argumenter, utsagn for utsagn, og knytte kommentarer til dem. Enkelte detaljer har ikke kommet fram tidligere, eller de har vært litt indirekte presentert. Her blir det forhåpentligvis tydeligere:
* "De slukker vel ikke FM før 2018 på Østlandet"
I Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland avslutter NRK sitt FM-tilbud 26. april 2017
P4 og Radio Norge avslutter sitt tilbud 16. juni 2017.
Her vil 44 mindre stasjoner fortsette på FM minst fram til 2022.
I Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo avslutter NRK FM-tilbudet 20. sept 2017
P4 og Radio Norge avslutter sitt FM-tilbud 8. desember 2017.
Her fortsetter 37 mindre stasjoner FM-sendingene til 2022.
* "Nå gjenstår det å se om de holder tidsplanen. Det ligger jo noen forutsetninger for å slukke FM-båndet."
Det ligger i formuleringen din en antydning av at "noen forutsetninger for å slukke FM-båndet" ikke nødvendigvis er oppfylt, og at det kan påvirke "tidsplanen". Det er for lenge siden slått fast at samtlige forutsetninger for å slukke FM-båndet er oppfylt. Dette ble på nytt bekreftet av Stortinget for få uker siden.
* "Når fremtiden er nettradio ser jeg på dette som et dyrt blindspor" (min framheving)
Det er sterke faglige argumenter mot at nettradio vil kunne erstatte all trådløs kringkasting. For trådbundet radio er det bare et spørsmål om å investere i mer linjer og svitjseutstyr, men for trådløs lytting støter vi på fysiske lover. For å kunne diskutere dette på skikkelig vis er det nødvendig at debattantene har i det minste en grunnleggende forståelse av Shannons informasjonsteorem. Ellers blir det mer undervisning og forklaring enn diskusjon.
* "Lille Norge bør ikke prøve å lede an i en slik utvikling."
I Europa er Norge tidlig ute med å ta i bruk teknologien, men EU har utviklet den - ikke Norge. Vi bare bruker den. Det er solgt mange hundre millioner DAB-mottakere over hele verden, tretti land har i dag DAB-nett, og det kommer stadig flere til.
"Lille Norge"-argumentet ville passe like godt på verdens første cellulære mobilnett (NMT), utbredelsen av GSM (der vi lå i løypa omtrent som vi har gjort med DAB), eller med MPEG4 der vi virkelig var først. Alt var svært vellykket.
For DAB har vi gode grunner til å være tidlig ute: Vårt fjell- og dal-land er teknisk sett svært dårlig egnet for FM, men nærmest ideelt for å vise hva DAB er godt for. Dessuten har vi et nedslitt sendernett som må byttes ut i alle fall. (Vi var i samme situasjon med analog-telefonnett: Så nedslitt at hadde vi ikke da full-digitalisert, måtte vi oppgradert for mange milliarder. Televerket valgte å digitalisere.) Vi er så få mennesker til å dele på kostnadene at å fortsette dobbeltdistribusjon (FM og DAB) blir uforholdsmessig dyrt i forhold til andre land.
* "Det norske markedet er lite, derfor blir overgangen dyr."
Markedet er ikke norsk, det er internasjonalt! Ingen bygger verken sendere eller mottakere spesielt for det norske markedet. Det finnes mange tusen DAB-sendere bare i Europa, og det er produsert mange hundre millioner mottakere. I Sør-Korea alene er det solgt 62 millioner mottakere som både har DAB radiolyd og DMB video (dvs. moderat oppløsning video sendt over en DAB-kanal). At det "bare" er solgt tre-fire millioner DAB-mottakere i Norge, og ikke installert mer enn drøyt tusen sendere, betyr ikke at det er dyrt fordi Norge er lite. Det er også vesentlige besparelser i driftskostnader og vedlikehold, særlig sammenlignet med det nedslitte FM-nettet NRK har sendt over.
* "Fremdeles har ikke 3 av 4 biler DAB-radio."
For et år siden, ved utgangen av av 2015, hadde 26% DAB-radio. Mener du seriøst at prosenten overhodet ikke har økt i løpet av 2016? Hvor har du informasjonen fra om at det nå bare er 25% som har DAB?
* "Jeg skjønner også at adaptere til husanleggene ikke koster 5.000 for stykket, men til sammen blir det mange tusen"
Vurderer du ulike teknologier likt, nå, eller behandler du DAB spesielt? Ta f.eks. utbygging av 4G mobilnett - regner du inn i utbyggingskostnadene hva forbrukerne må betale for å få seg 4G-telefoner for å kunne utnytte de nye mulighetene? (Jeg har aldri i DAB-debattene sett noen gjøre det, når kostnader sammelignes!) Det samme gjelder da vi gikk fra 2G til 3G, eller da TV ble digitalisert. Eller vi kan se på hva streaming koster oss ved å multiplisere sammen abonnentprisen på Spotify (og andre) med antall abonnenter i Norge. For streaming over moibil kan vi i tillegg ta med prisforskjellen fra aller laveste datakvote opp til det folk har, og mulitiplisere med antall mobiler - det blir et betydelig beløp, i tillegg til totalsummen Spotify og andre inkasserer fra det norske markedet.
Vi har ingen tradisjon for å regne sammen slik når vi vurderer ny teknologi. Slik argumentasjon er tatt fram, konstruert opp, av DAB-motstanderne for å få det til å se ut som at DAB er enormt kostbart. Regnet på samme måte har 4G en langt, langt høyere prislapp!
* "Det du ikke nevner er at Norge er det første landet i verden som slår av FM-nettet."
Kanskje fordi vi ikke "slår av FM-nettet"? Godt over to hundre stasjoner fortsetter å sende på FM. Vi er heller ikke først ute med at noen FM-stasjoner går over til DAB og nedlegger FM-sendingene; det har skjedd med en rekke av dem i andre land.
Sant nok: Vi er først med at tre dominerende aktører trekker sitt FM-tilbud - det er et grunnleggende premiss for diskusjonen! Også jeg nevner herved dette faktum: Tre dominerende kringkastere i Norge vil i løpet av 2017 avslutte sine FM-sendinger. Var noen i tvil om det?
* "Derfor har jeg rett i at Norge leder denne utviklingen."
Ja, du har helt rett i at Norge er det første land der tre dominerende kringkastere nedlegger sine FM-tilbud. Det er ikke mange andre land som har muligheten - de har ikke tre så dominerende kringkastere. Nedover i Europa er så mange kringkastere i ferd å gå over fra FM til DAB i løpet av få år at lytterne gradvis glir over til DAB-tilbudet. Før de nasjonale kringkasterne forlater FM har de fleste lytterne forlatt dem på FM, og lytter digitalt på kanalene. Jeg kan ikke peke på noe land der det at tre kringkastere forlater FM vil ha en tilsvarende betydning som i Norge. Vi leder ikke an i noe kappløp; vi er tidlig ute fordi vi har våre egne gode grunner til det (se argumenter over).
* "Hadde vi har beholdt begge alternativene ville det vært problemfritt."
Det mest direkte problemet er driftskostnadene ved dobbelt-kringkasting, som vi er altfor få mennesker til å dele på, særlig når akkurat det samme tilbudet finnes på både DAB, nettradio og TV-nettet. Neste problem er stabiliteten til de nedslitte senderne våre. Så har vi sett et mindre problem ifm. DAB-utbygging i tunnelene: Det er ikke fysisk plass til både DAB-utstyr, FM-utstyr og nødnett-utstyr. For brukerne er problemet med sus og forvrenging, særlig i bilradio, noe vi gjerne vil bli kvitt. På noe lengre sikt er det et problem om FM-båndet holdes okkupert til noe som likevel er tilgjengelig på 3-4 andre måter.
Du forutsetter også at alle er enige om å fortsette på FM, men det er slett ikke tilfelle. Verken NRK, P4 eller Radio Norge ønsker det; de må i så fall tvinges. Ser du på det som et problem?
I 2011 gjorde Stortinget det endelige vedtaket om at NRK skulle fase ut FM. I fem-seks år har de gjort sine disposisjoner i henhold til Stortingsvedtaket. Norkring har gjort sine disposisjoner i henhold til det. Når vi i mer enn fem år har hatt et endelig vedtak, ser du da ingen som helst formelle, kontraktsmessige problemer ved å nå si at de landsdekkende kanalene likevel skal fortsette på FM? I perioden fra det første forslaget om at NRK skulle gå av FM, i 2005, og fram til 2011, kunne vi funnet gode nok argumenter for å fortsette på FM, ikke legge ned, ville NRK og Norkring (og P4 og Radio Norge) gjort andre disposisjoner, men det skjedde ikke. Vi kan diskutere hva som da kunne ha skjedd, om 2011-vedtaket hadde vært annerledes, om det ville gitt mindre problemer, men jeg finner ikke kontrafaktiske diskusjoner spesielt viktige i denne sammenengen.
* "Sammenligningen med mobilnettene blir feil. De bygges ut for å innfri konsesjonsvilkårene og kundekrav, men de medfører ikke teknologiskifte for kundene."
Er ikke overgang fra 2G til 3G et teknologiskifte for kundene? Er ikke overgangen fra 3G til 4G et teknologiskifte? Vil ikke overgang fra 4G til 5G være et teknologiskifte?
Det er mange mellom-generasjoner: Ikke alle 4G-telefoner støtter VoLTE; skal du utnytte det må du ha en passende mobil. Er ikke VoLTE et teknologiskifte?
I den aller første fasen for en ny mobil-teknologi (antatt at du aksepterer at det er ny teknologi) skal konsesjonsvilkår oppfylles, men ganske raskt er vi over på at 95% er rene kundekrav (dessuten er det så å si alle krav i konsesjonsvikårene sammenfallende med kundekrav).
Her snakker vi om utbyggingskostnader for nettet, og du hevder at kostnadene for hhv. DAB-nett og mobilnett ikke kan sammenlignes fordi mobilutbyggingen tilfredsstiller kundekrav. Men... Når publikum klager på dårlig DAB-dekning, og det settes opp to hundre nye DAB-sendere, er ikke det kundekrav? Hva er så forskjellen?
* "At nye tjenester krever nytt håndsett er noe annet."
Hvorfor er det så viktig å regne sammen kostandene for å kjøpe DAB-radioer for å illustrere hvor dyrt DAB blir, men at brukerne må kjøpe nye mobiler for nye mobilnett "er noe helt annet", der vi skyver bruker-kostnadene til side? Det henger ikke på greip.
* "Vinyl - CD er en avsporing siden begge standarder lever side om side."
Nei, det gjør de slett ikke - ikke i noen likeverdig forstand. Det som har vært tilbudt på vinyl de siste tjue år er bare innen enkelte smale sektorer, og selv innen de sektorene er bare en ørliten del tibudt på vinyl. De siste tjue år har vinyl overhodet ikke vært noen aktuell erstatning for CD. Vinyl dekker en vesentlig lavere andel av det totale musikkmarkedet (uansett om vi snakker om Norge eller verden) enn hva lokale bygderadioer som fortsetter på FM utgjør av det totale radiomarkedet i Norge.
* "Dvs. at du ikke trenge å bytte håndsett før du ønsker nye tjenester."
Dette argumentet er som å si at "Ingen trengte å kjøpe FM-radio før i 1995, da Kløfta-senderen ble lagt ned". 4G kom for å tilby nye tjenester - og folk ønsket dem. DAB kom for i tilby nye tjenester - og folk ønsker dem.
Det er ikke slik at 70% av det norske folk er uinteressert i DAB-tjenestene - de aller fleste vil ha dem! De har kjøpt seg DAB-radioer nå, for å få de nye tilbudene, den bedre lydkvaliteten. Folk har byttet "håndsett" (radioer) i bøtter og spann. Det de ønsker er å ha den gamle FM-radioen som ekstra-radio for et subsett av tjenestetilbudet, som reserve. Akkurat som at jeg beholder den gamle tri-band-GSM-telefonen som reserve nå som jeg har kjøpt meg en 4G-mobil. Hvis jeg ble spurt: "Ønsker du at GMS-nettet skal nedlegges og alt flyttes over på 4G?", da ville jeg naturligvis protestert: "Nei!" slik folk som blir spurt om de ønsker å miste reserve-radioen sin svarer "Nei!"
Hvis Dagbladet i sin gallup hadde spurt folk: Hva ønsker du? Enten: DAB-nettet stenges og alle kanaler som ikke finnes på FM forsvinner; NRKs tilbud reduseres til P1, P2 og P3 og det blir ikke plass til nye lokal- og nisjeradioer i byene. Eller: DAB-nettet beholdes og bygges ut, og du må bruke en av DAB-radioene dine for å høre på også NRK P1, P2 og P3, Radio Norge og P4, og hele FM-båndet blir tilgjengelig for mindre stasjoner. Foretrekker du å gå tilbake til bare FM, eller foretrekker du å ha nisjeradioer og nærradioer på FM, med NRK, riksdekkende kommersielle kanaler, og et stadig økende antall lokalradioer på DAB?
Jeg er fulstendig overbevist om at om folk fikk dette valget, ville minst 80%, trolig 90%, ønsket å beholde DAB-nettet, selv om de da måtte bruke DAB-radoen også for rikskanalene. Folk vil ikke gi fra seg DAB-tilbudet: de vil kjøpe DAB-radioer like mye som de vil kjøpe 4G-mobiler.
* "Digitalisering av telenettet medførte ikke utskifting av terminalene."
Jo, det krevde at hver enkelt terminal ble utstyrt med et adapter, akkurat som du i dag med et adapter kan fortsette å bruke den gamle FM-radioen eller stereo-receiveren din. For de fleste kundene var adapteret plassert i motsatt ende av abonnentlinja, rett på innsiden av veggen til telefonsentralen, men hver eneste brukerterminal hadde sitt adapter. Forskjellen til DAB-adaptere er minimal - den består for det meste i om du vet om adapteret eller ikke!
* "Telex ble avsluttet i 1990 når teknologien var utdødd."
Ifølge Wikipedia ble Telex-tilbudet lagt ned i år 2000, ikke i 1990. SNL sier også år 2000.
Særlig på sendersiden kan du si at er er rett før døden også for FM! Det ville være absurd å i dag starte en massiv modernisering av et sendernett for en teknologi som hele den internasjonale radiobransjen i årevis har vært entydige om at synger på siste verset. Vi kunne kommet til få en brå og uventet død om vi bare kjørte videre. FM tilfredsstiller ikke lenger ønsker og krav. Den eneste begrunnelse for å videreføre Norkrings FM-nett er at "Vi har terminaler for det". Det gjaldt også Telex: Terminalene fantes. Men det var kommet et nytt og bedre tilbud, eller rettere sagt flere: Først og fremst epost, men med teletex som et lite intermesso. Folk skiftet til det nye og bedre - slik de gjør med DAB.
* "Nedleggelsen av telegram-tjenesten påla ikke folk kostnader."
Nedleggelsen av NRKs FM-tilbud pålegger heller ikke folk kostnader. Det som eventuelt gir kostnader er om folk ønsker det nye og utvidede tilbudet du finner på DAB. Klarer du deg uten DAB, har du ingen kostnader.
Hvis du "må" ha NRK P1, P2, P3, Radio Norge eller P4 da "må" du spandere noen få hundrelapper for å få det behovet dekket. Men telegram-tjenesten hadde også funksjoner du må betale for erstatningene for, og iblant kan det være dyrt. Telegram ble levert på døra - du kunne nå fram til mennesker som ikke hadde telefon, og mennesker som av ulike grunner ikke kunne nå på telefon eller gjennom andre kanaler. Skal du i dag ha sendt en melding med bud til en angitt mottaker, med bare minutters forsinkelse i tillegg til transporttiden, får du det trolig gjort, men til en skyhøy pris. Hvis du reelt har behov for det telegramtjenesten tilbød, ville du få signifikante kostnader. Slik som du får kostnader om du reelt har behov for rikskanalene på radio.
* "Mener du jeg skal lytte til diverse lokalradioer når jeg kjører gjennom flere kommuner eller fylker?"
Når du argumenterer for at vinyl stadig finnes, da forutsetter du at jeg og andre er interesser i det knøttlille (i forhold til totalmarkedet) utvalg innspillinger i noen få smale sjangre som blir gitt ut på vinyl.
Jeg lyttet mye på lokalradioer da jeg sist sommer kjørte noen tusen kilometer rundt omkring i Norge. Mange av dem fyller en ikke ubetydlig del av sendetiden med musikk som er like grei underholdning i bilen som P4 og Radio Norge - mye av musikken er den samme. Det er ikke spesielt stor forskjell på reklamene, heller.
Det holder naturlivis ikke hvis du "må" ha én spesiell plateprater på P4, for eksempel. En av mine grunner for å installere DAB var at jeg ville ha NRK Jazz under bilkjøringen. Og NRK Nyheter. Det krever DAB. Hvis du har en tilsvarende favoritt-kanal eller favoritt-plateprater kan du være i samme situasjon. Skal du bare ha noe musikk å fordrive kjøretiden med, annet enn den du har hermetisk, sparer du penger på å begrense deg til det som finnes på nærradio. Eller, om du har en nyere bilradio med Bluetooth kan du bruke mobilen din til å streame både NRK-kanalene og de andre i fritt monn. De fleste har jo allerede smarttelefoner, som du skrev. Det koster litt av datakvoten din, men du har vel et abonnement med tilstrekkelig stor kvote.
* "Det er forskjell på at du kjøpte ny mobil for å høre nettradio. Det er en ny tjeneste."
Nei, det er bare en annen måte å teknisk formidle radiolyden. FM er en måte, DAB en annen, IP-streaming over LTE en tredje. Jeg får samme tjeneste levert i alle tre tilfellene. Skal vi skille mellom IP over LTE og DAB, da må i like sterk grad skille melllom DAB og FM.
* "Hele poenget er jo at FM forsvinner når DAB overtar. Trodde du skjønte at det er det folk reagerer på."
Nei, FM forsvinner ikke. FM-tilbudet blir (sterkt) redusert. Og det tilbudet som forsvinner, det har folk fortsatt på TV-kanalene, på Internett, på DAB, og gjennom mange kabelnett. Praktisk talt alle i hele Norge har full mulighet for å få det som forsvinner fra FM-nettet. Det de taper er at den gamle FM-radioen ikke lenger kan fungere som reserve for de riksdekkende kanalene. Det er ikke mer enn det folk reagerer på.
* "Her var begge tilbud tilgjengelige parallelt i lang tid. Det er nettopp det folk etterspør."
Og de har fått det! Da 'Digitalradio i Norge' ble publisert i 2005 var alle de riksdekkene kanalene fast etablert på DAB. Tolv år senere forsvinner de fra FM. Er ikke det lang nok tid? I 2005 ble det foreslått at rikskanalene gikk av FM i 2014, vi har fått tre år i tillegg til det. Kanskje noen ikke trodde på DAB i 2005, men I 2011 ble det endelig vedtatt at rikskanalene skulle bort fra FM - i seks har det vært fast bestemt at du må få deg en DAB-radio, og i alle disse seks årene er parallell-distribusjonen på plass.
Enhver ren FM-radio kjøpt i 2011 eller senere er kjøperens eget ansvar; han "visste eller burde ha visst" at det var en midlertidig løsning. Jeg vil gjerne skyve grensen enda et par år bakover: I 2009 var det allerede så mye "masing" om den kommende DAB, at folk visste det ville komme, de burde tatt hensyn til det.
Å kreve enda mer parallellkjøring enn 12-21 år blir litt absurd, i mine øyne.
* "Du skriver lange innlegg som stort sett er gjentagelse av dine tidligere innlegg."
Og her har jeg gjentatt en hel masse av det, og knyttet det direkte opp opp mot din argumentasjon. Det er nesten ingenting nytt i det som står her, men likevel skriver du:
* "Problemet er at du ikke forholder deg til det jeg skriver"
Det virker som at du slett ikke forstår at jeg konkret og direkte har forholdt meg til det du har skrevet, men du har sett rett forbi det. Jeg håper at du nå, når jeg eksplisitt har knyttet det til dine argumenter, forstår at jeg absolutt har forholdt meg til det du skriver - også forrige gang jeg skrev de sammen tingene i svar til ditt innlegg.
Hvis du mener at du har framført vesentlige argumenter som jeg har ignorert, håper jeg at du kan vise eksplisitt til dem i dine tidligere innlegg. Jeg kan ha oversett noe, men mener at jeg har forholdt meg til det aller, aller meste.
* "men angriper meg på generelt grunnlag".
Jeg har ikke noe ønske om å angripe deg som person på noe som helst måte. Etter å ha lest gjennom debatten de siste dagene forstår jeg fortsatt ikke hvor jeg eventuelt skal ha gjort det. Hvis du kan vise til hvor det skjer, er jeg villig til å beklage det.
MEN: Hvis du med "på generelt grunnlag" viser til at jeg uten å identifisere noen person, men f.eks. sier at det er et element av forfengelighet i å "måtte" ha original bilradio - og så føler du at dette treffer din person, fordi du "må" ha original bilradio, da står jeg ved mine utsagn. Vi kan ikke sensurere bort ethvert generelt utsagn der det er en ørliten mulighet for at noen føler at det treffer dem. Å føle seg truffet av et generelt utsagn er ikke å bli utsatt for personangrep!
Når du først tar i, da tar du i...
Hvis vi skalerer det ned noen hakk, kan jeg si meg delvis enig. Men 1995 var da de aller første prøvesendingene startet, ingenting var skikkelig i gang. Du kunne umulig kreve DAB i alle biler da - det fantes ikke en eneste modell på markedet, og det var uklart om DAB ville bli tatt i bruk. (Fra 1995 til rundt 2010 ble det utviklet minst et halvt dusin alternative digitalradio-teknologier, som mange trodde ville vinne over DAB.)
Som et absolutt minimum må du skyve datoen til 2005, da den første offentlige utredningen 'Digitalradio i Norge' konkluderte med at Norge burde satse på DAB, og at rikskanalene burde gå av FM-nettet i 2014. Da var det kommet et visst utvalg bordradioer og tunere/adaptere, og prisene var begynt å falle (men radioene var fortsatt grovt overpriset). Det var vist modeller av bilradioer, men de var slett ikke generelt tilgjengelige for alle merker, og slett ikke til en akseptabel pris. Det var vel rundt de tider jeg beynte å argumentere med at bordradioer med kun FM, ikke DAB, burde bli pålagt en egen avgift, en straffeskatt, der inntektene var øremerket til å subsidiere radioer med DAB. Alternativt, eller i tillegg: At en kjøper av en kun-FM-radio måtte undertegne et skjema der vedkommene erklærte seg kjent med at radioen ville ha en begrenset levetid før digitaliseringen gjorde den ubrukelig.
Men går vi fram til stortingsvedtaket i 2011, burde det vært sterk offentlig styring av mottaker-markedet. Da var prisene kommet ned på et semi-folkelig nivå (men stadig en del overpriset!), modell-utvalget upåklagelig, og i de fleste biler kunne man få installert DAB-radioer. Fra det tidspunktet skulle vi hatt importforbud for rene FM-bordradioer. DAB+ var på plass; det burde vært innført salgsforbud for DAB-radioer uten DAB+. Bilimportører som ikke kunne skaffe DAB-mottakere i bilene burden vært ilagt en FM-vrakpant (gjerne i størrelsesorden noen hundrelapper) for hver rene FM-radio ble tatt inn i Norge. Dette ville legge et sterkt press på importørene til å få fram DAB-alternativene. Panten måtte bli refundert når FM-radioen ble skiftet ut med en DAB+ modell, og burde gjelde også for eldre biler som fikk seg DAB+. (For å unngå "forbud"-ordet kunne vi tillatt import av FM-bordradioer også, men da med samme FM-vrakpant - og det ville gjøre prisen på slike mottakere fullstendig uspiselig i markedet.)
Selv for biler der det ikke kunne leveres DAB på kjøpetidspunktet, i 2011-2012, ville "FM-vrakpanten" gjøre at mange flere ville oppgradert sine bilradioer i god tid før overgangen.
Dette ville vært mulig å gjennomføre, dersom det hadde vært politisk vilje til det, men det var det ikke. Hadde vi gjort det, ville praktisk talt alle biler nyere enn seks år når NRK går av FM-nettet (og mange eldre) vært fullt forberedt på overgangen.
Jeg argumenterte sterkt for dette i ulike nett-fora i noen år, men gikk aldri ut noe sted der politikerne ville hørt meg klart og tydelig. Selv om jeg hadde fått politikernes oppmerksomhet er det vel minimal sjanse for at jeg ville fått gjenhør. Man vinner ikke stemmer på å nekte folk å kaste bort pengene på femti-kroners-radioer, eller å gjøre nybilen fem hundre kroner dyrere (selv om beløpet senere kunne bli refundert).
Så det ble bare som et retorisk slag i lufta, for å fortelle hva myndighetene kunne/burde gjort om de hadde ønsket en problemfri overgang.
Når det gjelder "DAB+ og ++ og +++": Legg merke til at dette overhodet ikke har med sendernettet å gjøre. Ingenting ble endret utenfor lydstudio da DAB ble erstattet av DAB+. Det er som om du har en norsktalende eller engelstalende programleder: Sendernettet formidler lyden uansett språk. Studio-siden mottaker-siden må snakke samme språk, DAB og DAB+ er ulike språk, men over samme sender kan man blande ulike språk i samme signalpakke. Sendenettet bryr seg ikke.
Jeg har ikke hørt én eneste antydning om at DAB+ kommer til å bli erstattet av noe nytt, men en rekke forsikringer om at det overhodet ikke er emne for diskusjon pr i dag. Det er fortsatt en rekke u-utnyttede muligheter i AAC-kodingen (som brukes i DAB+), f.eks. handterer formatet surround-lyd, og definerer klart hvordan en mottaker med bare 1 eller 2 kanaler skal handtere det. Så hvis det noen sinne kommer en DAB++, ligger det mange år fram i tida.
PS. Du har rett i at telex ble lagt ned i 2000 og ikke 1990. Det interessante er at i 1990 var det noen få tusen abonnenter igjen, likevel ble tilbudet opprettholdt i ytterlige ti år.
Hvis du faktisk kjenner din Shannon burde det være greit å si "Selvfølgelig vet jeg som ligger i teoremet", og så går vi videre derfra. For alt jeg vet kan det hende du kan din Shannon bedre enn meg. Men hvordan kan man diskeutere mobil-båndenes kapasitet hvis noen mangler de grunnleggende forutsentingene? Det blir som å diskutere strømforsyningen i Norge med noen som overhodet ikke kjenner begreper som volt, ampere og watt. Enhver fagdiskusjon forutsetter et basisnivå fagkunskaper. Har du ikke det, har du blandet deg inn i feil diskusjon. Vi kan diskutere mye annet, men mobilnettenes kapasitet kan ikke diskuteres uten sideblikk til Shannon.
Sånn ær'e bare! Så får du stemple det som så arrogant som du vil.
Det er forøvrig mulig at 10.000 telex-abonnenter i 1988 var falt til "noen få" tusen to år senere. "Noen få" er et svært diffust begrep. 10.000 er en betydelig andel av norske AS på den tiden. Årsaken til at tilbudet "måtte" opprettholdes var at det var innebygget i systemet, på protokollnivå, en bekreftelse på sending og mottak som ble anerkjent som rettsgyldige bevis: Du kunne bevise at du faktisk hadde sendt en melding til en gitt mottaker på et gitt tidspunkt, og at den var blitt mottatt - mottaker kunne ikke nekte for det. Og hvis du prøvde å nekte for å ha sendt meldingen, kunne mottakere bevise at du hadde sendt den.
Da telex ble erstattet av andre løsninger, f.eks. epost, var det uten at dise mekanismene ble videreført. Det er mulig, på "frivillig" basis, i epost å bruke PKI-kryptering ("S-MIME") som bekrefter opphavet til en melding - at den kom fra deg. Men for det første er det ikke en grunnleggende del av protokollen, og selv i dag er den slett ikke vanlig. I 2000 var den fint lite i bruk. For det andre kan ikke S-MIME gir deg en rettsgyldig bekreftelse på at meldingen faktisk har kommet fram. For det tredje er det ingenting i S-MIME som kan bevise tidspunktet for når meldingen ble sendt.
I en del internasjonal handel er slike egenskaper helt essensielle - typisk der det er snakk om budgiving. Du må kunne bevise at du la inn et bud. Du må kunne bevise at du la det inn før en konkurrerende budgiver. Selger/mekler må kunne bevise at du faktisk la inn et forpliktende bud.
Telex var en internasjonalt standardisert mekansme for dette, der det ikke var opp til hver enkelt selger/kjøper-par å bli enige om å bruke den; den var alltid der. Det var grunnen til at Telex levde så lenge som den gjorde. Om så bare tusen, eller fem hundre, milliard-omsetning-firmaer er prekært avhengig av funksjoner som ikke erstatte av alternativene, da holdes tjenesten i live. Ja, selv om de fem hundre eller tusen firmaene bare er hundre-millioner-kroners firmaer. Derfor ble tilbudet opprettholdt helt til år 2000.
Jeg er ikke interessert i blindtest på CD! Jeg tar blindtesten i bilen. Og bedre anlegg (Bose) er ikke tilgjengelig. Det er ikke noe ISO eller annet høl å stappe inn en ny radio i. Det er heller ikke nødvendig, da den som er der låter helt greit på FM og CD.
For hjemmeradio tar jeg gjerne mot råd, da jeg ikke kan se noe på markedet som egner seg for å sette foran en gammel EC4 / AW60FTT kombinasjon. Og de har jeg ikke tenkt å skrote!
Men please ikke noe 4-siders inlegg! De hopper jeg over.
Dedikert nettradio som fortrinn?
RiksTV-boks (uten kort) eller satellittmottaker (med kort?) og kjøre tv-radio,
DAB-radio som fortrinn.
Fordi du liker den lyden bedre.
Lydopplevelse er (minst!) 50% psykologi. Det er lov å ganske enkelt like lyden, selv om den "teknisk sett" er dårligerere.
Ad lange innlegg: Bare gjør som du sier - hopp over dem!
Noen liker løsrevene, korte utsagn og påstander uten begrunnelse som du kan si "Enig! Bra!" til, like kort og ubegrunnet. Andre vil kunne vurdere om de faktisk tror på påstandene og utsagnene. Da er som regel begrunnelser nødvendige.
Når en debattant hevder: "Du forholder deg ikke til det jeg skriver!" så kan det svares med "Jo, det gjør jeg." Punktum. Da får vi et kort innlegg. Eller det kan besvrares med å vise konkret til hvordan alt har blitt vurdet og kommentert. Da få man et langt innlegg.
"Alle" liker lange innlegg der det vi selv er enige i blir forklart og begrunnet. Det er bare når vi selv er uenige at vi misliker grundig begrunnede motargumenter.
"One-liner"-debatter kan være underholdende for andre, men knapt særlig opplysende.
Shannon behøver ikke være relevant for DAB isolert sett. Men når noen bringer inn alternativer, av type "fremtiden er nettradio", da er det høyst relevant når alternativene skal sammenlignes.
Telex startet som en liten sidekommentar som ble til et sidespor: Et parallelleksempel på en teknologi som forsvant. Når det da først blir gitt direkte feilaktige opplysninger, anvendelsen av teknologien blir framstilt på en misforstått måte (telex var aldri ment for "5 mill. innbyggere"), og de reelle årsakene til at telex holdt stand til år 2000 blir forbigått, da er det på sin plass med en korreksjon/kommentar. Da kommer S-MIME inn for å illustrere at den nye erstatningsteknologien slett ikke alltid dekker de gamle kravene og forventningene.
Men nå er jeg i ferd med å gi begrunnelser igjen, og det er det visst noen som er allergiske mot...
De aller, aller fleste har full mulighet til å skifte til en DAB bilradio som ikke er en "bastard" med "masse tingeltangel". (Jeg er selv et eksempel på det.)
Ingen bil som er nyere enn tre år burde ha behov for å skifte ut noe som helst, men bilkjøperen gjorde sitt valg, kanskje for å spare noen få hundrelapper dengang. Mange gjør det samme i dag: De velger seg bastardløsninger med tingeltangel og dårligere betjening for å spare noen hundrelapper, selv om skikkelige løsninger er tilgjengelig. Det er et fritt valg.
På litt større skala er dette et kortvarig overgangsproblem. Om to år selges det neppe "bastardløsnigner med tingeltangel" i nevneverdig grad i det hele tatt, her i landet. Selv de som i 2015-17 installerte bastarder vil nok en nevneverdig andel ha blitt lei av det, og skiftet bastardene ut med ryddigere løsninger.
Jeg ser ikke kortvarige overgangsproblemer som noen god grunn til å holde tilbake et teknologiskifte.
Jeg vet ikke hvilke meninger jeg forsøker å tillegge deg. Jeg visste ikke at du kjente til alle de juridiske sidene ved Telex; alt jeg gjorde var å påpeke dem, uansett hva du visste eller ikke visste. Hvilke andre "meninger" er det jeg har tillagt deg?
Å forklare hvordan ting henger sammen er for å formidle informasjon til andre. Ja, jeg mener at folk burde ha mer reell kunnskap om DAB og teknologien bak (bilforhandlere fikk jo harde ord for noen få dager siden for manglende kunnskap!). Hvis den kunnskapen jeg formilder fører til at noen antii-DAB-argumenter faller, setter naturligvis ikke DAB-motstanderne pris på det, og ville helst at jeg ikke skulle ha viderebragt denne kunnskapen. Det tar jeg til etterretning - men jeg tar det ikke som noen munnkurv.
Shannon er ikke viktig for utfasing av FM, men svært viktig om trådløs nettradio skal erstatte DAB.
Kan du forklare hvorfor det?
Nettradio fungerer upåklagelig og kan erstatte DAB så langt jeg kan se. Mulig en må implementere noe mer rundt multicast. Vi kjørte multicast TV for mer enn 15 år siden over kobberlinje, hvorfor ikke smalbåndet nettradio?
(Legg merke til at dette er et svar på et direkte spørsmål, et ønske om en forklaring. Jeg må bare beklage til de som ikke liker forklaringer, og be dem hoppe over dette innlegget.)
Jeg tar det relativt kort, av hensyn til andre lesere:
Nettradio er uniksasting, ikke kringkasting. Hver eneste lytter må, for rimelig god kvalitet, ha sine egne 200 kbps av mobilcellens kapasitet. Det går fem samtidige lyttere pr Mbps kapasitet. I sommer opplevde jeg at basestasjonen jeg fikk kontakt med lå 24,3 km unna (ifølge OpenSignal-appen). Hvor mange streaming/radio-lyttere tror du det kunne være innenfor en sirkel med areal på rundt tusen kvadratkilometer? Selvsagt skjermer fjell og dal masse av dette, men likevel antyder det at antallet lyttere kan være høyt (hele Bodø var innenfor sirkelen - basestasjonen ligger midt i Bodø).
Shannon kommer inn for å beregne den teoretiske maksimal-kapasiteten til basestasjonen. Du kan aldri regne med at signalet til mobilen din er mer enn tusen ganger sterkere (30 dB) enn støyen i atmosfæren. (Selv det er optimistisk når du er langt fra basen.) De fleste basestasjoner har 5 MHz båndbredde tilgjengelig (noen har 10). Shannon forteller at det absolutt maksimale du kan overføre på 5 MHz / 30 dB er 50 Mbps. Det hjelper ikke med 4G, 5G eller 6G: Grensen på 50 Mbps er absolutt. Når hver streaming-lytter bruker 1/5 Mbps, betyr det at innenfor sirkelen på tusen kvkm er all kapasitet oppbrukt med 250 streaming-lyttere. Det er ikke mye på hele Bodø pluss drøyt 20 km utenfor byen! Begynner vi å streame video, tar hver bruker minst 3-5 ganger så mye kapasitet. Hvis alle streamer video, er det plass til 50-80 brukeren innenfor sirkelen.
Det finnes masse triks for å komme rundt denne begrensingen. Den første som ble gjort var å dele opp i mindre celler slik at det befinner seg langt færre lyttere i hver celle. Midtbyen i Trondheim, ca. 1500 x 1200 meter, har i dag 152 mobilceller. I teorien kunne vi bygge ut hele landet med 85 mobilceller pr kvkm - det holder selvsagt ikke i praksis. Det er også langt under kapasitetesbehovet når det sitter 20.000 tilskuere på Lerkendal som venter på at kampen skal starte, og vil streame musikk mens de venter.
Det finnes en hel bok med triks for å få det maksimale ut av det Shannon tilbyr oss. F.eks. hvis du sitter rett ved basen og har sterkt signal (lavere støy enn -30dB), da forteller Shannon hvor mye raskere basen kan sende data til din mobil, så den får mer tid på de som sitter langt unna og har lavere signalnivå (dvs. høyere støynivå) og må få dataene langsommere. Men vi har ikke spesielt mange triks igjen nå; vi butter imot Shannon-grensa nesten uansett hva vi finner på.
Når vi leser at "5G kan gi oss 1000 ganger så høy kapasitet", da må vi forstå at Shannon forklarer det med at signalnivået er en million ganger høyere i demonstrasjonsforsøkene enn ute i marka, fordi mottakere er plassert ti cm foran senderantennen i et lukket kammer som sperrer radiostøy ute. Dessuten brukes femti ganger så stor båndbredde som det en mobil-kanal får lov til å bruke. Skal du finne ledig plass i frekvensspekteret for en slik kanal, må du opp på frekvenser som trenger gjennom papirvegger, men ikke mye annet - du må hele tiden ha fri sikt til basen. På biltur i Norge har du ikke det.
(Legg merke til at dette er en kommentar/forklaring på et uttalelse. Uttalelsen er ikke så ament gyldig som den kan virke som. Jeg må bare beklage til de som ikke liker forklaringer, og be dem hoppe over dette innlegget.)
Det er to vesentlige sider:
Du er praktisk talt alene. Statistikken viser at mellom 1 og 2% av radiolyttingen foregår via mobil. Svært mye av denne lyttingen er innendørs, i områder med WLAN-dekning, til en fiberforbindelse eller ADSL. En liten promille går faktisk over mobilnettet. Utenfor WLAN-nettene - på landeveien, i fjellheimen, på Lerkendals tribuner - vil omlegging til mobilradio øke streaming-trafikken med en faktor på flere hundre, i endel tilfeller, om kapasiteten skal bli tilstrekkelig til å erstatte kringkasting (med Lerkendal som kronekesempel).
En annen side:
De aller fleste som har prøvd ut streaming over mobil (når de ikke er innenfor et WLAN-nett) har i all hovedsak holdt seg i urbane strøk, der du treffer en ny base for hver femti meter. Knøttsmå celler må ha kapasitet for å ta unna maks-belastningen, men vanligvis er det svært få brukere innen en knøtt-celle, med mye ledig kapasitet. Tenk om Lerkendal hadde kapasitet til 20.000 streaming-lyttere før en kamp, hvor mye ledig kapasitet det ville være når det ikke er kamp!
Utenfor bysentra, langs veiene, på vidda, utover i bygdene, har vi ikke nye baser for hver femti meter; en celle handterer stort sett det samme antall mennesker det meste av tiden og er dimensjonert direkte for det. Begynner der to tusen påsketurister på fjellet å legge beslag på hver sine 200 kbps til streaming, blir kapasiteten fullstendig sprengt. Det har ikke skjedd enda. Du er "den første". Derfor fungerer det rimelig bra. Du har hele kapasisteten for deg selv uten å måtte dele med de to tusen.
Ute på bilveien, utenom byene, har de fleste holdt seg til E18, E6 og veier på tilsvarende nivå. Der er det bygget ut god mobildekning, langs hovedveien og hundre meter inn i skogen. Men stikk ut på bomveiene opp i fjellheimen! Eller, du kan bare ta veien fra Trondheim over Jonsvannet til Selbu - der forsvinner selv 2G GSM-signalet på enkelte steder (både i Telenors nett og Telias nett). 4G kan du skyte en hvit pinn etter. Dette er ikke lenger fra "sivilisasjonen" enn at det var mitt trim-område i studentdagene: Å sykle rundt vannet er en fin ettermiddagstur. Men uten at du kan stole på mobilen, om du skulle kjøre ut av veien og må påkalle hjelp. Med andre ord: Selv om 4G fungerer noen steder, er det mange steder du tar for gitt at det er på plass, og du tar feil.
Et tredje punkt bør nevnes:
Samtlige tester jeg har sett i media for å sjekke om mobilradio fungerer har testet ut NRKs kanaler, med NRKs app. Appen er imponerende god i å skjule skiftende dekning. Kanskje du får noen avbrudd til å begynne med, men så blir det stabilt, uten brudd. Det er en viss "bløff" i det: For det første starter appen med en viss forsinkelse: Den henter en blokk lyd som varer en stund (minste-blokka er på 10 sekunder), som den så begynner å spille av for deg. Får du et tre sekunders brudd, fortsetter appen å spille av, uten at du merker bruddet i forbindelsen. Så snart forbindelsen er tilbake, skynder appen seg med å hente inn ekstra lyd, slik at den har nok lyd lagret til neste brudd. Blir et brudd så langt at den må gi opp i f.eks. et halvt minutt, setter den avspillingen på pause: Du mister ikke etterfølgende lyd, du må bare vente på den. Når forbindelsen kommer tilbake, skynder appen seg med å hente det halve minuttet, pluss det den allerede var forsinket med (etter en sen start), så nå har den kanskje 40-50 sekunder i buffer som den kan spille av for deg under neste halv-minutt brudd uten at du merker det. Appen kan ta vare på opptil en time lyd! Vet du at du skal ut i områder med dårlig dekning kan du enkelt be appen starte med ti minutter i buffer, så blir alle brudd i forbindelsen på opptil ti minutter "glattet over".
NRK-appen har en langt bedre dialog med den sentrale tjeneren, og ber om bufring og ny sending av det som gikk tapt når forbindelsen var borte, i langt, langt sterkere grad enn de aller fleste andre radio-apper og nettradioer. Det er kjempefint for NRK-kanalene, men skal du benytte deg av de mange tusen nettradio-stasjonene som finnes, kan du ikke regne med tilsvarende service: Appen bufrer verken en time eller ti minutter lyd. Og om den kan det: Radiostasjonen handterer ikke forespøsler av type "Kan du sende meg på nytt det jeg gikk glipp av de tolv minuttene jeg var inne i Lærdalstunnelen?"
NRK-appen kan også "lure" deg: Du vet dekninen er vekslende på veien opp til hytta, så du velger å starte med et kvarter bufring, for å være på den sikre siden. Mobilradioen spiller helt utmerket mens du parkerer bilen ved hytta. Neste morgen er den død. Hvorfor? De siste femten minuttene du hørte da du ankom var "tanket opp" nede i dalen; du hadde ingen som helst dekning på vei opp gjennom bjørkebeltet og inn på vidda, selv om det hørtes ut sånn. Neste morgen er buferen tom, og det er ikke noe signal der oppe. ... Vel, i beste fall er det 4G på akkurat din hytte, men det finnes utallige kilometer bomveier opp i fjellheimen uten 4G-forbindelse!
Vi kan bygge ut 4G-nettet, og gjør det hele tiden (til en kostnad på 8-10 milliarder i året). Det virker som at både Telenor og Telia "gjør en skikkelig jobb" når de nå bygger ut 4G (langt mer enn 3G, som tildels var tilfeldig og rotete). 4G når et godt stykke ut i naturen. Men se på "natur-senderne", uten for byene, hvor langt det er mellom dem: Det kan være ekstremt langt! Dekningsområdet kan være ekstremt stort, med diverse bygder og (hytte)grender under samme basestasjon. Så dekningen er der, men kapasiteten (ref. Shannon) pr person når feriefolket kommer strømmende kan vise seg å bli i minste laget, for å si det høflig. Det finnes knapt fastboende radiolyttere som bruker mobilen til radiolyhtting når de har kringkasting. Kutter vi kringkastingen, vil de fastboendes radiolytting alene gå langt, langt over basestasjonens kapasitet.
Så må vi ta i bruk høyere frevenser, i 2 GHz-området eller 5 GHz-området, men da rekker bølgene mye kortere, og vi må til med mangedobling av antallet basestasjoner. Vi har i dag rundt 15.000 basestasjoner i Norge, dvs. vi er drøut 300 mennesker, fra nyfødt til pensjonist, for hver av dem. Hvis streaming over mobilen blir vanlig, gjetter jeg på at antallet må minst tredobles, spesielt utenfor byene. Da blir vi hundre mennesker til å dekke investering, drift og vedlikehold, for hver basestasjon. Enda er vi langt fra det antall basestasjoner som kan sikre tjue tusen Lerkendal-tilskuere god nok forbindelse. Eller to tusen påsketurister når været er så elendig at alle sitter på hytta og ser på TV på mobilen.
Personlig vil jeg heller ikke sette pris på om Hardangervidda (utenom veiene), Jotunheimen, Saltfjellet og Finnmarksvidda ble oversådd med basestajoner med et par kilometer mellom hver. Heldigvis vil det aldri skje.
Hvis vi kan legge tekniske argumenter til side et øyeblikk, siden det er et for langt lerret å bleke i denne spalten. Spør unge mennesker om de skal hjem for å rekke spillefilmen på TV. De ser bare rart på deg. De ser TV når det passer dem. Lineær TV er for gamlinger. Hvorfor skal radio være annerledes? Skal radio overleve må folk kunne høre det de ønsker, når de ønsker det. Da er svaret internettradio. DAB er bare en ny teknologi for å levere samme produkt. At DAB er teknisk overlegent FM er jeg enig i, men det er ikke det diskusjonen handler om. Det er derfor jeg, og mange med meg mener det er et blindspor. Teknologien er utdatert før den er rullet ut. DAB er ikke i stand til å tilpasse seg nye bruksmønstre. All informasjon vil bli streamet i fremtiden. Vi konsumerer det vi vil, når vi vil, ikke når NRK og andre ønsker.
5G lover høy båndbredde, men synes også å bli IP-basert kommunikasjon. Gitt at mobilnettet blir ip-basert, hva er da begrunnelsen for ikke å implementere multicast i mobilnetter/5G? Med multicast vil én lydkanal oppta én båndsnutt på 200 kb/s for n lyttere, ikke 200*n. Noen lydkanaler ala dab, vil neppe kvele 5G.
Jeg kan ikke se hvorfor 5G ikke kan implementere en kringkasting på linje med lineær DAB. Individuell strømming er noe DAB ikke kan bibringe.
Muligens vil den yngre garde synes lineærlyd er kjipt. Dog det er lyd, informasjon, værmelding etc på en kanal som skalerer. Trenger en mer eksakt informasjon kan denne hentes over mobilnettet om enn ikke strømming av dab og tv-programmer pga båndbreddebegrensninger.
Nå er ikke 5G her enda, derfor kunne vi hold liv i FM litt til i stedet for å legge penger i et nytt, men midlertidig, dab-nett.
Regner med det sendes med noe 'loudness' på FM for mer bass og diskant, mens det på DAB er flat lyd.
På gamle Tandberg-anlegg blir det gjerne i overkant mye bass på grunn av dette da disse også er satt opp med litt loudness.
Tipper lyden på DAB blir mer slik en liker hvis en får stilt denne inn via en equalizer.
sitatet som følger er tatt fra dinside.no i intervju med lydansvarlig i NRK:
NRK og Bjørn Aarseth er helt åpne på at de som er opptatt av den aller beste lyden, enten det er i bil eller hjemme på stereoanlegget, ikke får det med DAB+. Det har heller aldri vært meningen.
DAB+ har ikke vært ment som en kvalitetsbærer av lyd.
(Sorry, folkens - nok en gang er et mer eller mindre åpent spørsmål om "hvorfor kan vi ikke ...", og jeg velger å svare på det. Med forklaring. Forklarings-allergikere får lov til å hoppe over dette innlegget.)
IP og 5G på forskjellige nivåer:
IP definerer hvordan en datapakke ser ut - hvilke felter den har og hva de betyr - uavhengig av hvordan pakken transporteres (og det er som regel på ulike måter for ulike strekk av veien mellom sender og mottaker).
5G definerer hvordan en pakke transporteres mellom en basestasjon og en mobil, uansett hva som ligger i pakka. 5G er som ADSL: ASDL gikk fra din lokalsentral til ditt modem, bare det siste strekket. I praksis var ble det praktisk talt bare sendt IP-pakker over ADSL, men i prinsipp kunne det være "hvasomhelst". Ethernett er på samme måten: Det overfører en pakke, uansett innhold, og for en del år siden kunne du se mange andre protokoller på Ethernet, før de ble utkonkurrert av IP.
For de som har lest litt om nettverk: Vi kan kalle 5G for "fysisk lag" og "link-lag", mens IP er "nettverkslaget" (ikke trekk det for langt - Internett-protokollene er ganske 'rotete' i forhold til lagdeling).
Så når du sier at 5G "synes å bli IP-basert kommunikasjon", betyr det at "Vi kommer stort sett til å bruke 5G-nettet til å overføre IP-pakker, og lite andre typer datapakker, på det siste strekket (eller "hoppet", som nettverksfolk sier) fra basestasjon til mobil". Det er måten vi bruker 5G på - hovesaklig til IP-trafikk.
Ingen som ligger "bakover i nettet" vet at det er 5G på det siste hoppet. Selv om alle mobilnettene har multikasting på fysisk/link-lag, må denne funksjonen bli aktivert, og på rett måte. Nettverkslaget må vite hvordan det skal instruere link-laget. F.eks. SMS-funksjonen ble designet sammen med GSM link/fysisk lag, så der var dette på plass fra dag 1. Det er det ikke i IP. Skal radiostasjonen instruere basestasjonen om multikastign, måtte IP-protokollen utvides (eller suppleres med en annen, ny protokoll), og det kan du skyte en hvit pinn etter. Dessuten måtte radiostasjonen holde orden på hvor hver enkelt mobil befinner seg, for å kunne gi basen beskjed om at "Nå må du sende denne multikasten til telefon xxx, yyy og zzz". Det er totalt urealistisk. Og det er urealistisk at basestasjonen - den eneste som vet om multikasting-mulighetene den har - selv skal kunne finne ut at det er en multikast.
Ja, én radiokanal ville oppta 200 kbps. Men ti radiokanaler ville oppta 2 Mbps. Tjuefem ville oppta hele kapasteten til en bases som har 5 MHz analog båndbredde tilgjengelig.
Problemet med kringkasting er at du ikke forteller hvem den er rettet til. Lytteren er en ren mottaker som ikke forteller at han lytter. Da må man sende ut "alt til alle". Ti radiokanaler ville beslaglegge 2 Mbps kapasitet fra hver eneste basestasjon i Norge, bare sånn "i tilfelle det er noen som hører på dette".
Det kunne fungert fram til 1980 da de som hørte på radio hørte på NRK Radio. "P1" var ikke nødvendig på den tiden, det var bare NRK Radio, og vi ville satt av plass bare for én eneste kanal. For kringkasting (evt. multikasting) kunne du være sikker på at du hadde ganske mange lyttere. I dag er det annerledes: I øyeblikket har jeg 34 ulike programkanaler på DAB-radioen ved siden av meg. Hvilke av dem skal få ta kapasitet på samtlige basestasjoner i hele Norge? Da RiksTV presenterete sin første kanalpakke for digital-TV ble det et ramaskrik: Det manglet både den og den kanalen! Det ble rest et voldsomt press for å få inn flere. RiksTV prøvde å holde fast ved at det ville gå ut over billedkvaliteten, men for mannen i gata var kvantitet langt vesentligere enn kvalitet, så RiksTV ble tvunget av pulikum/markedet til å presse flere kanaler inn på samme blokk. Hadde vi prøvd å reservere f.eks. 1 Mpbs til "faste" radiokanaler i hver eneste basestasjon, ville vi hatt et bikkjeslagsmål: Da skal ihvertfall P4 være med! Nei, mP3 er mye viktigere! Hør her, P1 må være med, det er beredskapskanalen! osv osv. Det kunne blitt borgerkrig av sånt...
Distribusjon av liten håndfull kanaler over samtlige femten tusen basestasjoner i Norge, og beslaglegge verdifull mobil-kapasitet, har få eller ingen fordeler sammenlignet med å kringkaste førti kanaler over tusen sendere, med langt bedre dekning utenfor allfarvei.
En DAB signalpakke, som formidler 12-20 radiokanaler, krever én eneste kanal på 1,5 MHz analog bredde, for hele landet, uansett antall lyttere og antall sendere. Det minste en mobilbase krever er 5 MHz, og samme kanal kan ikke brukes i noe tilstøtende celle, verken mot nord, sør, øst eller vest - da ville du fått interferens-problemer. Du kan bruke samme kanal som en annen base, men da må den være så langt borte at dere ikke hører hverandre. Motsatt vei: Vil du sette opp en ny basestasjon i "din" celle, på en annen kanal, kan den ikke bruke samme kanal noen av nabo-cellene. I hver celle har du maksimalt tilgang til tredelen av de kanalene som er tildelt mobilbruk. På en måte kan du se det som at en mobilkanal trenger minst 15 MHz: Selv bruker den 5 MHz, men det er minst to andre 5 MHz-kanaler denikke kan bruke. Når alternativet er å bruke 1/10 av dette til 12-20 kanaler synes DAB å være ganske "økonomisk" i nett-belastning
Selvfølgelig er DAB-nettet "midlertidig", men midlertidigheten blir vel ganske tilsvarende som for FM-nettets midlertidige periode, som nå er over.
Så kommer Shannon og kakker oss på skuldrene igjen: For å få noe nytt til å se enda flottere ut, blir det sammenlignet med noe utgammelt, primitivt. Men moderne LTE-teknologi utnytter faktisk 60-70% av det teoretisk mulige, etter Shannons teorem. Vi vil aldri nå opp til 100%, men i aller beste fall kan vi kanskje håpe på at ny teknologi kan få oss 25-30% nærmere grensen. Sorry, 25-30% ekstra gjør ikke riktig susen, i forhold til det vi ventet oss! Den eneste måten å få vesentlig mer totalkapasitet på, er å gå opp i 5 GHz-båndet - både fordi det er ledige frekvenser der, og fordi signalene når så kort at cellene bare blir små av den grunn. Da må vi sette opp mange flere av dem. Særlig ute i naturen: Både Telenors og Telias "utenbys-baser" bruker 800 MHz-båndet, for å slippe å sette opp så mange baser. 800 MHz har dramatisk støtte utbredelse enn 5,2 GHz, på mer enn seks ganger så høy frekvens.
Granskog "suger til seg som en svamp" bølger i GHz-området - det fikk de svenske DAB-mostanderne sørgelig erfare da de i 2005 i en stort anlagt praktisk demo i Nord-Sverige skulle vise at WiMax, på 2,4 GHz, var et fullgodt altenativ til DAB. 2,4 GHz-signalene gikk rett ut i skogen og ble der. Demoen var DAB-krigenes største "opp som en løve og ned som en skinnfell" noen sinne. 5,2 GHz er ikke det minste bedre enn 2,4 GHz i granskog.
Ingen seriøse kilder forventer at reell utbygging av 5G vil starte før i 2020. Vårt "norske" problem er at da vil vi sitte med et svært godt utbygget 4G-nett; antallet baser har sikkert vokst til minst 20-25.000 stasjoner utstyrt med moderene, effektiv teknologi (ikke 80+ år gammel teknologi, som FM), som slett ikke er nedslitt men gjør jobben utmerket. Grunnen til at vi var først ute med å heldigitalisere telefonnettet var at det analoge nettet var på sammenbruddets rand; vi måtte ha noe nytt. Grunnen til at Norkring slutter å tilby FM-formidlig et at sendernettet er på sammenbruddets rand, vi må ha noe nytt. En tilsvarende situasjon vil ikke være tilfelle i 2020 for 4G-nettet; da er vi bare så vidt ferdige med utbyggignen slik at vi kan slå av 3G-nettet! Mitt stalltips er at Norge slett ikke vil være i teten for 5G; vi må et stykke ut i 20-tallet før 5Gt begynner å gro fram. Så lenge holder ikke FM-sendernettet. Dessuten, skulle vi unnlatt å legge penger i et DAB-nett, ville vi vært begrenset til NRK P1, P2 og P3 fram til kanksje 2025, og for utskiftingen da måtte hver eneste en av oss bruke noen tusen kroner på en 5G-mobil for å kunne ta inn radio. Det virker ikke som noen særlig aktuell løsning.
Min nye bilradio har den muligheten, og kan sette den ulikt for FM og DAB. Men NRK/Norkring har ved flere anledninger benektet hårdnakket at de prosesserer lyden fra CD-plater på noen måte før den sendes ut.
De fleste påstandene om behandling av lyden er at de gjør "dyamisk komprimering" - demper de sterkeste partiene, hever de svakeste - for å få et jamnere lydnivå. (Dette har vært svært vanlig å gjøre i USA.) NRK gjorde noen eksplisitte forsøk med dette (jeg tror det er så langt tilbake som til slutten av 70-tallet), men konkluderte med at detikke var aktuelt for dem, og de har senere vist til dette. Jeg har ikke sett noen eksplisitt benekting av at de bruker tonekontroller, med det litter implisitt i "ingen prosessering". Dessuten hører jeg ingen signifikant endring i tonebalanse nå jeg skifter mellom FM og DAB i min bil. Jeg bruker alltid flat frekvenskurve.
Hva kommersielle kanaler gjør skal jeg ikke uttale meg om. Jeg har i mindre grad veksler fram og tilbake mellom DAB og FM for dem, men i den grad jeg har gjort det har jeg ikke reagert på noe slikt.
Du burde ta imot mitt tilbud om å få tilsendt en skive med 29 ulike lydprøver i hhv. orignal CD-rip, 96 og 48 kbps AAC+, slik som det brukes i DAB+. De tre alternativene er ikke merket, så det er opp til deg å gjette hvilken som er original, hvilken som er "ræva" (48 kbps) og hvilken som er et godt hakk under "hva det burde vært som minimum" (96 kbps).
Bare send meg postadressen din som en PM, så sender jeg en DVD-ROM med prøvene, og et ABX-program (for Windows). Har du en PC med skikkelige lydmuligheter kan du lytte raskt gjennom, og fortelle hvilken fil som er hvilken - enten i en PM til meg, eller gjerne "offentlig", om du ønsker.
Mitt "problem" er at når jeg deler ut disse prøvene, får jeg aldri noen rapport tilbake. Hvis jeg purrer på det, er det alltid "Eeeh, vel, jeg er ikke helt ferdig med dem enda,...." og så koker det bort i kålen. Det er merkelig at det skal være SÅ vanskelig å gå raskt gjennom 29 kutt og krysse av for "ræva", "halvdårlig" og "helt fin, original", når det er så åpenbart. Men det er visst vanskelig.
AAC+ er utviklet etter 15 år med MP1/2/3; man har fått erfaring med hva man gjerne skulle hatt under kodingen - og det er tatt med i AAC+. AAC+ krever mer prosessorkraft for å finne den mest effektive kodingen, men de CPUer vi har i dag er mangedobbelt så kraftige som de som fantei i 1992/93 da MP1/2/3 ble standardisert.
MP2 er et studioformat der man har ofret litt på komprimeringen for å få egenskaper som er nødvendige i et studio, f.eks. å kunne komprimere, pakke ut, komprimere på nytt, pakke ut igjen, mange ganger, uten at det bygger seg opp feil. Det kan du ikke mer med AAC+; det er et sluttformat som bare skal pakkes ut og ikke komprimeres på nytt. MP2 ble også utviklet for å kunne tåle feil i overføringen, og raskt "komme på sporet" etter at feilen var handtert. Vi har lært oss mye mer effektiv feilbeskyttelse siden den gang, og det er ikke nødvendig å bruke så mye kapasitet for å beskytte mot feil; likevel er beskyttelsen bedre.
NRK sender fortsatt enkelte kanaler i MP2-koding på 192 kbps, dvs. DAB og ikke DAB+. For DAB+ er høyeste bitrate 96 kbps. F.eks. NRK Klasisk som tidligere gikk i 192 kbps MP2 går nå i 96 kbps AAC+. Når de siste kanalene flyttes over fra riksblokka til regionblokka vil alt gå i DAB+, og da blir 96 kbps AAC+ høyeste bitrate.
Høyst sannsynligvis vil folk med super-HiFi-anlegg i millonklassen ikke ha noe problem med å fortelle hva som er original CD, hva som er 96 kbps og hva som er 48 kbps AAC+. Men ingen av dem ber meg sende anonyme lydprøver slik at de kan bevise det ved fortelle hvilken prøve som er hvilken kvalitet - vi har bare deres ord for det. Men jeg har null tiltro til at de vil klare å identifisere dem pålitelig i en bilradio. På et alminnelig godt musikkanlegg i området 10-20.000 kr totalt (ja, jeg vet at de med million-anlegg fnyser av anlegg i den klassen) vil det for mange typer lyd være vanskelig å skille mellom CD og 96 kbps, for andre å skille mellom 96 og 48 kbps.
Det kan skifte mye med typen lyd. MP3 var beryktet for å ikke kunne handtere kastanjetter, og derfor hadde mange MP3-hatere uten enn eneste flamenco-plate likevel én eneste lydfil med kastanjetter liggende: Den som ble spredt over Internett og som "alle" hadde når de skulle vise hvor elendig MP3 var. Ved ekstremt lave bitrater (f.eks. 24 kbps) har AAC+ problemer med å få til bassen - men da er vi på et nivå der du nesten ikke behøver å sammenligne med originalen for å vite om det er komprimert eller original, selv i et "folke-musikkanlegg" til under 20.000 kr.
Da RiksTV satte sammen sin kanalpakke ble de av markedet/brukerne presset til å legge inn flere kanaler enn de selv ønsket. Folk vil heller ha mer enn super-kvalitet. Det samme gjelder lyd. Folk var fornøyd med CD, og ignorerte SA-CD og de andre super-formatene, selv om folk med million-anlegg sa de kunne høre forksjell. Da iPod og musikk på mobilen kom var folk tilogmed fornøyde med MP3!
Så spørsmålet er hvem man lager kringkasting for, om det er for de med million-anlegg som hevder at de kan høre forskjell, og at det slett ikke er nødvendig for dem å stille opp i noen blindtest for å bevise det, eller om radioen er for mer normale folk som ikke bruker mer enn 10-20.000 på et musikkanlegg. Hvis svaret er det andre altenrnativet, da kan vi få 12-20 kanaler i en DAB-blokk istedefor 6.
Hvis du har et million-anlegg, eller av annen grunn har lyst til å prøve hvor stor forskjellen er, så sier jeg på nytt: Send meg din postadresse i en PM, så skal du få en skive i posten. Men jeg sier i fra på forhånd: Filene er både komprimert og dekomprimert tilbake. Du kan ikke lese i noe display hva bitraten var i komprimert form, så du er nødt til å bestemme hvilken som er av den ene eller andre kvalitet med ørene, ikke med øynene. Men du er velkommen til å prøve deg.
Fordi kona ønsket seg en DAB radio og jeg synes det kunne være greitt å konstantere (i egen stue) at mine observasjoner er korrekte, anskaffet jeg likevel en av de litt dyrere DAB+ radioene nå til jul.
Men, ikke uventet, en elendig "tynn" lyd, nesten like dårlig som de fleste andre jeg har prøvd i forretningene. Det finnes equalizer med noen valg, men ingen valg gir bra resultat. Forsøkt både som FM, DAB+ og Internett-radio.
Størrelsen på høyttalere kan nok ikke forventes å gi stort bedre resultat.
Jeg er egentlig ingen "lyd frik", men reagerer på at man påtvinges noe som gir såpass dårlig resultat. NRK klassisk blir bare å glemme...
Jeg vil derfor påstå at her er det norske folk blitt grundig lurt:
Myndighetene innfører teknologi som sikkert kan være/bli bra, men den enkelte bruker har ikke mulighet til å velge tilfredsstillende apparater som rettferdig innføringen av denne teknologien.
Sendte ovenstående til NRK v/radio.no.
Fikk bare "svada" om DAB teknologi tilbake.
Jeg påpekte igjen at det ikke finnes gode apparater å få kjøpt, bare noe "småtteri".
Svaret var at det måtte jeg ta opp dette med produsentene....
Burde de kanskje gjort selv... før teknologien ble bestemt.
For å kunne få noenlunde bra lyd blir løsningen å benytte en adapter (fortrinnsvis internettadapter) tilkoblet en forsterker og dertil egnede høyttalere.
Går greitt for meg, men hva med en gammel "gubbe" eller "tante", fikser det?
Verken NRK eller Norkring kan gjøre noe med at du har en for liten høyttaler i mottakeren din til å gi deg den bassen du ønsker. Da må du enten kjøpe deg en større høyttaler og koble til, eller skru opp bass-kontrollen (evt. med en equalizer).
Slik du beskriver: Til stereoanlegget mitt bruker jeg et DAB adapter, i mitt tilfelle med digital overføring. Det betyr at ingenting i adapteret påvirker på noen måte lyden: Dekomprimering fra MP2 (klassisk DAB) eller AAC HE (DAB+) er entydig definert; alle mottakere / dekodere gjør det på identisk samme måte, og sender eksakt samme ".wav"-bitstrøm til D/A-konvertering - eller, som i mitt tilfelle, ut på den digitale linja til forsterkeren. Jeg har overhodet ingen mangel på bass i mitt anlegg. Det er ikke MP2/AAC-kodingen (og heller ikke overføingen, som ikke påvirker lyd-bitene uansett) som gjør at du får "tynn" lyd - det ligger i ditt utstyr.
At det ikke lages særlig mange gode DAB-mottakere er en annen side av saken. Skal du ha gjort noe med det, må du gå til mottaker-produsentene, ikke til NRK / Norkring!
En av mine andre DAB-alternativer er en lett, bærbar Pure One Classic Series 2 til 699 kr. Prisen tatt i betraktning gir den et akseptabelt resultat. Det jeg kan gjøre er å plugge den inn i PC-høyttalere, i klasse med mine gamle Creative Labs Inspire P380, med subwoofer og to sidehøyttalere, så får jeg stereolyd (Pure-radioen har bare én høyttaler, men hodetelefon-utgangen er stereo). Inspire-høyttalerne lager så intenst mye bass at jeg må skru subwoofer-nivået ned til absolutte mininum, og fremdeles lyder det som et damplokomotiv, om jeg ikke stapper noe mykt inn i bassrefleks-åpningen. Hvis det oppsettet gir deg for lite bass, da må du satse på en 30-tommers subwoofer... Mine Inspire-høyttalere er så gamle at jeg ikke husker når jeg kjøpte dem, kanskje 10-12 år siden. Det finnes sikkert langt bedre høyttalere på makredet nå, og fortsatt selges de til spill-fantaster som vil at golvet skal riste i de dramatiske periodene. Om du ikke har noe slikt selv, kjenner du sikkert noen som har, og kan ta med din lille mini-DAB-radio og kan prøve å plugge den inn, for å høre hvor mye bass den lille DAB-radioen faktisk kan levere. Jeg er ganske sikker på at det er betydelig! (Jeg forutsetter selvsagt at PC-høyttalerne har innebygget forsterker.)
Gamle gubber og gamletanter slipper unna problemet, siden de ikke er vant med å spille musikken slik at du må bruke nyrebelte under lyttingen. Og siden du refererer til NRK Klassisk: Det er faktisk ikke helt uvanlig - jeg har personlig opplevd det, og hørt om det mange ganger - at om du klarer å få lokket en rock/jazz-lytter med deg inn på en livekonsert med et fullt symfoniorkester i en god konsertsal, vil de ofte klage på at det liksom ikke var noe trøkk i symfoniorkesteret. Det lød ... vel, som du sier: spinkelt. Så hvis du lytter til NRK Klassisk og forventer deg skikkelig trøkk, kan det hende du ikke får det, men slik symfoniorkesteret høres ut i en konsertsal.
Dette er omtrent samme ordlyd jeg fikk fra radio.no. Kan ikke kalles annet enn en arrogant ansvarsfraskrivelse.
Det kan da vel ikke være en forbrukers ansvar å kontakte en produsent.
Ansvarlige myndigheter burde ha undersøkt dette før en slik drastisk beslutning fattes.
Min konklusjon står fast, for bruk i stue: DET FINNES IKKE DAB+ RADIOER MED BRA LYD!
Her om dagen fant jeg ut at alt dette er bortkastet, dab stopper sendinger de også. Nå er DAB+ som gjelder.....
Ringet inn på telefon nr jeg hørte på radioen, fik snakket med en saksbehandler etter mye om og men. Han fortalte at det var ca 400 000 slike enheter med dab og dab-forberedelser som ikke kom til å vike når FM nettet stengte. Han fortalte også et det ikke fantes erstatningsordninger, da ustyret var mere ne 5 år gammelt.
Når kommer DAB++? Da skal det byttes vel 2-3 000 000 apparater....
Dette er fiasko av dimisjoner, blir bare forbannet, Jeg har råd til kjøpe meg nye radioer men det kommer ikke til å skje.............
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Mener du seriøst at det er en kringkasters ansvar å klage til radioprodusentene fordi kundene ikke vil betale for skikkelige radioer?
Hadde folk vært villig til å betale 5500 kr for en radio av samme kvalitet som Tandberg TP41 (5500 kr er den inflasjonskorrigerte prisen fra da TP41 ble introdusert), da ville vi hatt reiseradioer av samme kvalitet som Tandberg TP41. Markedene klager på tredelen så høye priser på DAB-radioer, og tigger etter radioer til 20-delen av prisen. Da følger produsentene etter, og gir kundene det kundene vil ha: Billige radioer, ikke gode radioer.
Nå som kun lokalradioene blir igjen på FM får du gå til lokalradioene og kreve av dem at de går på radioprodusentene og tvinger dem til å slutte å lage billige, dårlige FM-radioer! Det er like naturlig som å be NRK løpe kundene ærende til DAB-radio-produsentene. Dessuten: Det ville ikke være å løpe kundenes ærende. Hadde kundene foretrukket dyre, høykvalitets radioer, ville de avvist de billige, dårlige. Men det er de billige, dårlige som selger.
Faktum er at TP41 var en "folkeradio" - det ble laget 126.400 av den ene modellen. På første halvdel av 1970-tallet var folk villig til å betale for kvalitet. Det er de (/vi) ikke i dag.
Som nevnt har jeg et DAB-adapter med digital utgang til stereoanlegget, og har utmerket lyd for bruk i stue. Om du vil ha noe som ser litt mer ut som en Tuner med stor T (akkurat som vi tidligere hadde FM-tunere i HiFi-anleggene våre), finnes "adapterne" i 19 tommers bredde slik at du kan montere dem inn i stereo-racken din, over forsterkeren og equalizeren. Du får selvsagt 19-tommers-modeller med digital utgang. Åpner du boksen, finner du akkurat samme innmat som i mitt adapter, som er omtrent som en stor fyrstikkeske.
OK, du kjøpte deg en radio til stuebruk som ikke var egnet for formålet; det har vi forstått. Men vi forstår ikke hvorfor NRK skulle ha noe som helst ansvar for ditt feil-kjøp. Eller politikerne som har godkjent at NRK skifter over til en bedre teknologi.
For elleve år siden, elleve år etter at DAB-sendingene begynte, fikk man den andre kodingsstandarden for DAB. Det var fem år før du kjøpte din bil med dab-forberedelser.
I perioden 2003-2006 var det intens, kontinuerlig klaging/kritikk fra DAB-motstandere over kodeken som ble utviklet i DAB-prosjektet, MP2, og det ble reist krav om at det måtte velges en annen standard. En av Norges mest høylydte DAB-antagonister i femten år, Per Morten Hoff, var en periode på den tiden betinget positiv til DAB - betinget av at Norge laget sin egen DAB-variant basert på IP-pakker, slik at man kunne bruke vilkårlig av de 20+ kodekene som var i bruk på Internett! Det skulle blitt et salig kaos... Det var et intenst press for å ta i bruk MP3 (også utviklet i DAB-prosjektet!), som er ment brukt under helt andre betingelser og slett ikke egnet for støy-befengt radio-transmisjon. MP3 ble testet ut i praksis, og ble teoretisk analysert, og som alle med kunnskap om lydkoding forventet: Skulle lydkvaliteten bli bedre enn MP2, måtte det legges på så mye feilkorreksjons-koder at den totale bitraten ble høyere enn for MP2. Men AAC HE var på vei, og denne viste seg god nok til både å gi bedre kvalitet og lavere bitrate. Følsomheten for feil er stadig større enn for MP2, så et ekstra lag feilkorreksjon er nødvendig, men selv med det sparer man betydelig bitrate.
De sterkeste pådriverne for en alternativ kodek var faktisk DAB-kritikerne. Hadde ikke de klaget så intentst på MP2 (som regel uten kjennskap til hvorfor MP2 var valgt), ville det vært solgt mange flere "klassiske" DAB-radioer før noe alternativ kom på banen, og skiftet ville vært langt mer kostbart.
Etter 11 år med DAB+ foreligger ikke ett eneste seriøst forslag til noen tredje kodek. AAC HE har enda en rekke muligheter som enda ikke er tatt i bruk, f.eks. multikanal-lyd (den dagen noen kringkaster begynner med multikanal-lyd blir ingen mottaker foreldet - standarden definerer klart hvordan dekodere med "for få" kanaler skal handtere det). Som med MP3: Kodingen er ikke standardisert, kun dekodingen. Over årene lærer koder-produsentene seg en rekke "lure triks" for å få bedre lyd ved en gitt bitrate (LAME er et utmerket eksempel på en MP3-koder som startet som en pillråtten amatør-nivå koder, men gradvis utviklet seg til å bli en av de aller beste på markedet.) AAC HE er enda ikke fullmoden som koder; den kvaliteten man får i dag ved en gitt bitrate er langt bedre enn hva man fikk for ti år siden, og den vil bli enda bedre (trolig mest på de aller laveste bitrater i området 20-32 kbps).
Vi kan naturligvis ikke utelukke at det vil komme forslag om andre kodeker. Men når ingen har antydet noe forslag pr idag, vil det ta mange år å få det innført. Før det blir aktuelt vil DAB+ være den suverent dominerende radio-teknologi i hele Europa, og det vil være dramatisk større kostnader ved (og motstand mot) å innføre noe som gjør noen hundre millioner mottakere ubrukelige. DAB+ kom så tidlig at det i sammeligning var svært få mottakere i bruk; man kunne gjøre det til en beskjeden kostnad. Nå har vi hatt en overgangsperiode på ti år; mer enn det kan man ikke forvente.
Hvis du ser på andre felter: Den mobilen du kjøpte da DAB-sendingene startet i 1995, hvor anvendelig er den i dag, om du sammenligner den med en ny, fullspekket mobil? Selv den du kjøpte da DAB+ kom i 2006, hvor anvendelig er den? Hvor mange nye mobil-standarder har kommet på disse ti, eller tjue, årene? Er du like kritisk til alle de nye mobilstandardene som vi vet kommer (f.eks. nye bølgebånd, 5G, VoLTE som har begynt å komme, ...) som du er til en hypotetisk ny DAB-kodek som ingen enda har foreslått?
Ingen som presser deg til å høre på radio om du ikke vil. Dessuten kan du lese på lokalradio.no - de holder hårdnakket på at du slett ikke behøver å ha noen DAB-radio - du har 215 lokalradioer å velge mellom på FM. Det var heller ingen som for et drøyt halvårsiden presset (eller "tvang") meg til å skifte ut min tri-band GSM-radio (dog: med SMS) med en ny smartphone til 7000 kr. Jeg gjorde det fordi jeg ønsket den nye funksjonaliteten. Hvis du ønsker å høre på radio, annet enn lokalradio, så må du bruke noen hundrelapper på det. Men ingen tvinger deg.
Forøvrig sender både P4 og Radio Norge fortsatt klassisk DAB, med MP2-kodek. På lokal-DAB i Sør-Trøndelag kjører også Nea Radio (lokalradio) på MP2 - det er kanskje for å nå dem som enda sitter på pre-DAB+ mottakere. Kanskje andre lokalradioer vil velge det samme, ihvertfall så lenge det er god plass på multipleksen, når lokal-DAB bygges ut i flere områder. Det er bare så vidt i gang.
Hvilke andre land i Europa bruker DAB+ nå?
Mulig Toyota er akterutseilt, men de har ikke tilgang på komponenter som gjør at DAB+ kan brukes i sine dab forberrette radioer som er solgt fra 2008 til 2011.
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Det skulle da mangle at de som tvinger på oss teknologien, de burde da forvisse seg om at nødvendig mottagerutstyr finnes.
Etter hvert som dette går opp for folk flest, da kommer skanaldalen til overflata. Bare "gled" dere, dere som er ansvarlig.
Det er absolutt ikke viljen til å betale som er problemet. Jeg har undersøkt de forretninger hvor det er naturlig å kjøpe en radio.
Ingen har noe skikkelig å tilby og det er ekspeditørene smertelig klar over, de må bare beklage.
Så hvor du får kjøpt en DAB+ radio til kr 5500, det vet ikke jeg.
Det var ikke et feilkjøp, men helt bevisst, det er den beste mottageren som kjedebutikkene kan tilby.
Hvem er egentlig ansvarlig?
Politikerne har vedtatt dette på bakgrunn av de råd de har fått.
Midlere alder ved vraking er ca 16 år. Mao en burde ikke tvangsinnføre DAB før tidligst 16 år +
sikkerhetsavstand + 4 år etter at det ble DAB+ ble tilvalg til en fornuftig pris.
Vår bil er 2003. Etter skissen over har den minst 3 år igjen før vraking (den har gått 98.000 og holder 10 år til). I 2003 var ikke dab tilgjengelig til bilen. Originalt dab-utstyr er ikke tilgjengelig nå heller. Piraterstatning er dårlig, passer dårlig inn og krever ekstra tilleggsutstyr, les CAN-bus utstyr og gir en elendig betjening sammenlignet med den originale FM-radioen som fungerer utmerket.
Jeg trenger ikke sterophillyd, ikke 25 juggelkanaler, bare litt underholdning og veimeldinger. Stortinget som innfører dette burde tilsvarende tvangsinnføre gratis SMS-varsling av trafikkmeldinger. De hevder at beredskapen ikke svekkes, det er en tvilsom påstand når flere velger å utsette kjøp av ny radio.
Når ble DAB+ et vanlig tilvalg? 2012? I så fall, utfasing av FM i 2032.
Forøvrig gjelder vel ganske generelt: Jo eldre bil, jo enklere og lettere er det å skifte ut bilradioen til en DAB-radio. Gamle biler har ISO- eller dobbel-ISO ramme, ingen rattkontroller, og sjelden særlig mange andre funksjoner. Kanskje et enkelt navigerings-system for de "halvgamle", men ikke slike ting som ryggekamera, Bluetooth, USB-kontakt etc.
Etter din beskrivelse har du en radio som var svært moderne for sin tid i 2003; dengang var det ikke standard at radioen kommuniserte med annen elektronikk over CANbus! Men at det ikke fantes DAB-radio for 13-14 år siden er et relativt dårlig argument for ikke å skaffe seg DAB-radio nå - hvis du er interessert i å høre på noe annet enn lokalradioer, da.
Billigste ISO-format DAB-radio på Bilradiospesialisten koster 990 kr. Jeg tviler på at den kobler seg på noe CANbus, men radioen fungerer vel rimelig bra uten det. Hva skal du egentlig ha den koblet på CANbus for?
På de 13-14 årene har du garantert brukt diverse tusenlapper på annet vedlikehold på bilen din: Skiftet ut utslitte dekk, kjøpt nytt startbatteri, etc. etc. Du kan synes det er synd, etter 13-14 år, å bruke litt på vedlikehold av underholdningssystemet, men det er faktisk normalt å gjøre det! Ingen synes det er noe "galt" i å bruke diverse tusen på et nytt navigasjonssystem, eller å få installert et ryggekamera og et underholdningssystem som kan håndtere det. Det eneste jeg har opplevd at folk skriker opp om er dersom det nye navigasjonssystemet og ryggekameraet kommer i et system som også handterer DAB-sendinger, da blir kostnaden nærmest uholdbar.
Over 60% av de spurte (sist sommer) sa at "ja, jeg vil installere DAB-radio når jeg må, men ikke før det!" Denne utsettelsen du snakker om er en utsettelse fram til 2017 (hvilken måned er avhengig av hvor i landet du bor) - i 2018 har problemet praktisk talt forsvunnet. Og (dette er signifikant): Av de som ikke vil ta bryet/kostnaden med å skaffe seg DAB i bilen, er det neppe et flertall av NRK P1-lyttere. Trafikkmeldingene på FM går sammen med P1-signalet, og har du radioen innstilt på en annen kanal, spiller det ingen rolle om P1 fortsatt er å finne på FM eller ikke.
Hvis du vil tvinge NRK til å bruke en teknologi de ikke ønsker å bruke, og du vil tvinge Norkring (et kokurranseutsatt firma i et kommersielt marked) til å tilby formidlingstjenester de ikke ønsker å tilby, nå som alle kontrakter er i ferd med å løpe ut: Vil du også tvinge kommersielle kanaler som P4 og Radio Norge til å fortsette med FM-sendinger fram til 2032? Hva med lokalradioer som er på vei over på DAB - vil du at også de skal pålegges å fortsette med FM-sendiger fram til 37 år etter at DAB-sendinger først startet i Norge?
Dette minner litt for mye om den menigheten der de diskuterte overgang til "Landstads reviderte salmebok" (dette var før krigen), og et medlem i menighetsrådet stilte seg positiv til det nye, men mente at man burde utsette skiftet til alle de gamle menneskene, de som hadde vokst opp med den gamle salmeboka, var døde. I 2011 ble det endelig slått fast at vi skal flytte NRK-kanalene til DAB. Hadde vi vært orientert mot tvangsbruk, burde det ikke da bare være å tvinge NRK og Norkring (og eventuelt andre kanaler) til å bruke en teknologi de ikke ønsker - det måtte også være tvang andre veien: At det fra 2011 ble forbudt å selge FM-radioer uten DAB i Norge. Det var det ingen som ønsket. Derfor får vi heller ikke noen 37 års overgangsperiode; vi begrenser oss til 22 år.
Litt off-topic, men jeg tror ikke det er en veldig god idé mtp trafikksikkerhet
Jeg syntes det er nyttig med trafikkmeldingene (tekst) jeg får via DAB i bilen i dag. Trafikkmeldingene kommer rett i displayet i bilen. Savner litt at de ikke virker å være geografisk betinget - ikke så interessant for meg at Operatunnelen er stengt når jeg kjører til jobb i Stavanger - men bortsett fra det er det (mer) trafikksikkert (enn SMS) og fungerer bra.
Norge har ca 3 mill biler, 2 mill uten dab. Med en kostnad på 1000 kr/bil, har myndighetene påført bilistene ca 2 milliarder. De fleste inngår i en husstand. Med én radio pr husstand er vi oppe i 4 milliarder. Greit nok, om det ga oss noe mer, noe bedre, men her får vi 4 milliarder i utgifter for stort sett å beholdet det vi har.
Det hevdes at Norkring ikke ønsker å drifte FM. Neivel, men vi som ikke har noen makt skal tvinges til å konvertere til noe vi ikke trenger. Det Nordkring sparer skal vi betale - for ingenting!
Bilen er så gammel at jeg bryr meg ikke om å koste på den en radio. Hjemme har jeg TV-radio så forløpig blir det ingen dab der heller. Det eneste jeg kanskje vil savne er trafikkmeldinger i bilen. Kanskje lokalradioen ser en mulighet?
Selvfølgelig er det søkt å bruke én person som eksempel, men jeg tror ikke jeg er helt alene.
At riksblokka kun beslaglegger én enkelt frekvens for hele landet har mange positive sider, men en av ulempene er at da må også sendingene være 100% identiske, ned til aller siste bit, over hele landet. Det er umulig å ha separate trafikkmeldinger for ulike deler av landet på riksblokka. Og tilsvarende innenfor regionblokka: Fra Sogn og Fjordane til Agder er det ikke mulig å sende ulike meldinger til ulike deler av regionen. Dette skyldes at radioen din hører et "kor" av alle DAB-sendere for samme blokk, den hører ikke én enkelt sender. Hadde senderne formidlet ulike bitstrømmer ville det være å "bable i munnen på hverandre", og ingen ville forstått noe som helst.
Det er et lite unntak: Inni en tunnel er du i en isolert verden, signalmessig sett. Hvis tunnelen har DAB-dekning, er alle senderne utenfor uhørbare; radioen hører kun signalet fra senderantenne-ledningen som ligger langs veggen. Derfor er det mulig å ha en fast montert mottaker utenfor tunnelen, som fanger opp en vanlig DAB-sender, og så sender det ut på antennekabelen - men først etter å ha lagt på eventuelle meldinger som er relevante for akkurat den tunnelen. Rett innenfor åpningen kan du ha en liten sammenblanding av de "ytre" signalene og signalene fra antennekabelen, men det er så kortvarig at du ikke merker noe til eventuell støy.
Snakker du med radio-folk i utlandet og fortelller at vi har et sendernett med 1500 km i luftlinje mellom sørligste og nordligste sender, men de er likevel 'perfekt' sykronisert på brøkdelen av en bitperiode, da kan du risikere å få et mistroisk 'Hæ?' tilbake. Hvis det overhodet finnes noe annet DAB-nett i verden med tilsvarende diameter, er det ihvertfall usedvanlig sjelden.
Det er også ganske speiselt (men neppe like enestående) at vi har sju i prinsippet uavhengige DAB-nett, men der vi likevel insisterer på at hvis samme innhold sendes i flere av nettene, så må radioen oppdage det og få det til å virke som om ett nett for brukeren. I de aller fleste andre land er separate nett virkelig separate, med ulike programtilbud. Det RDS gjør på FM blir innenfor et DAB-nett ivaretatt av at alle sendere opererer på samme frekvens ("Singel-frekvens-nettverk"), så det er ikke nødvendig å skifte mellom sendere. Derfor har radioprodusentene vært treige med å implementere "Service Following", siden det ikke er mange andre land enn Norge som virkelig har hatt behov for den. (Service Following har eksistert i DAB-standarden helt fra starten, men ikke som noe obligatorisk som må implementeres.) Legg merke til at SF ikke skifter mellom sendere, men mellomnett. Så den trår til bare når du krysser grensen mellom én region og en annen, ikke innenfor en enkelt region.
Gjorde du tilsvarende betraktninger da vi fikk GSM-1800? Og da vi fikk GPRS? Og da vi fikk EDGE? Og da vi fikk 3G? Og da vi fikk 4G? Og da vi fikk VoLTE, som bare har støtte fra et subsett av 4G-telefoner?
Eller: Har du estimert hvor mange millarder det koster å kjøpe nye vinterdekk til landets bilpark? Eller installere ryggekamera? Eller skifte ut startbatteriet?
Det er lett å multiplisere seg opp til store summer, bare minst en av faktorene er høy nok. Den kan være helt reell - men la oss da bruke den på alle aktuelle alternativer, i alle tilsvarende situasjoner, ikke bare på én eneste. Da må vi f.eks. se hva en FM-radio kostet på 60-70-tallet, inflasjonskorrigere det, og multiplisere med antallet husstander for å få et inntrykk av hvor mange milliarder innføringen av FM kostet utover det vi kan lese ut av Televerkets regnskaper på den tiden.
Jeg har akkurat samme erfaring med overføring fra en frittstående GPS til den gamle FM-radioen min. GPSen kunne spille musikk fra minnkort - det var den gamle radioen for gammel til, og den hadde ingen linjeinngang.
Men takk for påminnelsen: Den nye radioen har linjeinngang. Den har et nytt og fancy navigasjonssystem med elendig skjerm i dagslys, kaotisk brukergensesnitt og ellers elendig funksjonalitet på norske landeveier (alt som ikke nærmer seg motorveier forsvinner så snart farten går over 50-60 km/t og kartet zoomes ut). Så jeg har hentet inn den gamle Garmin'en fra kulden... Ny-radioen kan spille minnekort, men jeg skal strekke en ledning for å få talestemmen til GPSen inn på bil-høyttalerne.
Reagerte du ikke på at det kom hundrevis av biler mot deg?
Tja, hører f.eks på NRK Rogaland om morgenen på vei til jobb - da tikker det inn trafikkmeldinger fra Oslo. Om NRK Rogaland sendes på riksblokka eller regionblokka aner jeg ikke. Men godt å høre at det (egentlig) er mulig å filtrere trafikkmeldinger til de områder der de er relevante.
Ja, ja, siden du ikke svarer, du vet altså heller ikke hvor du får kjøpt en bra DAB+ radio til noe omkring kr 5500,- (du nevner tallet).
Vet du, eller vet du ikke ikke?
Svaret er enkelt: Ja, eller Nei.
Vennligst svar uten lange uvesentlige utredninger.
Legg merke til:
Jeg har ikke kritisert selve DAB teknologien med et eneste ord, men påpeker mangelen på egnet mottagerutstyr.
Når/hvis de store landene innfører DAB, da vil nok dette endre seg men det vil kunne ta noe tid.
Vi har faktisk et slik system originalmontert system (DAB+, FM, Ryggekamera og relativt bra lydanlegg.)
Det var ingen spesielt store ekstra kostnader forbundet med det.
Til å begynne med, i slutten av 2015, beg. 2016 opplevde vi stadig at radioen ble taus langs E18.
I løpet av 2016 har dette blitt svært mye bedre.
Systemet med trafikkmeldinger har fungert utmerket for oss.
...
For å få noenlunde bra lyd i stua, koblet jeg en adapter til det gamle stereoanlegget.
Med høyttalere fra steinalderen (Tandberg) ble det vesentlig mye bedre, så alt er ikke hel-svart.
...
Dere skylder på kostnader og mangel på utstyr for å beholde FM, men hvordan kan da andre land klare det???
...
At slukking av FM er for tidlig for et lite land, det bør være ganske innlysende.
Jeg ville sendt en liten notis til NRK/Norking om dette. De burde ha tenkt på det selv, men kanskje det har gått fort i svingene.
Kanksje trafikkmeldingene burde inneholdt en stedskode som mottakerens radio kunne bruke til å filterere vekk "uinteressante" meldinger. Kanskje det kommer noe slikt etterhvert - det kan gjøres uten at det gir problemer for gamle radioer, f.eks. ved at meldingen starter med en stedskode som en gammel radio viser, uten å være klar over at nyere radioer kan bruke stedskoden til filtrering. Men samme trafikkmelding må sendes ut til samtlige mottakere i regionen (/nettverket), så det må være opp til mottakeren om den skal vises elelr ikke.
Ad kjøp av mobiltelefon - har faktisk ikke kjøpt noen til nå! Kona har kjøpt én, og har den fortsatt. Vinterdekk kjøper jeg når de gamle er utslitt og ville blitt bra sur om Vegvesenet nektet meg å kjøre med de nye fordi det ikke står dabdekk på dem. Tvangsinnføring av dab gir meg ikke noe jeg trenger.
Tekstlige trafikkmeldinger er en del av RDS-systemet, som også støttes i DAB. (Også Service Following-funksjonen som de fleste har hørt om er del av RDS.) Min radio gir et hørbart signal når det kommer inn en ny trafikkmelding. Det er mulig det kan slås av; jeg har ikke gjort det. Hvis du ikke til stadighet skal bli forstyrret av pipesignaler er det jo best om du slipper å bli plaget med irrelevante trafikkmeldinger, som f.eks. slik det ble nevnt her, at du får beskjed om at Opera-tunnelen er sperret, når du befinner deg i Stavanger.
DAB har også mekansimer for å kunne sende ut en lyd-kanal, parallelt med de andre kanalene, merket med at 'Dette skal flettes sammen med lyden i den kanalen det lyttes på, uansett hvilken det er' (innenfor samme blokk). Jeg er 99,9% sikker på at det er denne Vegvesenet bruker hvis de skal varsle bilister i tunneler om ulykker etc. - de kaller det "innsnakk", det er jo ganske avslørende.
Nei.
Slutt lesingen her om du ikke ønsker forklaring og begrunnelser.
Jeg er ingen "one-liner man"; jeg forklarer og begrunner mine uttalelser. Foretrekker du ubegrunnede (/grunnløse?) bastante utsagn, da må du hoppe over mine innlegg. Så enkelt er det. Men tar du virkelig bryet med å lese dem, da får du finne deg i at jeg grunngir det jeg skriver - selv om du ikke skulle sette pris på at jeg har begrunnelsene på plass.
Jeg har allerede fortalt at jeg har en helt utmerket DAB tuner til mitt stereoanlegg, som gir flott lyd. Tidligere i denne tråden har jeg fortalt at adapteret kostet meg 799 kr for endel år siden (4-5 år? Deromkring - husker ikke i forbifarten), og de bør være billigere nå. Jeg har fortalt at jeg betalte 699 kr for en bærbar radio som ikke er stor nok til å ha en skikkelig høyttaler, men som kan gi akseptabel/god stereolyd om du via hodetelefon-uttaket kobler den til et stereoanlegg eller et sett gode PC-høyttalere.
Hvis du krever at jeg skal gjenta alle disse detaljene hver eneste gang, kan du ikke samtidig kreve at jeg skal svare på et par linjer, eller hvor mye du nå enn orker å lese.
Markedet i "5000-kroners-klassen" kjenner jeg dårlig. For hjemme-anlegg: Jeg har stort sett ignorert det, fordi jeg vet at lyden er like god fra min gamle 799-kroners tuner. Innen bærbar-markedet har jeg ikke de siste årene sett noe som er i nærheten av den prisen, det er stort sett "skranglekasser" til en brøkdel av det. Jeg har ikke sett noen, vet ikke hvor du får tak i noen bærbar radio i 5000-kroners-klassen som har tilsvarende byggekvalitet og lydkvalitet som Tandberg T41 fra 1970. Inflasjonskorrigert ville den kostet godt over 5000 kroner i dag.
Et av problemene med dagen high-end (og wannabe-high-end) marked i dag er at det er alt for mye rom for bløff, altfor mye fokus på merkelapper og "tullprat" som ikke har noe som helst med lydkvaliteten å gjøre. Det man finner inni en 5000-kroners boks er akkurat det samme som man finner inni en 500-kroners-boks, og komponentverdien er i begge tilfeller under femtilappen. Det er innpakningen og merket som gjør at du betaler det tidobbelte for 5000-kroners-boksen, ikke lydkvaliteten. I noen tilfeller får du litt bedre byggekvalitet i den dyre (og det er der jeg blir mest frustrert over billige bærbare radioer!), men ihvertfall sett i forhold til pris er det mye skrot i de øvre prisklasser også.
På HiFi-asyler har jeg sett bokser til 5000 kr som gjør akkurat det samme som den fyrstikkeske-tuneren jeg kjøpte for 799 kr for diverse år siden (det kommer identisk samme bitstrøm ut fra den digitale utgangen på begge), men jeg lar de som ønsker å betale slike penger selv få søke dem opp.
For å gjenta hva jeg allerede har sagt, men om du ikke har fått det med deg: Vil du ha en "bordradio" (det vi kalte "reiseradio" for en generasjon siden, og "bærbar" for ti år siden) med skikkelig trøkk i bassen: Bruk et par tusen på PC-høyttalere med subwoofer og innebygget forsterker. Plugg dem inn i hodetelefonuttaket på en passende DAB-radio til noen hundrelapper. Den jeg har, Pure One Classic Series 2, er et greit alternativ, men det finnes mange andre. Da har du den bassen du ønsker når du er hjemme i stua. Trekker du ut pluggen og tar med deg radioen på bussen blir det litt spinklere, men det er som regel for tungvint å trekke med seg subwooferen på bussen.
22 år etter at DAB-sendingene startet, tolv år etter at den første offentlige utredningen anbefalte det og foreslo et tidspunkt (2014) for det, og seks år etter at landets folkevalgte vedtok nesten enstemmig at det skulle skje... Det er helt åpenbart at dette går for fort!
Jeg har et tilsvarende forhold til digitalisering av TV.
Men jeg lurte meg unna disse som ville tvinge meg, presse meg, kreve penger av meg. Jeg ganske enkelt har ikke TV! De fikk ikke has på meg. Jeg som jeg alltid har sagt, fra leng før digitaliseringen: Dette gidder jeg ikke bruke penger på!
Tro det eller ikke: Det fungerer!
Det var en tid da du ikke kunne ha et normalt sosialt liv uten å kunne diskutere "Familien Ashton" i enhver sosial kontekst, fra coctailselskaper til en tilfeldig medpassasjer på bussen. Går du tilbake til 50- og 60-tallets radio bare måtte du ha et forhold til Dickie Dick Dickens og "God aften, mitt navn er Cox". Eller lørdagsbarnetimen, for de ynge. I dag, med "57 channels and nothing on" er det helt kurant å ikke ha sett samme program som de andre rundt lunchbordet. Hvem kjenner jeg som jeg kan snakke med om Bluesasylet og Språkteigen og Radiodokumentaren? Knapt noen. Ingen "krever" at du skal kjenne til innholdet i så mye som én eneste DAB-kanal.
Så det er helt opp til deg. Bare la være å bruke penger på DAB. Akkurat som jeg lar være å bruke penger på TV-apparat og TV-lisens og pakker med TV-kanaler.
Nei, ... "Men, ikke uventet, en elendig "tynn" lyd, nesten like dårlig som de fleste andre jeg har prøvd i forretningene" er vel ikke noen kritikk mot DAB, selv om du skriver at "Ansvarlige myndigheter burde ha undersøkt dette før en slik drastisk beslutning fattes" (om innføring av DAB). Det ligger jo ingen DAB-kritikk i det!
Så hvis du faktisk sier deg enig i at DAB som system formidler utmerket lydkvalitet, og NRK har valgt å satse på et system som gir utmerket lydkvalitet, og jeg kunne demonsterert for deg (om det hadde passet geografisk sett) at mitt 799-kroners adapter gir utmerket lydkvalitet (med andre ord: det ER fullt mulig å utmerket lydkvalitet også i ei stue), så mener du likevel at "ansvarlige myndigheter" burde sagt NEI! STOPP! fordi de mottakere du har kommet over ikke slipper denne lydkvaliteten fram til deg. Overgang til et bedre lydsystem skal først skje når DU har skaffet deg godt nok utstyr til å gjøre deg nytte av det, uansett hva andre har hatt i årevis.
Sorry, kid, you lost the game. Det blir ikke slik. Det nye og bedre lydsystemet tar over, til tross for at du ikke har skaffet deg utstyr av den kvaliteten du ønsker. Such is life. And getting sucher and sucher every day.
OK, du vet altså utmerket godt at skikkelig mottagerutstyr ikke finnes og likevel forsvarer du denne DAB-tvangen med "nebb og klør".
keal
Hvis du, istedenfor å skrive lange utredninger hvor du gjentar deg selv til det kjedsommelige kunne du kanskje ta deg bryet med å lese hva andre skriver.
Jeg brukte to korte linjer på å fortelle at jeg har montert en adapter tilkoblet et stereoanlegg.
Men det er ikke derfor jeg stresser dette:
Enkelte eldre mennesker har ofte problemer med å håndtere to fjernkontroller (for TV og dekoder).
De trenger et enkelt apparat med god lyd hvor det finnes en av/på- knapp.
Slikt finnes altså ikke.
Jeg nevnte tidligere en "gammel gubbe eller tante" som kunne tenke seg et enkelt men skikkelig apparat.
Virket ikke som om det bekymret deg nevneverdig.
Du bør nå ha forstått at problemet er at skikkelig utstyr ikke finnes.
Det å benytte en adapter etc slik du (og jeg) har gjort, det må sees på som en "nødløsning" og ikke noe som kan anbefales som permanent løsning hos "gubber & tanter".
Du kan med fordel spare oss for dine flåsete kommentarer.
Hvis du betrakter mine vurderinger og begrunnelser som "flåsete" bør du hoppe over dem fra nå av.
Dine begrunnelser har jeg ikke noe å utsette på selv om de etterhvert begynner å bli "syltynne".
Men det å "slenge dritt" som tilleggs-kommentar det burde du holde deg for god til.
Nå tilhører jeg dem som betaler kringkastingsavgift med glede. Det er en lise med radiokanaler og tv-kanaler uten reklame! (Dog skulle jeg gjerne hatt full uttelling for utlegget, digitaliseringen tok fra meg tv på hytta)
Enkelte andre derimot er gratispassagerer. Jeg er med på å betale for at de skal få lyd i dabbene sine. Det er i mine øyne litt usolidarisk.
Fortell meg hvor jeg "slenger dritt".
1 Bestemors dab radio - lett og bruke, grei lyd
1 biladapter for biler uten AUX med grei lyd
og lagt ut objektive tester for resten av markedet.
Når dette var gjort kunne de tenke på å slå av FM.
Når jeg fikk trafikkmeldingen sist var jeg ved Furuset hørte på CD men bilens FM motager brøt inn med trafikkmeldingen om Gardermoen. Det er slik vi vil ha det (mobil tlf integrert på samme system)
Noe slikt, ja!
Jeg føler meg truffet
På den annen side: Vi har valgt oss et samfunn der det er 100% lovlig og godtatt at hvis man ikke ser på TV, da skal man slippe å være med på å finansiere NRKs TV-kanaler. Men vi har også valgt at lisensen for de reklamefinanserte kanalene, den skal man ikke slippe unna, uansett om man ser på disse kanalene eller ikke. Den lisensen framkommer som produsentenes og importørenes økede kostnader fordi de må finansiere disse 'gratis' kanalene (gjennom reklamekjøp). Disse kostnadene må de naturligvis ta igjen gjennom høyere produktpriser som du må betale uansett om du ser på 'gratis'-kanalene eller ikke. Jeg kan ikke gå i butikken med dokumentasjon på at jeg ikke har TV, og på det grunnlag kreve lavere pris på varene jeg kjøper.
Jeg er nok med på å betale et adskillig større kronebeløp til andres 'gratis' TV-titting enn jeg 'mottar' ved å få gratis radio (som gjelder like fullt i FM-radioene).
Ellers: Politisk sett betrakter jeg det som et samfunnsansvar på nivå med samfunns-finansierte veier og skoler og sykehus at man også har et sammfunnsdrevet informasjons-apparat uavhengig av økonomiske interessere. Jeg har "i alle år" agitert for at lisensavgiften bør innbakes i de generelle skattene - men det har ikke akkurat vært politisk korrekt de siste 10-20 år å ta til orde for noe som helst som øker det generelle skattenivået, selv når det reduserer avgiftene mer...
Vi hadde jo en egen radio-lisens. Den ble avskaffet da kostnadene ved å kreve den inn blie større enn beløpet som ble innkrevet. Det er på tide at det samme skjer med TV-lisensen. Selv om følgen er at undertegnede får rundt to tusen kroner mer i skatt enn i dag, er det mer i samsvar med hva jeg synes er riktig. Ja, det er solidarisk, og for å bruke et annet fy-fy ord: Sosialistisk tankegang. Fellesskaps-tankegant. Men på dette feltet er jeg for den solidariske felleskaps-tankegangen, selv om det koster meg et par tusenlapper i året.
Jeg er fortsatt forbannet over at ingen i NRK, P4, Radio.no med mer. Ikke tar selvkritikk over at 400 000 har kjøpt dab radioer som ikke viker når FM stenger ned. Med så mange forbannede statsborgere så kan det bli få lyttere etterhvert.
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Nå er det "DAB konsortiet" du (mer eller mindre indirekte) refererer til en internasjonal orgnaisasjon (http://www.worlddab.org/) som neppe er særskilt opptatt av norske anti-DAB aktivister og deres krav. Det virker slett ikke som at de har noe negativt forhold til produsentene - en stor andel av medlemmene er produsenter. Men de lar produentene få vurdere markedet selv; de pålegger ikke markedet å lage den ene eller den andre typen produkter.
Skulle WorldDAB selv startet produksjon av utstyr, da tror jeg de (/du) er på ville veier - rett inn i "den siste Sovjetsttat", for å bruke en klassisk retorisk formuliering. Å "påtvinge" forbrukerene en "statlig bestemt" (eller overstatlig, f.eks. EU) løsning er ikke hva man gjør på radiofronten anno 2017. Man kunne naturligvis lage den, slik at vi kunne ha en radio å håne, spotte, latterliggjøre ... Men å bruke? Hvem ville bruke en statsdefinert "folke-radio" i Norge i dag? Det ville ikke ha noen hensikt å ta den videre fra prototyp-stadiet. Og hva ville da være hensikten?
Jeg tror nok det frie markedet klarer å utvikle sine produkter selv.
Tja... Hvor mye tok Telia selvkritikk over hvor mange hundre tusen (kanskje en million eller to) 2G-telefoner som var solgt da de innøførte 3G? Eller 3G-telefoner som var solgt da de innførte 4G?
Eller hvor mange vinylplater som sto i hyllene i de to millioner hjem da CD-platene kom?
I det ellevte året etter at DAB+ ble definert har jeg stadig MP2-kodede sendinger på radioen ved siden av meg på NRK P1, P1+, P2, P3 (alle midlertidige fram til siste FM-stenging), P4, Radio Norge og lokal Nea radio (disse vet jeg ikke framtida til).
Da de for ti år siden holdt på MP2, og ikke ville skifte til en nyere kodek, da trengtes det sannelig ingen selvkritikk! Da ble de nedsablet for fote av DAB-kritikere. Nå blir de nedable for at de gjør hva kritikerne ville ha dem til å gjøre. Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres!
For et år siden befant det seg 3,2 millioner DAB-mottakere i Norge. At 1/8 av dem bare kan motta kanaler i "klassisk" koding betyr neppe så enormt mye for lyttertallet. Jeg har selv en av disse mottakerne, samme med tre moderne, og jeg gråter ingen tårer. Jeg gir gjerne bort min gamle ikke-DAB+ radio til den som forteller at "jeg er overhodet ikke interessert i NRK! Jeg hører bare på P4 og Norge!".
Og den er koblet til USB inngangen så for infotainment utstyret ser den ut som en minnepinne med MP3 filer.
Det virker ikke særlig velintegrert.
For de andre bilene blir det lokalradio/CDskifter for meg. Så får jeg bare håpe jeg ikke møter en geistfahrer eller at russerne kommer mens jeg er på veien.
Nei, jeg mener de med ansvar for DAB i Norge burde sørget for at det fantes mottagere som var egnet før de stengte nettet. Hvis ikke markedet har klart å ta frem fornuftige enheter så fikk de bestille slike.
2G nettet skal ellers være aktivt til 2026 og 3G er ikke besluttet stengt ned så nei, ingen trenger i dag 4G telefon for å ringe.(som alle vet er 4G data nett og først i disse dager flyttes litt tale over på dette)
Hva da med DAB+? Vil produsentene bry seg om lille Norge eller "gi blanke" i et så lite marked?
Nå skal det sies at når jeg har brukt GPS i Norge (ikke bare når jeg skal til ukjente steder) så er det fryktelig dårlig med trafikk info. I Sverige og spesielt i Danmark og Tyskland er det utrolig godt brukt. Kø varsler er veldig GPS i utlandet.
På grunn av manglende trafikk data på GPS så har jeg til tider brukt Google maps eller Navigon på mobilen, men problemet er at med Google Maps så får jeg ikke navigeringslyd over Bluetooth (til handsfree) og Navigon appen er noe masete til tider selv om jeg har slått av det neste av varsler.
"de med ansvar for DAB i Norge" er "de som tar i bruk DAB-teknologi i Norge". Eksempeler er P4, Nea Radio, NRK, Radio Norge, Radio Sør, ... Jeg vet ikke om du får Nea Radio til å "sørge for at det finnes mottakere som er egnet". Eller at P4 sørger for det. Eller kanskje du mener at én utvalgt av de radiostasjonene som tar i bruk DAB skulle stå ansvarlig "for at det finnes mottakere som er egnet"?
Hvis det ikke gjelder én utvalgt: Påligger dette ansvaret for tilgangen på "egnede mottakere" kun de radiostasjoner som tidligere har benyttet FM-teknologi, mens de som aldri har tilbudt FM-sendinger skal være fritatt for slikt ansvar? Skal noen stasjoner "straffes" for å ha hatt et tidligere FM-tilbud, gjennom spesielle forpliktelser knyttet til den nye teknologien?
Hvem skal definere hva som er "egnede mottakere"? For et år siden (Digitalradioundersøkelsen Q1-2016) var det solgt 3,3 millioner DAB-mottakere i Norge. Jeg antar at tallet nå er 4 millioner eller derover. Forstår jeg deg riktig tilfredsstiller disse fire millioner apparater ikke de nødvendige krav til egnethet. Hvem mener du bør fastsette kravene, og hva slags krav mener du selv at må være inkludert i apparater som skal selges i Norge i framtida?
Hva mener du bør skje med de rundt fire millioner DAB-radioer som allerede er solgt og i bruk, men som ikke oppfyller kravene til egnethet?
Da tar du vel regningen også?
...
Sammenligningen med mobiltelefoner er ikke relevant, her har det vært en betydelig teknologiske utvikling.
Samme for digital-TV, her har brukerene fått en vesentlig bedre opplevelse og innføringen gikk derfor ganske "smertefritt".
Slik er det ikke for radioer, de fleste er godt fornøyd med sin FM radio.
Selv om DAB benytter en annen teknologi er ikke det en utvikling som gir brukeren en bedre opplevelse.
Behovet hos publikum er ikke der.
Noen mer eller mindre desperate teknokrater har klart å dytte dette på oss ved å manipulere og lure politikere!
Ifølge firmaer som driver med resirkulering kan i snitt 93% av materialene i radioene resirkulere og brukes på nytt. "Lyd- og bildeutstyr, herunder radio" utgjør 3,8% av alt EE-avfall (EE: Elektriske og elektroniske produkter), og radioer er bare en liten del av dette.
Jeg kommer ikke til å kassere hjemmekinoforsterkeren min bare fordi FM-delen mister sin funksjon - jeg har knapt trykket på FM-knappen siden jeg kjøpte den. Hvorfor skulle vekkerklokka kastes bare fordi den kunne vekket meg med FM-lyd om jeg ikke sov så tungt? Jeg har et par tjue år gamle GSM-telefoner med FM-radio - de burde vært kassert fordi de er GSM-telefoner som ikke er i bruk, men ikke fordi FM-delen slutter å virke. Tilsvarende med minst to (jeg tror det er tre) Walkman-spillere for kompaktkassetter: Når jeg en sjelden gang spiller en CC i dag er det når jeg digitaliserer den; Walkman'ene har ligget i kjellere i tjue år. Men de har FM-radio! Jeg har tilogmed en minnepinne med FM - husker ikke i farta om den er 256 eller 512 Mbyte størrelse, men den er for liten uansett. Så kanskje jeg burde kassere den fordi FM'en i den snart har null verdi (annet enn på ferieturer til Sverige).
Fire millioner FM-radioer er det ingen grunn til å kassere - de har også DAB-mottak.
Et ukjent antall FM-radioer i bil får DAB-mottak via et adapter, og det er liten grunn til å kassere dem. Dessuten har mange bilen med på ferie til Sverige og andre utland. Eller de foretrekker lokalradioene. I enkelte miljøer står lokalradioen sterkt, og det skulle ikke forbause meg om du om tre år en del steder fortsatt ser den gamle FM-radioen på kjøkkenbordet, fast innstilt på lokalradioen, og i daglig bruk. Selvsagt har man en DAB-radio på stua, men kveldsmaten spiser man til favorittprogrammet på lokalradioen...
Ingen graver fram nedstøvede Walkman og GSM-telefoner og klokkeradioer fra kassene i kjelleren og på loftet bare fordi NRK forsvinner fra FM. Ingen kasserer et apparat som også har en annen funksjon (som forsterker, vinylspiller, klokkeradio, mobiltelefon, DAB-mottaker, kassettspiller, ...). Av de ti millioner FM-radioer gjetter jeg på at 9,5 fortsatt befinner seg ute i de tusen hjem i 2018.
Jeg tror ikke retursentralene kommer til merke nevneverdig til at NRK slutter å sende på FM. Kanskje antallet radioer øker med et ensifret antall prosent i 2017, og det er det. Et ensifret antall prosent av en liten brøkdel av 3,8% av elektrisk og elektronisk avfall. Det er ikke nevneverdig.
Ca 3 millioner norske husstander har måttet/må fornye sin "radiopark".
De tall jeg har sett indikere at hver husstand har/behøver ca 3 radioer, kanskje mer.
Vi snakker altså om en investering på omkring 10 millioner DAB radioer;
Setter vi snittprisen til kr 1,- da vil dette utgjøre kr 10 000 000,- (ti millioner)
Setter vi snittprisen til kr 10,- da vil dette utgjøre kr 100 000 000,- (hundre millioner)
Resten bør du kunne klare å regne ut selv.
Mao, dette er fullstendig galskap fra ende til annen!
Holder det samme argumentet for mobiltelefoner? Jo, sammenligningen med mobiltelefoner ER relevant.
Dessuten: En vesentlig del av disse FM-radioene er allerde kassert, og ligger i skrot-kasser i kjelleren. Av de som fortsatt er i bruk, har mange også andre funksjoner en å lytte på akkurat FM-kanaler.
Ikke særlig mye mer galskap enn at du nå kan få abbonementsordnigner på ny mobiltelefon hvert år.
DAB og (DAB+) oppleves av folk som tvang.
Jeg er forsåvidt glad for at argumentet om ressursbruk kommer opp. Det er bare så rart at det bare kommer opp i dab-debatten. Fullt fungerende tv-er byttes jo ut hele tiden, uten at noen leer et øyelokk. Kjøkken, utemøbler, gressklippere som ødelegges fordi de står ute, osv - er heldigvis unntatt ressurs-debatten.
DAB oppleves som tvang!
DAB er ingen tvang, man kan fint bruke nettradio isteden. Jeg har personlig droppet FM for mange år siden da ingen av kanalene jeg normalt hører på finnes på FM. De finnes dog på DAB+ og på nett.
Jo, det gjør det så absolutt;
Det dreier seg om en unødvendige utskiftingen som nødvendigvis medfører forbruk av ressurser, produksjon, transport, lagerhold mm.
Som Tovas påpeker: Det at man slutter å bruke en FM-radio forbruker ingen ressurer. Det som eventuelt forbruker ressurser er å produsere erstatningen.
Det går med noen ressurser til å lage DAB-radioer. Skulle vi unngått den siden av det, måtte vi kuttet ut DAB fullstendig - gått tilbake til tre NRK-kanaler, to riksdekkende kommersielle, pluss lokalradioene. Det er det ingen som ønsker (ihvertfall ingen som sier det i klartekst i debattene!) - de sier "ja takk, både melk og honning".
For å oppfylle ønsket om DAB også, sammen med FM, må vi bruke ressurser på produksjon, transport, lagerhold mm for disse DAB-radioene. Det blir ikke mindre ressursbruk til det om FM-senderene hadde fortsatt å sende NRK-kanaler.
3-4 NRK-kanaler hadde antagelig vært nok.
De som har interesser utover dette benytter gjerne nett-radio.
Jo, delvis. Ikke noe bredbånd i bilen, i båten eller på hytta. Inne på hytta kan det løses med tv-tadio for enkelte, om RiksTV finnes på stedet.
Det er DAB eller radiotaushet i endel tilfeller.
Ad ressursbruk. FM-er produsert, ressursene er brukt.
Ad kanaler, holder fint med NRK for meg på radio.
Ad bytte av utstyr: ny mobil, ny tv... gir en forbedring, noe nytt jeg "trenger". DAB gir meg en tekstrute, ellers bare kostnader, ingenting jeg trenger.
Nja. På det sentrale Østlandet har jeg fin bredbåndsdekning i bilen, ihvertfall nok til nett-radio (som da også er integrert i den ene bilen vår).
På hytta er det sjelden man ikke kan få enten nett fra ICE med ekstern antenne eller 4G med router med ekstern antenne. Vi har så dårlig dekning på hytta at ikke noe fungerer på mobilene alene (ikke ringing, ikke SMS osv.).
Med en 4G router med to retningsbestemte antenner får vi derimot ~30Mbit/s på 4G og kan bruke Wifi tale for å ringe og sende SMS fra alle mobilene. Ikke koster det noe ekstra heller, har bare et datakort ekstra på hovedabonnementet mitt.
Når det er sagt, vi hadde aldri FM-dekning helt opp på hytta tidligere, kanskje en skurrete P1 om vi var heldige. Nå er det strålende DAB-dekning hele veien opp. Så vi bruker mye DAB også.
Det hadde blitt vesentlig mindre støy dersom man hadde tatt dette over noe tid;
I løpet av f.eks en 10-15 årsperiode kunne man innført DAB+ i byene hvor et fåtall sendere ville kunne dekke en betydlig del av befolkningen.
Da vill man kunne se an utviklingen i andre, større land samt vurdere bruken av nettradio og mobilnett.
Se "hvor vinden blåser", før endelig beslutning fattes.
DAB-innføringen i Norge kom skjevt ut med fadesen DAB som ikke er kompatibel med DAB+ og mange føler seg lurt.
Dette har medført at folk er skeptiske og denne skepsisen er mye av bakgrunen for all den støyen som oppstår, nå når folk opplever overgangen som tvang.
Og hvor lenge vil teknokratene la DAB+ leve før de skal dytte på oss enda en ny teknologi. Det er slik folk tenker.
Jeg har ikke tekniske forutsetning for å bedømme selve DAB-teknolgien men;
Etter å ha installert diverse DAB+ (bla tilkoblet stereoanlegg), hører jeg ikke akkurat noen "hurra for DAB" i heimen.
Det i seg selv forteller meg at DAB+ neppe blir førstevalget hos oss.
Her vil nok nett-radio bli å foretrekke både hjemme og på hytta.
DAB+ "greia" får holde seg i bilen.
Du er så ung at du ikke husker 2007-2009 da det digitale bakkenettet for TV erstattet det analoge, og vi ble "tvunget" til å kjøpe dekodere (TV-tunere) til 750 kr, eller bli kunde av RiksTV for å få dem for en krone? Eller kjøpe ny flatskjerm med innebygget digitaltuner og kaste den tre år gamle flatskjermet som bare hadde analog tuner?
Det var en overgang til ny teknologi som gikk mye fortere enn DAB-omleggingen. Den var noen som klagde da også, men ikke like mye som det absurde hylekoret omkring DAB. Kanskje fordi omlegginga gikk så fort og effektivt at folk ikke rakk å klage like mye? Med DAB har vi derimot hatt årevis på forberede oss på overgangen, mine FM-radioer er forlengst pensjonert.
Som jeg har nevnt i tidligere innlegg så gikk omleggingen til digital-TV ganske greitt fordi:
-Folk fikk noe de opplevde som mye bedre.
-Mange hadde kabelnett og ble således ikke direkte berørt.
-Andre igjen hadde parabol, heller ikke de ble tvunget til noe.
Selvfølgelig opplevd også noen den overgangen som tvang, men det berørte ikke på langt nær så mange som nå.
Nå blir vi alle "dyttet på" noe vi ikke opplever som bedre eller noe vi ønsker.
Det er jo det man har gjort! Vi har hatt DAB i 22 år når FM stenges, og det er 12 år siden en offentlig utredning konkluderte med at DAB var framtidas radio. På det tidspunkt hadde DAB ca. 70% befolkninsdeking.
Man har sett utviklingen an i andre land, og det er helt åpenbart hvilken vei vinden blåser. FM har definitivt motvind, som framtidas radio betraktet. For radio er DAB det store satsingsområdet over hele Europa, og en rekke land utenom Europa. De som har blandet seg inn i debatten helt på tampen har sjelden hatt tid til å grave bakover i historien og sett hvordan ting har utviklet seg, har ikke sett DAB vokse fram. Når du presenterer situasjonen f.eks. for et år siden med http://www.ebu.ch/files/live/sites/ebu/files/Publications/EBU-MIS%20-%20Digital%20Radio%20Report%202016.pdf (publisert i februar i fjor) nekter de å tro det de leser, fordi de ikke vet hva som har skjedd mer enn de siste få månedene, og vet sjelden noe om situasjonen i verden utenom Norge.
Faktum er at det har gått akkurat slik du ønsker, men det har blitt gjort for et antall år siden.
Når det gjelder hvilke muligheter mobilradio har, med hensyn på kapasistet til å ta over all kringkasting, er det nødvendig for en saklig debatt å gå inn på tekniske aspekter. Da blir innleggene lange og forklarende, om noen av debattantene skulle mangle nødvendig teknisk bakgrunn.
Omleggingen til DAB går greit fordi:
- Folk opplever lyden som vesentlig bedre og fri for støy, særlig i bil og i utkantstrøk
- Folk opplever et langt større kanaltilbud som et stort pluss, særlig utenfor storbyene
- Mange lytter til radio over Internett og blir således ikke direkte berørt
- Andre igjen har mobiler med radioapper, heller ikke de blir tvunget til noe.
Det er solgt pr idag solgt ti ganger så mange DAB+-mottakere som "klassisk" DAB-mottakere. Det er slett ikke "mange som føler seg lurt". De er så få at de blir presentert enkeltvis i media med reportasje fra hjemmet, foto av den famøse mottakeren, og et oppbud av gråtekoner.
Legg merke til at DAB+ ikke krever noen som helst endring i sendernettet. Det er kun innholdet som overføres som er i et annet format.
Legg merke til at DAB+ ble standardisert i 2006. Det er elleve år før FM slukkes.
Legg merke til at NRK P1, P2 og P3 fortsatt sendes i klassisk DAB, og krever ikke en DAB-mottaker - ikke NRK avslutter sine FM-sendinger. Legg merke til at P4, Radio Norge og lokalradioer som Nea Radio på DAB, sender i klassisk DAB, og jeg har ikke plukket opp noe hint om at de planlegger overgang til DAB+.
Det er knapt noen som er skeptiske til DAB i dag. Det folk klager på er at de vil ha både melk og honning - de vil definitivt ha DAB, men de vil at en del av det de får over DAB også skal være tilgjengelig på FM, om enn i dårligere kvalitet med mer sus og støy. Hadde du vært inne i debattene for seks-åtte år siden, ville du sett et stort antall debattanter som var skeptiske/negative. I dag er det en håndfull aktivister igjen, og de samme lille utvalget signaturer finnes i kommentarspalter i aviser fra Lindesnes til Nordkapp; de er ikke flere enn at det er realistisk å invitere dem alle til en sommersamling med grillparty og godt drikke.
DAB er på vei inn i Europa i full fart, men kan enda ikke regnes som den dominerende radio-teknologien. Først nå begynner markedet å bli modent, og Norge er med helt fra starten. Typisk levetid for de fleste teknologier - LP-plater, analog-TV, CDer, GSM-mobiler, kompaktkassetter, FM, halogen-spotter, VGA-skjermer, disketter... er på 15-30 år, selvsagt med en del variasjoner, og svært avhengig av hvor mye av oppbyggingen og dødskrampene du regner med. (Selv kjøpte jeg minst 10-15 CDer i 2016...). DAB er et robust design; det er ikke noe man har funnet i veikanten. Det har vist seg å kunne stå seg mot en lang rekke utfordrere i oppbyggingsfasen, og det er ingen reelle konkurrenter eller alternativer på lyd-kringkasting i dag. (Ja, Japan har et annet system, USA har et annet system - begge har egenskaper som ikke samsvarer med de behov DAB skal dekke.)
Det spørs om det overhodet er noen interesse for å begynne å utvikle en konkurrerende kringkastingsteknologi på de neste tjue år, før en eventuell kamp mot DAB kan starte. Kampen vil bli lang, og det er slett ikke sikkert at DAB vil tape. Historien har vist oss et utall av utfordrer-teknoloigier som endte opp som kjempeflopper. Noen fikk en kortvarig, motepreget plass i sola (f.eks. var Sony MiniDisk ungdomsmote i to-tre år), andre finner andre anvendelser (DAT - Digital Audio Tape - var i en god del år brukt som backup-medium i store datasentre), men flertallet falt til jorda og den gamle teknologien ble sittende på tronen. Mitt stalltips er at DAB vil ha omtrent samme tid på høyden som FM. FM hadde en betydelig lengre oppkjøringsperiode - det tok 40 år fra patentet ble innvilget til FM begynte å ta over i Norge. Tjue-tjuefem år etter det var utfordrer-teknologien på plass. Det kan bli omtrent det samme for DAB, med en mulig forskjell: Det er ikke sikkert av DAB vil bli utfordret av noen ny kringkastingsteknologi, men at etterspørselen etter kringkasting gradvis begynner å forsvinne. I så fall kan DAB få en lang hale, uten noen konkurrerende kringkastings-teknologi som skyver den ut. (Jfr. CD: Verken SA-CD elelr DVD-A klarte å fortrenge CDer; de finnes fortsatt i dag, men salgsvolumet er en liten brøkdel av da de var på sitt høyeste.)
Folk flest ønsker seg ny teknologi, enten det er flatskjermer, 4G, 5G, Bluetooth, en av 15 ulike smarthusstandarder eller ny versjon av Facebook. Det er ingen grunn til å tro at ikke folk vil ha ny radioteknologi, også!
Bestemor faktoren er ikke så stor på nettradio. Jeg servet min gamle nabo i mange år på sykehjem, det ble mange røde lapper med "trykk her" før jeg klarte å få han til å bytte mellom de fåtalls kanalene han ønsket, jeg hadde da en brukbar Sony FM radio som jeg syntes var lett å betjene... Og så er jo tivoli radioen heftig overpriset, men de skal ha + for at de ikke bare har lagt inn blikkboks-lyd.
DAB+ overgangen tas nå så vidt jeg har forstått.
Det er knapt noen som er skeptiske til DAB i dag. Det folk klager på er at de vil ha både melk og honning - de vil definitivt ha DAB'
Det vil de definitivt ikke!
Ingen jeg har snakket med har uttalt noe slikt.
Tvert i mot.
....
I går hadde jeg besøk av noen ("oppegående" mennesker) som reagerte på at jeg hadde diverse radioutstyr liggende fremme.
Jeg fortalte da at jeg er i ferd med å prøve ut forskjellige muligheter for mottak radio via DAB og nett.
De hadde også anskaffet et DAB apparat (det beste de hadde funnet i forretningen): Sitat:"Forb.. kronglete greier med dårlig lyd".
Og la til denne "salven":
Sitat: "De derre ford... DAB-greien kunne vi godt klare oss foruten."
...
Jeg forsøkte med beste vilje å forklare litt, bla NRK i 14 kanaler.
Sitat:"Hva i all verden skal vi med det?"
Fortsettelsen var omtrent slik: " Lisenspengene til NRK bør dekke kun det viktigste, nyheter og slikt, resten kan andre få ta seg av."
....
Dette er slik jeg oppfatter hva "folkflest" mener om DAB.
..
Det at det er solgt et stort antall DAB-apparater er ikke fordi at dette er noe folk ønsker. De føler seg tvunget, uten tvil.
Hvis de vil fortsette på høre på radio, da har de knapt noe valg. (Nett etc er uaktuelt for svært mange.)
Edisons glødelampe med kulltråd ble latterliggjort i sin tid.
Disse "oppegående" menneskene som siteres ovenfor er, etter min mening, bare bakstreberske og deres meninger er ikke interessante.
Men, du har rett, vi fossiler er ikke raske i avtrekken med å skaffe oss noe nytt bare fordi det er kommet ny farge eller nytt modellnummer. Se bare på keal - med utstyr helt tilbake til da transistoren ble oppfunnet ca 1948.
Her er problemet at 2 mill bileiere blir tvunget til å bruke penger på å få en dårligere løsning enn de har. Ikke det at dab er dårlig, men det gir oss heller ikke noe nytt vi trenger. Mao liten nytteverdi og bortkastede penger. En burde ventet til fm døde ut av seg selv.
Glødelampa med kulltråd var litt latterlig. Ja, den lyste, men ikke så lenge, og måtte stå helt i ro, den minste vibrasjon så røyk den sprø glødetråden. Glødelampa ble først anvendelig da man fant rette metallet å lage glødetråd av. (Wolfram?)
Likeså var det forsåvidt saklig å kritisere DAB for mp2-kodingen som gikk ut på dato før man kom skikklig i gang, men med DAB+ og AAC er det mer anvendelig.
Negativisme til endring eller konservativisme er forsåvidt en kjent sak, og også nyttig noen ganger, så man ikke "reparerer i stykker" ting som virker. Men i DAB-debatten har jeg inntrykk at det ikke er så mye snakk om konservatisme som det er snakk om "jeg vet bedre enn ekspertene"-fenomenet. Man må gjerne være skeptisk til eksperter, sjekke deres informasjon og selv vurdere om man er enig, men det er pussig hvordan mange nærmest av prinsipp fornekter eksperters kunnskap, og heller velger ukritisk å stole på de guruer de selv velger å tro på som sprer sin propaganda via internett og media.
Selv kommer jeg ikke til å savne FM, med susing og spraking og manglende dekning bak annenhver sving. Jeg konstaterer selv at DAB er et framskritt, også på hytta på fjellet.
OK - her var jeg skyld i en avsporing! Og så var jeg forberedt på kjeft! I stedet for at jeg fikk kjeft, så blir keal mobbet. Det tåler han nok.
Jeg avslutter min avsporing med å si at jeg kjenner flere mennesker med blått bankkort - altså de har fortsatt sitt første bankkort og kun dette.
Hva de selvsamme personene sier om minibank, det skal jeg spare forumets lesere for ...
Helt korrekt observert, ikke bare bileiere, men hele folket blir dyttet på noe som ikke oppleves som bedre.
....
Bergho:
Det er ikke snakk om å være "bakstreversk", men fornuftig;
Det er ikke særlig fornuftig å måtte skrote fullt brukbart utstyr for kanskje én milliard kroner!
....
Vi savner heller ikke FM i bilen, men fortsatt detter DAB ut oftere enn hva FM gjorde.
Ikke så rart, DAB sender på vesentlig høyer frekvens, derved kortere bølgelengde noe som gir dårligere dekning.
Dårligere dekning som må oppveies med flere sendere...
Koster "pæng" detta!
Hva skal man med transistorer? Jeg har da en gammel mekanisk-akustisk sveivegrammofon for 78-plater. Trenger ikke strøm i det hele tatt - stiften styrer menbranen i høyttalertrakten direkte.
Jeg siitter også på en utmerket rør-basert radio fra en gang på 30-tallet. Går som ei kule, den også. Og jeg er ganske sikker på at den gamle Tandbert spole-båndopptakeren også har rørforsterker. Så hvem har bruk for transistorer?
Her finnes både Huldra 3 og Tandberg båndspiller model 843.
Dessverre er "diverse" fra tidligere "radioproduksjon" forsvunnet.
Det var ikke særlig fornuftig å kjøpe mer enn to millioner FM-radioer uten FM etter at det var vedtatt at NRK skulle over på DAB. Det valgte vi å gjøre. Det er minst like kritikkverdig.
Siden første gang en offentlig utredning ("Digitailradio i Norge", 2005) første gang anbefalte at NRK avsluttet FM-sendinger og gikk fullstendig over på FM er det det kanskje solgt 4-5 millioner rene FM-radioer. Helt fra for 12 år siden burde folk ha begynt å tenke, og kanskje ligget litt på været. Ihvertfall ikke kjøpt 4-5 millioner FM-radioer, "sett utviklingen an". Vedtaket i 2011 kom ikke som lyn fra klar himmel - selv om det i 2005 ikke var absolutt klart at det gikk i retning av DAB, var kursen stabil, og lenge før 2011-vedtaket var det åpenbart for de aller, aller fleste at det absolutt ikke var aktuelt å skru av og legge ned DAB-nettet. Etter 2009-10 burde det ikke vært solgt én eneste FM-radio uten DAB her i landet. DER ligger problemet, ikke i at vi nå skifter ut til DAB/FM-radioer slik vi burde ha gjort de siste 6-8 år. Hadde vi ("vi" i forstand "folk flest") fulgt med i timen. ville det overhodet ikke vært noe skrotings-problem.
Videre, nå tvinges vi til å kjøpe DAB. Hvorfor kom ikke myndigheten med på legg for 12 år siden;
Kun DAB-radioer med FM er tillatt solgt i Norge fra 2005 Selv for kort tid siden er det en som referer at det bel somg en FM-bil som nå må oppgraderes for 18.000 for å beholde radio i bilen. Burde vært helt unødvendig dersom påbud for nye radioer var på plass.
Da hadde vi hatt en god slump DAB-radioer og noen DAB+. Hylekoret ville fått færre medlemmer. FM burde vært holdt i live minst 10 år til, er jo nedbetalt, trenger bare strøm.
Jo eldre bilen din er, jo billigerere kan du få en utskifting til DAB - ned til under tusenlappen for radioen. For atten tusen får du nytt navigasjonssystem, ryggekamera, videoavspilling for de som sitter i baksetet, ... Du betaler ikke atten tusen for DAB, men DAB er inkludert i en større oppgradering av underholdnignssystemet i bilen din.
Jeg har sagt det før: 2005 ville vært alt for tidlig for å innføre enten et forbud mor rene FM-radioer, eller som jeg ville foretrukket det: En ganske høy (i området 500 kr) "FM-pant" ved import av FM-radioer uten DAB - en pant som kunne betales tilbake ved utskifting til en DAB/FM-radio. I praksis kunne det neppe vært innført før vedtaket om at NRK skulle kutte ut DAB var endelig, dvs. fra 2011, men fra da burde det vært innført. "Det er lett å være etterpåklok" - men for mitt vedkommende er det ikke det: Jeg har argumentert for noe slikt siden lenge før 2011! Hadde denne panten kommet i forbindelse med 2011-vedtaket ville det ikke vært spesielt mange pre-DAB+ radioer ute - i 2011 var DAB+ fem år gammel.
Hadde vi fått noe slikt ville selvsagt massevis av mennesker skreket opp: Jammen jeg hører ikke på NRK! Jeg nekter å betale pant for en radio som kommer til å være god nok til jeg dør - den vil aldri bli byttet ut med noen DAB/FM-radio! (P4 og Radio Norge har Stortinget liten myndighet over; de har bare valgt på egenhånd å kuttet ut FM) ... Som et ekko av kringkastingsavgiften: Jeg ser ikke på NRK-kanaler, derfor vil jeg ikke betale kringkastingsavgift. Jeg tror likevel det ville vært en bedre løsning om vi hadde gjort det slik.
Toget er dessverre gått.
De ansvarlige for denne galskapen (teknokratene) som fikk truet igjennom dette alt for tidlig burde ta sin del av regninga!
De som har truet igjennom dette ved å lure politikere til en altfor tidlig stenging av FM- nettet burde gjøres ansvarlig!
Stua 1
Kjøkken 1
Sovrom 1
Verksted 1
Kontor 1
Hytta, stua 1
Hytta, soverom 1
Hytta solterasse 1
Hytta, verksted 1
Bil 1
+ det finnes et par "diverse" radioer for utlån.
Det blir i omtrent 10 radioer å erstatte i vår husholdning.
Hittil er anskaffet 3 (stue, kjøkken + bil), herav én med WIFI.
Det blir helst flere WIFI-adaptere.
Noen kan kanskje erstattes med trådløse høyttalere.
..
Men det er langt fram... kanskje vi dropper resten, ... slutte med denne bakgrunnsstøyen.
Ingen av de eksisterende "skriker" etter å bli byttet ut selv om de stort sett er mer enn 10 år.
Dyrt blir det i alle fall.
Regninga burde gå til de som har truet fram og fått vedtatt galskapen
Du glemmer fullstendig at nå er det ikke DAB men DAB+ som gjelder.
De første DAB+ sendingene startet i 2013. https://no.m.wikipedia.org/wiki/DAB_i_Norge
Antagelig er DAB radioer fra tiden før dette bare å kassere.
Hadde vært dobbelt ergerlig hvis man hadde kastet seg på tidligere og kjøpt DAB uten +.
Så langt jeg har forstått blir DAB kanalene stengt når FM legges ned(?)
NRK vil legge om alle sine kanaler til DAB+ når FM slukkes. Jeg har ikke hørt noe som helst om saken fra P4, Radio Norge eller Nea Radio, som er de som i skrivende stund sender i MP2-koding her i Trondheim. Enn så lenge er det god plass i riksblokka når NRK trekker seg ut, og Lokalblokka er nylig etablert, så der er det masse plass, så plassmangel er ingen grunn til å skifte over til AAC-koding.
For å få plass til alle sine kanaler i én blokk "må" NRK gå over til AAC (alias DAB+). Skulle de sende alle de kanalene med MP2-koding ville biltraten blitt for lav til å gi god kvalitet.
Det er vel litt forskjell på å "stenge kanalen" og å skifte over til en annen kodek, er det ikke?
NRKs omlegging fra DAB til DAB+ ser ut til å skje allerede om ei uke, 11.1.2017 i følge linken over (og infosnutter på NRK TV). Samme dato som FM stenger i Nordland? Det berører ikke P4 og Radio Norge, men arneolav har forsåvidt rett i at de eldste DAB-radioene blir skrotningsmodne tidligere enn jeg hadde trodd.
For DAB eiere burde det vært returordning der igjen DAB blokken tilbakebetalte i allefall deler av deres kostnader.
Ellers er det flere som har funnet problemene :
http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/dab/to-millioner-biler-er-uten-dab/a/23887937/
DAB+ ble faktisk banket høsten 2006, ikke 2007.
Ellers nevner du jo det essensielle: At det ikke har mye hensikt å begynne sendinger etter en ny standard før en nevneverdig andel av lytterne har utstyr som kan ta imot sendingene.
De første hel-integrerte DAB-mottakerne, med én brikke (enkelte hadde to: En til høyfrekvens-delen og en til DAB-protokollen) var basert på generelle signalprosessorer, med programkode i flash-minne. Derfor kunne du oppgradere programvaren til å handtere nye kodeker. F.eks. til RadioScape RS500 (avbildet i "Digitalradio i Norge", 2005) ble det distribuert en programvare-oppdaterering for DAB+, uten noen hardwaremessige endringer. (På samme måte fikk den en oppgradering for DRM+. Opprinnelig hadde den DRM bare for AM-båndene (LMK), men den handterte også FM. Da DRM+ utvidet DRM for bruk i 'Bånd II' kunne halvdelen av jobben gjøres ved å sette sammen eksisterende moduler i en ny konfigurasjon.) Men ulempen ved en genererll, programmerbar signalprosessor er at den 'kaster bort' masse plass på funksjoner du ikke behøver og har hastighet som du ikke behøver, så brikka er betydelig større og krever betydelig mer strøm enn en skreddersydd, spesialdesignet brikke. Selv om RS500 var kompakt og strømgjerrig for sin brikke-generasjon ble den utkonkurrert både på pris, størrelse og først og fremst strømforbruk, av den neste generasjonen, med speisaltilpassede brikker der programvaren ikke kunne oppgraderes.
Og da er det bra at vi på 22 år har sett kun én eneste ny kodek (som ikke har krevd noen endringer i sendernettet), og det foreligger ikke så mye som noe forslag til noen erstatning for DAB+/AAC. Tenk om andre digitale teknologier hadde vært like stabile!
OK, at noen har trodd at det ville skje noen få måndeder senere kan nok hende. Men er vi ikke på ganske så mye flisepikking-nivå nå? Hvis du er NRK-lytter med pre-DAB+ (2006) DAB-radio, er det svært vesentlig forskjell om du må modernisere den i januar eller i september?
Det er vel langt mer vesentlig om du satt i 2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 og sa: NRK har ikke enda begynt å sende i DAB+ format, og da kan jeg like gjerne kjøpe en DAB-radio ssm kun støtter det gamle formatet, ikke det nye!
Jeg ser visse likheter med bileiere som kunne ha valgt DAB-radio for nybilen sin de siste tre-fire årene, men som som sier at "Nei, siden vi ikke er nødt til å ha en DAB-radio enda, ignorerer vi det faktum at vi vil trenge det i 2017. Vi holder oss til gode, gamle FM". I Digitalradioundersøkelsen Q1-2016 sa 60% av bileierne at "Jeg skal få meg DAB-radio når jeg blir nødt til det, ikke før".
Den eneste måten å få nordmenn til å skifte til ny teknologi er å gjøre dem nødt til det. Da er det egentlig helt greit... Dersom vi utsetter med x år det tidspunktet nordmenn må begynne å kjøpe biler med DAB-radio, kjøpe bordradioer med DAB/FM osv, betyr det at nordmenn utsetter kjøp av biler med DAB-radio med x år, utsetter å kjøpe bordradioer med DAB/FM i x år.
Hvs noen betviler det: Vi har i seks år visst at NRK ville avslutte sine FM-sendinger. Har det ført til stans i salg av biler med kun FM-radio? Har det ført til stans i salg av kun FM bordradioer? NEI!
Nordmenn har sagt i fra: Vi gjør det når vi MÅ! Vel, i 2017 MÅ du - det er returbeskjeden.
Å fremheve at sendernettet ikke er endret er å skue verden med kikkertsyn: sendersiden er oppgradert med AAC og mottakersiden må kaste sine mottakere.
Det stemmer absolutt ikke.
Internasjonalt er nordmenn kjent for å være tidlig ute med ny teknikk.
Det er ikke fordi vi må, men fordi vi ser at ny teknikk gir merverdi.
Så er ikke tilfelle med DAB, bortsett da fra 14 NRK kanaler vi knapt trenger.
I så fall hadde du gode kontakter, som satt dypt inne i arbeidet!
Det var vel på omlag samme tid jeg pratet med en tremenning av meg som jobbet i Televerket og kunne fortelle om arbeidet som var på gang - vi hadde en frisk diskusjon om det var rett å satse å 48 kHz samplings-frekvens som standard, istedetfor CDenes 44,1 kHz. På det tidspunkt var jeg såpass uerfaren med digital lyd at jeg ikke visste hvor uvesentlig det var
Siden verdens aller første regulære DAB-sending gikk på lufta i 1995. og var begrenset til én enkelt kanal (NRK Klassisk) var du relativt optimistisk. Jeg er helt enig i at omleggingen har tatt alt for mye tid - det ble handtert langt bedre da TV ble digitalisert, men "brå-skiftet" der var vel delvis fordi erfaringene med "myk" innføring av DAB hadde vist at det ikke var noen god idé.
Ut fra de positive erfaringene med brå og "tvangsmessig" innføring av digiital-TV i 2007-8 burde man fire år senere, ved Stortingets vedtak om at NRK skal forlate FM-nettet, ha tatt grep og "tvunget" folk til å innse at framtida ligger i DAB. Det ble dessverre ikke gjort.
Men 22 år med DAB, 12 år siden første offentlige utredning som anbefaler at NRK forlater FM-nettet, og 6 år etter at det er endelig vedtatt at det blir slik: Ingen kan kreve lengre forvarsel enn det!
Men... Hvis du ikke trenger NRK-kanalene, er det da noe som helst problem? Hva skal du da bruke penger på en DAB-radiio for?
Kufferten er lukket.
Hovedproblemet et jo at halve Europa burde være med før lille Norge skulle få markedkreftene til å levere gode og billige mottakere.
Vi trenger noen NRK kanaler men ikke 13.
"Vi må ha værmeldingene!" skriker fiskerne. "Vi må ha værmeldingene" skriker Turistforeningen, og forteller at de må bruke mobilen for å få værmeldingene. Vel, hvorfor bruker de ikke FM-radioen til det? For det første for det ikke er FM-dekning på tursithyttene! Så hva er problemet med avslutning av et FM-tilbud som de likevel ikke har tilgang til? Har de en mor med sviktende helse?
Men om de nå hadde hatt tilgang til NRK P1: Hvilken værmelding er det de er prekært avhengig av - den 05:45 på morgenkvisten, eller den 20:50? For mellom disse to er det ingen værmelding. Om det er dette de er avhengige av: detaljeringsnivået kan illustreres ved en direkte avskrift der vi f.eks kunne høre:
Nord-Norge: Til dels pent vær sør for Salten, i Øst-Finnmark skyet og regnbyger. Ellers litt sol, men også lokale regnbyger.
Det er alt. Værmeldinger på dette nivået, før du står opp og rett før du legger deg, er Turistforeningens store argument for at vi MÅ beholde FM-nettet, så folk få sin kjære værmelding.
På DAB har du en 24/7 værkanal - meldingen repeteres 24/7, men oppdateres minimum hver 3. time - oftere dersom forholdene betinger det.
Hvis vi virkelig bryr om dem siste NRK-kanalen, burde vi legge press på NRK for å få den til å også dekke været i høyfjells-strøkene (i dag er det bare kysten) - samt å få bitraten øket fra 16 kbps til 20 kbps! (For tale er 16 kbps under grensen for det tolerable. "Merkelig nok" går det bedre med en del musikk: Harmoniske toner lar seg lettere kode i AAC enn ikke-harmoniske toner som tale!)
Det burde klare seg med 3-4, maks 5 kanaler.
Alltid nyheter og værmelding kunne utmerket dele samme kanal, vekselvis noen få minutter til hver ville være ok.
Tilsvarende for biler. Vi ser jo nå advarslene mot jalla-løsninger med adapter, da dette går utover trafikksikkerheten.
At Norge skal lede an i slukkingen av FM er ikke smart. I denne saken burde vi heller dilte etter.
Alle de andre høyst subjektive påstandene dine som gjentas til kjedsommelighet orker jeg ikke kommentere.
Kommer til å kjøpe en AUX adapter til bilen og høre på spennende podcaster i stedet for.
Helt korrekt, så enkelt er det!
..
Teknokratene (hvem nå det er) påstår at det ville bli veldig dyrt å beholde FM noen år til, men det har de aldri dokumentert.
Og det vi har sett av tall er bare "småpenger" i forhold til å skifte ut fullt brukbare radioer for milliardbeløp.
Det blir ikke billigere om du bare halvfyller en DAB-blokk.
Skal du kutte ut DAB fullstendig og gjøre det med bare FM, er det ikke "3-4, maks 5 kanaler" - det er tre. Det vil har nå. Det er ikke plass til flere. Ikke nye lokalradioer eller kommersielle kanaler, heller.
Det er ikke DAB kanalene/sendrene som koster ekstra, men det må nødvendigvis finnes bemanning i NRK og de jobber neppe gratis.
Dette er ren sløsing med lisenspenger!
Antagelig billig og lite beskyttet elektronikk i disse apparatene.
Tåler lite av f.eks statiske støt.
I kaldt vær blir det lav luftfuktighet innendørs, noe som lett kan gi statiske utladninger.
Det kan være én teori.
Det kan ha vært knyttet til at det i enkelte byer i et par år har vært midlertidige lokale DAB-blokker, som ikke har vært i samsvar med den planlagte oppdelingen i 37 lokalblokker som nå er i ferd med å bli bygget opp. Konsesjonen for disse midlertidige blokkene løp ut ved nyttår. Her i Trondheim fikk Nea Radio (som er operatør for lokal-blokka) sendere på plass for få uker siden, og sto klar til å ta over lokalkanalene fra den midlertidige lokalblokka. Det du fikk høre kan ha med noe tilsvarende å gjøre.
(Det ser ut til at ikke alt er helt på plass enda her i S-TR: Alle lokal-kanalene er samlet i blokkk 11C, ikke den midlertidige 11A, men i dag er navnet på blokka "Lokalradio 1", mens den midlertidige 11A-blokka har navn "Lokal SørTrøndelag" - forleden dag var det omvendt. Ting faller vel på plass etterhvert.)
Så lenge du ikke lytter på kanaler som skifter blokk, og det ikke haster for deg med å bli oppmerksom på nye kanaler, er ikke kanalsøk noe du "må" gjøre - det er bare for å oppdage endringer, være oppdatert på tilbudet. Hvis ingenting av det du hører på har endret seg betyr ikke kanaksøket noe som helst for deg. NRK-kanalene ligger fast, og ihvertfall de fleste av reklamekanalene på riksblokka ligger fast (jeg tror ikke noen av de som er der nå er nye).
Jeg tror derimot at neste onsdag, når NRK avslutter sitt FM-tilbud i Nordland, flytter de siste NRK-kanalene fra riksblokka til regionblokka. Hvis du lytter til NRK Jazz, Klassisk, Sport eller P13, bør neste onsdag ettermiddag gjøre et nytt kanalsøk.
Der jeg har reist rundt i bil har jeg unntaksvis opplevd, i mindre områder i utkantene, dekning for riksblokka, men ikke for regionblokka. Det kan hende at det finnes noen få som bare har hatt reklamekanalene pluss de fire fra NRK nå mister de fire. Langt flere steder er det omvendt: De som kun har hatt NRK-kanalene (uten Radio Norge, P4, P5 Hits, P6 Rock, P7 Klem, P8 Pop, Radio Soft, Kiss N'Dance, NRJ og Norsk pop), får nå fire nye NRK-kanalerl. Det kan hende at de som for et halvt år siden, da jeg reiste rundt i Nordland, kun hadde reklamekanaler, nå har NRK-kanalene i tillegg: Det ble satt opp rundt 130 nye regionblokk-sendere sist år, og de kan ha tettet hullene etter at jeg var der.
Som ihuga NRK Jazz-lytter må jeg gjøre et nytt kanalsøk etter jobb neste onsdag - hvis da ikke NRK har bestemt seg for å sende NRK Jazz på riksblokka (evt. også) helt til de avslutter FM-tilbudet i den siste regionen, i desember. Siden verken Jazz, Sport, klassisk eller P13 har noe med FM å gjøre er det egentlig ingen grunn til å vente. Egentlig kunne de ha flyttet kanalene til regionblokka fra årsskiftet, uten at det hadde gjort noen forskjell. Bortsett fra: For å få plass til alle kanalene må NRK legge over til AAC HE kodek (bedre kjent som DAB+) alle kanalene som i dag fyller regionblokka. Det betyr at for de som har DAB-radioer designet for 10+ år siden blir kanaltilbudet en del redusert: P1, P2, P3 og P1+ forsvinner. Vil de ha NRK-kanalene, må de skaffe seg en post-2006 DAB-mottaker.
At de siste fire kanalene flyttes den 11. januar er noe mannen på NRKs DAB-chattekanal sa. Det er jo ikke alle som sitter der som har oversikt over alle detaljene, for å si det høflig, så sannheten er at neste onsdag ettermiddag vil gjøre et nytt kanalsøk og se om kanalene har flyttet seg, og "hovedkanalene" blitt DAB+ kanaler. Jeg stoler ikke på det før jeg får se det.
I går sto det fram en fyr (økonom?) i TV2 Nyhetskanalen/økonominyhetene og fortalte at hele DAB-prosjektet koster nasjonen 23 milliarder. Han hadde da naturligvis tatt med bilistenes utgifter for å få radiolyd i bilen.
Korriger meg gjerne hvis jeg tar feil/hørte feil.
Siden det kjøres mange repriser på Nyhetskanalen, så kommer nok dette innslaget også i reprise.
Jeg er fortsatt DAB-entusiast ...
Noen nøyaktig sum er ikke mulig å beregne da det inngår mange faktorer, både privat og offentlig.
Og "noen" er flinke til å skjule virkelige kostnader.
Samt at budsjetter fra "teknokratene" viser ofte bare "halve sannheten", det ser man gang på gang.
Og når politikere og storting (på sviktende grunnlag) har sagt "A" da er de "fanget" og må si "B" osv.
Da FM kom, på 70-tallet, kostet en Tandberg reiseradio, når vi korrigerer for inflasjon, nesten 5500 kr. Det var for radioen alene. Ramma for å montere den under dashbordet husker jeg ikke prisen på. Og så var det arbeidspengene for monteringen, og antenna. Til hjemmebruk måtte vi kjøpe en batterieliminator; det fulgte ikke med radioen. Alt inkludert vil jeg tro at mine foreldres bil/reiseradio kostet dem minst 7-8000 i dagens penger.
Det er selvsagt for den spesifikke mottakeren (den erstattet en gammel Kurer reiseradio med rørteknologi og 90V batteri). I tillegg kostet omleggingen til FM enorme summer på sendersiden. Mens DAB delsvis bruker eksisterende sendetårn, delvis er så robuste/kompakte enheter at de kan monteres "hvorsomhelst", måtte det reises mange dominerende byggverk for å huse FM-senderne, og det var ikke gratis. Avstanden til kraftforsyning kunne være betyelig lengre, dengang for femti år siden, og det fantes ikke noe nettverk for mating av signaler; det måtte bygges opp. Det er ikke rart at Televerket ble verdens toppekspertise i radiolinker! Men strømforsyningskabler kom man ikke unna, til hver eneste lille omformer. (Det må man selvsagt også ha i dag, men i dag er det allerede strukket kabel til hyttegrenda og turisthytta og flomlyset i skianlegget - avstanden til et tilkoblingspunkt er mye kortere, og det er kjørevei mye nærmere sendepunktet).
Du må ganske langt ut på 1970-talllet, dels inn på 1980-tallet, før dekningen ble god nok til å erstatte AM-sendingene - den siste AM-senderen (langbølge) ble først slått av i 1995. Signalstyrken var svært beskjeden: Før du kunne klage på manglende dekning, måtte du sette opp en multi-element retningsvirkende antenne (12 dB forsterking) i et antennetårn inntil ti meter over bakken. Fikk du ikke da inn et minimums-signal, kunne du klage på dårlig dekning.
Jeg aner ikke hva FM-utbyggingen kostet, men det må ha vært mange milliarder i dagen kroneverdi. Den ga oss bare det samme innholdet med bedre lydkvalitet, ingen nye kanaler (P2 kom først i 1984).
Så det er definitivt sammenlignbart, ja. Skulle man finregne på hvem som "vinner" måtte det graves fram flere tall, og det måtte settes opp kriterier for sammenligningen (f.eks. definisjon av "dekning", verdien av flere kanaler osv).
Vi kan også sammenligne 4600 kr/nordmann med mobilnettene. De bygges ut for 8-10 mrd kr pr år - 2000 kr pr år i bare nettverksinvestering pr nordmann. Hvis du bytter ut en mobil til 6000 kr hvert tredje år koster det deg 2000 kr på mottakersiden i året. (Nå er 6000 kr en relativt dyr telefon, men har du hatt den i tre år, er den gammel! Så et snitt på 2000 kr/år er ikke alt for langt fra det typiske, med noe billgere telefon og noe hyppigere utskifting.)
Sett fra forbrukerens side kommer jo abonnenmentskostanden i tillegg - det utgjør vel gjerne 3-5000 kr i året, men vi kan ikke direkte legge det til: En ikke uvesentlig andel av dette går til å dekke investeringene i nettet. Men hvordan vi nå enn regner på det: Din private mobil koster minst 5000 kr i året i nettinvesteringer, dine private inveseringer i telefon og driftskostnader. Dvs. en årskostnad på mer enn hele DAB-utbyggingen.
Vi kan flisespikke på ensifrede antall prosenter, og hvilke enkeltposter som er verd å regne inn. (F.eks. gir den nye DAB-radioen deg en sårt tiltrengt oppgradering av underholdningsanlegget, og du får deg ryggekamera og nytt navigasjonssystem. På den annen side: Mange sendertårn for FM dublerte også som sendetårn for TV.) Det er ikke det som er det viktige: Det viktige er at totalkostnadene for FM og for DAB er godt innenfor samme størrelsesorden; det er ikke åpenbart hvilken utbygging som var den dyreste. Uansett er kostnadene til mobilnettet signifikant større, både i investering og driftskostnader.
For en familie på 4 utgjør dette omkring kr 20 000.
Staten og vi kunne sikkert brukt dette til noe mer fornuftig.
...
Du med dine utmerkede tekniske kunnskaper, du burde holde deg for god til komme med tåplige bemerkninger om
"sårt tiltrengt oppgradering av underholdningsanlegget, og du får deg ryggekamera og nytt navigasjonssystem."
Du vet da ikke hva jeg eller andre trenger av slikt.
Ingen jeg kjenner har nevnt slikt behov, tvert i mot.
Og så langt jeg kjenner til, det følger ikke hverken ryggekamera eller navigasjonssystem med i en DAB radio.
OK, jeg får en utgift på ca. 1300 kr på ny DAB-radio i bilen som er nesten lik FM-radioen jeg har, eller mer hvis jeg skal ha proffer til å montere den med antennekabelen pent skjult, men det tåler jeg.
Jeg har ihvertfall sett to artikler i media der folk står fram og eksplisitt begrunner at de valgte en av de dyrere løsningene med at de ville ha en modell med mulighet for ryggekamera og oppgradering av underholdningsanlegget og/eller navigasjonssystemet.
Så kan du telle med meg: Jeg kunne kommet adskillig billigere ut, men ønsket en oppgradering av navigasjonssystemet (men ble så skuffet at den gamle Garmin-enheten har fått sin plass tilbake nederst på frrontruta). Jeg ville ha mulighet for å spille av musikk lagret på minnepinner og minnekort. Jeg ville ha muligheten for å se video-opptak på en større skjerm enn kameraets søker (men ble igjen skuffet - det viste seg at systemet ikke kan handtere HD-video på HDMI-inngangen). Skulle jeg bare hatt en ren DAB-radio, ville jeg valgt en modell til maksimum to tusen kroner.
Her snakker vi om folk som går ut og åpent innrømmer at de ønsker seg en oppgradering. Det gjelder nok for en god del andre folk, særlig de som insisterer på at de overhodet ikke kan velge de billigere løsningene, overhodet ikke vil vurdere adaptere enten de er originale tilleggsmoduler eller andre løsninger, de "må" ha 2017-modellen av bilens originale underholdningssystem. Noe mindre duger ikke! - og de som insisterer på den måten sier indirekte at det slett ikke bare er DAB-mottak de ønsker seg.
Selv om en gitt funksjonalitet ikke er noe man direkte "må" ha: Det er mye som er "kjekt å ha". F.eks. mulighet for tilkobling av ryggekamera: Selv om du ikke kjøper noe ryggekamera i dag, kan det hende du vil ha det neste år, og da er det lurt å velge den modellen som har muligheten - den koster bare fem hundre kroner mer. Og det er jo kjekt å kunne spille musikk fra minnekort; ofte er modellen med den muligheten et par hundrelapper dyrere. Osv. osv. Ikke noe "krav", men det bare ble slik, fordi radioen har det. Joda, det fantes billigere radioer, men det var kjekt å ha.
Du får DAB-bilradioer til under tusenlappen - men da er det uten ryggekamera og navigasjonssystem. Sats på en slik radio hvis du vil være med på å trekke ned gjennomsnittskostnaden for å få DAB i bilen!
Forøvrig kan du multiplisere kostnaden med antall medlemmer i familien også for mobilnett og mobilabbonement. Det er faktisk mindre hindring at familien deler på en bilradio / stueradio enn at de deler på en mobiltelefon.
Et annet argument som NRK/Norkring ofte anfører: Strømregningen er faktisk en betydelig andel av driftskostnadene for FM-nettet. Ta hovedsenderen ved Trondheim, Vassfjellet: De har en 60.000 watt sender for NRK P1 alene, mens samtlige NRK-kanaler på DAB går ut over en 20.000 W sender. Jeg har ikke lagt sammen tallene for samtlige FM-sendere i Norge (og jeg må skynde meg om jeg skal få med meg alle...), men det er flere sendere for P1 alene, enn for hele DAB regionnettet. Når FM slukkes, reduseres strømregningen til en brøkdel av hva den er i dag.
Jeg fikk meg radioamatør-lisens akkurat da maks sendereffekt ble øket fra 50 til 600 W. Gamlekara i lokalgruppa av Norsk Radio Rele Liga fnyste: Hvor blir det av moroa da? Hele vitsen er jo å kommer rundt jorda på fem watt - de burde heller ha redusert effektgrensen enn å ha øket den!
Forøvrig er jeg tilhenger av digitalradio i AM-båndene (LMK), "DRM". Jeg tror det var den aller siste jobben Vigra-senderen gjorde før den ble revet: Til et test/demo-prosjekt kjørte den DRM-sendinger som visstnok kunne mottas over hele Europa. Jeg gjetter på at de brukte hele effekten fra sist senderen var i regulær drift, dvs. 100 kW, så det var ingen små-sender. Men likevel: Det viser at om langbølge-senderen på Kløfta hadde blitt gjenopptatt, men denne gang med DRM-teknologi, kunne hele Sør-Norge vært tilbudt NRK P1 med én enkelt sender - inkludert alle høyfjellsstrøk, skjærgården etc etc. Nå gir ikke DRM på LMK samme lydkvalitet som DAB, men absolutt akseptabel for "nyttebruk". Og for den saks skyld: Hyttebruk. Men vi har ikke frekvenser til mer enn 3-4 kanaler totalt på lang/mellombølge, så DRM er et supplement til DAB, ikke en erstatning.
TV over DAB-nettet, gjerne kalt DMB, var en kjempehit blant ungdom i Sør-Korea for 10-12 år siden - det var like viktig for dem å ha en DMB-mottaker som det i dag er for norsk ungdom å ha en smartphone. Det ble også forsøkt lansert på litt bredere basis i Europa, f.eks. under VM i fotball i Tyskland (var det i 2006?) tok arrangørene inn femti tusen mobiltelefoner med DMB-mottaker for utdeling til deltakere og ledere, og alle de viktigste kampene ble overført på DMB. Men heller ikke i Tyskland fanget det den store interessen.
For å ikke konsumere all tilgjengelig kapasitet er DMB realisisk: Med en skjerm på mobilstørrelse har du slett ikke behov for HD-oppløsning. Jeg husker ikke hva som er typisk oppløsning, men det er ihvertfall ikke mer enn gammeldags analogTV, 576 liner - som tross alt var godt nok for 26"-skjermer i CRT-tiden, da burde det holde for en 5-7" skjerm! DMB er ikke designet for å erstatte annen TV-kringkasting. Man blåser ikke opp DMB-sendinger på sin nye 60" OLED-skjerm!
En liten kuriositet: DMB har brukt AAC HE-komprimert lyd, som i DAB+, fra før DAB+ ble standardisert. I enkelte land ville man satse på å bruke DBM-standarden, uten bilde, for lydkringkasting. F.eks. Frankrike gjorde et vedtak om at dét skulle bli det nye radioformatet i Frankrike, framfor ("klassisk") DAB. På en måte høres det ut som en OK løsning, og jeg vet ikke hvorfor man ikke gikk i den retningen, men definerte DAB+ istedet. Antagelig er kompleksiteten i en multimedia-protokoll (DMB = Digital Multimedia Broadcasting) såpass mye høyere at mottakerne ville bli mer kostbare, og kanksje med strømkrevende.
Det måtte være for folk på farten - ikke der de bor. Det sitter dypt i den norske folkesjela at alle skal ha tilgang til de samme samfunnstjenester, uavhengig av bosted, og blåser du opp et DMB-bilde på den nye 60-tommeren din er det ikke en likeverdig tjeneste!
Da Televerket het Televerket var det et stortinsvedtak som sa at alle tjenester skulle tilbys samtidig og likeverdig over hele landet. Så vi hadde "prøvesendinger" i årevis med TV, med FM, med farge-TV (ikke alle relestasjoner slapp fargesignalene gjennom), FM-stereo, ... ikke fordi noe var uklart eller man måtte få erfaringer med, men fordi Televerket enda ikke var ferdig med landsdekkende utbygging. Før det, kunne det ikke tilbys som en "offisiell" tjeneste.
Jeg tror det siste "offer" for dette stortingsvedtaket var ISDN: Deler av landet hadde et tilbud fra rundt 1984, men først i 1990 kunne du få digitaltelefon overalt i landet, og det var en "prøvetjeneste" fram til da.
En parallell til "klassiske" DAB-mottakere som ikke handterer DAB+: Da ISDN først ble tilbudt var det uklart hvilket utvalg av de mange opsjonene i standarden som villle blir implementert. De som kjøpte de første apparatene endte opp med da "Euro-ISDN"-profilen kom (tror det var i 1985) manglet en del apparater funksjoner som ble definert som obligatoriske, og forventet funksjoner i sentralene som var blitt droppet fra euro-profilen, og apparatene sluttet å fungere når sentralene ble oppgradert med ny programvare. Men det var helt offisielt og varslet: Når du benytter deg av en prøvetjeneste kan du risikere at den offisielle tjenesten ikke blir 100% identisk. Hadde samme prinsipp vært fulgt for DAB, at fram til landet var (rimelig godt) dekket var det definert som en prøvetjeneste, da kunne du ikke ta for gitt at at utstyr fra den aller første tiden ville være fullverdig under den offisielle tjenesten. Men slike prinsipper, om at hele landet skal ha samme tilbud før tilbdet kan kalles "offisielt", er forlatt for lenge siden.
Helt ok for meg. I dag har de tatt fra meg alt bakkeTV, så om en etablerte dette "for folk på farten", så kan jeg ta iPADen og gå rundt i hytta mens jeg ser dagsrevyen jeg.
Det sitter også en dyp irritasjon i sjela over at de tok fra oss det vi hadde, men lisenspenrger skarr'em ha.
De fleste Akershus-væringer som klager på dårlig dekning snakker om forholdene på hytta deres på Blefjell eller i Valdres - ikke der de bor!
For vår del fikk omleggingen til DVB-T mange positive konsekvenser:
- På hytta gikk vi fra NRK1 i dårlig kvalitet til "hundreogørten" kanaler i relativt god kvalitet. Da slapp vi å sette opp parabol, noe vi er glade for
- Hjemme ble de to parabolene revet fra veggen og erstattet av en mye mindre synlig antenne. Samtidig slapp vi alt styret med quattro-LNB, LNB-switcher og stjernenett.
- Kostnaden til abonnement gikk ned
- En masse mottagerbokser kunne sløyfes siden TVene har innebygget DVB-T mottaker.
Nå bruker vi dog DVB-T mindre og mindre, det aller meste av TV-tittingen går nå over fibernett eller 4G og Apple-TV er den nye "dekoderboksen".
Jeg omfattes ikke av "alle": Jeg har ikke TV. Så den eneste TV-lisensen jeg betaler er for de reklamefinansierte kanalene. Jeg kan fortelle Lisenskontoret at jeg ikke ser på verken NRK-kanaler eller noe annet, og derfor bør slippe å betale, men jeg kan ikke gå på REMA 1000 og si at jeg ikke ser på reklame-TV og derfor bør få en prisreduksjon tilsvarende det produsentene har betalt for å produsere "gratis" TV som jeg ikke benytter meg av. Jeg må betale samme pris for varene som de som ønsker reklamekanalene og benytter seg av dem.
Men, strengt tatt: Jeg synes det er helt OK om det betraktes som et samfunnsansvar å tilby folk en reklamefri kanal for informasjon og kultur. En kanal der det er det som er hovedformålet, i motsetning til reklamekanalene som har som forretningsidé å selge reklame - populære serier og andre gode programmer er bare en måte å skaffe størst mulig publikum for reklamen. Så om NRK blir finansiert over den ordinære skatteseddelen (og følgelig min skatt øker med godt over to tusen kroner i året) er det i samsvar med min ide om hva samfunnets kulturelle infrastruktur bør dekke.
http://www.abcnyheter.no/motor/2017/01/08/195268799/milliard-sjokk-dab-i-bil-vil-koste-23-milliarder
Jeg har RNS510 i bilen idag, uten DAB+. Den har _ALLE_ funksjoner den nye RNS510 med DAB+ har, men jeg må fortsatt ut med 16 000 - 17 000 for den nye enheten, og hva nå enn antenne koster. Samt så må jeg enten montere det selv, eller få andre til å montere det for meg.
Alternativt, så kan jeg velge å beholde det jeg har, og montere ett DAB-adapter bak enheten til 3 000 - 4 000. Jeg ønsker ikke å bytte ut originalenheten i bilen til en uoriginal enhet, da jeg mener at de originale enhetene er best integrerte med bilen.
Så merkostnad på 17000 på ny enhet, er ikke for å få ryggekamera, dvd osv. Det er for å få akkurat samme funksjoner, OG DAB+...
Har sjekket litt på ebay. Det er påfallende at originale DAB-radioer til BMW stort sett selges utelukkende fra Østeuropeiske land. Det er nok ikke bare airbag som er populært å plukke ut av bilene.
Løp og kjøp - kanskje du får radioen til en uheldig nabo
- Baderomsbloggen min
....
...
...
http://www.aftenposten.no/kultur/Slik-slipper-du-a-kjope-DAB-radio-612595b.html
Hva er rimeligste abonnementsløsning for strømming av radio over mobil?
Det viser en fersk Infact-undersøkelse for VG.
Bare minner om det.
Da man spurte publikum: "Ønsker du
(1) å gå tibake til kun NRK P1, P2 og P3, med den gamle dekingen (dvs. P2 og P3 bare i deler av landet), ingen plass for verken nye lokalradioer, kommersielle kanaler eller NRK-kanaler, og med sus, skurring og forvregning - særlig i bil?
(2) Å få hele NRKs FM-tiilbud pluss Jazz, Klassisk, Sport, P1+, Super, Folkemusikk, Nyheter, MP3, P13, Vær og Sami Radio over hele landet, og de aller fleste steder de gamle P4 of Radio Norge pluss P5 Hits, P6 Rock, P7 Klem, P8 Pop, NRJ, Radio Rock, Soft, Kiss og Norsk Pop, pluss et lokal-DAB-nett med nærradioer som kan høres overalt i lokalregionen så snart nettet blir ferdig utbygget, med susfritt, støyfritt mottak uten skurring?
Da sa tre av fire: Nei, kast ut det der DAB-tullet! Vi vil tilbake til en liten håndfull kanaler, gjerne bare P1 og Radio Norge ute i skauen, og vi tar gjerne sus og skurr, det gjør oss ikke noe!
Det var akkurat det folk svarte, og akkurat det de mente. Og det var akkurat slik spørsmålet også var stilt.
Det er noen som prøver å spre desinformasjon om at spørsmålet var stillt slik at folk ville tolke det som om det gjaldt om de ønsket eller ikke ønsket å beholde FM ved siden av DAB, slik at de både får alle DAB-kanlene, og så i tillegg kan bruke den gamle radioen for et lite subsett av det som også finnes på DAB.
Det er naturligvis bare tull. Når tre av fire sier "Jeg vil gjerne ha FM også i framtida" er det ubetinget å forstå som at "Jeg vil ha bare FM! Jeg er negativ til DAB, og ser ingen bruk for det!" - hvis noen har misforstått og svart at de ønsker å fortsette med FM ved siden av DAB, da er det deres egen feil at de har forstått spørsmålet på en annen måte enn det var ment.
Så la oss stenge samtlige DAB-sendere så raskt som mulig. Glemme dette DAB-tullet, og gå tilbake til FM-tiden. Rett nok må det investeres flere millarder i modernisering av sendernettet, og vi beveger oss baklengs vekk fra det som er den nye europeiske normen, på sterk frammarsj, men vi foretrekker sus, skurring og begrenset kanalutvalg. Vi er tross alt norske nordmenn fra Norge!
Mange mener det!
Men nei, jeg er ikke enig der, investeringene er gjort.
Vi må leve med det, men burde vente noen år til de store markedene er etablert.
...
Folk kjøper DAB radioer fordi de må, ikke fordi de vil, eller behøver noe nytt.
Har enda tilgode å høre noen si at "Dette var flott"
Hørte alltid det når de fikk sin første flatskjerm .
..
Det finnes en nyanse her som ikke går å argumentere bort.
Det snakkes om milliardinvestering for å vedlikeholde et ferdig utbygget FM-nett, men ikke om 10 ganger antall milliarder som pålegges bileiere.
Dab+ kom i 2007. Da er det for tidlig å stenge FM etter 10 år når levetid på bil(radio) er 20 år.
Vi burde stenge FM i 2030 og innført tvang om dab i alle nye biler fra 2007.
Det nevnes masse nye kanaler, her blir det ingen, det er ikke så mange.
Ved å multiplisere sammen mellomstore tall får man store tall. Multipliserer man mange mellomstore tall kan man få veldig store tall. Det er fascinerende å se hvordan ulike nettsteder har funnet tildels svært ulike nedbrytinger av disse 23 mrd. Noen av dem er ganske fascinerende, som når man antar at enhver DAB-radio levert med en ny bil vil være 5000 kr dyrere enn en FM-radio levert med samme bil, og merkostnaden vil være den samme helt til samtlige 2,6 mill nåværende norske biler er skrotet og erstattet av 2,6 mill nye biler, hver eneste en med en DAB-radio som er 5000 kr dyrer enn en tilsvarende radio uten DAB. Her kommer 13 av de 23 milliardene... Ganske fantasifullt, spør du meg. Men som sagt: Bare man multipliserer tall sammen kan man få skikkelig store sluttverdier!
Da skal jeg hjelpe deg!
Dette var flott!
"Rett nok må det investeres flere millarder i modernisering av sendernettet, "
Hva er grunnen til at det må investeres milliarder i et ferdig utbygget nett?
Jeg også! DAB er flott! "Alltid nyheter" og diverse andre kanaler er tilgjengelig overalt, ikke bare i byen. Ingen susing, spraking og fresing, som jeg har på FM, ja selv på stillestående radioer hjemme!
Og de tre radioene jeg har kjøpt de siste fem årene har selvsagt DAB+. Jeg har ikke kjøpt dem fordi jeg måtte, men fordi jeg kunne. Eller fordi jeg trengte en ny radio, uansett bølgebånd. Når man står hos Europris, Clas O eller Elkjøp og skal kjøpe en radio, velger man selvsagt den som har de bølgebåndene man kan motta radiosignaler på, man velger den som har både DAB+ og FM, og lar den som eventuelt har bare FM (og AM) stå, selv om den er noen hundrelapper billigere. På samme måte som folk neppe kjøpte mange radioer uten FM på slutten av 1960-tallet.
Hvorfor investerer man hundretusener av kroner å pusse opp et bad med membran og fliser og ny do, selv om man har et fungerende bad fra 1969 som forsåvidt er vanntett etter at man tettet huller og sprekker i vinylbelegg på vegger og gulv med litt silikon, og hvor toalettet ikke renner dersom man passer på å trykke ned pinnen på toppen av sisterna etter at man har trukket ned?
JaDa, det overrasker ingen av oss, men det skulle mangle om ikke "Dab-Klanen"'s heiagjen mener det.
Men ikke glem:
55% av det norske folk er direkte negative til DAB.
Etter hva jeg har sett dreier det seg om vedlikehold og utskifting av de eldste senderene.
Det er logisk, ting blir slitt.
Nøkternt kalkulert dreier det seg om "noen millioner", ikke >20 milliarder som dette DAB-eventyret koster for landet.
Kilde? Hvordan var spørsmålet stilt? Og vil de mene det samme om et år eller to?
Kunne også tenke meg å se kilden til dette.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dab/ny-vg-maaling-annenhver-nordmann-negativ-til-dab/a/23865798/
På spørsmål om hva folk tenker om overgangen fra FM til DAB, svarer 55 prosent at de er negative.
Én av fire svarer at de er positive, mens én av fem svarer vet ikke.
Hvis spørsmålet var så vagt som det er formulert der, tipper jeg man kunne fått tilsvarende eller enda høyere negativ-prosent ved å spørre:
- Hva synes du om beslutninger som ikke er tatt av deg selv men av politikerne på Stortinget?
Jeg har det sånn med min nær 20 år gamle bil: Hvorfor skal den koste noe i reparasjonsregninger når den har gått prikkfritt i 20 år?
Jeg var i Sivilforsvaret i en årrekke. Vi hadde biler der som ble skrotet (det vil i praksis si: De som kjøpte dem var veteranbil-entusiaster), selv om de hadde gått under 40.000 km, fordi det ikke lenger var mulig å få dekk i riktig dimensjon til dem gjennom "ordinære" kanaler. Man kan ikke basere et sivilforsvar på dekkleveranser gjennom vetetanbil-kanaler!
Noe helt tilsvarende gjelder for de nå 25-30 år gamle telefonsentralene: I et antall år har det ikke vært programmerere som har har arbeidet med feilretting i koden, eller å legge inn nye funksjoner for nye behov. For et par år siden opphørte den aller siste produksjonen av linjekort (for abonnentlinjer) til System 12-sentralene, så hvis en kunde bestiller en ny linje på en sentral der alle linjekortene er oppfylt, må Telenor se om det finnes et "brukt-kort" i en annen sentral som det ikke lenger er behov for. Finner de det ikke, må de ut på det internasjonale bruktmarkedet. De kunne, selvsagt, anno 2017, investere i helt nye sentraler for å erstatte System 12-sentralene, men de velger i stedet å gradvis legge ned fasttelefon-tilbudet.
Slik var det også ved overgangen fra analogt til digigalt telefonnett på 1980-tallet: Etter hvert som noen sentraler ble digitalisert, ble det frigjort "reservedeler" til bruk i andre, forfalne analogsentraler inntil de ble skiftet ut.
Leser du radiohistorie fra AM-tiden ser du stadig vekk historier om hvordan man den siste tiden kjøpte opp brukte sendere som ble nedlagt i andre land, som reservedeler etterhvert som det ble svikt i de senderne Norge stadig hadde i drift. Fra litt tidligere kan du se vurderinger av å fornye sendere, der det anføres som argument at den gamle senderen kan 'slaktes' for å brukes som reservedeler i andre sendere av samme type som den gamle.
FM-senderne som er i drift i dag er delvis på dette stadiet: Jeg har sett notiser om at Norkring allerede har vært nødt til å gå ut på det internasjonale bruktmarkedet for å skaffe reservedeler. Så vidt jeg vet har det enda ikke skjedd at noen har blitt uten FM-mottak mens Norkring har shoppet bruktdeler internasjonalt, men det kan skje "hvilken dag som helst".
Da telefonen ble digitalisert valgte man ikke det alternativet som selvsagt var mulig: Å skifte ut gamle analoge sentraler med nye analoge sentraler. De 14 mrd det kostet (dvs. så vidt jeg vet var Telverkets lån fra statskassen for å finansiere det på 14 mrd) å digitalisere ble vurdert som langt mer fornuftig enn å investere i analog teknologi.
Skulle Norkring undertegne kontrakter om videre FM-distribusjon i ti år, tjue år, tretti år... ville det være galskap å basere tilbudet på et sendernett der du må shoppe reservedeler på bruktmarkedet! En langsiktig kontraktsforpliktelse må være basert på noe som vil fungere pålitelig i lang tid. Det er ikke tilfelle med dagens sendernett. Dersom det var vedtatt å skrote DAB, velge FM som Framtidens Strategiske Satsing, ville eneste måte å få noe man kunne stole på være å bytte ut de foreldede, tungdrevne, ikke-supportede senderne man har i dag med noe som det ville være mulig å drive i mange år framover, uten frykt for at de ville falle sammen hvert minutt. I praksis måtte det aller meste av sendernettet skiftes fullstendig ut. Selv om det "fungerer" i dag. Også veteranbiler "fungerer"!
En av grunnene til at en del krefter i Sverige er negative til DAB er at deres sendernett i langt sterkere grad er kontinuerlig modernisert enn vårt norske sendernett; det vil kunne stå på beina i enda noen år. (Vi nordmenn har ikke akkurat vært super-positive de siste 10-20 årene til å betale høyere lisensavgift for å få et mer modernisert sendernett...). Norske tele-folk visste allerede i 1995 at å modernisere FM-nettet var å gi havre til en døende hest, akkurat som en drastisk modernisering av det analoge telefonnettet ville vært på slutten av 1970-tallet. Så det ble ikke gjort.
Svenskenes halv- (eller kvart-) moderne FM-nett betyr at de kommer senere inn i den moderne digitale tidsalderen. Men de kommer, ta mitt ord for det! Det er en parallell til det på et annet felt: Mot slutten av 70-tallet var Sverige "rikt", og unge stereo-freaks som meg selv leste "Radio och Television" og lignende tidsskrifter om svenske super-stereo-anlegg med super-platespillere og Bose-høyttalere og hva var det nå de het, disse svenske lyd-guruene? Så kom 1980-årene med CDer og digitale lydanlegg og norsk rikdom. Den jamne Ola Nordmann hadde ikke hatt noe som helst HiFi-anlegg å snakke om, men når det nå kom, var det selvsagt med CD som det viktigste lydmediet. Svenskene hadde derimot så mye investert i sine analoge anlegg og sine super-vinyl-spillere i hvert eneste hjem at det satt langt dypere inne å skifte det ut med CD-spillere. Overgangen til CD og digital-lyd skjedde flere år senere i Sverige enn i Norge, fordi de hadde vært så godt utstyrt på analogsiden. På 1980-tallet traff jeg på flere svensker som var i Norge for å finne CD-skiver, fordi utvalget i Sverige var ekstremt dårlig! Det stemte - jeg var på en del turer i Sverige på 80-tallet, og prøvde å finne svensk musikk på CD. Sorry, kun på vinyl. Hjemme i Norge fikk jeg den svenske musikken på CD!
Å ha et "oppdatert" nett (enten det gjelder FM-sender eller et "nett" av kostbare vinyl-spillere) er en gevist opp til et visst punkt, og så blir det en hemsko. Norge hadde et fullstendig nedslitt analogt telenfonnett på starten av 1980-tallet, og det ga oss verdens mest moderne telefonnett på 90-tallet. (I tillegg: Fordi Telenor ikke fikk lov til å betale tilbake lånet på 14 mrd raskere, når de sparte enorme summer i drift og vedlikehold med det nye nettet, måtte de plassere pengene i noe annet, og slik ble Telenor et vesentlig, internasjonalt selskap innen satellittkommunikasjon!) I dag har vi et fullstendig nedslitt FM-sendernett, og får verdens mest moderne kringkastingsnett.
Noen beklager det. De får beklage det, da. Vi ender ihvertfall opp med å være et foregangsland, om du liker det eller ikke.
Hvis noen egentlig ikke har lyst til å høre på radio når teknologien skiftes ut, men likevel "tvinges" til å gjøre det, hva er det som "tvinger" dem?
Er de ihuga P1-lyttere, har alltid radioen i bilen påslått på NRK P1, uansett når og hvor de kjører, alri noen annen radiokanal, aldri noen hermetisk musikk - kun, ene og alene NRK P1, så de kan være sikker på å få med seg trafikkmeldingene?
Er det disse som står opp kvart på seks på morgenen for å høre dagens P1-værmelding? Og som lever på den helt fram til ti-på-ni-værmeldingen på kvelden på P1 ... for mellom 05:45 og 20:50 er det jo ikke noen værmelding på NRK P1?
Hva er det man "må" ha DAB for? Jeg medgir at jeg skjønner det ikke.
Selv "må" jeg har (vel å merke i hermetegn) ha DAB for NRK Jazz. Ofte NRK Nyheter i bilen. En gang imellom NRK Klassisk, men det er ikke så ofte. NRK Vær om det er rufsete og jeg skal ut og kjøre langs kysten. Hjemme får jeg jo NRK P2-programmene (i flertall!) på nettradio, og jeg kunne fått dem på FM, men ute i landksapet er det ganske vekslende med FM-mottaket; der der DAB P2 like stabilt som DAB P1 - og det er jo ganske stabilt. Men P1... når hørte jeg sist på den?
Hva er det egentlig folk "må" ha DAB for?
Mitt forslag: La være! Hører du ikke på "kulturkanalen" P2, listepopen og sludrepraten i P3, og står du ikke opp til 05:45-værmeldinga på P1, så har du ikke reelt bruk for verken P1, P2 eller P3. Så hva skal du da med en DAB-radio? Utover P1, P1 og P3 gir den deg bare tilleggsting som du ikke hadde på FM, kanaler du ikke hadde behov for der. Da har du ingen grunn til å kjøpe deg noen DAB-radio for å kunne høre dem der!
Vel...
Ingen spørsmål er dumme for den som spør, men nå er jeg litt i tvil.
..
I min ""enfoldighet" har jeg forstått det slik at det er de som ønsker å høre NRK radio, kanskje mens de jobber, kjører bil etc. etc.
Langt de fleste har FM radio og benytter denne, men snart sendes ikke NRK på FM slik som i dag.
...
De "må" jo ikke ha DAB, men svært mange er ikke så "vel bevandret" i teknikkens verden, så de tror de må ha DAB. Det har de jo blitt "tutet ørene fulle" av gjennom nettopp NRK.
..
Ble det enklere nå?
(Men sannheten må vel fram - jeg lurte "dem" en periode: Jeg kjøpte et antall CD-plater uten å ha spiller for dem, og fikk venner til å kopiere dem over på kompaktkassett for meg...
Det er liksom ikke noe "må", dette at "Plateutvalget på P3 er bedre enn på minnepinnen min". Eller plateutvalget på Nea lokalradio. Eller... Jojo, om du har lyst til å ha P3s plateutvalg, da "må" du få deg en DAB-radio. Men er det et "må"?
Det er dette "tvang"s-begrepet jeg prøver å få tak i, men ikke lykkes med!
Tvang og tvang, alt er jo relativt. Mange opplever dette som en form for tvang.
Og slik det er fremstilt i NRK så virker det som om det er noe du bare MÅ HA.
Men, de havner jo ikke i gapestokken hvis de ikke anskaffer DAB.
Kall det en form for "frivillig tvang".
Ble det bedre da?
...
Hvis ikke, anbefales det å lese litt her:
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi
fortsett så med noen års studium i faget.
Kan du ignorere en påstått "tvang", og da har du det som du vil, uten konsekvenser, da er det ingen "tvang".
Noe som er unødvedig men oppleves som man må, det blir negativt.
Da vil ord som innebærer noe negativt selvfølgelig bli benyttet.
...
Konsekvensen av ikke å lytte på NRK når alarmen går for viktig melding tja, det kan være alvorlig.
...
DAB er i seg selv ikke negativt, men timingen av innføringen kunne vært bedre.
Når det gjelder overgangen til DAB er det to ting jeg vil fremheve.
1) Det er ikke hensiktsmessig at Norge med få abonnenter skal være verdens første land som slår av FM-nettet. Utstyrsprodusenter legger ikke om for å betjene et så lite marked. Hvis DAB er fremtiden burde vi ventet til de store landene la over. Da ville langt flere enn 30% ha DAB-radio i bilen.
2) DAB er en digital teknologi som er bedre enn FM både på kapasitet og kvalitet. Imidlertid er den bare en evolusjon uten noen skifte på tjenestesiden. Du får bare mer av det samme. AM -> FM->DAB-> DAB+ etc.
Vi ser at lineær TV er på tilbakegang. Unge mennesker streamer. De ønsker ikke at NRK bestemmer når du skal høre på radio. I motsetning til DAB har vi en rivende utvikling på mobilsiden. I løpet av 2017 vil vi ha 4G dekning i hele Norge. 5G er allerede under planlegging. Så godt som all kommunikasjon vil være ip-basert i fremtiden.
Min spådom er at land som ikke har innført DAB ikke kommer til å gjøre det. De går direkte på ip.
Det er bare noen her som ikke klarer å innse at denne DAB innføringen kommer for tidlig, eller kanskje aldri burde vært gjort.
Som du er inne på, mennesker endrer vaner, teknikken endrer seg.
Ingenting er slik det var.
—–– —–– —––
—–– —–– —––
—–– —–– —––
Dette signalet går også ut i Nordland og dette skjer etter kl 11:11
Dersom en skal følge oppfordringen, MÅ en ha en radio - en DAB-radio.
Vi får håpe behovet ikke oppstår før vi ved naturlig diffusjon, har skiftet teknologi.
Her er jeg enig.
De første DAB-sendingene kom i gang i Norge for over 20 år siden, spesifikasjonene for DAB+ kom for 10 år siden, og hadde man gjort en like styrt omlegging som for TV-bakkenettet, kunne vi vært ferdig med denne diskusjonen for sju-åtte år siden. Men for radio valgte en myk linje med langsom utbygging av DAB som man først forserte når man først så at en viss andel av befolkninga hadde kjøpt seg digitalradio. Og i mellomtida fortsatte Elkjøp med flere å selge DAB som et nisjeprodukt mens det ble pøst ut nye analoge radioer og andre enheter med innebygget FM-tuner.
Hadde myndighetene, eller for den saks skyld Elkjøp/Dixon som stor og mektig aktør i mange DAB-land, et marked langt større enn det norske, samt bilimportørene stilt som krav at alle radioer fra og med f.eks 1.1.2010 måtte støtte DAB+ i tillegg til FM, så ville også produsentene fått opp farta med å utvikle og produsere DAB-radioer. Utbredelsen av mottakere i de tusen hjem (og biler) ville vært langt høyere, og langt færre i Nordland ville få taus radio i morgen.
Lite utstyr var tilgjengelig, få produsenter, dyre og tildels dårlige mottagere.
Burde heller vente 7-8 år.
Eller droppe hele greia.
Og du kjenner din Shannon, formoder jeg?
Er det ikke det vi har gjort?
I 2015 ble drøyt 80% av nye biler i Storbritannia levert med DAB-radio. I Norge var det 64%. Sagt på en annen måte: På bil-siden er vi rævdiltere, akkurat slik du ønsker at vi skal være. Gled deg over det, du!
Nå er vi nå her vi er. La oss komme tilbake om fem år, når lokalradioene har tatt neste runde for å få fornyet sine FM-konsesjoner for ytterligere noen år, hvor mange som er ivrige på det. (Til sammenligning: Norsk Lokalradioforbund sier at pr idag er 214 lokalradioer på FM.)
La oss se om fem år hvor mange radiostasjoner som har gått over fra FM til DAB - eller for den saks skyld fra AM til DAB. (En av de nye tyske DAB-kanalene for et års tid siden gikk fra langbølge til DAB
Nå er vi her, og det er bra. La oss ta utgangspunkt i dette: DAB-radioer selges i titalls og hundretalls millionvis over hele verden. Nedover i Europa finner du hundrevis på hundrevis av DAB-kanaler. Enkelte land, som Sveits, har datofestet nedleggelsa av FM-nettet, andre (som GB og Danmark) har signalert at en datofesting kommer om ikke lang tid, muligens blir det bestemt innen detet året. Lokalradioene er på rask vei over på DAB. Nye kommersielle kanaler i reklameblokka ble kunngjort så sent som i dag. Der er der vi står. Spinnemaskinen har kommet for bli. La oss leve med den.
Kanksje vi burde, av nostalgiske hensyn, beholde en "FM Rokk"-kanal - liksom for å minne om at man ikke er absolutt tvunget til lytte til DJ-vertinne Jenny. Nå som NRK går av FM-nettet burde det være mulighet for å finne en ledig frekvens for "FM Rokk" over hele landet!
Hadde NRK ventet noen år til de "store" landene hadde kommet lengre:
- Produsentene ville blitt flere av både sendere og mottagere.
- Ny og forbedret teknikk ville blitt tilgjengelig.
- Flere konkurrenter gir både bedre utstyr og lavere priser.
Eller avviklet hele dette kostbare "eventyret"
Elementært dette.
Tilfeldig, eller er det for å teste beredskapen i Nordland?
Eller er for at folk ikke bare i Nordland men i hele landet skal rescanne radioene sine etter nattas overgang fra DAB til DAB+ hvis de ikke allerede har gjort det på morgenkvisten?
Styring av tyfonene gikk over til å være via nødnettet fra nyttårsskiftet. Tidligere var det kobling mellom kringkastingsnettet og styringen; det er det ikke nå lenger. Det er nytt at det er nødnettet som brukes, og det er det jo bra å få testet. Nå står både FM og DAB-nett på sidelinja som tilskuere og har ingenting med varslingsprøven å gjøre. Den ville vært der på samme måten uansett kringkastingsnettverk; de har ikke noe med hverandre å gjøre.
Men det kan jo hende at dagen for at NRK går av FM er valgt etter dette: Hvis noen som (1) ikke har fått med seg at NRK er i ferd med å skifte over til DAB, (2) bor i Nordland, (3) hører sirenene og bryr seg om dem og (4) er avde som faktisk slår på FM-radioen på P1 hver gang det er varslingsprøve, da kan det hende at vedkommende først da oppdager at det er slutt på NRK P1 på FM.
Men hvor mange er det som oppfyller disse fire kriteriene? Ikke særlig mange. Og hvem vil oppdage hvor mange det er? Det er jo ingen obligatorisk innrapportrering: "Jeg hørte / hørte ikke sirenen, Jeg slo på / unnlot å slå på radioen". Det eneste måtte være at noen rapporterer inn til Feilmeldingen at det er noe galt med (FM)radioen, de får ikke inn signal. Hvis det overhodet finnes noen som står klar til å gjøre det klokka 12:00 i dag, kan det hende de får forklaring av naboene istedet.
I dag daua DAB i stua. Rescan hjalp ikke. Så nå er jeg tilbake til FM igjen. Får finne en lokalradio som ikke gir opp i høst. Dette er den tredje DAB radioen min som har blitt stum. Den første fant ikke radioforretningen ut av heller, så jeg fikk en ny, den som daua i dag..... "Viktig melding lytt på radio" da får jeg dra og kjøpe en ny når det skjer.
Det er nok ikke DAB+ sin skyld at det er så mye pes, men det er tydeligvis slutt på at man bare trykker på en knapp så er det lyd i boksen.
Det har jeg vel bekreftet tidligere.
Siden du kjenner din Shannon, er det knapt hoderegning å gi noen grove estimater over hva du forventer. Hvilke frekvensbånd som må tas i bruk. Hva du forventer av S/N. Hva du forventer av typisk celle-størrelses for å få stor nok kapasitet.
Mobil-radio går helt fint, kapasitetsmessig, når det settes opp en basestasjon i ei norsk fjellbygd med 27 fastboende (alternativt: Rett ved ei DnT-hytte med 27 overnattingsgjester). Det er ikke der Shannon kan gi deg kalde føtter - det får du når potensielt over tolv millioner mennesker i Paris-området skal ha hver sine individuelle forbindelser, en ikke uvesentlig andel av dem trådløst. Paris er bare et eksempel - situasjonen er ganske mye den samme i London, med 8-9 millioner, Madrid eller Roma i området 3 mill...
Du behøver ikke gå så høyt heller: Selv i lille Trondheim er det på et kartutsnitt på 2000 x 3000 meter som dekker Midtbyen, har du 159 LTE-baser, 77 UMTS og 55 GSM - det er 291 basestasjoner for mobil, før folk har begynt å bruke mobilen til radiolytting i nevneverdig grad. Ingen innbiller seg vel at det er satt opp 291 baser uten at det er behov for det - at de går på tomgang i påvente av at brukerne skal begynne å laste dem ned med radio-striming!
Så la oss se hvordan det går, i Trondheim og i større byer. Og for den saks skyld: Mindre byer. Eller på åttefelts-motorveien der bilene står tettpakket i en kø som kryper langsomt avgårde , én bil pr 10 meter, hundre biler pr kjørefelt pr kilometer, og de fleste av dem vil ha både streaming-underholdning og trafikkmeldinger. En basestasjon i hver lysmast bortover motorveien, kanskje? Nei, de må stå tettere enn det! Betydelig tettere!
Den setter en øvre grense for kapasiteten. Det er ingen som bestrider dette.
Mobil har endret seg tilsvarende fra NMT mot 4G/5G ==> xG og beveger seg fra dedikert digital kanal mot IP. Med IP synes veien åpen for IP-broadcast. Én gitt radiokanal vil oppta én og kun én kanal til et fritt antall lyttere.
Det er nærliggende å tro at kapasiteten i mobilnettet vil bevege seg mot strømmimg (kapasitetsbegrenset, med timeshift) og kringkasting (knapt begrenset, men ingen timeshift).
http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2017/01/11/195269582/min-radiohverdag-har-blitt-ny-og-bedre
Litt mer detaljert forklaring (stadig forenklet - poenget her er å få en "intuitiv" forståelse av at det finnes en grense!):
30 decibel er 3 Bel (akkurat som 30 desiliter er 3 liter). 1 Bel er "ti ganger så sterkt". Så 30 dB = 3 Bel = 10 * 10 * 10 = 1000 ganger så sterkt. Når støyen kan "ukontrollert" trekke signalet opp eller ned med 1/1000 av signalstyrken, kan senderens signal på styrke 1 komme til mottakeren som ett eller annet sted mellom 1,001 og 0,999. Leverer senderen et signal på styrke 0,998 kan det variere mellom 0,999 og 0,997 hos mottakeren. (Havner det på eksakt 0,999 kan ikke mottaker vite om det er et 1,000-signal som er trukket ned, eller et 0,998-signal som er trukket opp.) En helbølge går fra -1.000 til +1.000; det betyr at vi kan lese av 1000 nivåer i 0,002-steg fra -1 til +1. En 10-bits binærverdi kan ta 1024 uike verdier, en for hver av de 1000 ulike nivåene. Så mottakeren kan lese av styrken, og kode som et 10-bits tall. Da får vi 10 bits overført pr helbølge - 10 bits/Hz.
Hvis støyen ligger 15 dB under signalet, er signalet bare 32 ganger så sterkt som støyen. Gir senderen fra seg signaler med styrke i 0,002-steg, men støyen kan trekke signalet opp eller ned med 0,03 hver vei, da kan mistolke signalet som en fullstendig feil verdi. Senderen må dele opp området fra -1 til +1 i steg som er minst like store som støyen, dvs. i 0,06-steg. Og da er det ikke mer enn 32 alternatvier å velge mellom, dvs. en fem-bits verdi pr helbølge, 5 bits/Hz.
MEN:
30 dB S/N er et svært godt signal - langt bedre enn du kan forvente. GSM-telefoner fungerer ved 4-6 dB S/N. 15 dB er et langt mer realistsik støynivå (og DAB-standardene for 'dekning' går ut fra 15 dB). Dagens teknologi får bare utnyttet rundt 60% av dette, så vi har en råkapasitet på 15 Mbps igjen.
Det betyr slett ikke 15 Mbps til brukerdata: En hel del går bort i feilkorreksjons-koder, dialogen mellom mobil og basestasjon for å administrere forbindelsen, og et antall lag med "inpakking": Start og stopp (evt. lengde) for den fysiske meldingen, ID/adressefelter som forteller at dette er brukerdata, ikke dialogadministrasjon, ID som forteller at dette ikke er telefonlyd, men digitale data, identifikasjon av akkurat den appen som mottaker, og når radio-appen mottar IP-pakken har den en stor "header" med en lang rekke mer eller mindre irrelevante felter, men de er nå der sidend ette er IP. Og inne i IP-pakkens datafelter er det ytterligere adressefelter, som TCP eller UPD port etc.
I praksis er det ikke realistisk å regne med noe som helst over 10 Mbps kapasitet for brukerdata på en basestasjon, til fordeling på samtlige brukere av basestasjonen. Hvis du vil na noe i nærheten av DAB-kvalitet, tar hver radioforbindelse 200 kbps. Det vil si at basestasjonen kan maksimalt betjene femti streaming-lyttere - da er hele den totale kapasiteten oppbrukt. (Flytt så dette over til f.eks. Paris eller London sentrum. Eller en åttefelts stillestående kø.)
Ikke glem at i et celle-nettverk kan samme frekvens (/kanal) brukes i en annen celle, men det forutsetter at de er så langt fra hverandre at det ikke er mulig å høre signalene fra "den andre" cella. Hvis din celle benytter en gitt 5MHz-kanal, er denne kanalen utilgjenglig i nabocella mot øst, mot vest, mot nord og mot sør. Og de kanaler som benyttes i nabocellene mot øst, vest, nord og sør kan ikke benyttes i din celle. Bor du i en dyp, trang dal på Vestlandet kan du være så heldig at det ikke finnes noen celle verken mot nord eller sør, men det gjelder ikke på slettelandet i Paris. I praksis kan du ikke regne med å innen én celle å benytte mer enn tredelen av de frekvenser som er satt av til mobiltrafikk.
Problemet i definisjon av celler er å få dem så små at det blir tilstrekkelig få lyttere til at kapasiteten holder. Når cellene blir så små som vi her snakker om - maks 50 striming-lyttere - gjelder ikke statistikken i samme grad. Da GSM startet i Trondheim med to celler spilte det ikke stor rolle om folk satt hjemme eller på tribunene på Lerkendal: De var innen samme celle uansett. I dag, med tre hundre basestasjoner på seks mål, gjelder ikke det. Når det er kamp på Lerkendal, må du ha nok celler til å betjene tjue tusen mennesker: Hvis alle sammen vil strime musikk mens de venter på at kampen skal starte må du har fire hundre mobilceller på Lerkendal alene! Når kampen er over, er Lerkendal-cellene praktisk talt ubrukte fram til neste kamp; da må vi ha mobilceller "på hvert hushjørne" helt andre steder i byen. Overalt der folk samles, enten det er til RBK-kamp eller på påskeferie eller rock-festival eller... Du må ha en dramatisk overkapasitet for å ta unna toppene på akkurat den flekken. Du kan ikke forvente av striming-lyttere skal flytte på seg til nabocellen bare fordi kapasiteten er brukt opp der de er. Gjennomsnitt over året, gjennomsnitt over befolkningen,... det holder ikke når "populasjonen" (brukerne innenfor en celle) er knøttliten til vanlig men ekstremt varierende.
Du kan gjerne avvise dette som "subjektivt", men presenter da noen "objektive", saklig funderte argumenter som peker i andre retninger!
Basestasjonen formidler bare datapakker, den forholder seg ikke til innholdet i dem, og vet ingenting om kringkastings-adresser (eller multikasting, for den saks skyld). Kringkasting er enveis, det sendes "ut i mørket", uten identifikasjon av noen mottaker, uten at noen mottaker rapporterer tilbake. Så selv om basestasjonen kikket inn i pakken og fant ut at det var en IP-kringkastingsadresse (som du rett nok aldri ville se på noe annet enn et lokalnett!), og fant ut at noe skulle sendes ut som krinkasting i hele cellen, ville ikke basen ha noen som helst informasjon om noen lytter på den. Kringkastingen sendes ut, uansett om det er null eller tusen lyttere. Derfor må basen sende ut samtlige radiokanaler som det kanskje finnes minst en lytter til, og det må gjøres 24/7, i samtlige mobilceller over hele landet. Du kunne kanskje få gjennomslag for dette for én enkelt ekstremt-lav-bitrate "alarmkanal" (i klasse med NRK Vær på 16 kbps), men det er helt urealistisk å okkupere f.eks. 5 * 200 kbps = 1 Mbps for radio-striming på hver eneste mobilkanal "bare i tilfelle noen skulle lytte".
Dessuten ville vi bli nødt til å bytte ut mobilene våre nok en gang... Det basestasjonen sender ut som kringkasting i dag er helt spesielle meldinger på "LTE-nivå", eller "GSM-nivå" om du vil: En GSM-melding kan sendes ut til alle. Men dette videreformidles ikke som brukerdata til en IP-applikasjon, og det er ingen som har presentert noe fornuftig forslag til hvordan det eventuelt skal gjøres. Først når man har kranglet seg fram til en framtidig standard kan produsentene begynne å lage enheter som følge denne standarden. Jeg stiller meg svært tvilende til at det vil være nok interesse for å permanent okkupere n x 200 kbps kapasitet i hver eneste mobilcelle, til at vi noen sinne vi få en slik stanadard.
Hvis du nå svarer at: Mobilen kan sende en melding til basestasjonen om hvilken kanal den vil høre på, og basen sender bare ut de kanaler noen er interessert i! - da snakker vi for det første ikke om kringkasting, men om multikasting. Dessuten åpner det for en hel bukett med administrative problemer - "noen" må holde orden på hvordan hver eneste mobil flytter seg mellom celler og hvilken kanal den strimer, og samholde med alle andre mobiler i nærheten og sammenligne hva de hører på, og kappe av eller dyrke fram nye greiner i distribusjonstreet i sann tid, uten at lytteren får det minste brudd i lyden. Også dette krever nye telefoner; ingen handterer noe slikt i dag.
Dessuten: For å redusere interferens mellom celler på samme kanal vil dagens basestasjoner rette sine stråler i den retning mottakeren er. Hvis fire lyttere til samme kanal er i fire ulike retninger kan ikke basen rette strålen til alle fire samtidig; den må enten sende til dem en etter en (og da er ingenting spart), eller sende et ikke-direktiv signal som kunne gi interferens med andre celler.
Om det er kringkasting eller multikasting: Med dagens striming-protokoller er det en aktiv dialog mellom lytter og radiostasjon: "Det forsvant noe i støy her - kan du sende de siste ti sekundene på nytt?" eller "Nå er jeg ute av tunnelen og har forbindelse igjen - kan du sende det jeg gikk glipp av?" Alt jeg har sett av demonstrasjoner av hvor fantastisk stabil mobildekningen er har basert seg på NRK-appen, som gjør en fantastisk jobb med bufring og å dekke over brudd i forbindelsen. Men alt det der blir utilgjengelig om du deler overføringen med andre: Er det et brudd, så går du glipp av lyden. Appen har ingenting bufret til å spille av i den tiden du er uten forbindelse. Skru av bufringen fullstendig, og du får adskillig mer problemer med brudd, selv med NRK-appen!
Skal du ha kringkasting, bør du bruke et kringkastingsnett, ikke et unikastingsnett sine "nød-funksjoner" tiltenkt helt annen bruk.
Heldigvis...
http://www.aftenposten.no/kultur/Her-er-de-katastrofale-tallene-for-TV-bransjen-Pa-to-ar-har-konsumet-blant-unge-seere-stupt-med-30-prosent-606652b.html
Radio har ikke opplevd like stor nedgang. Spørsmålet er om ikke denne utviklingen kommer der også. Unge mennesker har et helt annet bruksmønster enn den voksne befolkningen. For meg er radio noe jeg hører på mens jeg holder på noe. Det er lenge siden jeg lyttet fast på programmer.
Litt på siden kanskje, men jeg liker visuell informasjon (ja, jeg ser TV) og reagerer litt på at det i denne saken nevnes tall i teksten, men ikke en eneste kurve eller søylediagram som viser utviklingen? Eller endringen i den aldersmessige sammensetnng av TV-seerne?
Samtidig som jeg leser dette viser Dagsrevyen 21 et innslag om en gallup som viser endringer i partienes oppslutning. De LESER opp tall, mens de viser filmklipp av Venstre-lederen i Stortingssalen. Men ingen kurver eller søyler som viser utvikling fra forrige måned eller forrige stortingsvalg. Ingen engang en tabell.
Er det en ny trend? Er det blitt umoderne å vise grafisk framstilling av statistiske data? Har ikke lenger journalistene kompetanse i regneark? Eller dropper de det for lettere å kunne vinkle presentasjonen slik de vil, uten at leser/seer kan se at dataene tøyes? Hva blir det neste, værmelding uten værkart?
Så på et program for en tid siden, tror det var en slags intervju med folk langs kysten. Her traff en på en kar som hadde drevet med noen spesielle forbrenningsmotorer. Opptakten var god, jeg aket frem til kanten av krakken, ørene på stilk ... ... ... nå kommer det:--------------- "Nei, nå blir det for teknisk.. " lød reporterens avbrytelse og jeg sank tilbake til tankesurr, punktert innslag.
(Og da havner en gjerne så langt ut på viddene som her, hvis det ikke var en SABB da?)
Jeg savner i alle fall et minimum av kritisk tenking. Jeg kjenner igjen manglene på kritisk tenking ved at det (omtrent) aldri er oppgitt hvilke forutsetninger som ligger til grunn for overskriftene (hva er feilmarginen, hva er utvalget, hva var spørsmålene, er dette et avvikende resultat sammenlignet med andre, tilsvarende undersøkelser, hva er trenden over tid, osv). En journalist med et minimum av forståelse for begrensningene i slike data ville ha inkludert en setning eller to om grunnlaget som en ryggmargsrefleks.
I denne tråden kastes det også ut resultater fra spørreundersøkelser. Men hvor mye verdt er de? Hva sier de? Hva sier de ikke? Hva kan de brukes til? Ofte brukes slike resultater som støtte til et argument som ligger utenfor det undersøkelsen er gyldig for. Men det er umulig å ettergå. Ikke fordi at kilden ikke oppgis i tråden, men fordi kilden er ikke kilden. Ref undersøkelse nevnt tidligere der "45% av nordmenn er direkte negative til DAB". Kilden som blir oppgitt er en VG-artikkel der det står at "en undersøkelse viser at 45% av nordmenn er negative til DAB". Kilden er ikke tilgjengelig. Det er ikke mulig å ettergå verken metode eller forutsetninger. Da er jo også utsagnet verdiløst, i og med at det ikke tilfører noe som helst kunnskap. Men det gir en illusjon om tilført kunnskap, og tåkelegger diskusjonen. Nå er ikke hensikten å henge ut de som siterer VG som igjen siterer en undersøkelse, dette er et gjennomgående symptom, spesielt i media.
Minner meg om da jentungen kom til meg med matteboka - det kan ha vært rundt 8.klasse - og skjønte ingenting av hva boka prøvde å si. Det var så enkelt som en kurve over en initialkostnad og en marginalkostnad - en rettlinjet kurve som ikke startet fra origo. Helt trivielt. Jeg forklarte det for henne, og og hun utbrøt: "Var det så enkelt? Jammen hvorfor sa de de ikke på den måten, da??"
Jeg tok en titt på forklaringen i matteboka og sa "Hjelpe meg!" At jenta ikke hadde forstått bæret av det var helt forståelig - jeg sloss litt selv for å skjønne hva i f de mente med formuleringene sine. Men jeg syntes også å ane et ikke ubetydelig snev av "moderne pedagogiske prinsipper" i presentasjonen. En variant av den gamle Tom Lehrer-spøken om at "Det viktigste er å forstå hva du gjør, ikke få rett svar!" (i New Math) ...
Amen.
Men ta også med: Størrelsesordner. En milliard er en gigantisk sum, men delt på fem millioner mennesker er det ikke en gigantisk sum - 200 kr er hva du kan bruke pr person om du går på kino og deler en pizza etterpå.
Når noen kaster fram et milliard-tall, da har han essensielt vunnet diskusjonen, uansett. Folk flest er sjokkerte, uten å tenke over det. Og journalister biter på agnet og lager sensasjonsoverskrifter. Fordi det selger. Selger du for én krone pr dag - og hva er én krone? helt ubetydelig! - da har du en inntekt på fem millioner per dag. 1,8 milliarder i året. Bare du vet å finne de rette faktorene kan noe så enkelt som en bitteliten krone pr nordmann, pr dag, vokse til milliarder.
Men hva er journalisters viktigste mål? Er det å lage sensasjons-overskrifter eller å få folk til å forstå størrelsesordner?
Slik som denne, som viser hvor ille det står til!
Stortingspolitikerne ble for noen år siden spurt hvor mange nuller det er i en milliard. De fleste hadde ikke peiling. Antagelig derfor Carl I. Hagen konsekvent sier tusen millioner. Han har nok skjønt at forståelsen er begrenset.
Det falt ut et par essensielle ord i mitt innlegg. Jeg skrev "Selger du for en krone pr dag..." - det skulle vært "Selger du for en krone pr dag til hver nordmann ..." Jeg kontrolleste mitt innlegg altfor dårlig før jeg sendte det, og ikke én av de som har lest det hitttil har reagert med et "Hvor i all verden kommer 1,8 mrd fra?" Når det står noe om milliarder, da er det sikkert vesentlig. Da nikker vi anerkjennende uten å reflektere over en uforklart faktor på fem millioner...
(I ettertid kan jo hevde at de gjorde divisjonen av 1,8 mrd med 365 og forstod at den ikke-forklarte faktoren på fem millioner måtte referere til Norges folketall. Jeg tviler på at det gjelder så veldig mange!)
Jeg lover: Det var ikke tilsiktet; det var en genuin glipp fra min side. Men på en måte illustrerer det et poeng.
Hva er erfaringen med omleggingen i Nordland?
Tror ikke det er mulig å si noe som helst om det uten å bli beskylt for å være partisk i vurderingen.
Klokka 11:12 kom den første kunden løpende inn på elektroavdelinga på Obs for å kjøpe DAB-radio. Da NRK TV var innom var det glissent i hyllene.
I Tromsø er vi blant de siste som får stengt FM, men oppmerksomheten omkring Nordland gjorde at det i går også var mye folk rundt DAB-hyllene hos Clas O i Tromsø. Mange ville ha radioer og adapter til bil og DAB-tuner for hjemmeanlegg. Hos Elkjøp hadde de bygd et digert tårn av Radionette Solist, 1500-kroners bordradio med fet lyd, og mange hadde plukket med seg en.
Fet lyd.... ?
Det er vel hva man kan kalle en overdrivelse. Ikke i min i hvertfall.
...
Men ikke så gale.
Har koblet en kombinert DAB/FM adapter til stereoanlegg og skikkelige høyttalere.
Ikke så gale det.
Ved å veksle mellom FM og DAB er det ikke lett å skille.
Godtatt, WAF er forhåpentlig i behold.
Ev via TV, men da må tv stå på for å høre radio.
Gamle Grundig RiksTV STB har signalgjennomkobling. Da kan du sette STB først og bruke denne som radio og sende antennesignalet videre til tv.
"Fet" i den forstand at det var overraskende mye bass til å være en ikke så stor mono bordradio. Kunne nesten tro at det stod en subwoofer under reolen stilt på max. Sikkert OK for rock, men ikke noen god radio for tale på NRK P2. Hvis det da ikke finnes loudness eller equalizer-innstillinger skjult dypt i menyene.
Har "alle" radiokanaler på TV'n.
Var vel det første jeg forsøkte.
Ga ingen god WAF det, TV'n på... nei.
Må ansees som en nødløsning.
Det finnes equalier på vår. Ikke rare greiene.
Stort sett sånn jeg gjør det når jeg hører TV på stua: Grundig-RiksTV-boks (PVR) - HDMI til 2.1-hjemmekino - HDMI til TV. Man kan høre radio med TV avskrudd, men det er ganske krøkkete å betjene både Grundig-boks og hjemmekinoen med bare displayen på boksene, så det bir til at TV-en står på. Hvor Grundigen etterhvert erstatter lyseblå TV-skjerm med info om hvilken radiokanal jeg hører på med stjernehimmel-skjermsparer.
Den er helt grei tilkoblet et stereoanlegg.
Men litt krøkket, ja.
Flere fjernkontroller = dårlig WAF.
..
RadioNett'n havner nok på hytta.
..
RiksTV er ingen brukbar erstatning for DAB dessverre, da det er mange kanaler som mangler. F.eks både P7 Klem og P8 Pop, to kanaler vi hører mye på. Spesielt i julen
Men de som absolutt må ha de så er ikke det noe problem.
...
Mer enn nok av kanaler for de fleste på RiksTv (og nett).
Finnes overhodet de kommersielle kanalene på RiksTV?
Merk: Jeg har ikke TV, uten noen praktisk erfaring med RiksTV, så jeg spør av ren nysgjerrighet. Sett utenfra hadde jeg fått inntrykk av at radio-via-TV var et NRK-spesifikt tilbud for deres kanaler.
Noen ganger får jeg inntrykk av at folk jeg snakker med har blitt like døve for reklameavbruddene som folk med soveromsvinduene mot jernbanelinja blir for nattoget; de våkner bare hvis det uteblir. Veksler du mellom enkelte av NRK-kanalene (jeg snakker verken om Jazz, Klassisk eller Folkemusikk!) og de kommersielle, og er døv for rekamene, kan det hende at du ikke er spesielt bevisst om du hører på en NRK-kanal eller en reklamekanal!
Av en eller annen grunn vil ikke NRK sende Vær på nettradio - kun på DAB. Den eneste forklaringen jeg har fått er at "Vær er bare ment for kystbefolkingen, ikke for det generelle publikum", og jeg svarer "Hæh? Hvor for ikke?". Men etter omleggingen har den ihvertfall får litt flere bits... Tidligere hadde den 16 kbps, som var for lite selv for (eller egentlig: spesielt for) tale. En økning bare til 20 eller 24 kbps gjør underverker på tale! Nå har de satt den opp til 40 kbps, og det er ihvertfall greit nok for en vær-kanal.
Presenteres P4 og Kiss (og andre kommersielle) i samme kanalliste som NRK-kanalene, eller er de i en annen liste?
https://www.rikstv.no/produkter/kanaler/radiokanaler?gclid=CjwKEAiA79zDBRCgyf2FgeiY-CESJABzr0BM62K1aDOCH0YTBb36JntjUYUt_r7Nrs0jU9TA1hH06xoCdWvw_wcB
Canal Digital kabel. Radio nederst:
https://kabel.canaldigital.no/hjelp/tv/kanalliste/
CD satelitt, ser ut til at været til sjøss er med:
https://www.nrk.no/hjelp/satellitt-tv-og--radio-1.5757358
Vi må nok ta været som er på yr.no, det får holde.
Har ikke yr.no vært primærkilden for vær, for de aller fleste nordmenn, de siste 15 årene?
Tror du må vente en stund (flere år) før du kan forvente å få lokal-DAB på DVB-nettet, om det noen sinne kommer. Strengt tatt tror jeg ikke det kommer, selv ikke om mange år.
Det første problemet er forhåpentligvis midlertidig: Mange lokal-DAB-konsesjoner er tildelt eksisterende lokalradio-aktører. En del av dem omtaler nettet kun som en erstatning for sitt eget "private" nett av FM-sendere, kun for å dekke deres egne behov og ingen andres. De må jo etterhvert skjønne at de faktisk har ansvar for å formidle samtlige lokalradioer i regionen. De vil være økonomisk avhengig av bidrag til å dekke kostnadene (et DAB-nett kan formidle trafikken fra 15-20 lokalradioer; én radio kan ikke dele kostanden alene!), og skal operatøren klare å selge kapasitet til andre radioer må de være lydhøre for ønsker fra de andre radioene, f.eks. om dekning.
Det andre er at det hittil har vært tilstrekkelig å levere opptak av sendingene 'offline'. Å levere signalet i sanntid til NTVs distribusjon over bakkenettet er noe helt annet, som krever både et stort antall kontraktsinngåelser (det er over 200 lokalradioer i Norge) og tekniske løsninger for å få radiokanalen overført til NTV og multipleksing-utstyr for at NTV skal kunne presentere dette på sitt nett. Når vi snakker om 200 kanaler er det også nødvendig å vurdere kapasitet i nettet - selv om lyd krever mindre plass enn TV/video, er det langt fra null, særlig når vi snakker om 200 av dem.
Så jeg er slett ikke sikker på at du vil kunne høre på Melbu Radio når du er på feriel i Valdres. Ikke via TV. Hvis Melbu Radio sender på nettet kan ku kanskje plukke det opp der (dvs. hvis du er i næreten av en nett-tilknytning) - for såpass spesielle ønsker er en-til-en unikasting den ubetinget bestes løsiningen. Kringkasting der bare en liten håndfull lyttere er interesser (via en viss teknologi, f.eks. via TV) er sløsing med fellesressurser.
I stor grad, ja. Men er du ute båt, eller på fjellhytta uten nett, kanskje uten strøm, eller du sitter i bilen, da har du sjelden tilgang på yr.no.
yr.no gir vanlige folk det vanlige været under vanlige forhold. Du kan få spennde informasjon været, der du sitter i godstolen foran peisen, der du følger med på hvordan Vidar raser over Vestlandet. Ta en titt på https://earth.nullschool.net/ også - flott til å bli underholdt av.
Jeg er ikke like sikker på at verken yr.no eller nullschool.net gir vær på det nivået en fisker har behov for når han begynner å ruske litt. Eller for å bestemme om du bør grave deg ned eller om det er realistisk å rekke tilbake til hytta før det blir for ille. (Nei, NRK Vær dekker ikke fjellet pr i dag, men det burde vi starte en folkebevegelse for å tvinge fram!) NRK Vær ble utviklet for folk som har sitt yrke på sjøen, med den informasjon de trenger. Det er mulig det finnes bortgjemt på yr.no (det er tross alt de samme institusjoner som står bak begge!), men på NRK Vær er det direkte tilgjengelig uten behov for nettbrowser og 4G-forbindelse
Er det forresten noen som har testet den reelle 4G-dekningen utover på fiskefeltene? Er det mange hull i dekningen der? Hvor langt ut går signalene?
RiksTV gir deg lokalsendinger for der man bor, samt gjerne en eller to naboregioner på både NRK1 TV og NRK P1 radio.
Det er vel bare satelitt-TV-tilbyderne som er så lite treffsikre at de tilbyr alle distriktprogrammene over alt? Samt NRK selv på nett, fordi de kan.
http://www.5080.no/2017/01/fm-slukkingen-90-i-nordland-har-gatt-over-til-dire-straits-cd-er/
Færre lyttere, færre klager.
Kildinbanken, Hjelmsøybanken osv. er dekket via mellombølge og (hold deg fast) langbølge. Det vi savner nå er jo bare "Fellesbanken: Fire skjepper mussa på stampen..." som belønning for å ha pirket seg frem til rett sted på krystallet og svingekretsen i mottakeren. Og det gikk faktisk raskere enn å finne P1 i 48kilo kanaler i en DAbberadio.
Hente signalene fra nett og sende FM til bygda.
Blir ikke så mange kanaler da en skikkelig sender koster "Flæsk".
Begynne med én.
Og noen vil sikkert påstå det er ulovlig.
Men FM frekvensene blir jo ledige og det finnes ingen planer for bruk av dissse.
Så advokatene får finne ut av dette først.
Ingen konkrete planer om det annet enn inntil videre.
Akkurat som Ståle Utslagsnes...
Hva koster noe sånt, sammenliknet med DAB-radioer til hele bygda?
Det er nok slik mange tenker!
Kostnader blir da å se som "irelevant".
Det kommer nok planer, men ikke før stenging av nærradioer i FM samt FM i Sverige og evt. Danmark er godt underveis. For mye interferens før det vil jeg tro.
Dog har vel FM-båndet for lang rekkevidde og for liten båndbredde til å brukes til nett-tilgang på noe som helst fornuftig vis? Selv det gamle 450-nettet har jo store kapasitetsproblemer til tider, og det på 5 ganger så høy frekvens. Så hva kan en fornuftig bruk være?
FM kringkasting. selvfølgelig.
Er nok greit å bruke det til noe der betalingsviljen er noe større
Kan hende det vil egne seg for å tilby raskere internett-løsninger til fly for å nevne et mulig eksempel. 4 stk. 5Mhz-kanaler pr. celle som hver kan gi kanskje 20Mbit/s burde gi bra dekning til flyene.
Kanskje i Norge, men i Europa ellers, neppe. Og over hav? FM fra satelitter?
Neppe aktuelt.
Ville gi grei dekning for mange nok kanaler.
Noen vil sikkert finne løsninger som nevnt av arneolav over, der man på privat initiativ strekker FM-levetiden noe, men disse vil dø ut ganske kjapt (tror jeg).
Som denne tråden belyser, mye av DAB-kritikken kommer fra reelle argumenter. Om det er GODE argumenter eller ikke, avhenger av perspektivet osv. Men det er i alle fall argumenter. Men i den generelle befolkningen tror jeg at mye av skepsisen bunner i noe mye mer diffust: Angst for endring.
"Jeg vet hva jeg har men jeg vet ikke hva jeg får, ergo er jeg negativ". Dette sees jo "overalt", for eksempel i folkeavstemninger rundt kommunesammenslåing, og noe så banalt som endringer i designet på Facebook. Når sistnevnte skjer popper det umiddelbart opp masse grupper for "Vi som vil ha den gamle Facebook tilbake!!". Phisherne har gode tider, for det er ingenting som er mer sikkert enn at lenker som "Slik får du gamle facebook tilbake" får høy klikkprosent blant nordmenn. Og en god andel av disse er mer enn villig til å "logge inn på sin facebook-konto via disse sidene" (eller, som det også heter, "gi bort brukernavn og passord").
Anyway, nå slukkes vel FM overalt i løpet av året. Jeg spår at det blir mye bråk (ikke så vanskelig å spå det). Media kommer til å finne en person på et avsidesliggende sted som ikke lenger kan høre på radio, og politiske partier vil følge vinden og begynne å snakke om å gå til valg på å få FM tilbake, men at vi i 2018 knapt vil høre noe om dette i det hele tatt. Jeg spår også at løsningen til arneolav, dersom den blir noe av (som vel mer kan kalles en "protest"), vil bli brukt et stykke uti 2018 før den avvikles, siden alle har en DAB-radio... Politikerne har som kjent 4-års perspektiv, men i denne beslutningen håper og tror jeg at perspektivet er mye lengre.
Har DAB+ i bilen, men fruen har ikke. Kjøpte en putt-i-sigarettenneren-løsning til 499,-. Spent på om den gjør jobben. Forhandleren (dette er en Fiesta) svarte meg nettopp at de ikke har noen løsninger, men "håper at Ford kommer med noe i løpet av året".
...
At denne "DAB-tvangen" ikke er særlig klok det forstår folk flest.
Ikke så mye på grunn av det ukjente:
Men fordi knapt et normalt menneske ser behovet og vi må skrote fullt brukbare radioer for > 20 milliarder.
..
Kringkastingssjefen var på TV:
Eneste argument han hadde var at det blir mulig med 30 kanaler".
Det var et tynt argument når vi har kanaler nok.
Men jeg stiller meg skjepisk til at det er en fornuftig ressursbruk. Det må jo være for å fange inn nye lyttere - de lyttere du har fra før må jo ha dekning. Skal du fange inn nye, som ikke kjenner radiokanalen fra før, blir det først og fremst de som slår over fra DAB-båndet til FM-båndet og søker litt halv-tilfeldig opp og ned for å se om det er noe å høre på. Treffer en slik tilfeldig lytter på når det spilles musikk du kan høre på masse andre kanaler, er ikke det noen grunn til å legge stasjonen på en av forvalgene. Og er det noe super-lokalt, som 'Han gammel-Ola som spæller trekkspæll' eller reportasje fra barneskirennet på Åsen skole, da er vel heller ikke sjansene på topp for at lytteren sier "Å ja, det var det fint at jeg oppdaget at finnes på radio".
Hvis du tror det vil være stor rift om å få fornyet FM-lisensene senhøsten 2021, da regner jeg med at du har livsvarig æresmedlemskap i Norsk Lokalradioforbund. Å starte en prosess med å søke nye frekvensillatelser, finansiere en sender, få tillatelse til å sette den oppet egnet sted, få lagt opp strøm og signalmating etc etc.... Det er neppe på plass før en gang i 2018. Da har du fire år eller mindre nytte av senderen. Å kassere en snaut fire år gammel sender, med antennemaster og framføring av strøm og ... er ikke så mye bedre enn å skrote en tolv år gammel lommeradio.
Jeg har faktisk aldri snakket med noen som har fortalt om en nyoppdaget lokalradio som de tilfeldigvis kom over, men som er så bra at den skal de lytte til fast. Og det er gjennom alle de år som hovedkanalene har ligget i samme bånd så du lett kunne komme borti nye lokalradioer ved tilfeldigheter. Når du nå også må skifte bånd, og du ikke lenger har noen skala du drar en søker over, tror jeg ekstremt få vil oppdage de nye sendefrekvensene for FM-lokalradio. (Noe helt annet er når det i valglista på DAB-båndet står et nytt stasjonsnavn: Du ser det umiddelbart, navnet gir et hint om hva det er, og det er like lett å velge som alle de vanlige kanalene.)
* *
Egentlig burde ikke lokalradioene gått på DAB
DRM-standarden ble utvidet til å bruke FM-båndet ("DRM+"), som teknisk sett er langt bedre enn både DAB og FM til lokalradio. En kanal er på 100 kHz, og kanaler kan ligge 'kant-i-kant'. En FM-kanal krever 200 kHz, men fordi gamle radioer har dårlig evne til å skille mellom kanaler det må være et betydelg gap til neste kanal. Det bør være to ubrukte kanaler innen et gitt område, dvs. én kanal i bruk pr 600 kHz; unntaksvis har det vært kjørt med et gap på én kanal (dvs. én kanal pr 400 kHz). Trenger du to sendere på FM, må du ha to kanaler - med DRM kan du bruke samme frekvens (SFN - singel-frekvens-nettverk, akkurat som på DAB). I DRM-kanalen er det plass til å legge masse ekstra-info - tilogmed lav-bitrate 'kommentatior-kanaler' ved siden av hovedkanaen, og hovedkanalen har like god kvalitet som på DAB. I "Bånd II" er det plass til minst fem ganger så mange DRM-kanaler som FM-kanaler.
Det viktigste for lokalradioene er likevel at de kjøper, eier og driver senderutstyret selv, slik som i FM-tiden. Ikke noe behov for å sende programinnholdet langt av gårde til en multiplekser som fletter det sammen med andre kanaler. Ingen diskusjon med ti andre interessenter om nye sendere i DAB-nettet for å utvide dekningen. Med DRM bestemmer stasjonen selv hvor det skal være dekning, uavhengig av andre. Senderen er enklere (bl.a. fordi den slipper å drive mulitpleksing etc.), og man slipper kommunikasjonen fra redaksjonen til en sentral sender. Administrasjonen blir betydelig forenklet. Hver stasjon er helt uavhengig, gjerne med senderantenna på taket av redaksjonslokalene, og det er det - det som gjerne kalles 'mann-og-kone-radio' i USA.
Ulempen er naturligvis at for tjue kanaler må du ha tjue sendere, og det er dyrere en én DAB-sender. Du har naturligvis heller ikke muligheten for å opprette nye kanaler i samme blokk, siden du ikke har noen blokk. Lokalradioer har ikke slike behov. DRM+ passer egentlig helt utmerket for lokalradioene.
Men... Da "Digitalradio i Norge"-utredningen ble levert i 2005 var DRM ett av alternativene diskutert. DRM+ standarden var ikke enda helt banket, men den blir kommnetert, spesielt som et alternativ for lokalradioer. EU har i flere omganger anbefalt DRM/DRM+ som "supplementær" teknologi ved siden av DAB. EU har definert et sett standard-krav for radio-brikker som skal selges i Eruropa, ikke absolutte, men de må være oppfylt for å få godkjennngsstempelet "Radio Smart". Kravene inkluderer DRM både i AM-båndene og DRM+ i Bånd II. DAB og DRM har en lang rekke del-teknologier felles, så det koster ikke spesielt mye ekstra å legge til det som kreves for DRM.
Det bare har ikke blitt noe ut av det. I 2005 ble det solgt FM/DAB/DRM-mottakere, men nå er det mange år siden jeg sist hørte om det. Jeg har aldri sett en radio med klistrelapp "Radio Smart" (slik som "Intel Inside"). Det skulle slett ikke forundre meg om det i mange DAB-radioer faktisk sitter radiobrikker som fyller "Radio Smart"-kravene; en del brikkeprodusenter leverer det. Men designeren av apparatet har valgt å ikke ha noen trykknapp eller noe menyvalg for DRM-alternativet. DRM-mottakeren er der, du bare får ikke tak i den! Dette er bare min mistanke, ut fra at flere mye solgte brikker har DRM-støtte. Det har aldri blitt bekreftet fra noen radioprodusent
Det eneste sted der DRM har fått gjennombrudd er i India. Jeg tror likevel at en medvirkende årsak til at norske myndigheter sitter på gjerdet med hensyn til bruk av FM-båndet er at det stadig kan hende at DRM+ vil vokse opp som "små-radio"-normen i løpet av noen år. Det er bare røfft regnet ti år siden standarden ble ferdig - for FM tok det tjue år før vi fikk de første prøvesendinger i Norge, og førti år før det fikk noe gjennombrudd. Så hvis andre land er ivrige på å bruke Bånd II til DRM nærradioer når de slukker FM-sendinger, kan det hende at du kan få en programvare-opptatering til DAB-radioen din som gir deg et nytt menyvalg for å aktivere den DRM-funksjonen radioen din har hatt hele tiden, uten å røpe det. Hvis den er basert på en "Radio Smart" radiobrikke.
Jeg har ikke hørt noen Norkring, NRK etc. si at dette vil skje. Men alt jeg har hørt hittil tyder på at muligheten for det stadig holdes åpen. Hvis andre europeiske land også er interessert i det.
sitat:"Et marked på 1,3 mrd mennesker, en betydelig andel med dårlig betalingsevne, borger for at tilgangen på billige mottakere blir god. "
...
Da har du altså forstått det uten at du tidligere ville innrømme det:
Det må et større marked til.
Det er jo en av mine hovedinnvendinger mot DAB på nåværende tidspunkt, markedet er "knøttlite".
Vi burde vente til markedet er der!
...
Eller; Stor takk for en grei teknisk orientering.
Støtter spådommen din. Om et år er de effemofile på nivå med vinyl-fantastene (jeg var dum nok til ikke å kjøpe T-skjorta med "Music will never be the same without the hiss, pops and cracks" da jeg så den...) - de vil ikke forsvinne, men folk flest vil trekke på skuldrene av den.
Internasjonal presse gjorde et relativt stort nummer av at NRK avsluttet FM-sendinger i Nordland. Er det noen som tror at det overhodet vil bli nevnt i utenlandsk presse når det samme skjer i Trøndelag? I Buskerud og Telemark? I Oslo? Jeg tror ikke engang at den siste regionen kommer til bli bemerket internasjonalt. Og knapt nok nasjonalt.
Jeg har reist en del rundt med DAB-radio i bilen, ikke minst i Nordland, sist sommer, og må medgi at jeg rister på hodet når jeg ser Avisa Nordland som innhenter lesernes kritikk av DAB-dekningen (http://www.an.no/fortell-om-dab-dekningen/s/5-4-456923): Jeg har vært på en lang rekke av de stedene der leserne hevder at det er elendig dekning, og vet av selvsyn/selvhør at det er helt utmerkede mottakingsforhold der! Jeg undres hva slags mottaker/antenne folk har brukt. Og i løpet av høsten, etter at jeg var der, har det kommet opp førti nye sendere i Nordland - det skulle ikke akkurat gjøre forholdene dårligere! Jeg mistenker sterkt at en god del av rapportene om dårlig mottak er fra 'Da vi var på hytta forrige jul, i 2015, var det ihvertfall ikke så godt signal - vi fikk inn NRK men ikke de kommersielle kanalene vi ville ha'. Jeg er ganske sikker på at det går seg til, og at det som klager får høre fra naboen: 'Du skulle kjøpe deg samme radiomodell som den jeg har; den fungerer perfekt'. Det er ikke så attraktivt å ha dårligere utstyr enn naboen, ikke på noe felt!
Frykten for det nye og ukjente er det store problemet, ja. Men om to måneder er DAB verken nytt eller ukjent i Nordland, og da vil frykten forsvinne.
Argumenter om "sær-norske løsninger" var vanlige i DAB-debattene rundt 2005-6. Det ser ut til at du stadig vekk tror at det er slik.
I 2015 ble 80% av nybiler i Storbritannia solgt med DAB-radio, og ved forrige årsslutt (utløpet a 2015) var det solgt 22 millioner DAB-radioer, i tillegg til bilradioene. Sveits har en tidsplan for å stenge FM; GB kan komme til å sette en dato ved utgangen av dette året eller tidlig i 2018 (det skjer når FM-lyttingen faller under 50%); det ssamme gjelder Danmark. Utenom Europa er det jo noen asiatisk småland som satser på DAB, som Kina med 1,4 mrd mennesker og Indonesia med 260 millioner, men det er kanskje ikke så vesentlig...
Selvsagt må en teknologi ha et visst marked for å lykkes. Å produsere tusen apparater er kostbart; det er få å avskrive utviklingskostnadene over. Ti tusen, hundre tusen... Da begyner enhetskosten å bli mer signifikant, avskrivingen blir mer ubetydelig. Ved en million enheter har du tatt ut det aller meste av gevinsten ved øket volum.
Det vi har forskjellig syn på er at du tydeligvis ser på DAB som et sær-norsk fenomen, og et marked der det hittil er solgt bare tre millioner DAB-radioer, og du vurderer så å si ensidig ut fra dette volumet. Jeg ser det tidobbelte volumet solgt i GB alene, i området hundre millioner apparater totalt i verden, og med et markedspotensiale på det mangedobbelte, da er det ingen grunn til å sette seg ned og vente på et større marked!
Vi ser det også på det som tilbys: For 6-8 år siden fant du elendige plast-bokser som kalte seg DAB-reiseradioer til en pris på 2-3000 kr. Så begynte prisene å falle, og for et års tid siden fant du diverse modeller til under 500 kr. I dag får du DAB-radioer til 200 kr. Jeg påstår ikke at det er topp-kvalitet (men faktum er at de er like gode som de til 2-3000 for 6-8 år siden!), med det ville uansett ikke være mulig å lage radioer til 200 kr hvis markedet var knøttlite! Prisutviklingen på DAB-radioer er et direkte, håndvast bevis på at markedet er stort, og det er betydelig konkurranse.
Hvis du vil fastholde at markedet er "knøttlite": Hvor mange DAB-radioer må være solgt på verdensbasis før du mener at markdedet er stort nok til at DAB er noe å satse på for Norge? Hvor lavt må prisene synke før radioene er billige nok for innbyggerne i "verdens rikeste land"?
Og til sist: Vurderer du nye mobil-teknologi tilsvarende? At Norge burde ha ventet med å innføre 4G til det var solgt noen hundre millioner 4G-telefoner i andre land? Hvor lenge skal vi vente før vi innfører 5G, med hensyn til millioner 5G-telefoner solgt og pris på telefonene?
Bare noen elendige plastbokser. Og det er de stort sett fortsatt.
..
Mobiltelefon er noe folk vil ha . DAB har de aldri spurt om.
Det ligger en nyanse her.
Skiller du mellom 2005 og 2017?
Ad bilsalg i UK, hvor mye DAB+ ble solgt i 2005". De bilene har bare kjørt halve levetiden.
men... marked derimot....
...
Det norske markedet er i verdenssammenheng på "promillestadiet" og knapt det.
Ikke mange (ingen) produsenter gidder bry seg om det.
..
Hjelper ikke om det selges noen biler i England. Der "trues" de også til DAB-galskapen så de har knapt noe valg.
Mener du virkelig at hundre millioner mottakere på verdensbasis er for lite, bare fordi den lille norske fliken av det er under én million apparater i året? Er det dette "promillestadie-markedet" som gir oss DAB-radioer ned til 200 kr pr radio? Hvor forventer du at prisene vil ligge når vi beveger oss ut fra "promille"-stadiet og over på et marked av noen størrelse som det verd å bry seg om?
FFor å gjenta spørsmålet: Hvor stort mener du markedet må være før Norge henger seg på? Både for DAB, 4G og 5G, om du vil svare på det...
Jeg har ikke tatt vare på detaljinfo om mottakerne som ble tilbudt i 2009-2011, men vi snakker om 3-5 år etter at DAB+ ble standardisert, så det er svært gode sjanser for at de er fullt brukbare i dag. Jeg antar det er det du refererer til.
Jeg har heller ikke info om biler solgt i GB for tolv år siden - de du forventer at vil være på veien til de er tjuefire år gamle. Selv i Norge er det ganske gammelt... Nei, jeg tror ikke mange av dem ble solgt med DAB-radioer da de var nye, om det er det du lurer på. Men i 2005 hadde fortsatt de aller fleste bilradioer ISO- eller dobbel-ISO-ramme også "offisielt" (en betydelig andel har det fortsatt, selv om det er skjult bak et deksel som får det til å se ut som at den eneste aktuelle leverandøren for bilradio er bilfabrikken - det er en markedsføringsbløff som Forbrukerrådet burde gått hardt ut mot!). Jo eldre bilen er, jo større sjanse er det for at du har en drøss ulike ISO-alternativer å velge mellom, til priser under tusenlappen. Les: Under prisen på disse idiotiske "adapterne" (greie nok om de koster 300 kr, men å betale 1500-2000 kr for dem er absurd!)
Gjennomsnittsalder på biler som skrotes i Norge er 17-18 år, i Frankrike skroter man rundt ca 10 års alder, og ADAC i Tyskland regner typisk forventbar levetid for en bil på 14 år og 250.000 km. Så det vil overaske meg mye om 12 år gamle biler i UK bare er halvveis i livet.
(Forøvrig er den ene av mine snart 30 år, VW Syncro-Coach)
FFor å gjenta spørsmålet: Hvor stort mener du markedet må være før Norge henger seg på? Både for DAB, 4G og 5G, om du vil svare på det...
Det har ingen av oss forutsetning for å svare på.
Jeg kan kun konstantere at tilbudet av DAB apparater er elendig.
..
Gjør en søk på nettet, på Ebay eller Amazon. Søk m/recievers så får du opp mengder.
Legg så til DAB recievers. Finnes omtrent bare noen "pinglete" greier.
dab: 69.252
dab radio: 2147
dab car: 4477
dab car radio: 3320
dab receiver: 46
Alt avhenger av å bruke riktige søkeord...
Norge følger internasjonal utvikling på mobil. Det er ikke noe problem å få tak i 4G mobiler. Sammenligningen er også dårlig siden vi har både 2G og 3G parallelt. Levetiden på en mobil er mye kortere enn en radio. Derfor er det en helt annen situasjon.
Hvis disse gamle bilene "har mange år igjen", og du er er interessert i å høre radio i dem, hvorfor ikke installere en fungerende radio, da?
Ja, det koster mer enn en 200-kroners lommeradio. Men hva kostet det sist du kjøpte deg nye vinterdekk til bilen? Eller du bytet ut startbatteriet, fordi det gamle var utslitt?
Det er jo helt frivillig. Å ha skikkelige dekk "tvinges" du til av myndighetene. Å ha et startbatteri som fungerer er bortimot "nødvendig" for å få bilen i gang. Om du vil ha en bilradio som fungerer er helt opp til deg - det er helt frivillig. Ingen tvinger deg til å ha den, ingen tvinger deg til å bruke den. Gi F hvis du ikke synes det er verd kostnaden! 19% av bilene har ikke FM-radio heller! Da må vel du klare deg uten DAB-radio!
Men vi følger altså ikke "internasjonal utvikling på lydkringkasting" - i forstaned at vi ikke er rævdiltere, mener du? Men er vi rævdiltere på mobilfronten?
Er det noe problem å få tak i DAB-radioer?
Det at vi nå må kassere rene FM-radioer (de som ikke har noen annen funksjon, som vekkerklokke eller mobiltelefoner eller kinoforsterkere eller ...) eldren enn 8-10 år er altså et argument mot fornying, et kritikkpunkt mot å modernisere kringastings-teknologi? Mens det at vi må kassere mobiler etter maks 2-3 år fordi den forrige teknologien er foreldet gjør at det er aksptabelt? Betyr det at hvis den teknologiske utviklingen hadde stilt krav om at vi måtte skifte ut mottakerne våre hvert 2-3 år, ville det vært helt akseptabelt?
Det er faktisk det du sier! At det er helt OK at mobil-utskifting med et par års mellomrom pga ny teknologi er helt OK, mens radiio-utskifting etter førti år pga ny teknoloigi er helt uakseptabelt. Jeg må medgi at jeg ikke helt forstår logikken.
Teller med brukte DAB uten +, kabler og mye annet som ikke er relevant.
Logikken er jo ganske enkel ny mobil gir nye muligheter, gammel radio gir lyd, ny radio gir lyd. Hvorfor skifte?
Du har en gammel Tandbergforsterker, hvorfor skal du tvinges til å bytte til en DABbergforsterker? Begge gir god lyd, men strømleverandøren vil ikke leger levere strøm til Tandberg-utstyr.
Ad bildekk, irrelevant sammenligning. De nye dekkene erstatter utslitte dekk og gir nytt veigrep, den nye DABben gir det samme som det den erstatter: grei lyd. Dette til en meningsløs kostnad i biler.
De fleste her er nok enige i at DAB kan være en grei oppgradering. Problemet er lappverket en plages med i endog nesten nye biler. Masse bortkastede penger.
Kostnader: her får Kari og Ola Nordmann ein rekning på xx milliarder fordi staten ikkje har råd til 100 mill. i året for å drifte fm nettet. Eg personlig har ikkje økonomi til å oppgradere mine radioer. Aktører i Elektronikkbransjen kommer til å ha noen heftige julebord i år😀
Dekning: for meg som bur på vestlandet e da provoserande å høyra dekningssjefen uttale av tunneler som HAR fm skal få dab. Strekninga Voss-Bergen har 39 tunneler fordelt på 31,6 km. Tre av dei har fungerende fm dekning..
Miljø: liker ikkje at vi skal kassere xx millioner velfungerende radioer. Skal erstattes av nye radioer som garantert ikkje har samme levetid som dei gamle. Elektronikk i dag blir ikkje bygd for å vare stort lengre enn garantitida.
Angående mobil, min sony w995 frå 2009 fungerer kjempebra. Trenger ikkje ny..
Gjorde et nytt søk på Komplett.
Nå begynner de faktisk å få inn noe brukbart utstyr.
Koster litt, men men ...
Jeg hører mye på radio, men får praktisk talt ingenting av det jeg er ute etter på FM. NRK Jazz, Allid Nyheter, Folkemusikk, Nyheter. Tidligere var barneprogrammene ("NRK Super") viktige. P2 er essensiell; den får du jo på FM i byene, men jeg ferierer svært ofte nordover, og i mange strøk skal du ikke svært langt bort fra E6 før den forsvinner.
Så å si at DAB erstatter noe jeg hadde fra før rett og slett holder ikke vann. Jeg får massevis av stoff med DAB som jeg ikke hadde før. Pluss bedre veigrep på lyden. Mange steder rundt i fjell-Norge er FM-lyden som helt blankslitte dekk. På tide å skifte ut.
Hey, snakk om å lese...
Poenget her varet helt annet: Om vi nordmenn skulle holde oss borte fra ny teknologi til det er skapt et stort verdensmarked (og her betegenes 100 millioner solgte enheter som et "knøttlite" marked). Og så vrir du det om til at en annen, gammel teknologi fortsatt kan brukes der den fortsatt kan brukes.
Eller var det ment som reelt argument: At Norge gjerne kan kaste seg på helt ny teknologi som enda ikke har noe stort verdensmarked, bare dersom det finnes en annen, eldre teknologi (som brukes til noe annet)?
Men hvis det ikke finnes noen annen, eldre teknologi for noe annet, da må vi nordmenn vente til en ny teknologi har tatt over dominansen både i land det er naturlig og unaturlig å sammenligne oss med?
Det som er mest frustrerende er hvor selvforskyldt det er for mange bileiere.
Jeg har snakket, både direkte og over nettet, med utallige mennesker de siste fem år som har kjøpt seg bil uten DAB-radio, selv om det var tilgjengelig som originalutstyr. Men de har trukket på skuldrene: Vi får se om det blir noe av dette DAB-systemet. (Jeg snakker nå om etter at Stortinget gjorde sitt vedtak.) Jeg har vært borti flere som har hevdet at det ikke var mulig å få bilen levert med DAB, til tross for at produsenten har hatt det som standard fra lenge før bilkjøpet. Når kjøperen finner fram kopien av bestillingen på bilen viser det seg at han har krysset av eksplisitt for en radio uten DAB.
Det gjelder selvsagt ikke alle. Men jeg har lenge forundret meg over hvor stor andel av de jeg prater med som mer eller mindre bevisst har knepet øynene igjen og håpet at DAB var borte når de åpnet dem igjen. For her snakker vi om folk som definitivt kjenner til DAB. Folk som i flere år har sagt alt fra 'Jeg vil nå se hvordan det går' til hissig 'Ingen skal tvinge meg til å kjøpe noen DAB-radio'.
Mange av de som i dag betaler store summer for å få installert en original-radio kunne sluppet det om de hadde valgt en DAB-radio ved bilkjøpet (selv om det kanskje ikke var standardvalget i 2011). Og mange av de som idag lager seg et lappverk med adaptere og løse kabler og antenner dinglendende i vinduet kunne like gjerne, og i en del tilfeller til lavere pris, byttet ut ISO- eller dobbel-ISO radioen i dashbordet med moderne radio med DAB, gjerne også med andre nye funksjoner. (Dette gjelder spesielt eldre biler, fra en tid da DAB ikke var aktuelt ved bilkjøpet). Men det har blitt skapt en aura rundt DAB i bil at det"må" være spinndyrt å skifte ut den gamle radioen, og derfor kan selgerene ta helt uhørte priser for disse adapterne. Kjøperne tar seg ikke bryet med å undersøke prisen på en ny komplett radio.
Bilkjøpere de siste fem-seks år burde visst bedre. Og ikke kom å si at DAB har kommet som julekvelden på kjerringa - den som ikke de siste årene har fått med seg at DAB er på vei inn, er mer enn lovlig nedsnødd!
Her forsøker DAB-klanen (hvem det nå er) å innføre en teknologi markedet ikke etterspør.
Etter å ha mast om DAB i mange år, særlig gjennom NRK, ble den siste utvei å benytte "tvang" i den form å skru av FM sendingene.
Riksrevisjonen bør starte undersøkelser for stortingets begrunnelse for sine vedtak.
Kan nok resultere i at noen "hode ruller".
...
Det er ikke snakk om å ikke ta i bruk ny teknologi, nordmenn tar i bruk ny teknologi ganske tidlig når de ser nytten.
Den nytten har ikke mange nordmenn sett i DAB.
Da ville det ihvertfall ikke hjulpet å holde på FM for all framtid...
At alle tunneler med FM skal få DAB var et minstekrav. Noen tunneler som ikke hadde FM har også fått (eller får) DAB. Visstnok legges det inn DAB overalt der det legges inn nødnett i tunnellene (selv når andre krav, som lengde og trafikk ikke er oppfylt), og det blir det stadig flere av. Jeg har sett flere rapporter der det bygges helt nye veitunneler at det legges inn DAB selv der lengden er for liten til at det kreves. (Om det gjelder alle nye tunneler er en annen sak.)
Det hjelper selvsagt ikke de 36 tunnellene der FM-radioen ikke virker
For de korte tunnelene vil behovet etterhvert reduseres, etterhvert som DAB-signalene styrkes. Siden DAB-mottaket ikke ødelegges, tvert om, av refleksjoner kan signalet sprette i sikksakk mellom tunnelveggene lengre inn i løpet enn FM-signalene. I Nordland sist sommer kjørte jeg gjennom en tunnel som var skiltet til lengde 520 meter, hårfint over lengdekravet, men trafikken er for lav til at den får DAB-dekning (og den hadde ikke FM-dekning). FM-signalet forsvant ikke langt fra åpningen, men DAB-signalet fulgte meg praktisk talt hele veien: I utkjøringen gjorde løpet en sving (det gjøres ofte bevisst for at ikke føreren i tunnelen skal blendes av dagslyset), da forsvant signalet i et par sekunder. Men da hadde det fulgt meg minst 480 meter inn.
Dette var nok et litt spesielt tilfelle: Gjennom de 480 metrene kunne jeg se innkjørselen i speilet (det var ingen sving i den enden). Kanskje, om jeg hadde funnet fram kart over DAB-senderne, peker løpet rett mot en sender. Vi kan ikke forvente at DAB-signalene går fem hundre meter inn i alle tunnelløp! Men mange tunneler på to et par hundre meter har signal hele veien, selv med det signalnivået som var utenfor tunnelen sist sommer. Ettersom det bygges ut mer kan signalene bli sterkere og være tilstrekkelige også i noe lengre tunneler.
"Den siste utvei" er tolv år gammel. Det ble lagt opp til det i Digitalradiorapporten fra 2005.
Sveits har også tidfestet overgang fra FM til DAB - de venter i enda tre år (men de sier at planene kan bli forsert hvis det går greit i Norge). GB kan i løpet av dette år komme til å vedta en slukkedato; det skal gjøres når FM-lyttingen faller under 50%. Det samme gjelder Danmark, men trolig vil det gå over årsskiftet før målingen viser under 50% der.
Kanskje riksrevisjonene i Sveits, GB, Danmark og Norge bør samordne sine angrep på de folkevalgte forsamlingene og kaste dem ut i alle de fire landene. Så kan det settes inn nye forretningsministerier i de fire landene, som har myndighet til å beordre kommersielle bedrifter (som f.eks. Norkring) til å (gjen)etablere et distribusjonsnett som de ikke lenger ønsker å tilby. Forretningsministeriet kan vedta lover som forbyr kommersielle kanaler å skifte over fra FM til DAB etter eget ønske. Inntil det kan lyses ut nyvalg må hele DAB-nettet i alle fire land stenges av slik at ikke folket blir påvirket til å tro at DAB medfører noe positivt. Når valget er gjennomført må forretningsministeriet ha anledning til å kryssforhøre hver enkelt av de representanter folket har valgt, og avvise de som er positive til modernisering av radioteknologien...
OK, dette er (helt bevisst) litt på siden av det 100% saklige. Men når det norske folk gang på gang har valgt seg representanter som ikke på noen måte, verken som enkeltpersoner eller som gruppe, har lagt skjul på planer og preferanser i dette spørsmålet, og prosessen har vært åpen hele veien, da er det langt mer på siden av det saklige å begynne å snakke om riskrevisjonen.
Hvis du er så uenig i demokratisk fattede vedtak, i gjentatte runder, at du krever at "hoder ruller", da synes jeg du har en heller tvilsom holdning til demokratiske institusjoner.
Følger deg ikke helt her. Det høres ut som at du tror at utviklingskostnader for 4G er noe "produsentene tar", uten at det hentes inn igjen gjennom salgsprisen på produktene. Det er 12-15 år siden vi fikk DAB-radioer på en brikke; det som har skjedd siden det er finpuss og justeringer. Å tro at DAB-radioer ikke serieproduseres er selvsagt bare tull. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom produksjon av DAB-radioer og mobiler.
Og vi vet at "hele verden" kommer etter, også for DAB. Det er selvsagt mulig å knipe øynene hardt igjen, men når du åpner dem igjen, er DAB fortsatt der. Og like mye på vei inn.
Skal du sammenligne noe med NMT, må det være FM som er NMT! GSM ga praktisk talt ikke brukerne noen funksjonalitet som ikke NMT hadde (SMS var nytt, men det tok faktisk flere år før brukerne reelt "oppdaget" denne muligheten, og det var en relativt ubetydelig funksjonell utvidelse).
Hvis stortinget er "ført bak lyset" av dere "teknokater", gjort vedtak på sviktende grunnlag, da er det er det Rksrevisjonens oppgave å påpeke dette med de følger det måtte få for de ansvarlige.
En ubetydelig forbedring var at ikke en hvilken som helst radioamatør kunne lytte inn på din samtale.
En betydelig forbedring: Samtalen ble ikke forstyrret av at det sa "pjttt" i høyttaleren hvert fjerde sekund, som var et problem ved NMT. Men den viktigste forbedringen i mobiltelefoni kom vel med overgang til 3G, da ble lyden nesten like god og klar som på fasttelefon, dersom man hadde 3G-dekning og 3G-telefon i begge ender.
For enkelte betydde det mye, for andre ingenting. Akkurat som at flere radiokanaler betyr mye for enkelte (som meg, som hører mye på mPetre og P8 Pop) mens for andre (som bare lytter på P1) betyr det ingenting.
Må nesten gi litt ros til Dagbladet, for en gangs skyld. Akkurat slik skal det gjøres: Artikkel bygget opp rundt en spørreundersøkelse. Feilmargin oppgitt, og dokumentasjon tilgjengelig for leseren. Bra.
http://www.dagbladet.no/nyheter/amerikanerne-er-sa-langt-lite-fornoyd-med-trump---svindel-svarer-usas-patroppende-president/66701914
Skulle ikke DAB være svært så robust???
At den firberkabelen leverte data til noen DAB-sendere gjør likevel ikke at DAB-senderene svikter fordi de er DAB-sendere. Enhver sender, uansett senderteknologi, som ikke får levert noe å sende. vil ha problemer. At en Brøyt X2 river over en fiber sier ingenting om senderteknologiens robusthet. Hadde kabelbruddet vært på linja ut fra senderstudio, kunne samtlige teknologier - FM, DAB, mobil-striming, radio over bakkenettet for TV og over satellitt, vær rammet.
Mange DAB-sendere er samlokalisert med FM-sendere, og de mates over samme signalkabel. For de DAB-sendere som står i samme sendertårn som en FM-sender finner jeg det vanskelig å tro at kabelen har blitt brutt bare for DAB-signalene, men ikke for FM-signalene. Men i dag er det ikke noen særlig "hot" nyhet å lage overkskrift av at FM-sendere faller ut på grunn av kabelbrudd
Jeg vet ikke detaljer om dette kabelbrudddet. Det som faktisk kan ramme DAB spesifikt er at rundt halvparten av DAB-senderene er matet via satellittt. Hvis fiberen til den bakkestasjonen som sender data opp til satellitten blir brutt, og det ikke finnes noen alternativ forbindelse til bakkestasjonen (noe jeg finner vanskelig å tro!), kan det hende at de satellitt-matede senderne faller ut. Men der får du illustrert en side ved DABs robusthet: I prinsippet hører du aldri på én DAB-sender, men på et kor av sendere. Hvis halve koret blir taust (fordi de er satellitt-matede) kan du stadig høre signalet fra de andre senderene, de som er bakke-matede. Mange steder vil signalet bli svakere, javel, og for de med elendig antennne kan det bli for svakt. For de med god antenne kan signalet stadig være godt nok.
Nå er det nok stadig en del områder der det praktisk talt bare er én stemme i koret. Men det settes stadig vekk opp nye sendere for å styrke signalene der de er svake, og det betyr at den/de gamle senderne og den nye synger i kor, og mottaket er ikke avhengig av en enkelt av dem.
Forøvrig meldes det at fiberbruddet også gikk ut over mobilnettet på det indre Østlandet, så de som hørte på striming-radio på mobilen var rammet av samme feilen.
Tidligere fikk en bare noen få av disse (Bare NRK ?) hvis en ikke hadde kort i dekoder. Om dette er endret ser jeg ikke her.
Hadde ikke P4 kanalene på DAB heller, så tydelig at det ikke var kun FM de slet med
Blant datafolk har man et par spesielle feilklasser: Utfallet av DAB/FM/mobil var en såkalt "BX2 Error".
En annen velkjent klasse er "POM Error" - Phase Of Moon dependent error" (feil som kommer og går).
POM errors er nært beslektet med "Heisenbugs", der feilen er der så lenge du ikke driver feilsøking, men med en gang du gjør noe for å finne feilen, forsvinner den, for så å dukke opp så snart du gir opp feilsøkingen.
En mer spesifikk feilkode er "Error 220", når du får en kortslutning som sender nettspenning ut på nettkabelen. Var mer problematisk dengang lokalnettet var en koakskabel fra maskin til maskin gjennom hele student-salen, og (de u-isoerte) bajonett-pluggene hadde direkte kontakt med skjermingen, som naturligvis var der Error 220 oppstod. Vi hadde en litt ubehagelig feilsøking.
[/Faghumor]
Ellers kan jeg melde om at overgangen til dab gikk sømløst da nrk forsvant fra fm-nettet her. Eneste utfordringen var at jeg måtte finne ut hvordan jeg skrudde over til FM for å høre på idet det gikk over til skurr
Nei det er nok bare omleggingen av kanaler som ble gjort 11/1 som er årsaken til det.
Ta et nytt søk på DAB radioen din og kanalene vil komme tilbake.
Hvis du har en gammel DAB radio som ikke støtter DAB+, kan det også være årsaken.
Når en FM kanal før skiftet plass, ville man bare høre sus hvis man gikk på den frekvensen de hadde.
Man måtte da lese avisen eller høre med bekjente hvilken frekvens de hadde byttet til, hvis man ikke gadd å søke gjennom hele frekvensbåndet etter den nye.
På DAB må man jevnlig søke etter endringer, da listen hentes ned og lagres i radioen.
Radioen kan ikke vite om det er lagt til eller flyttet på en kanal med mindre du søker på nytt.
Hvorfor ikke det? Grundig-dekoderne til TV klarer å gjøre ny kanalscan på egenhånd når Riks-TV har lagt til eller flyttet på kanaler. (Litt irriterende når dekoderen insisterer på å oppdatere kanallista mens man ser på noe spennende, men det viser i alle fall at det kan automatiseres.)
Dekoderen din vet heller ikke at det er lagt til nye kanaler før den søker på nytt, akkurat det samme som skjer.
Om det er automatisk eller manuelt er akkurat det samme.
Dekodere må laste ned oppdatert kanalliste for at du skal kunne få med deg endringene.
Dette kan gjøres manuelt akkurat når du vil, eller det kan gjøres automatisk.
Men uansett så fungerer det på eksakt samme måte.
Eneste som er enklere er hvis TV leverandøren implementerer en funksjon i OS til dekoderen, som gjør at de kan sende ut push varsel om at kanallisten trenger oppdatering.
En støysender er en støysender er en støysender. Er støysignalet sterkere enn det signalet du ønsker å motta, hjelper det ikke å kjøpe en ny og dyrere radio (som dama i Adressa hadde prøvd) - støysignalet er fortsatt sterkere enn radiosignalet; det endres ikke av en ny radio
Jeg ville sette minst én tier på at støyen kommer gjennom eteren, ikke gjennom nettkabelen. Nettdelen til radioen vil garantert ha kretser der 200 MHz-signaler ikke slipper gjennom fram til radiobrikka. Og tre ulike radioer ville ikke alle slippe høyfrekvens gjennom nettdelen. Sannsynligvis har også radiobrikka en viss filtrering / glatting av drivspenningen, og det er relativt trivielt å fjerne 200 MHz-variasjoner fra det som skulle være stabil likestrøm. Jeg setter ytterligere et par tiere på at at det er som du antyder, puslbredde-modulering for å regulere strømmen til LED-elementene (som kan få pulsbredde-modulert strøm selv om ikke lysstyrken er regulerbar).
Sjansene for at det er strømforsyningen til LED'ene som er synderen er relativt stor. Fordelen med LED-pærer som du skrur inn i en E27-sokkel er at når du skifter pære, skifter du strømforsyning. Ulempen er at strømforsyningen må være billig, billig, billig, siden den må dekkes av prisen på lyspæra, og den kasseres når lyspæra kasseres. Og den må være liten nok til å få plass i sokkelen. En ekstern strømforsyning kan være større, den kan forsyne massevis av lyspunkter, og den "varer evig" - det er både tekisk enklere og mer realistisk prismessig å bygge inn bedre støydemping i disse.
Vi hadde samme problemet for 30-40 år siden da vi begynte å få trinnløse thyristor-baserte regulatorer for f.eks. golvvarme: Jeg har hørt mange historier om folk som måtte slå av varmen på badet hvis de ville høre på (FM-)radio. Men det kunne jo ikke fortsette slik, så thyristor-regulatorene ble etterhvert filtrert og skjermet - ihvertfall i området 88-107 MHz! Siden vi har hatt FM i over femti år, har nok LED-produsentene sikret seg at de ikke støyer i dette området, men siden 174-216 MHz enda er lite utbredt i Kina (selv om Kina satser på DAB!) har det ikke blitt tatt så nøye på testing på de frekvensene.
For en fast montert radio har du én løsning (som alternativ til å kvitte seg med alle støysendere): Trekk en skjermet antenneledning ut av huset. Antagelig er en enkel pisk utenfor vinduet nok: Hvis avstanden til støysenderen femdobles, reduseres støynivået med rundt 14 dB pluss dempingen i veggen, mens radiosignalet bllr diverse dB sterkere pga. bedre antenne og ingen demping av veggen. Det vll si: Etter bildet å dømme er det under 20 cm mellom støysenderen og antenna, og hvis hun bare fester lampa på veggen rett over hodegjerdet vil det redusere støyen med en faktor på minst 20-30!
Til bildet i Adressa hevdes det at signalet er "godt" når LED-en er slått av. Signalstyrkemeteret viser 2 - vanligvis går slike metere opp til fem, og det skal ikke mye til for å få dem opp til fem! Alt fra fire og nedover er "så vidt godt nok", en advarsel om at du ikke kan være trygg på signalet. Da DAB enda ikke var utbygget var jeg ofte på steder der signalet falt til styre 1 til 3 på meteret, og da var det tilstrekkelig at noen gikk over golvet for å endre mottarkerforholdene så signalet falt ut. Med andre ord: Denne dama har ikke noe "godt" signal, hun har bare akkurat det DAB-radioen hennes trenger, med minimal margin. Det skal ikke store støysenderen til for å overdøve signalet.
Men hvordan hun klarer å ha så dårlig signal på Byåsen i Trondheim, det er en annen sak. Kanskje hun bor i en boligblokk i armert betong, med to indre betongvegger i leiligheten før ytterveggen, i retning mot Tyholt og Vassfjellet. Kanskje hun har et par etasjer armert betonggolv over sin leilighet, og soverom vendt rett inn mot fjellsiden opp mot Gråkallen. Da kan det hende at hun uansett burde få tilkobling til ekstern antenne. (Og kanskje borettslaget burde vurdere å tilby det til samtlige leiligheter.)
Du misforstår Bluesman. Dvs. du tror at han mener dette bokstavelig.
Dette er hans måte å fortelle at han er motstander av alt som har med DAB å gjøre.
Hvis du er tilstrekkelig oppegående til å skrive innlegg på BB, er du tilstrekkelig oppegående til å ha fått med deg både FM-slukkingen og behovet for å gjøre nytt kanalsøk. Når du dertil har blandet deg inn på på en DAB-tråd, da er du mer enn gjennomsnittlig orientert. Bluesman skriver ikke for å få hjelp med sin DAB-radio, men for å ytre sin mening om DAB-radio.
Selvfølgelig tror jeg han mener det bokstavelig, men så da at det manglet et spørsmålstegn på slutten...
Men siden ironi og annet er vanskelig å få frem på internett, forsto jeg setningen slik at han ikke fikk inn kanalene nå.
Med tanke på at de fleste har fått med seg at FM slukkes i region for region, så antok jeg at han kanskje ikke hadde fått med seg at DAB kanalene nylig var endret.
Siden tråden er lang og er rimelig generell med masse forskjellige temaer rundt DAB, så antok jeg at han skrev det han gjorde nettopp i forhold til de postene rett før som omhandlet fiberbrudd og mangel på kanaler.
Det er ikke prinsipielt umulig å lage en DAB-radio med tilleggs-elektronikk som hele tiden søker gjennom det som sendes for å se om det har kommet til nytt, men det er ikke spesielt vanlig å bruke ressurser på det. For det første må du mer eller mindre dublere hele tuner-delen: De kretsene du har, er opptatt med å behandle lyden som går ut i høyttalerne, så du må ha nye kretser som kan se etter andre signaler, andre kanaler. Radiobrikka ville trolig bli bortimot dobbelt så stor - og kanskje dobbelt så dyr.
For det andre: Det har vært et kappløp for å få radiobrikkene så lite strømkrevende som mulig. Skulle du hatt en tuner #2 kjørende kontinuerlig for å holde oversikten over tilgjengelige kanaler, ville strømforbruket øket betydelig. Om ikke til det dobbelte, så ihvertfall så mye at radiobrikka ville stilt langt bak i køen for batteridrevne mottakere. (I dag ville det teknisk sett ikke være noe grunn til det: Selve radiobrikka bruker ikke mange prosent av hva forsterker og display etc. bruker, men av historiske årsaker tror folk at radiobrikka må være super-strømgjerrig!)
Hvor ofte har du reelt behov for diobbelt tuner for å holde kanallista oppdatert? Hvor ofte kommer det nye kanaler til i de etablerte blokkene? En gang i halvåret, kanskje. Litt oftere nå som ting fortsatt er under etablering, men når det stabiliserer seg blir det neppe særlig mye oftere. På tuneren jeg sitter rett ved siden av nå tar et fullt scan mellom 20 og 25 sekunder. Det har jeg tid til et par ganger i året
Det finnes mottakere med doble tuner-kretser som alltid holder kanallista oppdatert, men alle jeg har sett har vært bilradioer. I en bil er det nok strøm å ta av. Dessuten er behovet større i en bil som kan flytte seg fra ett område til et annet. Dvs. her i landet er problemet begrenset: Gjør du nytt kanalsøk i grenseområdet mellom din "hjemmeregion" og den region du besøker oftest, så du få med begge, da kan du f.eks. pendle mellom Ålesund og Tromsø uten å gjøre noe nytt kanalsøk; du får inn alle de kommersielle stasjonene og alle NRK-kanalene (helt til det kommer nye kanaler, men det er sjelden.) Behovet for å stadig vekk oppdatere kanallista er mye større om du er på bilferie nedover i Europa og reiser gjennom diverse mindre land, med hver sine DAB-nettverk. I Tyskland er det meste av radiotilbudet på delstats-nivå; de har drøssevis av DAB-kanaler, men hver av dem har beskjeden dekning. Også Frankrike har satset på at hver stasjon finner sin egen løsning. Å ha ett koordinert DAB-nett med nesten to tusen kilometer avstand mellom senderne i hver ende (dvs. det kommersielle riksnettet) er ekstremt spesielt; ingen andre land har noe tilsvarende.
Selv de sju NRK-regionene er ekstremt store, om du sammenligner med tyske delstater eller dekningsområdet til kommersielle radiostasjoner nedover i Europa. Det som også er ganske spesielt med dem: Teknisk sett er de sju helt uavhengige DAB-nett. Nedover i Europa vil som regel uavhengige DAB-nett være drevet av ulike kringkastere, med hver sine programtilbud. Kommer du inn under et annet nett, vil du ha et helt annet sett kanaler å velge mellom. Her i Norge kommer vi inn under et annet nett, og 95% av kanalene er de samme. Det er sært! Derfor etterspør vi en funksjon i bilradioene, Service Following, som stort sett er ganske overflødig nedover i Europa, og mange tidlige DAB-radioer hadde det ikke. (Det tilsvarer helt at en FM stueradio har mye mindre bruk for RDS enn en bilradio - i dag har de det for å kunne vise stasjonsnavnet og tekst, men ikke for å kunne skifte til en bedre sender.) Siden Norge pusher på for Service Following, kommer det inn i alle nyere radioer etter hvert, akkurat som RDS kom inn i stueradioene etter hvert.
Det er en ting Digitalradio Norge ikke sier så veldig høyt: De sier "Vær sikker på at bilradioen har Service Following", men forteller ikke at 9 av 10 bilradioer bare kan skifte til et annet nett hvis den kjenner det nettet. Altså at det var tilgjengelig sistgang du gjorde et kanalsøk. Så snart du forlater de nett radioen kjenner, må du gjøre et nytt kanalsøk for at radioen skal vite om at Service Following kan flytte over til en kanal i det nye nettverket.
Stiller du deg på en "treriksrøys", f.eks litt nord for Oslo der du kan ta inn både Buskerud / Telemark / Vestfold, Oslo / Akershus / Østfold, samt Hedemark / Oppland, da vil Service Following fungere over hele Østlandet. Men ulempen er at du da ikke får med deg andre lokale DAB-sendinger enn de som nådde fram til treriksrøysa! Drar du hjem til Halden eller Notodden og gjør et nytt kanalsøk for å få inn lokal-DAB, mister du de andre NRK-regionene enn der du befinner deg. Med framveksten av lokal DAB er det nesten slik at Service Following har blitt verdiløs.
Så det du trenger i bilradioen er både dobbelt tuner, der den ene kontinuerlig holder oversikten over hvilke nett og kanaler som er tilgjengelig, og Service Following, for å oppdage at to kanaler i ulike nett reelt er samme kanal. Det er ikke nok med en ekstra-tuner for å holde kanallista oppdatert; at to kanaler har samme stasjonsnavn kan være tilfeldig. SF-funksjonen ser på den interne ID-koden, for oppdage at det reelt er samme stasjon.
Jeg gjetter på at neste gang du får deg DAB bilradio vil den ha både dobbelt tuner og Service Following, men ikke denne gangen. Reelt grenger du begge deler! Det vil neppe komme i bærbare radioer (ihvertfall ikke på en god del år), men der er også behovet langt miondre. I hjemmeradioer er behovet nær null for begge funksjoner.
Men både DAB og DTT (TV-bakkenettet) sender ut en god del info som ikke er lyd (og bilde). Her burde det være mulig å sende ut et versjonsnummer på kanallista som radioen sammenligner med nummeret på den kanallista som ligger i radio. Hvis nummeret ikke stemmer => oppgrader. På samme måte kan også lydkodek og annen software oppgraderes. Er det ikke slik det fungerer på DTT?
Dette er kanskje ikke implementert i DAB+ standarden og det er vel neppe populært nå og begynne å snakke om nok en DAB-generasjon samtidig som de første DAB-radioene uten + skrotes.
Men vi hade i mange år en anti-DAB-bevegelse som hadde en fyldig katalog over punkter der DAB kunne angripes, og alle "visste" at DAB-radioer slukte batterier! Tross disse 4-7 år gamle tallene er det ikke mer enn et par uker siden jeg igjen så påstanden om at DAB er ubrukelig pga. det høye strømforbruket; myten lever fortsatt, selv om det er mange år siden sist det var noe reelt underlag for den. (All ny teknologi er strømkrevende de første årene, før man har fått trimmet løsningene - en 50-talls FM-radio dublerte som panelovn...) Så lenge myten er der, er det ingen som våger å legge inn funksjoner som øker strømforbruket, selv om det skulle bare være fra 0,085 til 0,1 W; det ville gi nytt liv til mytene om at DAB sluker batterier. Produsentene må holde slikt tilbake, inntil 99% av mottakerne ute blant folk er så moderne at myten dør ut.
Jeg har ikke studert DAB-standardene, og vet ikke konkret hvilke funksjoner som er definert. Men jeg har vært
innom en del andre standarder der det finnes en sann urskog av opsjoner som ikke er obligatoriske, men slik at "Hvis du skal gjøre det, gjør det på denne måten". Service Following et et slikt eksempel: Det var definert i den aller første DAB-standarden for 20+ år siden, men først når det ble behov for den i Norge begynte noen produsenter å implmementere den. Det blir ikke noen "ny DAB-generasjon" av slikt; det er bare å ta i bruk det som finnes. Så lenge du ikke har en mottaker med støtte for det, får du ikke gjort deg nytte av det.
Du har noe tilsvarende med lydkodingen: AACplus-kodingen som nå brukes har standardisert multikanal-lyd. Hvis NRK eller andre ønsker å starte med 5.1-sendinger, behøver ingenting endres; de er bare utvidet bruk av samme standard (og akkurat som stereo-FM kan mottas i mono, kan AACplus 5.1 mottas i både mono og tokanal-stereo).
Det er massevis av slike framtidige utvidelsesmuligheter innenfor den standarden som finnes. For enveis-kommunikasjon er det relativt greit: Sendes det ut noe som du ikke har støtte for, ignorerer du det. Sendes det ikke ut noe som du har støtte for, får du ingen nytte av det, men det går greit, det også.
Det er langt mer problematisk ved toveis-kommunikajon; da må partene være enige om hva de kan sende til hverandre. Den vanlige måten å gjøre det på i datanettverkt er at når du ber om forbindelse, sender du med en liste over alle de funksjoner du ønsker å bruke. Motparten fjerner de elementer i lista som han ikke kan handtere, og returnerer den avkortede lista sammen med sitt svar på oppkallet. Så bruker de bare dette utvalget i dialogen.
Men det hender at den ene parten har basert seg på at noen funksjoner skal kunne brukes, i all dialog. I ISDN var det ekstremt mange valgfrie funksjoner, og det hendte at når en sentral og et ISDN-apparat opprettet forbindelse var lista over funksjoner som begge støttet, praktisk talt tom. Derfor ble man i Europa enige om et sett funksjoner som alle apparater og alle sentraler skulle ha støtte for, selv om de i prinsippet var valgfrie, ikke-obligatoriske. Dette settet med "vi vil betrakte dem som obligatoriske her i Europa" fikk navnet Euro-ISDN - det var ikke noen ny standard, bare et utvalg fra den eksisterende standarden. Men det førte til at det blant første generasjon ISDN-apparater var en del som ikke hadde alle de obligatoriske funksjonene (etter Euro-ISDN) og måtte skrotes, akkurat som pre-DABplus-radioer må skrotes for den som vil høre på NRK-kanaler. (Televerket/Telenor startet ISDN prøvetjeneste flere år før Euro-ISDN ble banket, men da det ble et offisielt tilbud var det med Euro-ISDN. Det er helt analogt til at Norkring startet med DAB før AACplus var utviklet, men da Stortinget i 2011 vedtok overgang til DAB, var det med AACplus kodek.)
- - -
Jeg vet ikke om DTT sender ut noen eksplisitt "kanalliste", ut over den identifikasjon hver enkelt datastrøm (kanal) har, og ser ikke hvorfor det skulle være behov for det. Metadata i ei blokk har for hver kanal en peker til hvor lyd-data (eller andre data) for denne blokka befinner seg i "payload"-feltet. Hvis pekeren er der, så er kanalen der. Hvis mottakeren har ekstra kapasitet, trenger den ikke mer info; det er bare å vise brukeren hvilke pekere som finnes, og hvordan de idenitfiseres. Den mottar hele blokka; det kreves ikke noen dobbelt tuner for dette.
Det fungerer kun innenfor den blokka du lytter til nå: Når du lytter til en NRK-kanal kunne du få opp nye NRK-kanaler uten å gjøre kanalsøk. Når du lytter til riksblokka kunne du få opp nye reklamekanaler. Det skulle ikke overraske meg om noen mottakere gjør dette, det burde vært helt kurant. Det eneste er at at radiobrikkene er så integrerte nå for tiden - antennesignal inn på en pinne, S/PDIF ut på en annen - at det ikke er mulig for en produsent av komplette radioer å gå inn og legge til slike funksjoner. Du må få produsentene av de integrerte brikkene (som brukes i dusinvis eller hundrevis av ulike modeller fra diverse leverandører) med på at det kan være en nyttig funksjon for en vesentlig del av de som kjøper brikka, og vil være med på å dekke utviklingskostnaden for funksjonen. Siden kanalutvalget i en gitt blokk som regel er stabilt i måndesvis, kanskje i flere år, er det såpass sjelden reelt behov for denne funksjonen til at den neppe får super-prioritering hos brikke-kjøperne (dvs. radio-produsentene).
At brikkene er så integrerte betyr også at det er vanskelig for en radioprodusent å få til en "dobbelt tuner"-løsning. Hvis han prøver å sette inn to tuner-brikker i radioen, og bruker den andre av dem kun til å gjøre kontinuerlig kalansøk, får han neppe matet de nyoppdagede kanalene inn i kanallista til den første brikka. (Kanskje enkelte brikker tillater slik mating utenfra, men det gjelder neppe alle!) Så også dette er noe brikkeprodusentene må overbevises om at er en viktig funksjon.
Det radioprodusenten kunne gjøre, uten å ha noen dobbelt tuner, var om han når radioen blir slått av, etter at displayet er slått av og radioen tilsynelatende er død, i det skjulte oppdaterer kanallista, slik at den er oppdatert når radioen slås på igjen. Ideelt sett skulle det selvsagt gjøres når du slår på radioen, men ihvertfall bilradioer har sjelden flyttet seg mye fra tenningen slås av til tenningen slås på. Min bilradio bruker allerede altfor lang tid på å komme i gang - jeg vil ikke vente ytterligere 20-25 sekunder! (Og radioen har strøm selv om tenningen er slått av, så den kunne gjennomført kanalsøket.)
Dette er nok uansett "nødløsninger" for én enkelt generasjon radioer. Jeg tror at vi om få år har dobbelt tuner som standard. Det berhøver ikke være en komplett tuner (f.eks. er det ingen grunn til at den skal ha AAC-dekoding og D/A-konvertere), og kanksje den vekkes opp bare hvert tiende minutt, for å spare strøm. Men manuelt kanalsøk er nok noe som vil forsvinne på lang sikt.
https://radiobutikken.no/produkt/bilradio/popyourcar-30#product-tabs1
Utover at jeg har en liten lomme DAB radio av samme merke som er knallbra så har jeg ingen erfaring med produktet.
Mener det sto en klistrelapp med det på den siste jeg monterte på jobben.
Forøvrig: Jeg ser at radiobutikken.no som HSt linker til heller ikke vet hva Service Following er... Det er ikke sikkert det er de som har utformet teksten, men har ihvertfall videreformidlet den uten å reagere. Det tyder på manglende fagkunnskap:
"I dag er det viktig at dabmottakeren har Service Following. Det betyr at radioen selv skifter til den sterkeste senderen når du lytter til NRK"
Alt nedenfor er knyttet til tekniske sider ved Service Following-funksjonen. De som ikke er interessert i dette kan kutte lesingen her
* * *
Det som på FM vanligvis bare ble kalt "RDS" er egentlig bare én RDS-funksjon, av en helt bråte. På FM er det slik at radioen skifter over til en annen sender hvis den er vesentlig sterkere, og sender samme innhold.
Service Following (SF) på DAB er også en RDS-funksjon, men en helt annen, og den virker ulikt, En DAB-radio hører aldri på én enkelt sender - det er i så fall fordi det bare er én eneste sender å lytte til. Det er allerede enda sjeldnere enn det var (før FM-slukkingen) å bare finne én eneste FM-sender på hele skalaen. Det normale er at du mottar signal som er et "kor" fra flere sendere samtidig. De legger seg oppå hverandre og gir deg tilsammen et godt signal. Når Norkring setter opp nye DAB-sendere for å heve signalnivået fra Basisdekning til God dekning, evt. opp til Svært god dekning, behøver ikke den nye senderen være sterkere: Den erstatter ikke de gamle senderne, med legger seg inn som en ny stemme i koret og gjør det sterkere. Den sørger at det som mangler i nivå blir lagt på toppen av det signalet som finnes.
Hensikten med SF er ikke å finne sterkeste sender med best signal. Det har lite med signalstyrke å gjøre, utover at enten hører du koret, eller du hører det ikke. Har du flyttet deg til en annen del av landet, hører du ikke koret på hjemstedet. I utgangspunktet sier radioen da: Intet signal. Før den gir opp, sjekker den opp om det kan finnes andre kor, andre DAB-nett der du befinner deg, med samme sang, samme kanal på repertoaret. Det kan være på et helt annet sted i blokka, kanskje en annen kvalitet osv., men finner den samme sang, tilbyr deg den istedet for å gi opp.
For brukeren er effekten relativt lik RSD-funksjonen på FM, men fordi virkemåten er helt annerledes er det lurt å forstå virkemåten, for å unngå banning og sverting
For eksempel: SF er helt unødvendig på riksreklame-nettet: Det er ett eneste nett, ett eneste kor. Siden SF skifter mellom nettverk, ikke mellom sendere, har den ingen funksjon når det bare er ett eneste landsdekkende nett for den kanalen du lytter til.
Er du lokalradio-tilhenger, og hører mest på lokalradio, har du heller ikke behov for SF: Også her finnes en kanal bare i ett nettverk. Eneste forskjellen fra riskreklame-nettet er at det geografiske området ikke er hele landet, men i størrelse typisk et halvt fylke (vi har 37 lokal-DAB-regioner). En lokalradio sender bare i én lokal-DAB-region. (Ivertfall pr. idag - det er liksom litt selvmotsigende om en "lokalradio" skal dekke et helt fylke eller flere fylker!)
Reiser du nedover i Europa kan du lytte til mange ulike DAB-nett, som vanligvis representerer hver sine økonomiske interesser. Ulike nett sender konkurrerende programmer, ikke samme program slik NRK gjør i sine regioner. I land med stor befolkning kan nok samme kapitalkrefter stå bak f.eks. ett DAB-nett som dekker stor-Paris og ett som dekker hele Midelhavskysten, men selv om de kan ha noe felles materiale, har de ikke "samsendinger" som NRK.
NRK er nesten alene om å ha reelt behov for SF. Det var ikke mange som presset på radiobrikke-designerne for å ta med denne funksjonen. Opprinnelig, med opplegget skissert i "Digitalradio i Norge" fra 2005, ville heller ikke vi hatt behovet: Da var det tanken at NRK skulle fordele sine nasjonale sendinger over to riksdekkene DAB-nett, med kun distriktssendinger i sju regionnett. Resten av kapasiteten i regionnettet var tenkt til andre kommersielle kanaler. Distriktssendingene ville være ulike i hver region (det er liksom hensikten!), så å skifte automatisk fra den ene til den andre regionen er mindre aktuelt. Så kom DAB+...DAB+ "har skylda for" at vi må ha SF i radioene! NRK fant ut at med bedre komprimering var to riksdekkende blokker overkill; én var nok. Med DAB+ tar distrikts-sendingene en bitteliten del av regionnett-kapasiteten, noen få timer i døgnet. Det viste seg også at få kommersielle radioer var interessert i enkelt-regioner - de ville dekke hele landet.
Kunne ikke NRK putte inn distriktssendingene i samme blokk som de riksdekkende kanalene?
Det er bare en hake ved det: I et gitt DAB-nett må samtlige sendere formidle 100% identisk samme innhold. Du kan ikke la senderne i Oslo sende Østlandsssendingen, de i Bergen sende NRK Hordaland osv. - da måtte de hatt hver sine blokker (frekvenser), som to ulike nett. Vi må ha et antall regionale nett for å sende distriktssendinger, men det er også eneste grunn! For å spare (lisens)penger sa NRK at "Hvis ikke fjellet vil komme til Moses, må Moses gå til fjellet". Når vi ikke kan flytte distriktssendingene inn i et riksdekkende nett, flytter vi riksdekkende kanaler ut i regionnettet. Teknisk sett blir de som distriktssendinger, alle sammen. Og derfor må vi ha Service Following for at radioene skal skjønne at den ene distriktssendingen egentlig er identisk med den andre distriktssendingen.
Uten DAB+ ville NRK hatt behov for flere blokker, og da kunne vi klart oss uten SF. Slik gikk det ikke; DAB+ kom, og NRK kunne slå sammen distriktskanaler og rikskanaler i en og samme blokk. Det er ikke mange andre radiostasjoner som har et slikt behov: Enten har de ikke sendinger der ulike regioner samtidig får stoff tilpasset sin region, eller det er så folkerike land at de kan finansiere egne DAB-nett som kun sender regionale sendinger (slik det opprinnelig var tenkt i Norge, før DAB+).
Ytterligere en detalj der det er lurt å forstå hvordan ting virker: Samsending mellom flere kanaler i samme blokk er mulig. F.eks. kan NRK Klassisk og NRK P2 begge sende samme live-konsert. Selv om det ser ut som to separate kanaler, er det bare ett eksemplar av lyden, som begge kanalene plukker opp. I kanallista ser du flere alternativer: P1, P1 Tøndelag, og P1 Møre og Romsdal. Store deler av døgnet henter disse tre kanalene samme lyd fra blokka, men når det i region 06 er ulike distriktssendinger i Trøndelag og M&R, vil de to alternativene velge hver sine av de to lyd-alternativene. Utenfor Region 06 finnes de ikke - men NRK P1 finnes. Så hvis du reiser mye rundt på tvers av regioner, og vil ha NRK P1 uansett hvilken region du er i, bør du sette opp radio-forvalget til den generelle NRK P1, ikke til ett spesifikt distriktssendings-alternativ.
* * *
Men SF er bare en halv løsning på problemet!
De fleste DAB-radioer har en "Kanalsøk"-knapp for å oppdatere programlista med kanaler tilgjengelig i alle "kor" (DAB-nett) som kan høres der du befinner deg i øyeblikket. De fleste radioer blanker hele den gamle programlista og det bygges opp en ny. OG: For alle DAB-radioer jeg har vært borti, søker SF-funksjonen kun i programlista etter NRK-kanalen du vil lytte til. Har du gjort kanalsøk i Oslo, og drar på tur til Trondheim, vet ikke radioen din noe som helst om DAB-nettene, "korene", der. SF hjelper deg ikke det minste. Først må du gjøre et nytt kanalsøk. Gjør du det i Trondheim, glemmer (sannsynligvis) radioen din alt om DAB-nettene i Oslo. Når du kommer hjem, må du gjøre et nytt kanalsøk.
Bor du i Oslo-området og stort sett reiser rundt på Østlandet, kan du prøve å finne et sted der radioen din fanger opp både Region 1 Oslo / Akershus / Østfold, Region 2 Buskerud / Telemark / Vestfold, og Region 5 Hedemark / Oppland, pluss det / de lokal-DAB-nettene du måtte være interessert i - men de må alle kunne høres på samme sted! Der gjør du et kanalsøk! Så vil Service Following fungere innenfor disse regionene. Beveger du deg utenfor, og derfor gjør et nytt kanalsøk, mister du all info.
SF er bare halvparten av en skikkelig løsning. Den andre halvparten er å få radioen til å oppdage nye kor i landskapet, nye DAB-nett, og få disse automatisk inn i kanallista. Radioen burde gjøre et kontinuerlig kanalsøk. Da må den ha dobbel tuner - en du lytter til, pluss en (som kan være forenklet) som i bakgrunnen har til oppgave å lete etter nye og ukjente DAB-nett som har blitt tilgjengelig. Enkelte bilradio-modeller har det - men de jeg har vært borti har manglet SF! I grenselandet mellom to regioner, der du hører begge nett, kan kanallista inneholde f.eks. to NRK Sport, en fra hver region. Uten SF forstår ikke radioen at det er samme program, og skifter ikke automatisk når du kjører fra den ene regionen over i den andre. Så dobbel tuner med kontinuerlig kanalsøk er også bare en halv løsning.
Mitt stalltips er at om få år er det vanlig at radioer har både SF og dobbel tuner med kontinuerlig kanalsøk. Først da vil SF fungere skikkelig, og du trenger aldri gjøre noe kanalsøk.
Kanskje får vi se fattigmannsløsninger: Når radioen slås av kunne den automatisk gjøre et nytt kanalsøk (med samme tuner som du lyttet til) før den stenger helt, klart til neste gang du slår radioen på. Men kjører du raskt fra en region til en annen, med radioen på, vil det ikke sikre sømløst mottak - du kan bli nødt til å slå radioen av og på.
En annen enkelt-tuner fattigmannsløsning: Et (manuelt) kanalsøk blanker ut kanallista for en gitt blokk (12C, 13A, 13C, ...) først når den hører et signal på den blokka. Første gang du er inne i en ny region må du gjøre kanalsøk, men når du så reiser hjem har ikke radioen glemt noe som helst, om du da ikke har vært innom en region som bruker samme blokk (12C brukes både i Oslo og i Trondheim); da fungerer det ikke. Men det ville være bedre enn ingenting!
Om få år er antagelig komponent-kostnaden til en ekstra tuner etpar kroner. Det er fortsatt vesentlig for en lommeradio som selges for 200 kr, men for et underholdningsanlegg i bil til flere tusen kroner er det et piss i havet. (Dessuten, for lommeradioene: Kontinuerlig kanalsøk trekker strøm. Det har du nok av i en bil, men ikke i en radio drevet på ett enkelt AAA-batteri!)
FM-mottakerne var heller ikke "ferdig utviklet" i løpet av 1930-tallet
Er vi i ferd med å få et databasert multicast basert mobilnett som fullt ut kan erstatte DAB?
Telenor og telia har gratis bruk av data på feks spotify, men ikke når det gjelder nettradio ennå såvidt jeg kan se.
Men det kommer nok, og er imo totalt overlegent et bedritent DAB nett...
Mulig de har gitt seh igjen, men må i utgangspunktet hatt tro på dette. 5G vil ha ytterligere datakapasitet, så er nok bare et tidsspørsmål.
Multikasting med mobile løvnoder har knapt begynt å bevege seg inn på eksperimentstadiet.
Multikasting som handterer noen hundre tusen løvnoder har knapt begynt å bevege setg inn på eksperimentstadiet.
Multikasting for noen hundre tusen mobile løvnoder vil ikke nå eksperimentstadiet på mange år.
Multikasting kan ikke dekke over hull i dekningen (f.eks. tunneler) gjennom bufring.
Multikasting krever at samtlige løvnoder lytter til eksakt samme kanal, i eksakt samme sekund, eksakt samme format (koding, bitrate osv.)
Multikasting for å spare bitrate må gjøres på transmisjonsnivå, ikke applikasjonsnivå. For å multikaste nettradio over mobil må vesentlige deler av protokollstakken modifiseres/utvides. Ingen av dagens mobiler handterer disse protokollene - naturlig nok, siden de ikke er utviklet enda, og arbeidet vil ta årevis.
Med andre ord: Glem multikasting. Det er ikke aktuelt. Mobilradio er 100%, og vil forbli, unikasting, en til en-forbindelser.
Skal ti tusen lyttere høre på radio med skikkelig kvalitet, går det i praksis med en 200 kbps kanal til hver av dem, dvs. 2 Gbps. Kontinuerlig, ikke som noen "peak rate". De er naturligvis fordelt på flere basestasjoner; hver basestasjon har tilgang til en kanal på vanligvis 5 MHz, iblant 10 eller 20 MHz bredde.
La oss kjøre på med radio over mobiltelefonen så raskt og så intenst som mulig, slik at vi stanger hodet i taket så tidlig som mulig, og folk innser at det faktisk er "noen små problemer". Det gjelder all striming, ikke bare radio (men video-striming kan kreve mer enn 200 kbps og mette kanalene raskere, lyd på lavere kvalitetsnivå kan klare seg med mindre enn 200 kbps).
La oss kjøre skuta i senk mens vi enda er nær land!
På de DAB-radioene jeg har sett så synes bitrate, koding og samme sekund å være gjeldende, mao radio er per definisjon en multicast: én (DAB)sender til mange mottakere - samtidig.
Bufring i tunnell synes løsbar.
At det kan være problemer er tenkbart, men mobilen har hatt en viss utvikling fra manuell mobil og NMT frem til i dag og det stopper ikke og 5G lurer i horisonten. Med 5G vil det kanskje være serveren mer enn nettet som setter begrensninger på individuell, timeless, spolbar radiooverføring? Det vil DAB aldri greie siden den er født multicast for all tid.
Nei. Det er vesentlig forskjell på informasjon som du må ha i en kontinuerlig strøm med jamn hastighet i sann tid, som lyd og video, og tekst/bilder som kommer når det kommer. Dessuten, datavolumet for tekst er forsvinnende lite i forhold til lyd og spesielt video. Selv bilder er svært beskjedent volum i forhold til lyd - et typisk VG-bilde tilsvarer under et sekund lyd. Og fra gamle dager (da vi surfet på modem-linjer) har nettleserne vært svært flinke til å lagre alt som kommer på web-sider av bilder, grafikk, javascript-filer osv., så når nettleseren skal hente f.eks. VG-logoen, eller et stort foto fra den artikkelen du kikket på i dag tidlig, oppdager den "Heisan, den har jeg jo allerede, jeg behøver ikke hente den på nytt over nettet!"
Noe slikt er helt umulig for lyd og bilde. Dvs. du kan jo gjøre det manuelt, ved å laste ned f.eks. en podkast som du så kan høre mange ganger, men det gjøres ikke automatisk.
Forskjellen mellom multikasting og kringkasting er at kringkasting er uadressert - den går ut til alle som måtte ønske å høre på, uten at senderen eller distribusjonsnettverket skiller mellom ulike lyttere.
I multikasting vet sender og distribusjonsnett hvem som skal ha informasjonen, og styrer den dit. Er du eneste lytter for P13 på nordsiden på Stadtlandet, sørger nettverket for at det holdes en linje til Stadtlandet så du får det du ønsker. Hvis en kjenning av deg på sørsiden av fjellryggen også stiller inn på P13, brukes samme forbindelse fra Oslo til f.eks. Otnes (ren gjetting - jeg har ingen konkrete detaljer om nettverket der!), men der splittes opp i to kopier, en som sendes til Selje til mottakeren der, en som sendes til deg på Leikanger. Så kobler du ned, og nettverket kan kogle ned greina fra Otnes til Leikanger. Stikker du så over fjellet til Selje, og på nytt stiller inn på P13, vil nettverket oppdage "Her har vi allerede en forbindelse, behøver ikke sette opp noe nytt, men nå er det to som lytter, og så lenge minst en av dem stadig har stilt inn på P13, må linja opprettholdes". ... Men når dere begge to skrur av mottaket, da kan hele formidlingen av P13 kobles ned "bakover" fra Selje til Otnes, kanskje videre bakover til Nordfjordeid eller hvor nå linjene går, helt til det punkt der det er en annen grein der signalet sendes til aktive lyttere.
Hver eneste node må til enhver tid ha full kontroll over hvor mange lyttere den formidler signalet videre til, og må gjenkjenne når en ny lytter kan bruke deler av eller hele stien fra sender til mottaker. Når en mobil mottaker flytter seg så mye at han hopper av greina, og må over på en annen, må nettverket lynkjapt, uten brudd i lyden, få satt opp en ny distribusjons-grein (f.eks. nordover fra Bergen istedetfor sørover fra Trondheim). Tro meg: Det er ikke noen triviell jobb å få til noe slikt.
Men det store problemet er altså at det pr. idag ikke finnes noen protokoll mot nettverket der du kan si: "Gi meg P13, men hvis det finnes noen i mitt område som har den allerede, så kan du bruke den". Nettverksnodene har ikke logikken for å holde orden på hvor mange lyttere det er på hver kanal (i dag vet de ikke engang at det er en striming-forbindelse!), og når du slå av mottakeren, eller skifter til en annen kanal, får ikke nettverket noe rapport om dette.
Vær klar over at det i Internett-protokoller ofte kalles "multikasting" når det sendes ut data til en spesiell serie "portnumre" (kall det gjerne "kanalnumre"). Det er ikke multikasting, bare en form for kringkasting med en merkelapp som mottakeren ignorer hvis han ikke vil høre på. Nettverket vet ikke hvem eller hvor mange som lytter, og kan derfor ikke stenge av formidlingen når siste mann slukker lyset.
Ja, kringkasting er i akkurat samme situasjon som multikasting når du mister signalet en periode - du har ingen muligheter for å sendt på nytt det du gikk glipp av. (Men for å holde begrepene klare: Et DAB-nettverk aner ingenting om hvem som lytter på hva, så det et rent kringkastingsnettverk, ikke multikasting.)
Nei. Bufring forutsetter at du kan be om få oversendt noen sekunder/minutter lyd "på forhånd", spesielt til deg fordi du er på vei inn i en tunnel. Alternativt kan du holde tilbake avspilling av det mottatte, slik at du allerede har noe å spille mens du er i tunnelen, og når du kommer ut må du be om "Vær så snill å sende, spesifikt til meg, det som de andre mottok mens jeg var inne i tunnelen". Da har du ikke mulitkasting, da har du unikasting spesifikt til deg selv.
Man kunne i prinsipp tenke seg at du hadde to forbinelser: En multikast som virker når den virker, og en unikast der du kunne be om å få sendt på nytt det du gikk glipp av over multikasten. Jeg har aldri hørt så mye som noen antydning til forslag om å lage en slik protokoll, og den ville uansett kun fungere for de radiostasjoner som hadde funksjoner for slik retransmisjon. Du måtte uansett ha multikast-mekanismen (som ingen mobiler har i dag, ikke som kan brukes til nettradio), og administrasjonen med spørsmål om ettersending etc. ville gjøre at vinninga går opp i spinninga.
Det kunne vært litt mer å spare om samtlige lyttere lyttet til eksakt samme radiokanal, men noe av vitsen med nettradio er at hver mann kan velge sin kanal, eller streaming-musikk, eller... fra hele verden. Når samtidig mobil-cellene blir mindre og mindre i størrelse (Midtbyen i Trondheim, et område på rundt 2000 x 3000 m, har 106 LTE-celler, 37 UMTS-celler og 25 GSM-celler), er sjansene ganske små for å finne "mange" som lytter på samme kanal innen en gitt celle, slik at multikasting sparer noe som helst kapasitet.
5G løser svært lite problemer når det kommer til kapasitet. Dagens teknologier utnytter allerede 60-80% av den teoretisk mulige overføringskapasiteten, og man vil aldri komme opp til 100%. Å nå 90% er maksimalt av hva vi kan håpe på - og 12-15% økning fra det beste vi har i dag gir ikke så veldig sus i serken.
5G har mange andre sterke sider (f.eks. rask oppkobling), men er dramatisk oversolgt på kapasitet. Når man demonstrerer super-hastigheter er det under forhold som overhodet ikke er realistiske: For det første ligger signalnivået dramatisk mye høyere (sagt på en annen måte: Støynivået er dramatisk lavere) enn det som er mulig ute i felten - for å få plass til mange nok celler må vi stadig redusere signalnivåene for at de ikke skal forstyrre neste celle som bruker samme frekvens. For det andre kjører de med kanalbredde på flere hundre MHz, ikke 5, 10 og 20 MHz, og for å finne et ledig slikt bånd må du langt opp i GHz-området - stråling som knapt kan trenge gjennom en uisolert trevegg.
For å oppfylle forventingene om kapasitet må nok nett-operatørene ta i bruk frekvenser i 5 GHz-området, og senere enda høyere. At strålingen stoppes av den minste fjellknaus, og at tett granskog suger opp strålingen som en svamp, betyr at mens dagens mobilnett krever 2-3000 basestasjoner pr nett (GSM, 3G, 4G, ...) for å dekke landet "sånn rimelig", vil 5 GHz-båndet kreve langt flere basestasjoner (kanskje 5-10.000 pr nett), og sjansene for at det f.eks. skal nå særlig innover i fjellheimen er ytterst små.
Fordi cellene er så knøttsmå på 5 GHz frekvens kan 5G bidra til å løse prekær metning i bystrøk - om ti år har Midtbyen i Tronheim alene sikkert tre-fire hundre 5G-celler på 5GHz frekvens, men å tro at vi kan dekke hele landet med 50 basestasjoner pr kvadrakilometer ville være helt absurd... Det er selvsagt å sette det på spissen; i store områder kan cellene være betydelig større. Likevel ville det kreves ekstremt mange baser om hele Norge skulle ha god dekning for 5 GHz mobil.
Så det er det samme med 5G: Uansett hva super-reklamene om super-kapasitet sier, det er ikke noe sesam-sesam for å kunne tilby ubegrenset striming/radio over mobilen.
Bufring i tunnell kan kanskje løses ved å sende samme kanal to ganger - med en tunnellengdes tidsforskyvning. Du bufrer den tidlige og lytter til den siste.
Men en tunnell kan være under 100 meter, eller opp til 24 509 meter (Lærdalstunnelen). Der måtte man vel bufre minst 20 minutter...
Dessverre er det satt noen grenser for hvilke tunneler som blir velsignet med DAB-sendere. Jeg kan akseptere at det ikke kommer noe i en 100 meters tunnel - stort sett tregner signalene inn fra begge sider. I fjor sommer opplevde jeg en tunnel på 490 m (nedre grense går på 500 m) som hadde signal praktisk talt hele veien gjennom; jeg var allerede blitt blendet av lyset fra åpningen da det i et par sekunder ble stille. Den var riktignok snorrett, og det kan godt hende at tunnel-aksen pekte rett mot en sender noen km unna. Det var et litt spesielt tilfelle, men jeg opplever svært sjelden utfall i tunneler på opptil 2-300 m, særlig ikke hvis de er rette.
Det jeg synes er verre er kravet om ÅDT. Mange steder i utkant-Norge har lange tunneler, men så lav ÅDT at de av den grunn blir tause. Ta ett eksempel: Tosentunnelen i Brønnøy/Grane, den er på nesten 6 km. Da er det ikke bare for radiounderholdningen, det er også for trafikkmeldinger om det skulle skje noe i eller nær tunnelen; det er ingen mulighet for å få varslet bilistene. Selv Korgfjell-tunnelen på E6 måtte "få dispensasjon": Den har dekning, selv om den ikke oppfyller ÅDT-kravene. Men den ble vurdert som så viktig i hovedvei-systemet at den måtte få dekning likevel.
På samme måte som all DAB-utbygging "på overflaten" som nå gjøres egentlig er "unødvendig" for å oppfylle formelle dekningkrav, pågår den for fullt, for å få dekning også der folk ikke bor, og for å heve signalstyrken over kravene. Jeg håper og tror at vi gradvis får tilsvarende i tunnelene: Ingen formelle krav sier at man må bygge ut sender i f.eks. Tosentunnelen, men det gjøres likevel innen noen få år, for å bedre tilbudet og øke sikkerheten. Ikke i hver eneste tunnel overalt, men jeg tror man først vil slakke av på ÅDT-kravene, så får lengde-kravene komme senere. (Om jeg husker rett har vi allerede slakket en del der: EU krever dekning om lengden er over 1000 m; i Norge sier vi over 500 m)
For de som måtte lure på det så betyr ÅDT; årsdøgnstrafikk, altså gjennomsnittstrafikk pr. døgn.
Hm, og med DAB-bufring går du ut og slår på bilradioen 20 min før kjøreturen starter?
Har sine begrensninger. Om en har kjørt fra Aurland til Lærdal og oppdager at en glemte noe i Aurland, så har en uansett et problem.
TV vil gjøre slutt på kino. Videokassetter vil gjøre slutt på TV. Kindle vil gjøre slutt på bøker. CD vil gjøre slutt på vinyl, el-biler vil gjøre slutt på fossilbiler ... Naturligvis endrer ting seg, men ofte har etablerte løsninger en treghet som blir undervurdert av entusiastene for den nye. Det tok 22 år fra vi begynte med DAB-sendinger til DAB ble hovedplattform her i landet. Kinoen er enda ikke død, etter seksti år med TV, og TV selv overlevde videokassettene.
Det som først og fremst tar lang tid å endre er hva vi gjør, ikke hvordan vi gjør det. Se på sølvkameraer: De hadde alle samme prinsipielle virkemåte. Hvor mange ulike filmformater har du brukt? (Spørsmålet går til de som er gamle nok til å ha brukt sølvfilm i det hele tatt!) For meg er det opp mot et dusin.
For biler: Vi bruker bensinbiler, dieselbiler, elbiler og hydrogenbiler på samme måte; der merker vi knapt endringene. Skiftet i bruk kommer først når vi går til selvkjørende biler; det er en langt større overgang enn valget mellom ren fossil, hybrid eller ren el. Overgangen tar betydelig lengre tid - diverse tiår.
Kringkastet radio har noen egenskaper - ikke minst bruksmessig - som gjør at til tross for 78-plater, singler, LP-plater, kompaktkassetter, 8-spors-kassetter, MiniDisc, CD, iPod og striming, hører fortsatt rundt 60% av oss på radio hver eneste dag. Over uka ligger vi på rundt 70%. Ja, det har vært en langsom, svært langsom, fallende trend, men ingen seriøse mediafolk tror at vi plutselig vil få et brått stup. Det er ingen signaler om det, ingen klar, påviselig grunn for at det skulle skje.
Streaming er ikke annet enn en stor, fjernoperert CD-skifter. Har du bilen din utstyrt med en slik skiftemekanisme for 500 CDer (ja, de finnes, eller fantes), da er bruken og nytten ganske lik en striming-tjeneste. CD-skifteren jeg hadde i bilen tok bare 6 skiver; den reduserte min bruk av bilradioen noe, men jeg hørte fortsatt på Bluesasylet, Språkteigen, reportasjer fra sommerens festivaler, nyheter, værmeldinger, studiodebatter, radioteater. Lokalradioene (de som gjør noe annet enn å spille et litt annet utvalg plater) har egne kvaliteter: De fungerer som "sosiale media" med innringingsprogrammer og burdagshilsner, uformelle konkurranser og reportasjer fra lokale hendelser og arrangementer.
Kanskje, før eller siden, blir platesamlingen / strimingen så rikholdig at folk mister helt interessen for nye reportasjer og værmeldinger og trafikkmeldinger og burdsagsønsker. Men jeg tror det vil ta lang tid. Selv om tiden vi lytter på radio blir gradvis redusert, vil vi stadig se nytten i denne typen tilbud også om ti, tjue og tretti år.
Som Torango sier: DAB er ikke prinsipielt ulikt FM: Den gjør samme hovedoppgaven som langbølgesenderen på Kløfta (nedlagt 1995) og NRKs FM-nett (nedlagt 2017). DAB gjør mange ting bedre enn FM, akkurat som CD på mange måter var bedre enn vinyl. Vi kunne klart oss uten CD, gått direkte fra vinyl til striming, men de tretti årene vi hadde CDer var ikke så gale... Vi kunne gått direkte fra FM til striming, men de (kommende) tretti årene som folk stadig hører på reportasjer og nyheter og kommetarer og debatter gir DAB oss det med flere kanaler, mindre støy, mindre kostnader, større fleksibilitet i kanaldefinisjoner, større robusthet mot feil i sendere, bedre utnyttelse av frekvensbåndene, enklere betjening, ... Siden modernisering likevel var fullstendig nødvendig, kanskje det er en god ide å erstatte en 85 år gammel teknologi med en mer moderne de siste tretti år eller så av lydkringkastingens levetid. (Heller ikke FM hadde mye mer enn tretti år som dominerende teknologi.)
DAB kan bli den siste lydkringkastings-teknologien framtiden vil kunne fremvise, akkurat som CDen var den siste teknologien der en musikkinnspilling var knyttet til en fysisk lagringsenhet. Det er ingen grunn til å si at "vi burde aldri satset på CD". Selv om DAB blir den siste av sitt slag, har den så mange fordeler at å prøve å klare seg med FM i tretti år til, bare fordi vi ikke har lyst til å endre på ting, det vil ikke holde.
Jeg regner med at mange vil si: Tretti år til? Aldri! ... Vi har hatt noen imponerende raske teknologiskifter på enkelte felter. En av de mest markerte var overgangen fra billedrør-skjermer til flatskjermer; det kom nærmest "over natta". Men folk fortsatte å bruke TVen som før; det var bare å skifte ut boksen med plata, ferdig med det, og så var (nesten) alt som før. Og: Flatskjermer har betydelige praktiske fordeler for brukerne: De avgir langt mindre varme, de er mye lettere å plassere i stua, de kan leveres mye større, de har et mer stabilt bilde ufølsomt for elektrisk støy.... Den raske overgangen har naturlige forklaringer.
Overgang fra reportasjer, kommentarprogrammer, nyheter og værmeldinger til striming løser ingen store problemer. De aller fleste av fordelene med striming har du hatt tidligere med CD-skifter, eller i gamle dager: En stor eske med kompaktkassetter i baksetet. Det er bare utvalget som har blitt større. Så vi kan ikke forvente noen brå overgang tilsvarende den vi fikk på skjerm-siden.
- - -
Konkrete ting Torango nevner: Jeg oppfatter DAB-adaptere som noe tull. Folk vil ikke ha ståket, kabelrotet, løse bokser. De kjøper det, bruker en stund, men ved første og beste anledning byttes det ut. Det er bare for å komme i gang. Akkurat som da digital-TV-kom: Bare for å komme i gang brukte folk den gamle TV-en sin som "adapter" (det som ble omtalt som adapter var egentlig den komplette TV-mottakeren som bare måtte kobles til en skjerm og en forsterker). Så snart folk fikk anledning, byttet de over til en "ekte", integrert TV-mottaker, ikke løse bokser koblet sammen med ledninger.
Kostnader ved å skifte radio: Nordmenn kjøper en snau million radioer i året. Selv de siste 3-4 årene, som det har vært 100% klart at DAB kommer, og DAB+ radioer har vært tilgjengelig for en relativt billig penge, har folk sagt "Vi behøver ikke tenke på det, vi ta ta det når det kommer, vi kjøper ny da!" I 2013 var tre av fire solgte radioer ikke forberedt på DAB, selv om alle "visste eller burde ha visst". Når vi synes det er helt greit å kjøpe bokstavelig talt millioner av radioer som vi vet er tilnærmet ubrukelige etter 2017, da gråter jeg ikke krokodilletårer over de som "må" kjøpe seg en rado som er brukelig etter 2017! (Heller ikke over de som har kjøpt seg ny bil de siste 3-4 år og sagt: "DAB bilradio? Neeei, jeg tror jeg venter med det!)
"det ikke er noe hastverk for andre land": Det kommer ikke som en vegg, men som en ganske tung bølge. Fordi få land har så dominerende aktører som NRK, gjøres det mange mellomstore og små overganger uten overskrifter i avisene. Og det skjer til ulike tidspunkter for ulike aktører. Den som tror at resten av Europa sitter på gjerdet og venter kan komme til å bli tatt grundig på senga! Forøvrig: Der det er store nasjonale aktører, som i Danmark, GB og Sveits, er disse svært interessert i å få lagt ned parallell-utsendingene så raskt som mulig; de sitter og tripper for å se om vi får noen problemer som de burde være forberedt på. Det kan skje raskere enn mange venter! (I årevis har andelen biler solgt med DAB-radio vært vesentlig høyere i GB enn tilsvarende i Norge, og nettop bilradioer har jo vært en bremsekloss her.)
En årsak til at vi er først ute: Vi var verdens første land som fullstendig erstattet et analogt telefonnett med et heldigitalt. (Også der ble vi fulgt med argusøyne av aktører i andre land, for å se om de ville "våge" en tilsvarende brå overgang.) Før utskiftingen hadde vi verdens mest totalt utslitte analog-nett; det måtte kastes ut og noe nytt settes inn. Da kjøper man ikke mekaniske sentraler med 500-punkt-vendere, uansett hvor mekanisk imponerende de var! Man satser på noe nytt og moderne. Jeg vet ikke om det er riktig å si at Norkring hadde verdens mest nedslitte FM-sendernett, men det var ihvertfall så gammelt at de fortalte at for noen modeller sendere måtte de ut på bruktmarkedet for å shoppe reservedeler når en sender sviktet - produsenten kuttet reservedels-produksjonen for flere år siden. Man driver ikke et nasjonalt kringastingsnett med reservedeler kjøpt på eBay... Som med telefon-nettet: Det var nødvendig med en drastisk utskifting, fordi utstyret var helt nedslitt. Da skifter man til moderne, lettdrevet, framtidsrettet teknologi som kan vare i tretti år. Land som ikke har like nedslitt FM-nett (Sverige er et eksempel) er det ikke noe tilsvarende presserende behov for en totalfornying, som i Norge.
En annen grunn er at dengang det het Televerket lå Norge helt i teten i utviklingen av ny teknologi: Vi var verdensledende på radiolinker, NMT var en spydspiss i celle-nettverk og vi ga vesentlige bidrag til GSM, vi leverte programvare til digitalisering av telenettet, vi var aktive i utviklingen av internasjonale standarder for telekommunikasjon, og vi deltok aktivt i EU-prosjektet Eureka 147 for å utvikle en felles-europeisk digitalradio-standard. Det var vår deltakelse i standardiserings- og utviklingsarbeidet som gjorde at vi hadde verdens første regulære DAB-sendinger her i landet. Da er det også ganske rimelig at vi er tidlig ute med å ta i bruk det vi selv har vært med på å utvikle, tidligere enn andre land som har stått på sidelinja og ventet.
Det berømmelige høna-og-egget-problemet. For et års tid siden sa drøyt 60% av de som ikke hadde DAB i bilen at de hadde tenkt å installere det, men ikke før de ble nødt. Bilparken endrer seg ikke naturlig til DAB av seg selv. Det er nødvendig å flytte sendingene over på DAB for å få bilparen over på DAB.
Den "naturlige" endringen har vist seg å ikke komme her til lands. Til tross for at alle her i landet har visst at DAB er på vei inn, og en rekke tilbud har kun eksistert på DAB: GB har i et antall år hatt en signifikant høyere andel nybiler levert med DAB enn Norge. Diverse norske bilkjøpere har aktivt avvist, valgt bort, DAB-radio, 2016 inklusive, med de merkeligste begrunnelser. I ett tilfelle var jeg blandet inn i en debatt der en bilkjøper insisterte på at det ikke fantes noe DAB original-radio - helt til det ble lagt fram dokumentasjon på at DAB hadde vært standard på hans modell i over et år før han kjøpte; hadde han unnlatt å krysse av for en annen, ustandard radioløsning, ville han fått DAB. Andre viser til at de kunne valgt DAB, men de måtte spare de fem hundre kronene ekstra. Heller ta en ekstraregning på fem tusen (eller mer) for utskifting senere...
I EF / EU -debattene for en del år siden var "sjølråderett" et vesentlig begrep. Det er samme typen ideer som slår gjennom når det er så viktig for folk å bestemme selv at de foretrekker å selv få bestemme en radio som er praktisk talt ubrukelig etter 2017, framfor å la standarden råde, eller aktivt velge noe som vil vare lengre selv om prisen går opp fra 300.000 til 300.500 kroner. Det er noe typisk norsk over det. I mange andre land/kulturer er ikke den individuelle selvhevdelse og opposisjon mot ledende krefter like naturlig.
Kostnadene er vesentlig forskjellige. All DAB går i ett eneste bølgebånd, og sendes etter én enkelt standard, til samtlige mottakere i tunnelen under ett, og det er enveis. (Om det er klassisk DAB eller DAB+ har intenting å si for senderne.)
For mobil er det en hel urskog av alternativer - bare for LTE er det definert 42 (!) ulike bølgebånd! Heldigvis bruker vi ikke mer enn seks i Norge, Sverige bruker et sjuende. For 3G brukes invertfall to bånd, men det finnes et bra utvalg av alternative kodings- og protokoll-varianter: 3G UMTS, 3.5G HSUPA, 3.75G HSPA+, ... Så har du 2.75G EDGE og 2.5G GPRS. (Skal du strime NRK over GPRS må du sette ned kvaliteten til 'medium' og være mutters alene på basestasjonen, men én gang, klokka to om natta, har jeg faktisk lyktes med det!) Pluss at du må selvsagt ha tradisjonell GPS for telefonsamtaler å falle tilbake til.
Nå er mobiler og mobilnett utrolig dyktige til å skifte teknologi-alternativ og frekvensbånd på brøkdelen av et sekund, om du flytter deg inn i en celle der senderen ikke støtter den teknologien du brukte i den cellen du forlater. Men velger du i tunnelen å tvinge alle ned på "laveste nivå standard" - slik GSM er det for tale - får du heller ikke utnyttet moderne koding for de som kan handtere det. Du må i alle fall ha separate løsninger for GSM, 3G og 4G (og i framtida: 5G). Men 3G kommer til å forsvinne om relativt få år, så det blir en kostnad du bare får kortvarig nytte av. Bygger du kun ut 4G, faller mange brukere ut - det er langt fra alle som har skiftet ut sine 3G-telefoner med LTE-modeller. (De har vel brukt opp alle pengene sine på å kjøpe DAB-radioer, så de har ikke råd til ny mobil...
Og vi har to store mobilnett-leverandører som har hvert sitt utstyr, uten roaming segimellom. Det betyr at utstyr og antenner dobles opp.
Om få år vil unger være så vant med å sitte i baksetet og strime musikk og kanskje video på mobilen sin. I ferietiden kan det i Lærdalstunnelen til sammen befinne seg mange unger i baksetene. Behovet for kapasitet kan komme til å bli skyhøyt. Totalt sett er det samme behov utenfor tunnelen, men der fordeles det på flere ulike mobil-nett, og trolig benyttes mer effektive kodinger. Jeg tviler på at det selv i Lærdalstunnelen vil bli satt opp flere celler langs veien, og 24 km under én basestasjon er faktisk ganske langt! Utenfor vil trolig bilene spredd over 24 km være fordelt på flere baser, selv innen samme nett.
En annen side ved urskogen av frekvens- og protokoll-alternativer i mobilverdenen: Det har vært reist spørsmål om turisters bilradioer blir fullstendig død i Norge. Det blir den selvsagt ikke; DAB er på full fart vei inn i Europa, og DAB i bilene begynner å bli vanlig. Antallet bilturister fra land utenom Europa er forsvinnende lite; det er ikke mange som tar med seg bilen på ferie fra USA. Men de tar med seg mobilen! Vi har ikke ett LTE-bølgebånd felles med USA blant et utvalg på 42 alternativer! Heller ikke på UMTS. For alle praktiske formål vil en USA-modell 3G- eller 4G-mobil være taus i Norge. Det kan hende at du har en modell beregnet på "verdensmarkedet" og faktisk støtter både amerikanske og europeiske bånd, men som regel er mobilene tilpasset én region. Det kan hende den elektronisk sett er i stand til å sende på andre bølgebånd, men at programvaren i telefonen er satt opp til å ikke benytte alle. (Her snakker vi bevisst markedssegmentering: Kjøper du telefon i et lavkost asiatisk land til hva lokalbefolkningen der er villig til å betale, skal du ikke kunne ta den med deg hjem til USA.) Men kjøper du en DAB-radio i Kina, Korea eller Australia vil den fungere i hele Europa: Det er bare én standard (med to lyd-kodeker), og bare én av de to frekvensbåndene er tatt i bruk.
Selv om all mobil-taletrafikk legges over til 4G VoLTE, må vi, av hensyn til turister, i mange, mange år opprettholde GSM-båndet som en siste muligehet for å ta en telefonsamtale hjem. Nettet kan bli bygget ned, kapasiteten redusert (da jeg kjøpte min første GSM var det to basestasjoner i hele Trondheim!), men ikke bli fjernet. Heller ikke i tunneler. Så for mobil må vi ihvertfall ha 2 x GSM (hhv. Telenor og Telia) og 2 x 4G, senere 2 x 5G. Skal også 3G-telefoner må vi ha 2 x 3G også. Hver av disse er betydelig mer komplekse enn en DAB-sender.
Konklusjonen blir vel: La oss starte med DAB og GSM (sistnevnte har vær på plass i mange tunneler i årevis), og LTE kan komme gradvis. Når det gjelder 5G er det kanskje på tide å spørre om hvorfor Norge skal insistere på å være først - la andre land få gå i bresjen denne gang, og så slenger vi oss på når det har modnet seg og prisen har falt.
Din påstand om treghet i teknologiskifte holder ikke. Alle har enheter for streaming i dag. Time to Market for digitale tjenester kan ikke sammenlignes med gamle teknologiskifter.
Når det gjelder 5G er det en evolusjon. Grunnen til at Norge er tidlig ute er av kommersielle grunner. Det var ikke grunnen for å innføre DAB. DAB-skiftet er leverandørstyrt, ikke kundedrevet.
Innføringen av DAB er helt forskjellig fra mobilbygging. Jeg vet ikke om noen som etterspurte DAB, mens kravet til hastighet og tilgjengelighet på mobil er massivt.
Er det "marginalt" bedre der man har hatt P1, P2 og P3, med tildels mye sus?
Hvor godt har FM-tilbudet vært i grenselandet mellom "marginalt" bedre og litt bedre, etter din skala?
Tjener en radioprodusent vesentlig mer på å selge en DAB-radio enn å selge en FM-radio?
Tjener NRK mer på å sende ut sine kanaler på DAB istedtfor FM?
Er det P4 og Radio Norge som er leverandørene som har store gevinster og derfor står bak en DAB-utbygging som lyttene ikke har ønsket?
Tjener leverandører av mobiltelefoner ingenting på at vi må skifte mobil minimum hvert 2. år for å følge med på den karusellen?
For meg som har flere tusen album i hylla, så mye at jeg bare kjøper en liten håndfull nye i året, hvilken merverdi har striming for meg?
Når du sier at "Alle har enheter for striming" i dag, refererer du da kun til elektronikken? Hvis du mener noe mer, f.eks. abonnement på striming-tjeneste, hvor har jeg den? Jeg vet ikke om den! For halvannet år siden hadde jeg ikke noen smarttelefon - hadde jeg da "enheter for striming"? Kvalifiserer enhver PC som en slik enhet?
Jeg tror ikke lineær TV og radio vil dø. Når valgmulighetene blir mange og uoversiktlige, og vi bombarderes med alternative virkeligheter og falske nyheter, er det godt å ha redigerte, kvalitetssikrede kilder, der noen vi stoler på har valgt ut ting som er verdt å se og høre i det tidspunktet det sendes.
Forskjellen er vel åpenbar. De færreste investerer i en CD-skifter for 500 CDer, eller kjøper så mange CDer. Eksemplet er tullete og det vet du. Bruksmønstret har endret seg, det er poenget. Levetiden på musikken er mye kortere. Man kan like det eller ikke, men sånn er det. Så er også minnebrikker blitt billigere og med mer kapasitet så man kan lagre mye mer musikk på et enklere medium.
Folk går på kino av samme grunn som de går på restaurant. Mennesker er sosiale dyr og ønsker å se andre.
Forskjellen er at det er ditt valg. Skiftet har ikke gjort vinylsamlingen din ubrukelig. Du må da også se forskjellen.
Nå sammenligner du et dårlig FM-tilbud med et godt DAB-tilbud. Realiteten er jo ikke slik.
Det må du utdype.
Skjønner ikke argumentet med 1,5MHz til hele Norge er noe argument. Frekvenser gjenbrukes geografisk.
Det er leverandøren av radiotjenesten (Norkring og NRK) som tjener på å innføre ny teknologi. Brukerne må kjøpe nytt mottakerutstyr. Leverandørene av mobiltelefoner tjener på at folk kjøper nytt. De er imidlertid ikke presset til å kjøpe nytt hvis de greier seg med det de har. Mobilen blir ikke taus fra den ene dagen til den andre.
Jeg prøve å si at skifte i bruksmønster skjer mye raskere enn tidligere. Den digitale tidsalder har påvirket dette. Vi vet at levetiden på tjenester er mye kortere i dag enn før. Derfor betyr ikke det at folk liker å høre på sanntidsradio i dag bety at de foretrekker det om noen få år.
Du tilhører tydeligvis en så marginal gruppe at du umulig kan være noe argument for å bygge ut DAB.
Så du mener andre skal sile informasjonen og tilbudet for deg? Du tilhører nok en utdøende rase. Informasjonssamfunnet stopper ikke. Det blir opp til den enkelte å orientere seg. Stikkordet er valgfrihet. Ingen truer deg til å ta inn over deg alt som er tilgjengelig.
Derfor mener jeg at lineær radio og TV kommer til å overleve i et mediemangfold der folk har mye å velge i.
Og DAB er en god måte å formidle lineær radio, særlig når man er på farten, og ikke vil betale for en internettleverandør eller teleselskap for båndbredde og datakvoten man trenger om man skal streame mye.
Meget godt skrevet.
Jeg har akkurat installert DAB radio i bilen, og nyter det. Dekningen og kvaliteten er etter min mening mye bedre enn den var med FM, spesielt om man er interessert i andre kanaler enn NRK P1. Da var jo dekningen ofte helt håpløs, selv langs hovedveier som E6 sør for Trondheim.
Jeg gikk for en litt annen løsning enn "massene", skiftet den takmonterte pisk-antennen med en aktiv haifinne-antenne, brukte eksisterende antennekabel fra taket og frem til spilleren og satte inn ny spiller. Nydelig mottak og slipper å kjøre rundt med flere bokser og ledninger enn en taxi i bilen for å høre på radio.
Ellers, i stua kjører jeg nå lineærradio fra en gammel RiksTV-boks inn på stereoanlegget (egen, praktisk fjernkontrollk) I tillegg chromcast audio for annen lyd, spillelister og replay. Et gammelt nettbrett tilkoblet stereoen er konge. Mao, kommer neppe noen DAB i stua.
I bilen blir det radiotaushet til jeg bytter bil, om ca 10 år? Da blir det nok en påtvungen DAB der.
Jeg ser også på Dagsrevyen kl. 19.00, men jeg har selvinnsikt nok til å innse at jeg har et annet livsmønster enn den oppvoksende generasjon. Man kan jo håpe på en renessanse for gamle tradisjoner, men det har folk gjort før uten å få håpet innfridd.
Når det gjelder selvinnsikt og innsikt i generasjoner: Det er en selvfølge at de unge gjør ting litt annerledes enn sine foreldre, og det er ikke selvsagt at de vil kopiere sine foreldre når de selv når foreldregenerasjonen, men det er ganske sikkert at ens vaner endrer seg etterhvert om man går gjennom forskjellige faser i livet. Det siste har jeg inntrykk av at de som spår lineærradioens død glemmer. Det er ikke sånn at dersom man bruker et medium eller program som ung vil kan holde seg til det hele livet, jeg ser foreksempel veldig sjelden på Barne-TV, som jeg var storforbruker av da jeg fikk mine første TV-vaner.
- Lyden er dårligere. Jeg ser Keal's tekniske uttværinger om hvor bra kvalitet den har. Men det hjelper lite når skifte fra FM til DAB+ i bilen er som skifte fra et topp bilstero anlegg til en billig bærbar radio. Godt mulig det er for dårlig kvalitet på adapteret som er bygd inn og fulgte bilen som ny. Men jeg har ikke tenkt å investere flere tusen i nytt adapter. Ny radio er utenkelig, den er integrert i bilens infosystem.
- Elendig brukervennlighet. Jeg har ikke tenkt å utsette meg for faren ved å sitte å bla i menyer for å skifte kanal. På FM hadde jeg forvalg av de 4-5 stasjoner jeg lyttet på. Ett knappetrykk for å skifte. Igjen er det et valg gjort av andre som jeg ikke kan gjøre noe med. Tuning er ikke praktisk mulig. Radioen må bufre i lengre tid før jeg kan høre hva neste stasjon har å by på. Det gjelder ikke bare i bilen. Og det er ørten stasjoner som alle har samme program. Hvasøren skal vi med 41 stasjoner å velge mellom når 31 av dem har samme innhold?
- Dårlig dekning. Jeg kunne leve med avbrudd i musikken, men loven om tingenes iboende f@enskap viser at avbruddene skjer i talesekvenser mellom musikkinnslag og i nyhetssendinger. Og avbruddene er ikke bare i tunneller selv om det er det vanligste. Mange av de jeg kjører gjennom er for korte til å ha DAB+ men lange nok til at dekningen faller ut. På FM kunne det bli dårligere kvalitet, men fortsatt forståelig tale. Feil antenne? Javel, men jeg har ikke tenkt å installere 14 element Yagi Uda antenne med rotor på biltaket. Jeg forholder meg til den bilen ble levert med.
Det blir nok ny bil før FM blokkeres for lokale aktører. I mellomtiden får jeg legge inn de mest aktuelle på forvalg i FM. Hjemme og på hytta blir det nok å høre nyhetene på DAB+. Om de høres ut som silet gjennom en tom Joikakake boks så er de fortsatt forståelige. Og dessuten vente på at en eller annen bekjent finner frem til en mottaker som faktisk utnytter de "suverene lydkvalitetene" i DAB+. Jeg har gitt opp å lete, men det dukker vel opp noe når de har mettet markedet med det rælet som selges nå.
Jeg framhevet eksplisitt prinsipielle forskjeller. Du svarer at det er en åpenbar, underforstått åpenbar prinsipiell forskjell mellom 500 og 500.000. Da har du og jeg en prinsipielt ulik oppfatning av hva som menes med prinsipielt ulike forskjeller.
Mener du å si at låter / album ligger kortere tid på toppen av listene - og du bruker dette som et argument mot DAB (som kan formidle det skom skjer akkuart nå), og for striming-tjenester?
Skjønner ikke... At minnebrikker er billigere er et argument mot DAB, for striming? Hvordan taler det imot DAB sine muligheter for å bringe reportasjer, nyheter, debatter etc?
Litt pussig at den altoverveiende delen av moderne menneskers "venner" er folk de aldri har hørt stemmen til, aldri tatt i hånda, kun kjenner fra hva som er postet på FB. Er dette med "sosiale dyr og ønsker å se andre" noe som kun trekkes fram som retorisk element? Mens det at 70% av hele Norges befolkning sammen hørte på Dickie Dick Dickens på Radioteateret, det undertrykkes, fordi det er et argument for kringkasting som del av kulturbyggingen, og mot kulturfragmenteringen som striming stimulerer til? Er ønske om fellesskap noe som er bestemt av hvilken radioteknologi vi bør ha i Norge?
Med andre ord: Så lenge jeg er fornøyd med den vinyl-samlingen jeg hadde i 1981 er vinyl fullgodt, og CD overflødig. Ego er CD overflødig, jeg behøver ikke kjøpe noen CD-spiller.
Ergo er morlille en sten.
For mange mennesker er det det.
I geografisk dekning gjelder det en betydelig del av landet.
For praktisk talt hele landet har FM-tilbudet vær maksimum P1, P2, P3, P4 og Norge (pluss enkelte steder en og annen lokalradio). Over store arealer har kanaltilbudet vært vesentlig dårligere enn dette. Med DAB har alle som hadde NRK P1 (som var kanalen med alller størst dekning) samtlige NRK-kanaler.
Pr idag kan det hende at det fortsatt finnes noen som hadde samtlige fem FM-kanaler med god kvalitet som ikke har med seg reklameblokka på DAB, men jeg tviler sterkt på det: Fra det jeg har reist rundt i landet og lyttet, har minst en av de fem FM-kanalene blitt ubrukelige lenge før reklameblokka på DAB har sagt takk for seg.
Det falt dessverre ut et ord: "behov for utsendt effekt".
Vassfjellet, NRK P1 på FM: 60 kW effekt for denne ene kanalen.
Vassfjellet, Regionblokka på DAB: 20 kW effekt for samtlige 15 NRK-kanaler
Der signalet ikke er tilstrekkelig sterkt:
FM: En ny sender må være sterk nok til å levere et eget signal som alene er tilstrekkelig sterkt
DAB: En ny sender behøver bare å legge til det som mangler i det svake signalet, for å gjøre det sterkt nok.
Videre utdyping ville kreve for mye plass.
Men du må ha god avstand, pluss litt til, før du kan gjenbruke en frekvens. Under ekstremt ideelle forhold kunne man tenke seg at du kunne utnytte 1/3 av teoretisk tilgjengelige frekvenser i et gitt omrråde; i praksis er det langt dårligere.
Videre utdyping ville blitt for omfattende her.
Er det mulig? Mener du seriøst at det ikke er en prinsipiell forskjell på å montere en cd-skifter med 500 CDer i bilen og en tilsvarende CD-samling i hjemmet og det å kunne streame det du ønsker over en digital enhet der du er? Dette blir en tøvete debatt.
Det er vanskelig å se hvordan de tjener på å skifte teknologi. Sant nok: DAB er langt billigere i drift, så de sparer kostnader, og NKR får mer midler til programproduksjon. Det er mulig at det er det du er kritisk til.
Det er åpenbart ikke brukerne som tjener på innføringen av DAB, da.
Noske kunder kjøper tett oppunder en million radioer i året, uansett om det er FM eller DAB. De som selger dem disse radioene, er det de som tjener store penger på å selge en DAB-radio istedetfoir en DAB-radio?
Men de velger å kjøpe nye mobiler til flere tusen kroner. Noen kjøper ny hvert år, noen annethvert år, noen hvert tredje år - og da har du dekket det meste. Fordi de bare gjør det, uten å "måtte", kan vi se bort fra at leverandøren tjener enorme summer på det. Det er langt viktige å foikusere på den engang-hendelsen det er når man skifter fra FM til DAB: Da er det super-vesentlig at leverandøren får mer profitt på en 300-kroners DAB-radio enn han ville hatt på en 200-kroners FM-radio.
Er det slik det er?
Nå må du lese hva jeg skriver. Det gjaldt CD kontra streaming. Folk hører ikke lenger på en hel CD, de hører på en og en låt. Da gidder de ikke kjøpe en CD til 150 kr. når de kan abonnere på streamingtjenester.
Du ser på små teknologiske detaljer som endrer seg, og tar det som "bevis" på at bruksmønser og oppførsel endrer seg raskt. Eksempelvis: Du skiller prinsipeilt mellom å velge musikk fra platehylla eller fra platelista på striming-tjenesten, uten å se at det bare er praktiske håndgrep som er ulike. Når du får konkrete eksempler på noe som viser at det ikke endrer seg så raskt, skyver du det til side, f.eks. "Mennesket er sosiale dyr. Kufferten lukket."
Det sies at det er vanskelig å spå, særlig om framtiden. Det høres ikke bestandig slik ut.
Når du definerer alle som ikke er enig med deg i at striming vil ta over for radiosendinger som "marginale grupper", da kan det jo hende at du har rett. Alle marginale grupper kan skyves til side i vurderingene.
Det er teoretisk mulig at å ignorere alle som ikke er enig med deg kan føre til at du trekker feil konklusjoner, men det er slett ikke sikkert. Du kan komme tl å få rett i at de som er enige med deg vil styre verden om få år.
Det er fristende å bringe fram ord som "naivitet" i slike sammenhenger.
For noe tid siden (tror det var i fjor sommer) leste jeg gjennom lista over oppdateringer i tilbudet fra en av video-striming-tjenestene (Netflix? Sannsynligvis), og satt med et smil om munnen da jeg gikk gjennom lista over de filmene som ble tatt ut av utvalget: Den har jeg i hylla og kan se på nytt når jeg vil. Og den. Og den også...
Jeg har det slik med musikk også: Når jeg kommer over det jeg ønsker meg, kjøper jeg det så jeg kan være sikker på at jeg har det. Ofte spør jeg venner med strimng-abonnement om musikken er tilgjengelig der, og i halvparten av tilfellene er svaret negativt. For bøker er det enda verre: Tre år etter at en bok kom ut, er sjansene for å finne den i bokhandlene forsvinnende liten. Vil du ha den, så kjøp den så fort du kan, før den forsvinner.
Jeg kjøpte en indeks over bøker som i USA var blitt enten formelt sensurert, dømt ulovlige av en domstol og ulovlig å besitte, eller fjernet fra offentlige biblioteker og andre kilder. Indeksen har 1724 titler (jeg antar at på de ti årene siden den ble satt opp har det kommet flere til). For info på nettet er det langt lettere å fjerne det man ikke "ønsker" å tilby lenger, enten det er av politiske, moralske, kulturelle eller økonomiiske årsaker.
Det er ikke bare bøker som blir bannlyst: Lista over musikere, forfattere, skuespillere, ... som har forlatt sitt land fordi de har nekte mulighetene for å jobbe der, er ganske lang. Å fjerne en politisk ukorrekt artist fra en striming-tjeneste kan du gjøre med lillefingeren på venstre hånd.
All nett-informasjon er flyktig. Jeg gjør praktisk talt hver dag oppslag på websider som ikke lenger finnes på den URL jeg har tatt vare på. Vil du bevare informasjon du ser på nettet, må du ta din egen kopi.
Også Winston ble brakt inn i folden til slutt, ble politisk korrekt. Hvis alle er politisk korrekte er det strengt tatt ikke behov for noe minnehull, men vi må bevare det uansett i tilfelle noen skulle begynne å tenke annerledes. Enten det gjelder musikk, film, teater eller andre ting.
"Tvang" er hvis myndighetene pålegger en formidlingstjeneste å selge en tjeneste denne leverandøren ikke ønsker å tilby. Å unnlate å gi et slikt pålegg er ikke tvang.
"Tvant" er hvis myndighetene pålegger en innholdsleverandør å kjøpe en formidlingstjeneste som innholdsleverandøren ikke ønsker å bruke. Å unnlate å pålegge bruk av en viss formidlingstjeneste er ikke tvang.
"Tvang" er hvis myndighetene innfører sansksjoner - bøter, straff, ... - dersom du ikke anskaffer en viss type utstyr. Å unnlate å innføre slike sanksjoner, la deg få velge selv, er ikke tvang.
Skrubb en halv!
Kan du ikke se at når en husstand plutselig må erstatte alle FM radioer med DAB+ så går salget i taket?
Jeg har f.eks. 8 FM radioer i vanlig bruk her i huset+garasjen+hytta+bilene. Pluss noen som brukes sjelden.
Riktignok blir ikke alle erstattet med det 3-400Kroners rælet som du viser til. Men noen blir det.
Og for mine FM radioer til en pris der vi snakker >kommafeil ift. nevnte DAB+ ræl kommer det nok opp "svenskeantenner". Jeg skal få til utmerket signal fra søta bror både hjemme og på hytta.
Det har også å gjøre med at det er teknisk umulig - dvs. ikke kapasitet - til å gi samme tilbud på FM.
Dette er ordkløveri og det antar jeg du vet. Det er et utrykk som heter: En krone spart er en krone tjent.
Hvordan har det seg at jeg har fire DAB-radioer som fungerer upåklagelig selv om jeg ikke har kassert en enste FM-radio?
Hvilke sanksjoner risikerer man hvis man ikke kasserer sine FM-radioer?
Amen.
Skal man kritiser branjen for noe (og her mener jeg det definitivt er på sin plass) er hvordan de har solgt flere millioner FM-radioer til norske kunder etter at det ble endelig vedtatt at DAB skulle ta over. Om ikke publikum forstod det fullt ut, må bransjen ha forstått det.
Det er salget av rene FM-radioer etter 2011 som er det virkelig forkastelige. Ikke salget av DAB-radioer.
Har du vurdert å stille som president?
Du argumenter så svakt at jeg antar du skjønner du er på tynn is. Det nytter ikke å blande sammen argumenter i forskjellige diskusjoner i samme grøt. Hvis du ikke har fått med deg at informasjonssamfunnet har endret hverdagen for folk mye raskere enn tidligere er det nytteløst å ha en diskusjon. At du mener f.eks. at folk streamer musikk mens de er på joggetur bare er et praktisk håndgrep i stedet for å hente en plate fra platehyllen er pussig. Det er et helt nytt bruksmønster basert på ny teknologi. At folk går på kino er en annen diskusjon. Det går på at folk ønsker den spesielle opplevelsen det er å sitte på en kino, noe jeg prøvde å eksemplifisere med restaurantbesøk. Man betaler mye mer for mat og drikke enn det koster å spise hjemme. Likevel gjør folk det fordi det er en sosial opplevelse. Akkurat som det er billigere å se en film på hjemmekinoen.
Jeg er enig i at det er vanskelig å spå om fremtiden. Derfor får vi se om utbredelsen av DAB blir så stor i resten av verden som du spår.
Hvis du bare gir dem tilbud om det, er det utrolig hva unger kan bli virkelig fascinert av, av gamle ting. Snakker vi småunger er det greit med nesten hvasomhelst bare de har bevegelse og farger. Når de blir litt større kan de bli virkelig ivrige.
La meg ta et eksempel: Når du begynner å forklare alle samtids-referansene i Brødrene Dal-seriene for en tolvåring, kan han bli så ivrig på å få vite mer at du må stoppe avspillingen for å forklare minst tjue ganger per episode. Tolvåringen blir innviet i en verden mye rikere enn forventet, med masse elementer som kameratene ikke kjener til.
Jeg har egenopplevd massevis av slike tilfeller. For å ta det helt trivielle: Historiske fortellinger kan fascinere unger minst like mye som "fantasy" - ikke minst fordi det er virkelig ting som skjedde.
Et ikke uvesentlig element er selvsagt også, som du påpekte et annet sted, at vi er sosiale vesener. Det gjelder unger også. Når mamma eller pappa formidler noe i person, leser bøker fra sin egen barndom, forklarer og forteller, har det en stor egenverdi for unger å gjøre noe sammen med mamma og pappa. Da er den gamle måten, den gamle kulturen, et viktig element. Selvsagt ikke slik at den skyver til side dagens kultur, men blir et viktig supplement.
Prøv å spille av Dickie Dick Dickens for dagens tolvåringer. Jeg påstår ikke at de alle liker DDD, men imponerende mange blir like fascinert som foreldrene i sin tid ble. Og besteforeldrene.
Plateskiftere for 500 CDer finnes, beregnet til å monteres i bil, men kan gjerne brukes i hjemmet også. Hvis jeg setter setter 500 CDer i en slik skifter, og utvilker en app som lar deg få velge hvilke enkelt-kutt du ønsker å høre, kunne det gjøres så likt at du ikke ville ane, som vanlig bruker, at musikksamlingen befant seg et par meter fra deg.
Det behøver knapt være praktiske forskjeller i bruk! Og slett ikke prinsipielle. Jeg undres hvilke prinsipper du viser til når du heveder at det er prinsipielle forskjeller.
Nå tror jeg vi slutter. Du bare kverulerer. Hvorfor tror du disse CD-skifterne knapt er solgt?
Men du trakk det fram som et argument for at striming vil ta over for kringkastet radio.
Min ungdom var i vinyl-alderen. Selv da var det ganske vanlig å sette på en skive for å spille ett enkelt kutt. Med CD ble det langt enklere å gjøre det. I dag har jeg kopiert hele CD-samlingen (og vinyl-samlingen) over på harddisk, og jeg spiller svært ofte enkelt-kutt.
Vi kan selvsagt begynne å regne på kroner og øre om jeg ville spart penger på å kassere hele samlingen min, bygget opp gjennom flere tilår, og betale abonnement for å få halvparten av den levert der jeg har nettforbindelse, eller om en og annen ny CD (jeg bestilte netopp en jeg vil ha i hylla!) i tillegg til det jeg har kjøpt over lang tid er billigere. Hvis du sier at "billigere" er et argument for striming framfor DAB, da får du mene det.
Jeg lytter ikke på DAB for å høre musikk jeg har i samlingen min. Heller ikke for å høre på plater som finnes på en striming-tjeneste men ikke i samlingen min. Jeg lytter på DAB (eller vilkårlig radio) for å høre på det som verken finnes på striming-tjenester eller på harddisken min.
"plutselig"... Det er seks år siden det enedelige vedtaket om overgang til DAB ble gjort. (Det som skjedde i 2015 var ikke noe nytt vedtak, bare en godkjenning av at betingelsene for 2011-vedtaket var oippfylt.)
I løpet av de seks årene kjøpte nordmenn 4-5 millioner FM-radioer som de visste eller burde visst at 2011-vedtaket gjorde praktisk talt ubrukelige fra 2017. Det er dette som er hårreisende! Hadde folk kjøpt framtidsrettede radioer i disse seks årene, eller ihvertfall de siste 3-4, da ville det ikke vært noe problem i det hele tatt.
Og diu sier altså at det er galt, kritikkverdig, ikke ønskelig, ... (eller hva er det egentlig du sier at det er?) at NRK velger en mindre kostbar distribusjonsløsning for å få midler frigitt til innholdsproduksjon? At det er bedre jo mer kostbar distribusjonen er, fordi da sparer/tjener mindre penger?
Les denne:
https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/GVRm9/Er-det-rart-folk-er-misfornoyd-med-DAB-radio
Og Joacim Lund er ikke akkurat sidrumpet når det gjelder nyere teknologi!
Nok en "tulling":
http://www.tv2.no/a/8846322/
Hele utgangspunktet for argumentasjonen er at du har gitt uttrykk for at striming gjør kringkasting overflødig, og begrunner det med at endringer skjer raskere i dag. Din begrunnelse settes opp mot påstanden om at striming gjør kringkasting overflødig. Hvis du sier at du nå slett ikke diskuterer om striming vil gjøre kringkasting overflødig, men noe helt annet, bør kanskje diskusjonen flyttes tilet annet forum.
Har du noen sinne sett en walkman? En Discman? En MiniDisc-spiller? En iPod? Da jeg var guttunge løp jeg rundt med en Tandberg TP41 reiseradio i ryggsekken med ledning ut til hodetelefoner. Reiseradioen var en del tyngre enn en smarttelefon, men en iPod med nedlastet musikk i flash-minnet var vesentlig lettere og mindre. En MinDisc-spiller var tykkere enn dagens mobiler, men tynnere enn min første GSM-telefon.
Sorry, jeg ser ikke hva som er så fantastisk revolusjonerende nytt.
Det var en måte å slå ned en motdebattant på som det står respekt av!
Jeg tror ikke det er interessant å vurdere årsaken til det. Det har ingen betydning for analogien hvor mange eksemplarer av et visst produkt som er solgt.
Et stort antall av mine venner og kjente har samlet sine CDer (og tildels vinylsamlinger) på harddisk, akkurat som meg selv. Da slipper man noen håndgrep og det er lettere å søke, og det går raskere. Jeg nevnte denne 500-CD-skifteren bare som et konkret, håndfast biilde på hvordan striming-tjenester brukes: Som en gigantisk plateskifer. Jukebox, om du vil - men jeg antar du ikke er gammel nok til å ha noe forhold til jukebokses.
Hvis du ikke er villig til å forstå bildet, bare fordi det er solgt for få av disse 500-CD-spillerne til å tilfedsstille dine krav, så får du se bort fra dette bildet, da..
Du har helt rett: Han vet å henge seg på populære moter. Han velger ut noen moter han henger seg på. For flere år siden, da anti-DAB-bevegelsen var stor og sterk (dvs. før folk fleste hadde oppdaget at DAB faktisk er ganske OK, så de trodde på at det anti-DAB-folk påstod), da hengte han seg på den bevegelsen, og han har blitt der siden.
Han kan selvsagt gjerne fortsette med de same argumenter som han har framført i noen år, slik alle andre også har full rett til. Men for å si det sånn: Anti-DAB-bevegelsen er ikke hva den var! I dag er bare de aller mest ihuga folkene igjen, og det går månedsvis mellom hver gang det er en skikkelig debatt. På det verste gikk det aldri en uke uten ett eller annet utbrudd. Slik er det ikke lenger. Det er en ørliten aktivist-gruppe igjen.
Sier han som drar enhver kommentarer ut av kontekst.
Når de nettene stenges som har benyttet en teknologi "alle" har "mange" mottakere for, og går over til en teknologi som "mange" har "noen" mottakere for, ville det være svært forbausende om vi ikke skulle få en dipp i lyttingen, i tillegg til den generelle nedgangen.
Innen et år kan vi regne med at "alle" har "noen" DAB-mottakere; i Nordland er en vesentlig del av dippen tatt inn etter trekvart år; de fleste har nå fått seg DAB i huset. Nordmenn flest var trege med å forberede seg på DAB, særlig for bilradio, og det tar nok flere år før muligheten for lytting er like stor som før teknologiskiftet. Da kan nok dippen være glattet over, men det skal mye til for at den mangeåringe, langsomme trenden blir snudd.
Derimot: En del lokalradioer hevder vesentlig økede lyttertall. Dette tviler jeg på at blir varig. Det vil si: De som melder stor økning er i all hovedsak de som har kommet seg ut på DAB, og på den måten fått et tildels betydelig større dekningsområde. Men særlig når noen lokalradioer går over på DAB vil nok de som tviholder på FM og intet annet slite hardt om et par år. Det har å gjøre med at de virkelig driftige lokalradioene, med genuint lokale reportasjer og egenprodusert stoff fra lokalmiljøet, er over på DAB. Mange av de som ikke vil ha noe med DAB å gjøre er ikke stort mer enn jukeboxer med et litt annet plateutvalg enn de andre. Med et godt utvalg av jukebox-radioer på DAB, slutter du raskt å skifte over til FM-båndet for å finne nok én av det slaget. Når dagens konsesjoner utløper, nyttårsaften 2021, må du nok se langt etter de som fortsatt tror det er noen fremtid i lokalradio på FM-båndet.
Enkelte driftige lokalradioer har klart å bygge opp en "lojalitet" i lytterskaren, som gjør at lytterne bevisst velger akkurat den kanalen. Til en viss grad klarer NRK det samme med sine nisje-kanaler for jazz, klassisk, folkemusikk, og P2 for generell kultur, men bare til en viss grad og for en liten andel av lytterne. Den store endringen fra for femti år siden er ikke om folk lytter på radio eller ikke, men om radioen er viktig for dem. Stort sett er den det ikke. Ikke slik som da landet lå øde mens "Dickie Dick Dickens"-hørespill ble sendt. Eller da 70% av befolkningen, alle årsklasser inkludert (!) lyttet til Lørdagsbarnetimen...
I dag er radio sjelden noen man lytter til; man hører på med et halvt øre. Gjerne i bakgrunnen. Vi ønsker at det skal være der, og defor faller ikke lyttertallene som en stein, men det er ikke "viktig". Ikke så viktig at vi setter utskiftig av bilradioen høyt på prioriteringslista. Når den en dag kommer på plass, tar vi nok opp igjen vanen med å høre på radio i bilen, som bakgrunnsmusikk eller tidtrøyte. Det skal mye til at radioen blir viktig for folk flest. Det vil neppe skje.
Hvis du vil vite hva DAB-systemet, qua system, gjør med lyden, så ripp et par CDer til PCen (da er du sikker på at de ikke har vært gjennom noen tidligere komprimering), komprimer til AAC+ alle kuttene på de bitrater som typisk brukes på DAB (80-96 kbpo), ekspander dem tilbake til .wav-filer igjen og spill dem av gjennom det store stereoanlegget ditt. Alt som er dårligere enn det i DAB-radioen din skyldes den analoge delen, forsterkeren, høyttalerne...
En god og relativt billig AAC+ koder (pluss en rekke andre kodere, pluss et utmerket rippe-program) finner du i "EZ CD Audio Converter" fra https://www.poikosoft.com/ - ikke helt gratis, men 30 euro for livslang lisens, inkludert oppgraderinger, er nummeret før gratis
Egentlig bør du spille av den originale rippen fra CDen og den komprimerte/ekspanderte fila side-om-side i et ABX-program, for dobbelt-blindtesting. (Hvis du vet om det er den originale eller den komprimerte fila du hører, da hører du det du har lyst til å høre!) Selv bruker jeg fortsatt utgamle WinABX, men hjemmesiden eksisterer ikke lenger og jeg vet ikke om noe sted der du nå kan laste ned WinABX fra. Det finnes et utvalg mer moderne programvare - se f.eks. etter Lacinato eller foobar2000.
Hvis du med sikkerhet kan avgjøre på øret om det du lytter til er original eller komprimert, gi meg et hint, så skal jeg sende deg 29 korte prøver (halvannet til tre minutter på hver) i hhv. 80 kbps AAC+ og original, uten at du vet hvilken som er hvilken.Ekte dobbelt-blind, altså... Hvis du synes det var helt kurant å høre forskjell på det du prøvde deg med, burde det være kurant å høre forskjell på mine prøver også, og du kan returnere en liste der du identifiserer hvilket av hvert fil-par som har vært gjennom komprimering.
Jeg er rimelig trygg på at du etter en slik prøve vil si deg fullstendig enig i at det er den analoge delen av din mottaker som gir "dårlig, tynn lyd"; det har fint lite å gjøre med den digitale overføringen gjennom DAB-radioen.
Tja, guttungens eGolf 2017 har en «iPAD i midtkonsollet med itunes, spotify, Google maps navigator,... vet ikke om det er noe DAB der.
Nettoperatørene driver aktiv «radiokampanje og i Finland mm. koster mobildata en slikk og en ingenting.
Har jeg DAB eller DAB+ i bilen?
Alle nye Volkswagen personbiler har digital radio DAB+ som standardutstyr. Er du usikker på om din bil har DAB+, er det mulig å søke etter radiokanalen NRK P13 som utelukkende sendes på DAB+. Dersom NRK P13 ikke finnes, er det nødvendig med en oppgradering til DAB+.
Støtter slike kampanjer fullt ut. La oss få fem millioner (potensielle) radiolyttere over på hver-mann-sin-egen-overføringskanal så fort som mulig, så vi så fort som mulig oppdager "egnetheten" av en slik løsning!
Men jeg har ingenting med DAB å gjøre yrkesmessig, eller med noen andre former for "interesse" i DAB - jeg bare ser på de tekniske argumentene, som en mer enn gjennomsnittlig teknisk orienter lytter - og trolig med større teknisk forståelse enn gjennomsnittslytteren. Dessverre er det så godt som aldri noen i anti-DAB-bevegelsen som er interessert i å forholde seg til tekniske argumenter, og vurdere dem saklig. Jeg har aldri sett vektig, begrunnet kritikk av de tekniske løsningene i DAB - de som gjør at jeg er positiv til systemet.
For 8-12 år siden kunne enkelte debattanter mene at enkelte parametere burde hatt andre verdier (f.eks. frekvensbredden på en blokk, 1,5 MHz), men det var alltid rimelige grunner for det valget som var gjort; en annen verdi kunne gjort ett aspekt bedre, med konsekvens at et annet ble dårligere. Men selv den typen argumentasjon har forsvunnet fullstendig fra debatten de siste årene.
For meg står anti-DAB-siden stort sett med argumenter på nivå "Jeg liker det ikke! Jeg bare vil ikke ha det!". Ikke spesielt bedre begrunnet. Lite eller ingen argumenter mot alle DAB sine sterke tekniske sider - det synes som om de blir aksepter fullt ut - men vi vil likevel ikke ha DAB!
Skal vi ha kringkasting, vet jeg ikke om noe teknisk bedre system, og det er årevis siden noen har foreslått seriøse alternativer. Skal vi ikke ha kringkasting, men hver-mann-sin-private-overføringskanal, da er det nødvendig å forholde seg til båndbredder, Shannon, signalutbredelse på både høyere og lavere frekvenser, hvilke frekvenser som er tilgjengelige. Selv om vi hadde kuttet ut DAB fullstendig, hadde vi ikke kommet unna disse problemene. Det holder ikke å si at "Jeg har lyst til at det skal være nok kapasitet på mobilfrekvensene til at hver mann kan få sin egen kanal! Jeg har lyst til at det skal være full mobildekning for dette overalt, inkludert i alle tunneler i verden, på alle fjellvidder, på hver eneste holme i skjærgården!" Sorry, ønskedrømmer er fine, men skal de realiseres må vi vurdere både tekniske muligheter og kostnader ved det som skulle være alternativet.
Selvfølgelig er det mye bra ved DAB, men feilen er todelt:
1) Fra dette ble vedtatt i 2010 skulle det vært påbudt at alle biler enten ble levert uten radio eller en DAB kapabel radio.
2) Ut fra levetid på bil kommer FM-slukkingen minst 15 år for tidlig.
Personlig tror jeg mobilnettet vil ha kapasitet, eller bli endret til å ha kapasitet.
Du vet at i ekte dobbel-blindede forsøk så er poenget at hverken vedkommende som skal testes, eller personen som administrerer testen skal kjenne resultatet?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Det er nettopp det som er definisjonen av en dobbeltblind-test! (Med den rette forståelse av "resultatet" - hvilket alternativ det er som vurderes i øyeblikket.)
Når jeg sender ut prøver folk kan prøvelytte til, vedlegger jeg WinABX, og foreslår at testpersonen bruker det. WinABX kan produsere en logg over treff og bom, og gir (etter et antall gjettinger med de samme to prøvene) en beregnet sannsynlighet for at du faktisk kan hør om X er lik med A eller B-alternativet. (X velges på nytt, tilfeldig, for hver gjetting testpersonen gjør.) Jeg aner ikke når WinABX velger at X og A skal være identiske, og når X og B skal være identiske. Ingen andre vet det heller. Hensikten med at testleder ikke skal kjenne valgt alternativ er at testpersonen ikke skal kunne lese ikke-verbale signaler (kroppsspråk etc.) fra testleder. Selv ikke om jeg hadde vært til stede i samme rom, kunne jeg røpet noe informasjon.
For de som vil lage sitt eget lydprøve-bibliotek, slik jeg har gjort: Det er essensielt at ikke samsvaret med A eller B kan avsløres på f.eks. synkronisering. Iblant er en komprimert-dekomprimert fil "senere ute" enn originalen (jeg tror aldri jeg har sett at den har vært tidligere ute). Før testing bør du klippe av så mange samples i starten som kreves for at lyden skal være i synk med originalen. For enkelte komprimerings-måter kan også lydnivået være endret; i så fall bør du justere lydnivået slik at den behandlede fila har samme lydnivå som originalen.
Jeg legger på et ekstra lag sikring: Jeg er ikke til stede under utprøvingen - aner ingenting om når og hvor den foregår. Selv om jeg hadde kunnet fjernavlese WinABX sitt valg (hvilket selvsagt ikke er mulig), kunne likevel ikke testpersonen motta noen avslørende signaler fra meg.
Et tredje lag sikring: Når jeg produserer lydprøver, gir jeg hver variant av samme opprinnelige lyd (dvs. f.eks. med ulike komprimeringer, men også det opprinnelige kuttet) et navn med tillegg av et 'magisk nummer': Den ene varianten heter 'Sang4-1532.wav', den andre 'Sang4-0925.wav', den tredje 'Sang4-7132.wav', og så videre. Det magiske nummeret er helt tilfeldig; jeg lar en finger hoppe villt rundt på det numeriske tastaturet, uten en tanke. Hvis nå en testperson som har fått med seg prøvene hjem prøver å fritte meg ut (f.eks. om vi møtes på jobben): Var det 1532 eller 0925 som var den opprinnelige CD-rippen? - da er jeg helt ærlig når jeg sier: Aner ikke! Jeg kan gå hjem og se hvilken av de to jeg finner i 'original'-katalogen og hvilket ligger i 'aacplus-80kbps'-katalogen, men jeg går ikke rundt med hodet fullt av 12-15 magiske numre (for hver ulik komprimering), for hver av 29 ulike lydprøver. Det ville i prinsippet være mulig, men av liten verdi både for testpersonen og meg. Dessuten har jeg viktigere til å bruke hukommelsen min til
Jeg tror at når jeg deler ut 'anononymiserte' lydfiler, WinABX velger alternativ uten at noen kjenner til valget, og jeg ikke er tilstede når lyttingen gjøres, da er dobbelt-blind-kravene mer enn tilstrekkelig ivaretatt.
Uansett: En ABX-test forteller ingenting annet enn om testpersonen kan - eller ikke kan - skille mellom A og B, dvs. fortelle om X er identisk med A eller med B. Hvis testpersonen kan skille, da kommer neste spørsmål: Synes du kvaliteten var best for A eller B? Hvilken tror du er originalen? ... Det er et langt mer "farlig" spørsmål: Testpersonen kan komme til å foretrekke den varianten som er "ødelagt" av komprimering! Jeg har aldri kommet så langt: Det har vært "opp som en løve og ned som en skinnfell" med samtlige av flere dusin testpersoner jeg har delt ut mine lydprøver til. Når testpersonene, også etter purring, finner stadig mer fantasifulle unnskyldninger for at de enda ikke er ferdig med å bestemme om de overhodet hører forskjell, da er det enda langt igjen til å antyde et spørsmål om hvilken fil de foretrekker, kvalitetsmessig.
Når jeg ser tilbake på alle de som ivrig og entusiastisk har bedt meg om lydprøvene (slik at de kan lett skal kunne vise hvor elendig lyden blir med komprimering xxx), men som - tross purring - er totalt ute av stand til å komme tilbake med en logg som dokumenterer påstandene deres, da mener jeg å ha lært noe om lydkvalitet og placebo. (I denne sammenheng er kbps-verdien i mottakerens display et eksempel på placebo.)
Til slutt:
Vi du ha en virkelig tøff lyttetest, da skal du sette opp A og B som original og en hardt komprimert fil, og så lytte til X uten å sammenligne med verken A eller B. Du kan gjerne vite at A er original, B den komprimerte - du lytter kun til X uansett. Dette er jo den vanlige måten å lytte på radio - du har ikke noen ukomprimert lyd å sammenligne med. Her får du bare ett gjette-forsøk (får du flere, da vil du ha en sammenligning mellom forsøkene).
Jeg har selv opplevd det både på lyd- og billed-siden, under helt hverdagslig avspilling (dvs. ikke i en test-situasjon): "Dette høres/ser grusomt ut! Jeg graver fram originalen!" - bare for å oppdage at originalen er ganske identisk med det jeg lyttet til eller så på. Jeg klarer ikke høre forskjell. Minnet om den glassklare, distinkte lyden i originalen var bare et minne, ikke en realitet.
Naturligvis avhenger treffprosenten din både av hvor hard komprimeringen er (bitrate) og typen lyd. Med AAC+ er det lett å dumme seg ut ved 48 kbps
Mange lydentusiaster burde ta seg noen runder med dobbelt blindtesting (f.eks. med WinABX) av AAC+ og andre komprimeringsmetoder, gjerne i enerom for ikke å miste ansikt offentlig
Jeg er ikke 100% sikker på om dette en pålitelig histore (men jeg har eldre slektninger som hevdet at den er det):
Da man i menighetene skulle innføre "Landstads reviderte salmebok" (vi snakker 1920- og 30-tallet nå), og dette ble diskutert i menighetsrådene, var det i en menighet på Sørlandet et rådsmedlem som stilte seg positiv til den nye salmeboka, men likevel mente at man burde ta hensyn til alle de gamle som hadde vokst opp med den gamle salmeboka, og vente med innføring av den nye til alle de gamle menneskene var døde.
Hadde vi fulgt anbefalingen i utredningen "Digitalradio i Norge" fra 2005, og faset ut FM i 2014, ville problemene vært historie i dag. Hadde vi utsatt DAB med femten år, ville folk utsatt i femten år å få seg DAB-radio i bilen, og vi ville hatt akkurat samme problem i 2032 som vi har i 2017. Like greit å få det unnagjort!
De som ikke tror at kringkasting er noen god idé, de behøver ikke ta seg bryet/kostnadene ved å skifte ut kringkastings-mottakeren i bilen. De eneste som har et "filosofisk" problem er de som sier at "Framtida er i hver-mann-sin-private-kanal, kringkasting er dødfødt, men... eeeh... det var helt på jordet å stenge FM-kringkasterne! Selv om vi ikke tror på kringkasting som idé, må ingen ta fra oss FM-kringkasting...". Det er argumentasjon på linje med "vente til de gamle menneskene er døde".
Tilsvarende med å arguimentere for lytting via mobil og så vise til at Sverige ikke vil satse på DAB, men nå bygger opp tre nye "landsdekkede" FM-nett (i enkelte regioner med befolkningsdekning helt nede på 51%...) Liksom et godt argument for at vi ikke trenger DAB-kringkasting; mobilradio dekker alle behov!
Så langt jeg har klart å oppdage har ikke ett eneste land hittil erklært at hver-mann-sin-private-kanal vil være en fungerende modell for framtidig distribusjon av det som i dag går over kringkastingssendere, eventuelt den delen av dette som er verd å bevare. Jeg har ikke oppdaget én eneste seriøs person i radiobransjen som hevder noe slikt. De eneste som går rundt med visjoner om at det skal være mulig å erstatte kringkasting med individuelle forbindelser er radioteknisk ufaglærte, enten de opptrer som privatpersoner eller som 'mediavitere' som tror at sosiologiske framtidsvisjoner er fullstendig hevet over trivialiteter som tekniske umuligheter.
Med dab i bil fra 2010 og utfasing av FM i 2032, ville de fleste FM-biler ha reist til bil-nirvana, ikke som nå, med «juletre» på skvettbrettet.
Nåvel, du presenterte dine to punkter som separate, uavhengige (og det var eksplisitt vist at jeg siterte punkt 2 av flere punkter - det var ikke noe forsøk på å skjule noe). Det er vanskelig å se at du mente at de 15 årene som FM-slukkingen kom for tidlig var ment å løpe fra et fiktivt slukke-tidspunkt i 2010 istedetfor fra den reelle slukkingen i 2017. Om du reelt mente å si "minst åtte år etter den faktiske slukken in 2017, det vil si femten år fra slukkingen ble vedtatt i 2010" (vel... det endelige vedtaket ble gjort i 2011, ikke 2010, men la oss glemme den detaljen...) så godtar jeg det.
Poenget mitt er det samme: Haddevi utsatt FM-slukking til 2025. da ville det store flertall nordmenn utsatt til 2025 å vurdere/installere DAB-radio i bilen. Og delvis hjemme.
Det absolutte årstallet - om det er 2014, 2017, 2025, 2026 eller 2032 - betyr minimalt. Det som betyr noe er når man må. På det tidspunkt man må, er situasjonen tilnærmet den samme, uansett hva årstallet er.
Mitt svar har samme gyldighet om vi antar at du reelt mente 15 år etter 2010, dvs. 2025, 15 år etter det endelige vedtaket i 2011 om FM-stenging, dvs. 2026, eller 15 år etter reell FM stenging (ihht. 2011-vedtaket) i 2017, dvs. 2032. Publikum reagerer nå de må, ikke før det. Om vi flytter det fra 2017 til 2025 eller 5til 2032 endrer fint lite.
(Definisjonen av "må" kan være noe individuelt: Jeg "måtte" få meg DAB-radio for å høre på NRK Jazz, flere år før FM-sendingene ble stengt. Andre "måtte" ha DAB for NRK Klassisk. Noen er avhegig av nasjonal reklameradio; de "måtte" først ha DAB i 2017. De som er tilfreds med lokal reklame kan vente enda lenger...)
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Bor i Valdres - ikke akkurat bortskjemt med FM-signaler, men i mine biler har jeg knapt opplevd utfall. Har vært fra Arendal i sør til Levanger i nord (ja, det kan knapt kalles nord...) og fra Fagernes til Eidsbugarden i Jotunheimen og Gaularfjell.
Det skal rett nok sies at jeg stort sett hører på P13 - jeg har forstått at Riksblokka har noe (mye) dårligere dekning. Har original radio i en VW Touareg. Har også en eldre Audi med Tiny C6 - den er sjelden på langtur, men har i hvert fall fungert gull der den har vært.
Det er ikke adapteren skyld men at folk skal spare penger og får installert en kjip vindusantenne. En ordentlig antenne på taket gir mye bedre mottak, men koster selvsagt også mye mer i installasjon da taktrekk må løsnes, hull må bores og rustbeskyttes, kabel må trekkes i A-stolpe osv.
Nå tror jeg også NRK er medskyldig for det er dårlig med informasjon om hvilke kanaler folk skal velge i bil så service following skal fungere, så kanskje er det egentlig mye bedre enn det virker som. Men prøv på nrk.no det er ingen "dette heter våre dab-kanaler" link med anbefalinger som jeg beskriver over.
Advarsel:
Dette er et langt, forklarende innlegg. De som ikke kan handtere grundige forklaringer: Hopp over dette og gå videre til neste innlegg!
Praktisk talt alle DAB-mottakere jeg har sett har en mer eller mindre halvvegs løsning. SF er ikke alene nok. Digitalradio Norge har ikke vært flinke til å forklare når SF fungerer OK, og når det ikke gjør det - de har presentert SF (alene) som en fullstendig løsning på flytting mellom regioner. Oversolgt løsningen.
Problemet er at når du kjører inn i en ny region er det ingenting i en mottaker som automatisk oppdager at det der finnes en annen blokk som muligens inneholder en kanal som har samme ID som den du lytter til; det kreves et fullt kanalsøk, som vanligvis tar diverse sekunder. SF fungerer mellom kanalene i kanallista, den du oppdaterer når du trykker på Rescan/Kanalsøk (eller hva det nå heter på din mottaker).
Finner du ei "treriksrøys" mellom regionene du oftest ferdes i, og der gjør et kanalsøk, da vil SF fungere greit i disse tre regionene, f.eks. for alle fylkene Hedemark, Oppland (region 05), Akershus, Oslo, Østfold (region 01), Buskerud, Telemark og Vestfold (region 02) - litt nord/vest for Oslo finner du områder der du tar inn alle tre regioner. Eller i indre deler av Rogaland kan du ta inn både Sogn og Fjordane, Hordaland (region 04), Rogaland, Agder (region 03), Buskerud, Telemark og Vestfold (region 02).
Så drar du nordover på ferie. Når du kommer over i Møre og Romsdal / Trøndelag, må du gjøre nytt kanalsøk, selv med Service Following, for at mottakeren skal oppdage den nye blokka. Så å si alle mottakere skraper ut den gamle kanallista og bygger opp en ny, og da finner den igjen kanalen du lyttet til - men når du kommer hjem etter ferien må du gjøre et nytt kanalsøk. Og ikke bare må du gjøre et kanalsøk når du kommer inn i M&R/Trøndelag, du må gjøre nytt kanalsøk når du krysser grensa til Nordland, for at SF skal sjekke om kanalene der har samme ID, Og igjen når kommer opp i nord-Troms.
Min bilradio avhjelper det litt: For de kanalene jeg har på forvalgsknappene husker den hvilken "fysisk" blokk
(det vi vanligvis ser som 5A til 13F) de ble valgt under, så når jeg kommer hjem, klarer den å finne tilbake til disse prorgramkanalene uten ny programmering. Men det gjelder kun forvalgs-kanalene, og kun der de ble programmert: Da jeg krysset fra Trøndelag til Nordland og måtte gjøre kanalsøk, og så dro videre til Finnmark og gjorde nytt kanalsøk da Nordland forsvant, glemte radioen Nordlands-nettet. Så på vei sørover visste den ingenting om Nordlands-nettet og måtte igjen ha et nytt kanalsøk for å oppdage dem. Jeg har stygg mistanke om at dette er ganske typisk oppførsel for bilradioer også av andre merker.
Den fullstendige løsningen - den andre halvdelen: Å ha en mottaker med to tunere - den ene er den du bruker for lytting, den andre scanner hele tiden båndet for å oppdage automatisk at du har kommet inn i et område med andre "fysiske" blokker, og oppdaterer kanallista i det skjulte. Da trenger du ingen Rescan/Kanalsøk-knapp - det gjøres hele tiden. Ulempe #1 er at tuner #2 og logikken for å oppdatere kanallista krever like mye strøm som tuner #1. I en bil med 120 Ah batteri burde dette være kurant, men du vil neppe se det i lomme-mottakere drevet på to AAA-batterier. Ulempe #2 er at to tunere krever dobbelt så mange komponenter. #2 kan være noe enklere i seg selv, men må ha logikk for å oppdatere kanallista, koordinere med tuner #1 osv. I praksis blir tuner-delen langt mer kompleks å bygge - ihvertfall så lenge dagens tuner-brikker ikke har mer enn én tuner og du må bruke to tuner-brikker. Det kan hende at om fem år har alle DAB-brikker dobbel tuner (og da er problemet løst!), men det definitivt ikke tilfelle i dag.
Det finnes bil-DAB-radioer med dobbelt tuner, og alltid holder kanallista oppdatert; Rescan/Kanalsøk er helt overflødig. Ferdes du på kryss og tvers mellom land i mellom-Europa er det helt flott: Kanallista viser til enhver tid hva som finnes der du befinner deg. Men jeg har ikke enda hørt om noen av disse dobbel-tuner-modellene som også har Service Following! Når du krysser en regiongrense i Norge vil disse radioene hele tiden vise i kanallista at nå har P1 region 02 forsvunnet, og P1 region 03 kommet inn, men oppdager ikke at de to har samme ID, og vil ikke flytte mottakere automatisk fra den ene blokka til den andre; det må du gjøre manuelt. Det bør snart komme mottakere med både Service Following og dobbel tuner. Da er problemet løst! (Kanskje det har kommet, uten at jeg vet om det.)
Hvorfor har ikke alle dobbel-tuner-modeller også SF? I Norge har vi akkurat samme DAB-standard som i andre land, men vi bruker den på en litt spesiell måte: Nedover i Europa har som regel én kringkaster, i forstand én innholdskonsesjonær, ett nett (evt. del av et nett). Hvis én kringkaster har flere nett, er det som regel for uavhengige kanaler, med separat programinnhold. "Samsending" mellom ulike nett, av identisk likt innhold til eksakt samme tid, er egentlig ganske spesielt. Behovet for SF er ikke spesielt stort i andre land enn Norge; derfor har mottaker-produsentene prioritert det lavt (selv om det er noe som har vært med i DAB-standarden som en "valgfri" opsjon helt fra starten for over 20 år siden).
Men... FM-mottakere med RDS fikser jo slikt! Hvorfor kan ikke DAB-radioer fikse det like godt? Spørsmålet er relevant, men har en forklaring: Selv om det er samme RDS på FM og på DAB (og RDS omfatter langt mer enn bare å skifte sender atuomatisk!), er den tekniske implementasjonen totalt ulik. På FM sendes RDS-data helt uavhengig av lyden på FM-kanalen, som en egen side-kanal. RDS handteres av en helt annen type tuner og digitale analysekretser, ganske uavhengig av det analoge lyd-signalet. I DAB er RDS langt mer integrert i den samme digitale datastrøm som multiplekser ulike digitale lydkanaler. Siden lydkanaler i en DAB-pakke kan komme og gå må gjenkjennelse av en kanal være integrert i analysen av den digitale pakken, den kan ikke legges "utenfor", slik det gjøres i FM. Følgen er at der en FM-RDS-mottaker kan være enkel og isolert og kun gjøre RDS-stoff, krever DAB-RDS noe bortimot en komplett tuner for å få tak i RDS-dataene.
For de aller, aller fleste RDS-funksjoner er det ikke noe problem: Informasjonen er knyttet til den kanalen du lytter på i øyeblikket (f.eks. rulletekster i displayet), og mottakeren plukker ut RDS-infoen sammen med lyden. SF er ganske spesiell i at mottakeren må sammenholde info fra flere ulike DAB-blokker. Behovet er langt mindre enn på FM: Der må RDS-infoen tolkes for å skifte fra den ene sendermasta til den neste. I DAB kan du passere hundre sendermaster uten å behøve å skifte - de sender alle på samme frekvens. Så lenge du hører på kommersielle kanaler i riksblokka, eller holder deg innenfor samme NRK-region, f.eks. fra Ørsta/Volda, Oppdal, Røros i sør til Namskogan i nord, har du intet behov for SF, selv for NRK-kanalene. Så selv om RDS teknisk sett er samme standard på FM og DAB kan det lett bli misforstått om vi tenker på SF som å skifte mellom sendere, slik RDS på FM er.
Den eneste grunnen til at vi "trenger" SF i Norge er for å få mulighet til å sende "Distriktsprogram" deler av dagen. De aller fleste NRK-kanaler har identisk program over hele Norge, og kunne sendt på samme blokk over hele landet, akkurat som den kommersielle riksblokka, uten noe behov for SF. Det var slik det opprinnelig var foreslått i "Digitalradio i Norge" (2005): Norkring skulle bygge ut tre blokker, to av dem riksdekkende, der NRK skulle ha hele den ene og evt. deler av den andre, til sine nasjonale sendinger. Den tredje skulle være delt opp i regioner, for NRKs distriktssendinger (med antydning om at det kunne utvikles til 24/7 distrikts-kanaler), men også kommersielle kanaler og nisje-kanaler med regional dekning. Med dette som en "ren" regional blokk, uten kanaler med nasjonal dekning, ville det heller ikke vært behov for SF - du ville uansett ikke finne igjen samme innhold i en annen region.
Slik ble det ikke, av flere grunner: De kommersielle kanalene var ikke interessert i regional dekning, de ville ha hele landet. Lokalradioene var ikke interessert i å dekke to-tre fylker; det strider mot "lokal"-ideen. Dessuten kom DAB+, med langt bedre komprimering. Det var ikke lenger behov for to nasjonale nett pluss ett regionalt nett; to var tilstrekkelig. Det kunne vært gjort ved ganske enkelt å slå sammen de to foreslåtte landsdekkende nettene, med både NRK-kanaler og kommersielle. Men region-nettene ville stå med bare noen få prosent utnyttelse, og med alle NRKs ikke-regionale kanaler ville det være lite igjen til flere kommersielle.
Det var da det ble besluttet å istedet flytte de ikke-regionale NRK-kanalene over i det regionale nettet behovet for SF ble påtrengende. Jeg er ikke sikker på når denne beslutningen ble tatt - jeg fikk den ikke med meg før rundt 2014-2015; den var nok tatt et par år før. Men den ble ikke endelig effektuert før i januar 2017. Hadde vi holdt riksdekkende og regionale kanaler adskilt ville det ikke vært behov for SF, men NRK valgte, av rene økonomiske hensyn, å samle alle sine kanaler i regionnettet (eller egentlig: region-nettene). Ganske spesielt, i internasjonal sammenheng! Og behovet oppstod først etter at vi hadde har DAB-sendinger i rundt 15 år, så det er ikke så underlig at mottaker-produsentene ble tatt på senga: I all verden - er det noen som har bruk for den funksjonen?
(Mitt stalltips: Når produsentene hev seg rundt og raskt fikk utviklet nye modeller med den valgfrie funksjonen som brukes nesten bare i Norge, så skyldes det at Norge er tidlig ute med DAB: For suksess på det internasjonale markedet bør man ikke gjøre bommerter på det norske markedet! Det er viktig å lykkes hos oss. Hadde DAB vært garantert suksess uten Norge som et foregangsmarked, da ville SF blitt prioritert betydelig lavere, og mange flere bilister ville vært avhengig av å manuelt skifte kanal ved kryssing av regiongrenser.)
Hovedproblem for NRK er at det blir for mange kanaler totalt, en kan ikke bla gjennom 29 Dab kanaler slik et rescan gir her jeg bor.
Så når det ikke er så mange som benytter en gitt funksjon, da bør ingen benytte den, om jeg forstår deg rett. (For å ta en parallell på mobiler: Siden så få benytter seg av MMS, bør ingen ha telefoner som kan sende og motta MMS. Markedet for MMS er så lite at slike telefoner er mobil-utstyr som ikke er tilpasset kravene siden markedet er så lite.)
Hvis du ønsker å kjøpe en DAB-radio uten SF, tror jeg det fortsatt lar seg skaffe, også her i landet, ihvertfall adaptere - og på bærbare radioer og lommeradioer er det lite vanlig. Da får du "DAB-utstyr tilpasset de krav du har", med "utstyr tilpasset kanaltildelingen".
SF er noe som gjøres på mottakersiden. Senderen identifiserer uansett programkanalen, det ligger i pakkene som sendes ut fra alle DAB-sendere. SF er en standard måte å tolke denne infoen, en standard "use case". Bruk infoen på den standardiserte måten om du (og mottakeren din) vil, eller ignorer den. Det er litt søkt å beskrive det som at "utstyr og kanaltildeling ikke er tilpasset hverandre, og at "de" (hvem er "de" her?) har "bestilt DAB ustyr som ikke er tilpasset de krav de har".
For FM måtte senderne formidle en egen RDS sub-kanal. For DAB er hele RDS-standarden en integrert del, og koster ingenting på sendersiden. (Dvs. for FM: De fleste omformerne hadde tilstrekkelig kanalbredde til at de handterte RDS-subkanalen, akkurat som de handterte stereo da det kom. Men FM må ha en egen RDS subkanal, så senderen må gjøre særskilte forberedelser for at skifte mellom sendere skal fungere. Det kreves ikke for DAB; uten den infoen som trengs for SF ville ikke DAB fungere i det hele tatt!)
Det er ikke "feil", men det må forstås på rett måte. I hver region sendes NRK P1 ut med to program-IDer: Den ene forteller at "Dette er P1 for region 02". Velgerdu den kanalen, får du P1 for region 02 og ikke noe annet. I et grenseområde mellom region 02 og region 03 vil mottakeren kun lytte etter P1 region 02, selv om P1 region 03 er sterkere. Du er sikret å holde deg til Østlandssendingen hele tiden - men er du så langt unna region 02 at ingen Østlandssending er å høre, da får du "Intet signal" i displayet.
Den andre ID-koden er felles i alle regioner, uansett hvilken distriktssending som formidles. Velger du denne, kan radioen din stå fast på P1 fra Lindesnes til Nordkapp; det er dette NRK refererer til. Med SF kan fungerer samme kanalvalg over hele landet, om du enten har dobbel tuner med kontinuerlig rescan, eller du gjør det manuelt. Men mottakeren må på en eller annen måte "oppdage" den nye blokka når du kjører inn i en ny region, så den kan sjekke om den har kan ha kanler med samme ID som den du lytter til; scanning (auto eller manuelt) er nødvendig.
Ulempen med å velge den "nasjonale" IDen: Pendler du fram og tilbake i grenselandet mellom to regioner når det sendes distriktssending, kan en radio med SF komme til å veksle fram og tilbake mellom sendere i region 02 og region 03 og velge det signalet som er sterkest akkurat i øyeblikket: Du runder en knaus, og radioen "skifter kanal" (dvs. distriktssending). Fem hundre meter bortenfor skifter den kanskje tilbake. Dette er bare et problem nær regiongrenser, men plager det deg kan du jo skifte til et forvalg som tviholder på region 02-signal, selv om det skulle være et bedre region 03-signal.
Finnes det DAB-radioer uten mulighet for å sette opp 6 - 18 forvalg? Selv min lille 700-kroners bærbare har det, og jeg har aldri sett noen mottaker uten stasjonsforvalg. Det er en engangsjobb å gå gjennom de 29 kanalene og sette inn i forvalgslista de du er interessert i. Jeg blar meg gjennom den totale lista ytterst sjelden, og da er det som regel for å se etter mer "tekniske" ting, ikke for å finne noe å lytte til.
De fleste har vel tilgang på like mange TV-kanaler som de har DAB-kanaler. Hvordan klarer de å holde orden på dem?
«Dette kan du bare glemme.
Har forsøkt dette I en Audi A3 (samme head-unit).
(Ble gjort hos Møller med online-codierung)
Fabrikken gir IKKE ut kode for å bytte til annet enn enhet med samme delenummer som original. Dette uavhengig av om du har betalt de nesten 70000!!! som Møller forlanger for fabrikkny enhet.
Altså, en nyere eGolg nektes oppgradert til originalradio med DAB+. Slukkingen kom minst 15 år for tidlig!
Hva er konteksten her? Bytte av headunit? Jeg har oppgradert headunit'er i flere Golf'er til varianter med DAB+. En headunit kommer med en kode, og kjøper man en brukt headunit skal koden følge med ved salg. Det finnes også måter å komme rundt dette i verste fall, men det er en annen sak.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Alle headunit'er skal leveres med sikkerhetskode. Selges de brukt skal koden følge med. Jeg har som sagt oppgradert HU i flere VW til HU med Dab+. Men forutsetter kode ja...
- Baderomsbloggen min
....
...
...
https://elbilforum.no/forum/index.php/topic,36826.0.html
Ved første øyekast på det ustyret som sitter i 2014 Golf drar jeg ikke kjensel på det i det hele tatt. Sånn går det når man bare driver og suller med gamle biler ..
- Baderomsbloggen min
....
...
...
På min Skoda (2011-modell) løsnet jeg taktrekk (var festet med to karosseriplugger, lett å løsne bakfra), skrudde ut original FM-antenne, nappet ut pluggen og smatt på ny DAB-haifinne-antenne. Koblet på gammel kabel. Adapter fra Fakra til SMA bak ny 2-DIN spiller med touchskjerm. Monteringen var gjort unna på kortere tid enn jeg hadde brukt på å klistre opp vindusantenne. Skjønner ikke hvorfor ikke flere gjør dette. Ulempen er selvfølgelig at jeg ikke har FM-antenne om jeg vil høre på FM-radio i utlandet, men det har jeg heller aldri gjort så det blir ikke et savn.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Hvis man har pisk er det kurrant nok. Slipper da å bore taket. Men fortsatt må den jo lakkeres i bilens farge...
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Veldig mange moderne FM-antenner har antenneforsterker og filter i antenne-basen, og filtrerer ut alle andre frekvenser enn det frekvensbåndet antennen er designet for å ta inn. Dette var tilfellet for den antennen som stod i bilen min originalt.
Det er jo kun unntaksvis at antenner er lakkert i bilens farge, selv original-antenner. Jeg er veldig tilfreds med svart antenne på grå bil. Man kan også sette på DAB-pisk lik til original-pisken om man ikke vil ha haifinne. Jeg valgte haifinne pga. vaskehaller og skiboks. Antennen jeg satte på var denne: https://bilradiospes.no/produkter/bilstereo/montering-tilbehor/antenner/takantenne/3775.01
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Nei, noen har ikke pisk heller, men vindusantenne for FM i samme materiale som varmetrådene i bakruta. (Subaru Legacy 2002, f.eks.)
Som lisensiert radioamatør burde jeg vite mer praktisk om antenner enn hva jeg reelt vet...
Signalstyrken (ifølge meteret) blir ikke vesentlig påvirket før du nærmest trykker antennen helt sammen, fra kvart lengde og nedover. Det er jo ganske rimelig; da nærmer du deg å ikke ha noen antenne i det hele tatt. Det betyr langt mer hvilken retning antenna peker, og om den ligger flatt ned eller står rett opp, også ved fullt uttrukket antenne (når signalet er dårlig).
Ingen har påstått at disse signalstyrke-meterene har særlig bedre presisjon enn høyvekta på Moss, men likevel har jeg blitt forbauset over at antennelengden har så lite å si. At du har en "passe lang" antenne ser ut til å være nok. Avvik på 20-30-40% fra det teoretisk ideelle er ikke spesielt merkbart.
Hadde vi hatt klippefast tro på teorien, og vært perfeksjonister, skulle vi trykket ned antenna rundt 20% når vi skifter fra en FM-stasjon på 87,5 MHz til en på 107,8 MHz. Fra DAB-kanal 5A (174 MHz) til kanal 13F (238,4 MHz) er det rund 35% forskjell. Ingen justerer antenne-lengden etter det, heller.
En FM-antenne tilpasset frekvenser opp til 108 MHz fungerer nok på 174 MHz også, om ikke optimalt. Det er likevel andre faktorer som betyr adskillig mer for om du får inn signal på en DAB-radio (som f.eks. det hakostra sier om at antenneforsterkeren kan ha langt mer begrenset båndbredde.
Teknisk kuriosa, for de som setter pris på gamle tiders guttebøker: Leif Hamre, mest kjent for "Otter tre to kaller", skrev en rekke spenningsbøker, alle meget anbefalelsesverdige (og i dag kan de fascinere jenter like mye som gutter...). I "Brutt kontakt" får karene tapt i isødet knekt antennen på nødradioen sin, med den følge at radioen ikke lenger sender på nødfrekvensen - impedansen i antennen inngår i avstemmingskretsen, og med knekt antenne blir impedansen, og sendefrekvensen, en annen! ... Jeg måtte spørre noen med mer peiling på radio enn meg selv, om dette overhodet hadde noe med virkeligheten å gjøre, og fikk bekreftende svar: Det har faktisk vært i bruk slike radiokonstruksjoner for å spare komponenter (og kanskje like mye: vekt), der antennas lengde er like vesentlig som en annen kondensator i kretsen for hvilken frekvens man sender på. Det ble typisk benyttet i nødradioer konstruert for én eneste frekvens.
(Om du bryr deg om nødradioer eller ikke: Leif Hamres bøker er verd å lese for ungene dine, uansett!)
Ellers er det et eget team i det amerikanske forsvaret som eksperimenterer med «antenner . Den skal ikke synes!!! Derfor leger de med takrenner, rekkverk, flaggstenger, gløtt på bakdøra på van osv. Hemmeligheten er egnet utstyr for antennetilpasning.
At jeg ikke elsker DAB+ er først og fremst grunnet at vi skal selges skrot i første runde. Når slaget dabber (unnskyld) av så skal vi selges radioer som ikkeer så gæli. Og såå når det dabber av igjen skal vi få kjøpe radioer som faktisk utnytter teknologien. Da etter å ha stappet penger i lommene på produsenter og selgere i flere runder. Kan vi ikke få kjøpe slikt nå, i dag!?
Jeg har observert (og reagert høylydt og negativt på) det samme. Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik - antagelig har vi blitt ekstremt mye mer fokusert på "billig, billig, billig" i våre dager.
Jeg har et Kodak Instamatic Model 50 - billigste modell i Kodaks aller første Instamatic-format, kjøpt for egne lommepenger da jeg var seks år gammel: Huset er i metall, linsen i ekte glass, og når bare lysforholdene er gode er det imponerende skarphet i et kamera til 67 kroner! (Inflasjonskorrigert: Nesten 750 kr - jeg var en ivrig seksåring som sparte alle lommepengene til det!). Jeg har også et Kodak Super8 M14, fra aller første serie Super8-kameraer. Igjen: Metallhus, skikkelig glass i optikken. Kun filmformatet begrenser skarpheten. Plasthus og kunststoff-linser kom senere, når folk hadde sett hva systemet var godt for, men ville ha det billgere. Topp materialkvalitet og håndverk var nødvendig i intro-fasen for å gi folk tillit til systemet.
Vi så det på el-biler: Mange prøvde seg, i årevis, med elbiler, og folk flest dro på smilebåndet av dem. Så kommer Tesla og viser elbiler med design, håndverk og kvalitet. La oss her se bort fra at jeg personlig ikke har sans for bilen... Tesla har uansett vist folk flest at elbiler kan være "skikkelige". Selv om kundene går bort og kjøper seg en eGolf eller Leaf til tredelen av prisen. Tesla ga folk tro på elbiler, slik folk fikk tro på instamatic etter de første seriene.
Vi hadde det på CD-spillere: De første spillerne gjorde det aller beste som var teknisk mulig på den tiden, til en skyhøy pris. Men noen betalte for kvalitet. (Da jeg endelig kjøpte meg min første CD-spiller var pris og kvalitet slik at den kuttet de to minst signifikante bits; den hadde bare 14-bits D/A, for å kutte prisen!)
I matvarebransjen er det velkjent: Når en ny vare lanseres er det med best mulig kvalitet. Gradvis reduseres kvaliteten: Prosentandelen fyllstoffer økes, pakningsstørrelsen reduseres (les: kiloprisen økes), emballasjen gjøres billigere/dårligere... I introduksjonsfasen presenterer man det beste, og krysser fingrene for at folk vil kjøpe på merke, uten å reagere på at kvaliteten svekkes.
Av en eller annen grunn holdt ikke det for DAB. Her får vi skrotet først! Og skrot-kvailteten er slett ikke på DAB-systemet som system - der har du knapt noen valg. om ting skal virke i det hele tatt. Den billige kvailteten er etter at DAB-tuneren har levert fra seg et ferdig dekodet signal: I forsterker, høyttaler etc. Skrot, stort sett!
Plugger jeg min 600-kroners (hjemme-)DAB-tuner med digitalutgang til digital-inngangen på stereo-forsterkeren min, får jeg toppkvalitets lyd. Selv når jeg trekker en analog kabel fra hodetelefon-utgangen på min 700-kroners bærbare til stereoanlegget viser det seg at lydkvaliteten en er imponerende god, til tross for at signalet har vært gjennom analogkretser i den bærbare. Det er først og fremst kabinett og høyttaler man sparer på - anno 2017 har selv billig elektronikk både lav forvrenging, lite støy og flat frekvensrespons til godt over det hørbare.
Men gode, selvstendige, komplette bæbare radioer, i klasse med f.eks. legendariske Tandberg TP 41, det har jeg enda til gode å se. Hadde jeg funnet det, ville jeg kjøpt på dagen. Nå kostet TP 41, inflasjonskorrigert, godt over fem tusen kroner. Forteller jeg venner og kollegaer i dag at jeg har kjøpt en reiseradio for fem tusen kroner, da sender de menn i lysegrønne drakter for å ta hånd om meg
Grunnen til at vi ikke har "TP41-kvalitet" er at svært få i dag er villig til å betale for TP41-kvalitet. Så enkelt er det. For Instamatic, Super8, Tesla og nye matvarer (og sikkkert masse annet!) gamblet leverandørene på at noen få var villig til å betale for kvalitet, og få etablert teknologien. Den sjansen tok ikke DAB-produsentene. Det er synd; det ville lettet overgangen.
Nå ser den ut til å komme likevel - først i Norge, Danmark, Storbittania og Sveits, men massevis av andre land følger etter. Så får vi håpe at en eller annen produsent kommer over en TP41 på et radio-museum, blir forelsket i den, og forkynner "Noe slikt skal vi lage, med DAB-tuner!"
... dream on ...
Men denne DAB-tråden inneholdt svært mye interessant!
Tillater meg å linke til en abc-artikkel publisert i dag.
https://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2019/01/29/195496475/tverrpolitisk-stotte-til-fm-forlengelse
https://www.nettavisen.no/okonomi/nedtur-for-dab-tilhengere-her-gjor-de-helomvending-om-fm-nettet/3423994163.html
menyene på T-wee boksen blir du vant med til slutt. det var samme runden ved forrige "store" oppdatering av menystruktur i 2013. folk overlevde det også :p
men. telenor vinner uansett.
I går kostet jeg på meg ettermontering av DAB-radio i bilen. Dyrt var det - 5 380 kr. Fikk også 4G/LTE - gratis.
Nå vil det jo vise seg hvor ofte stasjonene faller ut. Sannsynligvis går det bra, siden jeg kjører mellom hovedstaden og Innlandet.
I innlegg #626 ser jeg at DAB har fått pwb over på Spotify. Jeg har også Spotify i bilen, men det er jo noe helt annet enn DAB-radio. Min yndlingskanal er P2.
Har ikke radio i bilene jeg disponerer for øyeblikket, må få radioene ut av helintegrert integrasjon i bil for å koble til adapter
hadde sikkert ikke noe bedre dekning på FM heller
Homo sapiens er ikke alltid glad i forandringer og nyvinninger.
Min nye Tesla-DAB falt ut et par ganger på E6 mellom Hamar og Oslo i går kveld. Det var ikke inne i tunnelene.
Skuff - men ikke noe stort problem i mitt liv.
http://www.publicaccess.se/2020/12/the-final-countdown-framtiden-for-dab.html?fbclid=IwAR2AFB8DZoxtMv8TQCyA9KYFkQFmi22vXimn3zezfyJ7RTekXX9UHBAmKDI
De presenterer seg slik:
PUBLIC ACCESS
publiceras av Public servicerådet, en fristående ideell förening med enskilda medlemmar och utan kopplingar till staten, medieföretag, andra företag eller intresseorganisationer.
Hvor frittstående og ideell denne siden er vet man vel ikke før man har lest en del på siden.
Godt å leve i et fritt land og i et land hvor vi har ytringsfrihet og diverse andre friheter.
Jeg registrerer at det er motstand mot DAB. Skal lese mer om temaet DAB.